Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/september - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 26. sep. 2017 kl. 17:06

2017-09-26T17:06:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|left\|thumb\|100px\|~~Portrett av professor~~ Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]		[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|left\|thumb\|100px\|Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]
	'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
	Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
	{{lesmer\|Oluf Rygh}}		{{lesmer\|Oluf Rygh}}

Dag T. Hoelseth på 26. sep. 2017 kl. 17:06

2017-09-26T17:06:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|thumb\|100px\|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]		[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|left\|thumb\|100px\|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]
	'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
	Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
	{{lesmer\|Oluf Rygh}}		{{lesmer\|Oluf Rygh}}

Dag T. Hoelseth på 26. sep. 2017 kl. 17:01

2017-09-26T17:01:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 17:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|thumb\|~~200px~~\|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]		[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|thumb\|100px\|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]
	'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
	Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
	{{lesmer\|Oluf Rygh}}		{{lesmer\|Oluf Rygh}}

Dag T. Hoelseth på 26. sep. 2017 kl. 17:00

2017-09-26T17:00:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png\|thumb\|200px\|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline\|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]]
	'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
	Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
	{{lesmer\|Oluf Rygh}}		{{lesmer\|Oluf Rygh}}

Dag T. Hoelseth på 26. sep. 2017 kl. 16:39

2017-09-26T16:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2017 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 20. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
	Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
	{{lesmer\|Oluf Rygh}}		{{lesmer\|Oluf Rygh}}

J. P. Fagerback på 17. aug. 2013 kl. 15:07

2013-08-17T15:07:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Margrete Christoffersdatter (Tronds)~~]]''' ~~- kjent 1565-1599~~. ~~Hun var datter av {{ikkerød\|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød\|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår~~, ~~men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen~~. ~~I hvert fall nevnes hun som nr. 2~~ i ~~rekken av de gjenlevende barna ved skiftet~~ i ~~1578.~~		'''[[Oluf Rygh]]''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.
			Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
	~~Hun nevnes første gang~~ i ~~1565~~, ~~da hun blir forlent med kronens gård, {{ikkerød\|Fitje}} på {{ikkerød\|Stord}}~~. ~~Hvorvidt dette skal tas til inntekt for at hun nettopp har~~ blitt ~~enke, eller har vært gift med en person~~ som ~~sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i~~ en ~~sak mot slektningene~~ av ~~sin avdøde ektemann, {{ikkerød\|Amund Lassessønn (Dall)}}, og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og [[lagmann]] {{ikkerød\|Christoffer Nilssønn}}~~ og ~~[[sogneprest]] {{ikkerød\|Staffan Erikssønn}}. Hun omtales siste gang~~ i ~~live i 1599, og som afgl 11~~. ~~juli 1604. Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun~~ var ~~død allerede~~ i ~~1602, da arvesaken fra 1604 var oppe~~ ved ~~{{ikkerød\|Bergen rådstue}} den 14. august dette året. Hun skrev seg til gården {{ikkerød\|Elsaker}}~~ i ~~1578~~ og ~~i 1599~~. ~~Hun skal ha vært I. gift med [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]]. Margrete~~ var ~~II. g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574). Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne~~ og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i ~~DAA~~ fra ~~1892 fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med {{ikkerød\|Bodil Pallesdatter Splid}}~~ i ~~1561~~. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året. En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter(Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. blir adlet i ~~1527, og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505~~. ~~At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak~~ fra 1649, der {{ikkerød\|Bodil Jørgensdatter}} på {{ikkerød\|Onarheim}} utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ~~ikke~~ den ~~yngre {{ikkerød\|Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.}}, lagmann~~ i ~~Trondheim 1565-1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med {{ikkerød\|Gudrun Jonsdatter Teiste}}. De nevnes~~ som ~~et par i 1575 der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann~~. ~~At denne Jørgen Pederssønn vitterlig~~ er ~~lik lagmannen, fremkommer~~ i ~~sak fra 1604 der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588~~. ~~Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter (Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.~~		Rygh er spesielt kjent for å ha skrevet manuset til [[Norske Gaardnavne]] utgitt i perioden 1897 til 1924.
			{{lesmer\|Oluf Rygh}}
	{{lesmer\|~~Margrete Christoffersdatter (Tronds)~~}}

