Paus (slekt) - Sideversjonshistorikk

Elin Galtung Lihaug: /* Litteratur */ lagt til en artikkel

2023-12-27T17:39:10Z

Litteratur: lagt til en artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 17:39
Linje 58:		Linje 58:
	* Bergerud, Inger Louise. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305012 ''I slektens fotspor. Med røtter i slektene Eckhoff, Hagemann og Moss samt bondeslekter fra Nordfjord, Hosanger og Fana''], [Varteig]:[I.L. Bergerud], 1996, s. 264–268.		* Bergerud, Inger Louise. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305012 ''I slektens fotspor. Med røtter i slektene Eckhoff, Hagemann og Moss samt bondeslekter fra Nordfjord, Hosanger og Fana''], [Varteig]:[I.L. Bergerud], 1996, s. 264–268.
	* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.		* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.
			* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Skien». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 65–77.
	* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] «Litt om slekten Paus' herkomst», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' (9), 1943, s. 40–43.		* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] «Litt om slekten Paus' herkomst», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' (9), 1943, s. 40–43.
	* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.		* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.

Dag T. Hoelseth på 12. des. 2023 kl. 21:11

2023-12-12T21:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 21:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Paus''' er en norsk slekt som ~~i følge~~ [[Finne-Grønn\|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">[[Finne-Grønn\|S.H.Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og [[prost]] i Øvre Telemark Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>		'''Paus''' er en norsk slekt som ifølge [[Finne-Grønn\|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">[[Finne-Grønn\|S.H.Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og [[prost]] i Øvre Telemark Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

	Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>		Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Dag T. Hoelseth: /* Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723) */

2023-12-12T21:08:14Z

Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 21:08
Linje 22:		Linje 22:
	Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).		Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

	Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)\|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)\|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.		Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)\|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus ([[1947]]–[[2023]]) og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)\|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

	Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.		Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2020-05-10T12:06:58Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 12:06
Linje 56:		Linje 56:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Bergerud, Inger Louise. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060305012 ''I slektens fotspor. Med røtter i slektene Eckhoff, Hagemann og Moss samt bondeslekter fra Nordfjord, Hosanger og Fana''], [Varteig]:[I.L. Bergerud], 1996, s. 264–268.
	* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.		* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.
	* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] «Litt om slekten Paus' herkomst», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' (9), 1943, s. 40–43.		* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] «Litt om slekten Paus' herkomst», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' (9), 1943, s. 40–43.

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2017-01-24T19:27:57Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 19:27
Linje 57:		Linje 57:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.		* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.
			* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] «Litt om slekten Paus' herkomst», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' (9), 1943, s. 40–43.
	* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.		* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.
	* Svalastoga, Kaare. «Slekten Paus», i ''Thomas Fearnley (I) og hans etterkommere 1754–1834'', Oslo, 1954, s. 28–29.		* Svalastoga, Kaare. «Slekten Paus», i ''Thomas Fearnley (I) og hans etterkommere 1754–1834'', Oslo, 1954, s. 28–29.

Dag T. Hoelseth: /* Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723) */

2016-12-21T21:04:01Z

Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 21:04
Linje 19:		Linje 19:
	[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]		[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]
	Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født Plesner, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] Paus (f. 1810).		Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født Plesner, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] Paus (f. 1810).

	Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).		Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

	Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)\|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)\|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.		Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)\|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)\|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

	Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.		Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

	Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.		Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

Dag T. Hoelseth: /* Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723) */

2016-12-21T21:02:56Z

Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 21:02
Linje 11:		Linje 11:
	Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.		Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

	Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn ~~(slekt)\|Ørn]]~~ (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher von Koss (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).		Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe Ørn (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher von Koss (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).

	Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.		Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

	Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik Ibsen. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.		Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik Ibsen. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

	[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]		[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]
	Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner ~~(slekt)\|Plesner]]~~, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] Paus (f. 1810).		Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født Plesner, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)\|Blom]] Paus (f. 1810).
	Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).		Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes Tostrup og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til greve av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Linje 23:		Linje 24:
	Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.		Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.
	Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.		Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

	==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==		==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==
	[[Fil:Hans P Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]		[[Fil:Hans P Paus.jpeg\|thumb\|300px\|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Dag T. Hoelseth på 21. des. 2016 kl. 21:02

2016-12-21T21:02:12Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2016-12-21T20:53:33Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 20:53
Linje 60:		Linje 60:
	* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.		* Blom, Andreas/Qvisling, Jon Lauritz. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64.
	* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.		* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner]'', Oslo: Cammermeyer, 1943.
	* Svalastoga, Kaare. «Slekten Paus», , i ''Thomas Fearnley (I) og hans etterkommere 1754–1834'', Oslo, 1954, s. 28–29.		* Svalastoga, Kaare. «Slekten Paus», i ''Thomas Fearnley (I) og hans etterkommere 1754–1834'', Oslo, 1954, s. 28–29.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth: /* Navnet */

2016-12-21T20:53:19Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 20:53
Linje 36:		Linje 36:
	==Navnet==		==Navnet==

	Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>		Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515 «Paus og Romerike (1300-tallet)», ''NSF-forum'' (tråd opprettet 31. mai 2013].</ref>

	==Segl og våpen==		==Segl og våpen==