Prost - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Fra «Han far» av Kjell T. Lund */

2015-10-13T15:18:36Z

Fra «Han far» av Kjell T. Lund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 15:18
Linje 5:		Linje 5:
	==Fra «Han far» av Kjell T. Lund==		==Fra «Han far» av Kjell T. Lund==
	'''Prost''' (latin ''praepositus'', gamalnorsk ''profast'', dansk ''provst''): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973		'''Prost''' (latin ''praepositus'', gamalnorsk ''profast'', dansk ''provst''): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973
	embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar ~~- hov manns~~-eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar',		embete fast til ei [[sogneprest\|soknepreststilling]]. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar – hovmanns- eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar',
	som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>		som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>

Dag T. Hoelseth på 11. okt. 2014 kl. 10:39

2014-10-11T10:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2014 kl. 10:39
Linje 2:		Linje 2:

	Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />		Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />

			==Fra «Han far» av Kjell T. Lund==
			'''Prost''' (latin ''praepositus'', gamalnorsk ''profast'', dansk ''provst''): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973
			embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar - hov manns-eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar',
			som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 9:		Linje 14:

	[[Kategori:Geistlige embeter]]		[[Kategori:Geistlige embeter]]
			[[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]]

Dag T. Hoelseth på 7. nov. 2013 kl. 21:41

2013-11-07T21:41:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2013 kl. 21:41
Linje 1:		Linje 1:
	En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld ]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost]</ref>		En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost].</ref>

	Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />		Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />

Dag T. Hoelseth på 21. sep. 2013 kl. 09:08

2013-09-21T09:08:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2013 kl. 09:08
Linje 2:		Linje 2:

	Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />		Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />


	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth på 23. mai 2013 kl. 18:12

2013-05-23T18:12:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2013 kl. 18:12
Linje 1:		Linje 1:
	En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', ~~"overordnet"~~) er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld ]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost]</ref>		En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld ]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost]</ref>

	Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />		Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />

Håvard Moe: +kategori

2012-10-26T11:33:13Z

+kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2012 kl. 11:33
Linje 8:		Linje 8:
	<references/>		<references/>
	</div>		</div>

			[[Kategori:Geistlige embeter]]

Håvard Moe: Ny side: En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', "overordnet") er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop…

2012-10-26T11:13:38Z

Ny side: En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', "overordnet") er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop…

Ny side

En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', "overordnet") er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld ]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost]</ref>

Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>