Odd Ottesen - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 17. feb. 2025 kl. 19:46

2025-02-17T19:46:40Z

Dag T. Hoelseth: Tilføyelse av bilde.

2017-05-31T16:36:40Z

Tilføyelse av bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2017 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks biografi		{{Infoboks biografi
	\| navn = Odd Ottesen		\| navn = Odd Ottesen
	\| bilde =		\| bilde = Odd Ottesen 2015.jpg
	\| bildestørrelse =		\| bildestørrelse =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| byline =		\| byline = @ 2015 Anne Åse Kallhovd.
	\| navn2 =		\| navn2 =
	\| fødselsnavn =		\| fødselsnavn =

Dag T. Hoelseth: /* Slektsforskning */

2017-05-21T11:56:07Z

Slektsforskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 11:56
Linje 33:		Linje 33:
	Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>		Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>

	Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013.		Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref>

	Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.		Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.

Dag T. Hoelseth: /* Utdannelse og yrkesvei */

2016-04-12T08:10:45Z

Utdannelse og yrkesvei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:10
Linje 26:		Linje 26:

	==Utdannelse og yrkesvei==		==Utdannelse og yrkesvei==
	Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982 og fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.		Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.

	Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.		Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

2016-04-12T07:55:16Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 07:55
Linje 41:		Linje 41:
	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg\|thumb\|200px\|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]]		[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg\|thumb\|200px\|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]]

	~~<Her kommer det snart mer.>~~

	* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.		* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.
	* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 29 (1983), 13–30.		* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 29 (1983), 13–30.

Dag T. Hoelseth: /* Utdannelse og yrkesvei */

2016-04-12T07:54:54Z

Utdannelse og yrkesvei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 07:54
Linje 26:		Linje 26:

	==Utdannelse og yrkesvei==		==Utdannelse og yrkesvei==
	Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> ~~men fortsatte~~ deretter studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982 og fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.		Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982 og fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.

	Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.		Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */ Presisering etter gjennomgang av NST XXXVIII (38).

2015-11-15T19:24:01Z

Bibliografi: Presisering etter gjennomgang av NST XXXVIII (38).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2015 kl. 19:24
Linje 63:		Linje 63:
	** [''Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2'', 2003. 31 s.]		** [''Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2'', 2003. 31 s.]
	* «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 38 (2001), s. 3–48.		* «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 38 (2001), s. 3–48.
	* «Augustinus Frantssøns ~~etterslekt»~~, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 16–35.		** «Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 16–35.
	* «Jøran Guttormsdotters ~~slekt»~~, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 36&~~ndash48~~.		** «Jøran Guttormsdotters slekt (Del C)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 36–48.
	* «En bok og dens eiere», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2006, s. 6–12.		* «En bok og dens eiere», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2006, s. 6–12.
	* «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.		* «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

2015-11-14T12:50:44Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2015 kl. 12:50
Linje 45:		Linje 45:

	* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.		* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.
	* «Eivind Smedssons etterslekt», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 35 (1995), s. 13–48.		* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 29 (1983), 13–30.
			* «Logos' kiste. Studier i skriftkultur og fenomenet bibliotek», studentoppgave, Oslo: Statens bibliotekhøgskole, 1985.
			* «Bibliotekets død?», ''Bok og bibliotek'', nr. 1, 1985, s. 30.
			* «Eivind Iversen Haugrim og hans slekt. Med et tillegg om Berg Auesen Haneborgs etterslekt», ''Romerikstun'' (15) 1988, s. 250–259.
			* «Hans Madsen Stalsberg og hans slekt», ''Romerikstun'' 16 (1990), s. 237–255.
			* «Bondesegl i Høland 1591–1661», ''Romerikstun'' 17 (1992), s. 121–140.
			* «Noen hølandske slekter på 1600-tallet. Eid, Gukil, Nes og Skrepstad», ''Romerikstun'', 17 (1992), s. 141–159.
			* «Eivind Smedssons etterslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 35 (1995), s. 13–48.
	* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog'', utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.		* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog'', utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.
	** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 Bind 1] (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.		** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 Bind 1] (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.
Linje 56:		Linje 63:
	** [''Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2'', 2003. 31 s.]		** [''Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2'', 2003. 31 s.]
	* «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 38 (2001), s. 3–48.		* «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 38 (2001), s. 3–48.
			* «Augustinus Frantssøns etterslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 16–35.
			* «Jøran Guttormsdotters slekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 38 (2001), s. 36&ndash48.
	* «En bok og dens eiere», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2006, s. 6–12.		* «En bok og dens eiere», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2006, s. 6–12.
	* «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.		* «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.

