Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/april - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 7. apr. 2014 kl. 13:12

2014-04-07T13:12:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 13:12
Linje 2:		Linje 2:

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.

			{{lesmer\|Herjedalen}}

Dag T. Hoelseth på 7. apr. 2014 kl. 12:56

2014-04-07T12:56:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P. A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.

J. P. Fagerback: J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/april 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/april

2013-08-17T15:22:12Z

J. P. Fagerback flyttet siden Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/april 2013 til Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/april

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 15:22
(Ingen forskjell)

Elin Galtung Lihaug på 1. apr. 2013 kl. 14:00

2013-04-01T14:00:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i ~~Brømsebo~~. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P. A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P. A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.

J. P. Fagerback: Ny side: '''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått f…

2013-04-01T11:18:42Z

Ny side: '''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått f…

Ny side

'''[[Herjedalen]]''' (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i Nidaros gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]], var Sveg [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om lovområdet Herjedalen. P. A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]], men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]]. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.