Otto Sverdrup Engelschiøn - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

2020-06-24T20:15:23Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:15
Linje 42:		Linje 42:
	* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.		* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.
	* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.		* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.
			* «Bispeveien», [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281116_001?page=171 ''Den Den Norske turistforenings årbok 1954''], s. 152–157.
	* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.		* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.
	* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.		* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.
	* «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 17–26.		* «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 17–26.
	* «Å samle – og å lese genealogi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 245–253.		* «Å samle – og å lese genealogi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 245–253.
			* Anmeldelse av ''[[Norske slektsvåpen (bok)\|Norske slektsvåpen]]'', i ''Farmand'' nr. 43, 1969, s. 31–32.
	* «Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar»», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 22, 1970, s. 140–145.		* «Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar»», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 22, 1970, s. 140–145.
			* «Norsk slektsforskning i dag», ''Släkt och Hävd'', nr. 2, 1973.

	==Utmerkelser==		==Utmerkelser==

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

2020-06-22T22:28:12Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 22:28
Linje 39:		Linje 39:
	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	* ''Hegland i Holt. Gårds- og ættehistorie'', Porsgrunn, 1937.		* ''Hegland i Holt. Gårds- og ættehistorie'', Porsgrunn, 1937.
	* ''Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga'' [om Espeland-slekten], Oslo, 1948. Særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] med tillegg.		* ''Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga'' [om Espeland-slekten, Vegårshei], Oslo, 1948. Særtrykk av ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 11, s. 209–234, med tillegg.
	* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.		* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.
	* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.		* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.
	* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.		* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.
	* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.		* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.
			* «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 17–26.
			* «Å samle – og å lese genealogi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 21, 1968, s. 245–253.
			* «Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar»», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 22, 1970, s. 140–145.

	==Utmerkelser==		==Utmerkelser==

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

2020-06-22T22:10:05Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 22:10
Linje 38:		Linje 38:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
			* ''Hegland i Holt. Gårds- og ættehistorie'', Porsgrunn, 1937.
			* ''Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga'' [om Espeland-slekten], Oslo, 1948. Særtrykk av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] med tillegg.
			* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.
			* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.
			* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.
			* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.

	==Utmerkelser==		==Utmerkelser==

Dag T. Hoelseth på 22. jun. 2020 kl. 21:54

2020-06-22T21:54:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 21:54
Linje 38:		Linje 38:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

			==Utmerkelser==
			Otto Sverdrup Engelschiøn mottok [[Deltagermedaljen\|deltagermedaljen]] med rosett for sin krigsinnsats.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748139 '' Hvem er hvem? 1968''], s. 137.</ref>
			{{Krigsutmerkelser
			\|{{Stripe\| Deltagermedaljen}}
			}}

	==Gravminne==		==Gravminne==
Linje 56:		Linje 62:
	[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]		[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
	[[Kategori:Biografier]]		[[Kategori:Biografier]]
			[[Kategori:Deltagermedaljen]]

Dag T. Hoelseth på 22. jun. 2020 kl. 21:46

2020-06-22T21:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 21:46
Linje 7:		Linje 7:
	\| navn2 =		\| navn2 =
	\| fødselsnavn =		\| fødselsnavn =
	\| født = 30. oktober 1902		\| født = [[30. oktober]] [[1902]]
	\| fødselssted = Kristiania		\| fødselssted = Kristiania
	\| død = 8. mai 1982		\| død = [[8. mai]] [[1982]]
	\| dødssted = Bærum		\| dødssted = Bærum
	\| dødsårsak =		\| dødsårsak =
	\| ektefelle = Gudrun Engelschiøn~~, f. Garmann~~		\| ektefelle = Gudrun Garmann Engelschiøn
	\| samboer =		\| samboer =
	\| far = Søren B.D. Sverdrup Engelschiøn		\| far = Søren B.D. Sverdrup Engelschiøn
Linje 28:		Linje 28:

	==Familie==		==Familie==
	Otto Sverdrup Engelschiøn var sønn av grossist og generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (1867–1909) og Janka Alvilde Hansen (1869–1936).<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51.</ref> Otto giftet seg i Oslo 5. mai 1928 med Gudrun Irgens Garmann, f. Kristiania 29. september 1904,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392038196 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Gudrun Irgens Bjerke).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298028277 Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig)] (Gudrun Irgens Garman).</ref> d. 18. september 1984,<ref>[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/10744 Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)], id. 10744.</ref> datter av fabrikkeier Conrad Herman Bjerke og Lilly Carstine Garmann.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref> Ekteparet hadde 4 barn og var bosatt på Jar i Bærum.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref>		Otto Sverdrup Engelschiøn var sønn av grossist og generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (1867–1909) og Janka Alvilde Hansen (1869–1936).<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51.</ref> Otto giftet seg i Oslo 5. mai 1928 med Gudrun Irgens [[Garmann (slekt)\|Garmann]], f. Kristiania 29. september 1904,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392038196 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Gudrun Irgens Bjerke).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298028277 Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig)] (Gudrun Irgens Garman).</ref> d. 18. september 1984,<ref>[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/10744 Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)], id. 10744.</ref> datter av fabrikkeier Conrad Herman Bjerke og Lilly Carstine Garmann.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref> Ekteparet hadde 4 barn og var bosatt på Jar i Bærum.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref>

	== Yrkesliv og utdanning==		== Yrkesliv og utdanning==

Dag T. Hoelseth på 22. jun. 2020 kl. 21:01

2020-06-22T21:01:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 21:01
Linje 25:		Linje 25:
	\| nettside(r) =		\| nettside(r) =
	}}		}}
	'''Otto Sverdrup Engelschiøn''', født [[30. oktober]] [[1902]] i Kristiania, død [[8. mai]] [[1982]]<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 12. mai 1982 nr. 213, s. 11.</ref> ~~i Bærum,~~ var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1957–1968. ~~Han~~ var sønn av generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (d. ~~1909~~).		'''Otto Sverdrup Engelschiøn''', født Kristiania [[30. oktober]] [[1902]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392040201 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad].</ref> død Bærum [[8. mai]] [[1982]],<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 12. mai 1982 nr. 213, s. 11; jf. [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003797833 Digitalarkivet. Døde 1951–2014].</ref> var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1957–1968.

