Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/juni - Sideversjonshistorikk

J. P. Fagerback: J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/juni 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/juni

2013-08-17T15:22:28Z

J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/juni 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/juni

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 15:22
(Ingen forskjell)

J. P. Fagerback: +

2013-05-03T15:24:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 15:24
Linje 2:		Linje 2:

	Til alle tider har personers opphav fått stor oppmerksomhet. Det gamle testamente inneholder lange oversikter over slektskap, og det samme finnes i Snorre Sturlasons kongesagaer. I det gamle romerriket var det også vanlig å kunne føre sin slekt tilbake i tid, og av denne grunn utviklet det seg en rettspraksis innen arveretten som gjorde det nødvendig å kunne beregne slektskapet mellom avdøde og slektningene. Beregning av slektskap ble også viktig for den romersk-katolske kirke for å forhindre at personer som var i slekt med hverandre inngikk ekteskap. Ekteskap var forbudt mellom slektninger i inntil 7. ledd i henhold til den kanoniske beregningsmåte (tilsvarer syvmenning), noe som krevde gode kunnskaper om slektene tilbake i tid.		Til alle tider har personers opphav fått stor oppmerksomhet. Det gamle testamente inneholder lange oversikter over slektskap, og det samme finnes i Snorre Sturlasons kongesagaer. I det gamle romerriket var det også vanlig å kunne føre sin slekt tilbake i tid, og av denne grunn utviklet det seg en rettspraksis innen arveretten som gjorde det nødvendig å kunne beregne slektskapet mellom avdøde og slektningene. Beregning av slektskap ble også viktig for den romersk-katolske kirke for å forhindre at personer som var i slekt med hverandre inngikk ekteskap. Ekteskap var forbudt mellom slektninger i inntil 7. ledd i henhold til den kanoniske beregningsmåte (tilsvarer syvmenning), noe som krevde gode kunnskaper om slektene tilbake i tid.

			{{lesmer\|Slektshistorie}}

J. P. Fagerback: Ny side: '''Slektshistorie''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på de…

2013-04-01T11:24:15Z

Ny side: '''Slektshistorie''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på de…

Ny side

'''[[Slektshistorie]]''', '''slektsforskning''', '''slektsgranskning''' og '''genealogi''' (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er alle betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning. Begrepene favner vidt og benyttes om alt fra vitenskaplig forskning til innsamling av navn for å få en oversikt over sin egen [[slekt]].

Til alle tider har personers opphav fått stor oppmerksomhet. Det gamle testamente inneholder lange oversikter over slektskap, og det samme finnes i Snorre Sturlasons kongesagaer. I det gamle romerriket var det også vanlig å kunne føre sin slekt tilbake i tid, og av denne grunn utviklet det seg en rettspraksis innen arveretten som gjorde det nødvendig å kunne beregne slektskapet mellom avdøde og slektningene. Beregning av slektskap ble også viktig for den romersk-katolske kirke for å forhindre at personer som var i slekt med hverandre inngikk ekteskap. Ekteskap var forbudt mellom slektninger i inntil 7. ledd i henhold til den kanoniske beregningsmåte (tilsvarer syvmenning), noe som krevde gode kunnskaper om slektene tilbake i tid.