J. P. Fagerback: J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/september 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/september

2013-08-17T15:05:48Z

J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/september 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/september

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 15:05
(Ingen forskjell)

J. P. Fagerback på 3. jul. 2013 kl. 18:33

2013-07-03T18:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 18:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Margrete Christoffersdatter (Tronds)''' - kjent 1565-1599. Hun var datter av {{ikkerød\|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød\|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår, men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen. I hvert fall nevnes hun som nr. 2 i rekken av de gjenlevende barna ved skiftet i 1578.		'''[[Margrete Christoffersdatter (Tronds)]]''' - kjent 1565-1599. Hun var datter av {{ikkerød\|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød\|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår, men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen. I hvert fall nevnes hun som nr. 2 i rekken av de gjenlevende barna ved skiftet i 1578.

	Hun nevnes første gang i 1565, da hun blir forlent med kronens gård, {{ikkerød\|Fitje}} på {{ikkerød\|Stord}}. Hvorvidt dette skal tas til inntekt for at hun nettopp har blitt enke, eller har vært gift med en person som sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i en sak mot slektningene av sin avdøde ektemann, {{ikkerød\|Amund Lassessønn (Dall)}}, og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og [[lagmann]] {{ikkerød\|Christoffer Nilssønn}} og [[sogneprest]] {{ikkerød\|Staffan Erikssønn}}. Hun omtales siste gang i live i 1599, og som afgl 11. juli 1604. Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun var død allerede i 1602, da arvesaken fra 1604 var oppe ved {{ikkerød\|Bergen rådstue}} den 14. august dette året. Hun skrev seg til gården {{ikkerød\|Elsaker}} i 1578 og i 1599. Hun skal ha vært I. gift med [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]]. Margrete var II. g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574). Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i DAA fra 1892 fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med {{ikkerød\|Bodil Pallesdatter Splid}} i 1561. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året. En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter(Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. blir adlet i 1527, og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505. At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak fra 1649, der {{ikkerød\|Bodil Jørgensdatter}} på {{ikkerød\|Onarheim}} utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ikke den yngre {{ikkerød\|Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.}}, lagmann i Trondheim 1565-1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med {{ikkerød\|Gudrun Jonsdatter Teiste}}. De nevnes som et par i 1575 der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann. At denne Jørgen Pederssønn vitterlig er lik lagmannen, fremkommer i sak fra 1604 der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588. Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter (Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.		Hun nevnes første gang i 1565, da hun blir forlent med kronens gård, {{ikkerød\|Fitje}} på {{ikkerød\|Stord}}. Hvorvidt dette skal tas til inntekt for at hun nettopp har blitt enke, eller har vært gift med en person som sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i en sak mot slektningene av sin avdøde ektemann, {{ikkerød\|Amund Lassessønn (Dall)}}, og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og [[lagmann]] {{ikkerød\|Christoffer Nilssønn}} og [[sogneprest]] {{ikkerød\|Staffan Erikssønn}}. Hun omtales siste gang i live i 1599, og som afgl 11. juli 1604. Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun var død allerede i 1602, da arvesaken fra 1604 var oppe ved {{ikkerød\|Bergen rådstue}} den 14. august dette året. Hun skrev seg til gården {{ikkerød\|Elsaker}} i 1578 og i 1599. Hun skal ha vært I. gift med [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]]. Margrete var II. g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574). Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i DAA fra 1892 fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med {{ikkerød\|Bodil Pallesdatter Splid}} i 1561. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året. En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter(Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. blir adlet i 1527, og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505. At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak fra 1649, der {{ikkerød\|Bodil Jørgensdatter}} på {{ikkerød\|Onarheim}} utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ikke den yngre {{ikkerød\|Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.}}, lagmann i Trondheim 1565-1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med {{ikkerød\|Gudrun Jonsdatter Teiste}}. De nevnes som et par i 1575 der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann. At denne Jørgen Pederssønn vitterlig er lik lagmannen, fremkommer i sak fra 1604 der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588. Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter (Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.

