Losna (slekt) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2023-01-15T21:06:01Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 21:06
Linje 6:		Linje 6:
	* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.		* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.
	* Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', Bind 34 (1994), s. 164–202.		* Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', Bind 34 (1994), s. 164–202.
	* Handegård, Odd: Vår felles slektshistorie.		* Handegård, Odd. [[Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke m.m. 1170–1650 (bok utgitt 2003)\|''Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke m.m. 1170–1650'']], 2003.
			* Handegård, Odd. [[Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordaland, Ryfylke m.m. 1170–1650 (bok utgitt 2022)\|''Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordaland, Ryfylke m.m. 1170–1650 '']], Tromsø: Vale forlag, 2022, s. 11–52.
	* Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. ''Genealogen'', nr. 2 (2003), 57–58.		* Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. ''Genealogen'', nr. 2 (2003), 57–58.
	* Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 5 (1921), 3–47.		* Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 5 (1921), 3–47.

Dag T. Hoelseth på 6. okt. 2018 kl. 16:27

2018-10-06T16:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2018 kl. 16:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Losna''' var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366-d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.		'''Losna''' var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366–d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.

	== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==		== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==

Dag T. Hoelseth på 14. nov. 2015 kl. 09:35

2015-11-14T09:35:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2015 kl. 09:35
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
			[[Kategori:Norske middelalderslekter]]
	[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]		[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
	[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]		[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Davidwhowden: /* Litteratur */

2015-11-12T16:39:16Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2015 kl. 16:39
Linje 23:		Linje 23:
	* Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», ''Genealogen'' nr. 2 (1998), s. 35.		* Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», ''Genealogen'' nr. 2 (1998), s. 35.
	* Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 31 (1987), s. 64–70.		* Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 31 (1987), s. 64–70.
	* Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling		* Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling [Åmundesson] i Hildegards ætt», ''Genealogen'' nr. 1 (1998), s. 25–27.
	[Åmundesson] i Hildegards ætt», ''Genealogen'' nr. 1 (1998), s. 25–27.
	* Vigerust, Tore Hermundsson. ''Losna-ætta'' (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.		* Vigerust, Tore Hermundsson. ''Losna-ætta'' (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.

Davidwhowden på 12. nov. 2015 kl. 16:38

2015-11-12T16:38:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2015 kl. 16:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Losna''' er en norsk ætt som ~~stammer fra gården~~ Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første ~~kjente~~ mann var Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn, ~~som nevnes første gang i 1322 da han giftet bort sin datter. Flere~~ av ~~hans etterkommere ble riksråd~~ og ~~de forvaltet et stort jordegods~~. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.		'''Losna''' var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366-d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.

			== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.		* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.
	* Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', Bind 34 (1994).		* Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', Bind 34 (1994), s. 164–202.
	* Handegård, Odd: Vår felles slektshistorie.		* Handegård, Odd: Vår felles slektshistorie.
	* Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», ''~~Årbok~~ for Sogn'', ~~no.~~ 5 (1921).		* Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. ''Genealogen'', nr. 2 (2003), 57–58.
			* Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 5 (1921), 3–47.
	* Kindem, Lars. ''Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1925; ny utg. Voss, 1926.		* Kindem, Lars. ''Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1925; ny utg. Voss, 1926.
	* Kindem, Lars. ''Tillegg til Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1938.		* Kindem, Lars. ''Tillegg til Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1938.
	* Kleiva, Ivar. «Om Losna og opphavet til Losna-ætta», ''~~Årbok~~ for Sogn'', ~~no.~~ 21 (1964).		* Kleiva, Ivar. «Om Losna og opphavet til Losna-ætta», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 21 (1964), 81–91.
	* Leistad, Geirr. «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», ''Asker og Bærum historielags skrifter'', no. 37 (1997), s. ~~311–346~~.		* Leistad, Geirr. «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», ''Asker og Bærum historielags skrifter'', no. 37 (1997), s. 311–346.
	* Losnegård, Gaute, Berit Gjerland og Rolf Losnegård. ''Riddarane av Losna'', Førde: Selja Forlag, 2003.		* Losnegård, Gaute, Berit Gjerland og Rolf Losnegård. ''Riddarane av Losna'', Førde: Selja Forlag, 2003.
	* «Losne-ætten», ''Danmarks Adels Aarbog'', bind 19 (1902), Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., s. ~~296–298~~, 495.		* «Losne-ætten», ''Danmarks Adels Aarbog'', bind 19 (1902), Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., s. 296–298, 495.
	* Rudi, Torstein. «Losnaætti i Valdres», ~~TVH I~~ (1920).		* Rudi, Torstein. «Losnaætti i Valdres», ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bind 1 (1920).
	* Tuff, Per. ''Noen slektsundersøkelser i Vestre Slidre samt litt om Losna-ætta og dens utbredelse i Valdres'', København, 1968.		* Tuff, Per. ''Noen slektsundersøkelser i Vestre Slidre samt litt om Losna-ætta og dens utbredelse i Valdres'', København, 1968.
	* Sollied, Henning~~/Sollied,~~ Peter Andreas Ravn. «Losna-ætten», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 1 (~~1927~~), s. 14–31.		* Skåsheim, Anders. «Losna. Herresætet ved Sognesjøen», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 19 (1958), s. 37–55.
	* Steinnes, Asgaut. «Mats-sønene og ætta deira», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 8 (1942), s. ~~305–349~~.		* Sollied, Henning og Peter Andreas Ravn Sollied. «Losna-ætten», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 1 (1928), s. 14–31.
	* Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]' (1987).		* Sollied, Henning. «Losna-ættens agnatiske linje», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 3 (1931), s. 123–124.
			* Steinnes, Asgaut. «Mats-sønene og ætta deira», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 8 (1942), s. 305–349.
			* Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», ''Genealogen'' nr. 2 (1998), s. 35.
			* Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 31 (1987), s. 64–70.
			* Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling
			[Åmundesson] i Hildegards ætt», ''Genealogen'' nr. 1 (1998), s. 25–27.
	* Vigerust, Tore Hermundsson. ''Losna-ætta'' (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.		* Vigerust, Tore Hermundsson. ''Losna-ætta'' (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.

Davidwhowden på 11. nov. 2015 kl. 18:01

2015-11-11T18:01:35Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 == Litteratur ==
-* Sollied, Henning/Sollied, Peter Andreas Ravn. «Losna-ætten», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 1 (1927), s. 14&ndash;31.
+* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.
 == Eksterne lenker ==

Dag T. Hoelseth på 9. nov. 2015 kl. 19:25

2015-11-09T19:25:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2015 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Losna''' er en norsk ætt som stammer fra gården Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første kjente mann var Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn, som nevnes første gang i 1322 da han giftet bort sin datter. Flere av hans etterkommere ble riksråd og de forvaltet et stort jordegods. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.		'''Losna''' er en norsk ætt som stammer fra gården Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første kjente mann var Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn, som nevnes første gang i 1322 da han giftet bort sin datter. Flere av hans etterkommere ble riksråd og de forvaltet et stort jordegods. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.


	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	Sollied: Henning ~~og P~~. ~~R. Losna~~-~~ætten i~~ ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', ~~bind I~~ s. 16.		* Sollied, Henning/Sollied, Peter Andreas Ravn. «Losna-ætten», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 1 (1927), s. 14–31.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''.]		*Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''].
	*[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no)		*[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no)

Davidwhowden: /* Eksterne lenker */

2015-11-09T14:07:55Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2015 kl. 14:07
Linje 6:		Linje 6:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''.]		*Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''.]
	[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no)		*[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no)

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
	[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]		[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
	[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]		[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Davidwhowden: Ny side: '''Losna''' er en norsk ætt som stammer fra gården Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. ...

2015-11-09T14:07:30Z

Ny side: '''Losna''' er en norsk ætt som stammer fra gården Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. ...

Ny side

'''Losna''' er en norsk ætt som stammer fra gården Losna på øya av samme navn like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første kjente mann var Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn, som nevnes første gang i 1322 da han giftet bort sin datter. Flere av hans etterkommere ble riksråd og de forvaltet et stort jordegods. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.

== Litteratur ==
Sollied: Henning og P. R. Losna-ætten i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind I s. 16.

== Eksterne lenker ==
Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''.]
[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no)

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]