Dag T. Hoelseth: /* Slektsforskning */ Nøyaktig kildeangivelse for bokanmeldelse.

2015-11-14T11:28:38Z

Slektsforskning: Nøyaktig kildeangivelse for bokanmeldelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2015 kl. 11:28
Linje 33:		Linje 33:
	Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>		Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>

	Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. ?. 2011.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013.		Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013.

	Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.		Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.

Dag T. Hoelseth: /* Slektsforskning */

2015-11-02T09:04:08Z

Slektsforskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 09:04
Linje 31:		Linje 31:

	==Slektsforskning==		==Slektsforskning==
	Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, ~~meen~~ «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>		Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>

	Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. ?. 2011.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013.		Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. ?. 2011.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 19:46
Linje 23:		Linje 23:
	\| alma mater =		\| alma mater =
	}}		}}
	'''Odd Ottesen''', f. Kristiansand 9. august 1957,<ref>Skattelisten 2001, [~~http~~://www.sagat.no/index.php?page=skattelister Sagat.no].</ref> d. 21. juni 2015,<ref>''Fædrelandsvennen'' 25. juni 2915 nr. 143 s. 36, dødsannonse.</ref> var en norsk bibliotekar og genealog.<ref>I tillegg til henvisningene oppgitt spesifikt har Per Reidar Christiansen, Jan Frederik Anker Solem, Torkel Bråthen, Frode Myrheim og Anders Bjønnes bidratt med opplysninger per e-post.</ref> Han var gift og hadde ett barn. Ottesen var mest kjent for sin bok utgitt i 1982, ''Slekten Botner i Høland'' og for arbeidet med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog.		'''Odd Ottesen''', f. Kristiansand 9. august 1957,<ref>Skattelisten 2001, [https://www.sagat.no/index.php?page=skattelister Sagat.no].</ref> d. 21. juni 2015,<ref>''Fædrelandsvennen'' 25. juni 2915 nr. 143 s. 36, dødsannonse.</ref> var en norsk bibliotekar og genealog.<ref>I tillegg til henvisningene oppgitt spesifikt har Per Reidar Christiansen, Jan Frederik Anker Solem, Torkel Bråthen, Frode Myrheim og Anders Bjønnes bidratt med opplysninger per e-post.</ref> Han var gift og hadde ett barn. Ottesen var mest kjent for sin bok utgitt i 1982, ''Slekten Botner i Høland'' og for arbeidet med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog.

	==Utdannelse og yrkesvei==		==Utdannelse og yrkesvei==
	Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[~~http~~://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.		Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.

	Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.		Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.

	==Slektsforskning==		==Slektsforskning==
	Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[~~http~~://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[~~http~~://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>		Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>

	Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[~~http~~://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref>		Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[https://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref>

	Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.		Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.
Linje 41:		Linje 41:
	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg\|thumb\|200px\|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]]		[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg\|thumb\|200px\|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)\|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]]
	* ''[~~http~~://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.		* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.
	* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 29 (1983), 13–30.		* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', 29 (1983), 13–30.
	* «Logos' kiste. Studier i skriftkultur og fenomenet bibliotek», studentoppgave, Oslo: Statens bibliotekhøgskole, 1985.		* «Logos' kiste. Studier i skriftkultur og fenomenet bibliotek», studentoppgave, Oslo: Statens bibliotekhøgskole, 1985.
Linje 51:		Linje 51:
	* «Eivind Smedssons etterslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 35 (1995), s. 13–48.		* «Eivind Smedssons etterslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 35 (1995), s. 13–48.
	* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog'', utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.		* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog'', utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.
	** [~~http~~://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 Bind 1] (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.		** [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 Bind 1] (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.
	** Bind 2 (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 2001 358 s. ISBN 8299511836.		** Bind 2 (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 2001 358 s. ISBN 8299511836.
	** Bind 3 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2003. 416 s. ISBN 8299511844.		** Bind 3 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2003. 416 s. ISBN 8299511844.