			==Familie==
			Otto Sverdrup Engelschiøn var sønn av grossist og generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (1867–1909) og Janka Alvilde Hansen (1869–1936).<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51.</ref> Otto giftet seg i Oslo 5. mai 1928 med Gudrun Irgens Garmann, f. Kristiania 29. september 1904,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392038196 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Gudrun Irgens Bjerke).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298028277 Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig)] (Gudrun Irgens Garman).</ref> d. 18. september 1984,<ref>[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/10744 Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)], id. 10744.</ref> datter av fabrikkeier Conrad Herman Bjerke og Lilly Carstine Garmann.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref> Ekteparet hadde 4 barn og var bosatt på Jar i Bærum.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref>

	== Yrkesliv og utdanning==		== Yrkesliv og utdanning==
Linje 35:		Linje 38:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

			==Gravminne==
			Otto Sverdrup Engelschiøn, kona Gudrun og eldstedatteren Unn Resch (1929–2012) er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum, gravnr. 02.053.10.018.<ref>[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/10744 Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)], id. 10744.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{Referanser\|}}		{{Referanser\|2}}

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.		* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.
	* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51–52.		* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51–52.
			* «Otto S. Engelschiøn», minneord i ''Aftenposten'' 11. mai 1982 nr. 211, s. 15.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth på 22. jun. 2020 kl. 20:22

2020-06-22T20:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 20:22
Linje 25:		Linje 25:
	\| nettside(r) =		\| nettside(r) =
	}}		}}
	'''Otto Sverdrup Engelschiøn''' (født [[30. oktober]] [[1902]] i Kristiania, død [[8. mai]] [[1982]]) i Bærum, var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1957–68. Han var sønn av generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (d. 1909).		'''Otto Sverdrup Engelschiøn''', født [[30. oktober]] [[1902]] i Kristiania, død [[8. mai]] [[1982]]<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 12. mai 1982 nr. 213, s. 11.</ref> i Bærum, var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1957–1968. Han var sønn av generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (d. 1909).

	== Yrkesliv og utdanning==		== Yrkesliv og utdanning==

Dag T. Hoelseth: /* Yrkesliv og utdanning */

2020-06-22T19:40:21Z

Yrkesliv og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 19:40
Linje 32:		Linje 32:
	Han var også politisk aktiv med stor interesse for forsvarspolitikk, og var i den forbindelse motstander av reduksjonene som ble gjennomført i Forsvaret fra begynnelsen av tredveårene. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933, men brøt ut sammen med flere andre, etter et kraftig oppgjør med Quisling i 1936–1937, noe som markerte et brudd i hans politiske virke og han ble engasjert i motstandsbevegelsen under krigen. Bl.a. deltok han som frivillig lagfører under kampene i Valdres i 1940 og ble satt i krigsfangenskap. Sommeren 1940 ble han valgt til redaktør av tidsskriftet ''Ragnarok'', som var et talerør for venstreopposisjonen. Men gikk av etter bare et nummer, da bladet ble forbudt og han arrestert, men slapp ut etter kort tid.		Han var også politisk aktiv med stor interesse for forsvarspolitikk, og var i den forbindelse motstander av reduksjonene som ble gjennomført i Forsvaret fra begynnelsen av tredveårene. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933, men brøt ut sammen med flere andre, etter et kraftig oppgjør med Quisling i 1936–1937, noe som markerte et brudd i hans politiske virke og han ble engasjert i motstandsbevegelsen under krigen. Bl.a. deltok han som frivillig lagfører under kampene i Valdres i 1940 og ble satt i krigsfangenskap. Sommeren 1940 ble han valgt til redaktør av tidsskriftet ''Ragnarok'', som var et talerør for venstreopposisjonen. Men gikk av etter bare et nummer, da bladet ble forbudt og han arrestert, men slapp ut etter kort tid.

	Etter at han slapp ut ble han tilknyttet alliert etterretning og fortsatte motstandskampen mot Quisling og Nasjonal Samling. Han ble sjef for Milorgs ~~etterretnings–~~ og sikringstjeneste (EV), avsnitt Asker og Bærum (D13300). I 1945 ledet han blant annet Hjemmestyrkenes overtagelse av Grini fangeleir.		Etter at han slapp ut ble han tilknyttet alliert etterretning og fortsatte motstandskampen mot Quisling og Nasjonal Samling. Han ble sjef for Milorgs etterretnings- og sikringstjeneste (EV), avsnitt Asker og Bærum (D13300). I 1945 ledet han blant annet Hjemmestyrkenes overtagelse av Grini fangeleir.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2020-06-22T19:39:58Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 19:39
Linje 41:		Linje 41:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.		* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.
	* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 91–92.		* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51–52.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2020-06-22T19:39:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 19:39
Linje 41:		Linje 41:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.		* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.
	* [Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 91–92.		* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 91–92.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==