	{{lesmer\|Margrete Christoffersdatter (Tronds)}}		{{lesmer\|Margrete Christoffersdatter (Tronds)}}

J. P. Fagerback: Ny side: '''Margrete Christoffersdatter (Tronds)''' - kjent 1565-1599. Hun var datter av {{ikkerød|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødsels...

2013-07-03T18:10:59Z

Ny side: '''Margrete Christoffersdatter (Tronds)''' - kjent 1565-1599. Hun var datter av {{ikkerød|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødsels...

Ny side

'''Margrete Christoffersdatter (Tronds)''' - kjent 1565-1599. Hun var datter av {{ikkerød|Christoffer Trondssønn}} og {{ikkerød|Karen Knutsdatter}}. Vi kjenner ikke Margretes fødselsår, men det er grunn til å anta at hun var den nest eldste av døtrene til Christoffer og Karen. I hvert fall nevnes hun som nr. 2 i rekken av de gjenlevende barna ved skiftet i 1578.

Hun nevnes første gang i 1565, da hun blir forlent med kronens gård, {{ikkerød|Fitje}} på {{ikkerød|Stord}}. Hvorvidt dette skal tas til inntekt for at hun nettopp har blitt enke, eller har vært gift med en person som sto i kongens tjeneste, er usikkert, men denne muligheten må definitivt holdes åpen. Hun nevnes 21. august 1578, der hun var part i en sak mot slektningene av sin avdøde ektemann, {{ikkerød|Amund Lassessønn (Dall)}}, og i nok en sak fra 28. august 1578 mellom henne og [[lagmann]] {{ikkerød|Christoffer Nilssønn}} og [[sogneprest]] {{ikkerød|Staffan Erikssønn}}. Hun omtales siste gang i live i 1599, og som afgl 11. juli 1604. Hun må være avgått med døden mellom 1599 og 1602, fordi hun var død allerede i 1602, da arvesaken fra 1604 var oppe ved {{ikkerød|Bergen rådstue}} den 14. august dette året. Hun skrev seg til gården {{ikkerød|Elsaker}} i 1578 og i 1599. Hun skal ha vært I. gift med [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]]. Margrete var II. g.m. Amund Lassesønn (Dall) (død 1574). Vi har ingen primære kilder som bekrefter ekteskapet mellom henne og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. Dette synes utelukkende å være basert på opplysninger som fremkommer i eldre likprekener, f.eks likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) som vist til over. I opplysninger i DAA fra 1892 fremkommer det ellers at Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. var gift med {{ikkerød|Bodil Pallesdatter Splid}} i 1561. Dersom Margrete var gift med Jørgen må dette ha vært etter 1561, men før 1565, da Amund og Margrete giftet seg dette året. En skal være klar over at dersom Margrete Christoffersdatter(Tronds) og Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. virkelig var et ektepar, så må det ha vært en betydelig aldersforskjell mellom de to. Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. blir adlet i 1527, og kan neppe være født mye senere enn om lag 1505. At Margrete vitterlig var gift med en Jørgen før giftemålet med Amund Lassessønn (Dall), fremkommer i en sak fra 1649, der {{ikkerød|Bodil Jørgensdatter}} på {{ikkerød|Onarheim}} utrykkelig kalles Margretes datter. Vi vet bare ikke sikkert om det var Jørgen Pederssønn som var faren. Dersom denne Jørgen var en «Staur», så må det ha vært den eldre utgaven som Margrete var gift med, og ikke den yngre {{ikkerød|Jørgen Pederssønn (Staur) d.y.}}, lagmann i Trondheim 1565-1589. Denne Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. var gift med {{ikkerød|Gudrun Jonsdatter Teiste}}. De nevnes som et par i 1575 der det omtales et salg av jordegods i 1575, og der Jørgen Pederssønn kalles Gudrun Jonsdatter Teistes ektemann. At denne Jørgen Pederssønn vitterlig er lik lagmannen, fremkommer i sak fra 1604 der vi hører at lagmandshustruen Gudrun Jonsdatter Teiste var død i 1588. Dermed står vi tilbake med at det må ha vært Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. som Margrete Christoffersdatter (Tronds) var gift med, og altså ikke den yngre utgaven.

{{lesmer|Margrete Christoffersdatter (Tronds)}}