Lange I (slekt) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 4. okt. 2019 kl. 20:13

2019-10-04T20:13:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2019 kl. 20:13
Linje 1:		Linje 1:
	Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).<ref>O. Delphin: ~~''Lange slekten''~~, s. 1, 3</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>		Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1, 3</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>

	== Slektsoversikt ==		== Slektsoversikt ==
Linje 8:		Linje 8:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, s. 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, s. 151.</ref>		Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, s. 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, s. 151.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth på 4. okt. 2019 kl. 20:10

2019-10-04T20:10:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2019 kl. 20:10
Linje 1:		Linje 1:
	Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge ~~bla~~. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1, 3</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>		Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).<ref>O. Delphin: ''Lange slekten'', s. 1, 3</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>

	== Slektsoversikt ==		== Slektsoversikt ==
	1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i Nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte ~~bla.~~ regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca 1658-1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>O. Delphin: ~~Lange slekten~~, s. 1-5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref>		1. Gjert Lange (1649–1732), han var først bosatt i Nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte blant annet regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca. 1658–1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref>

	== Slektens opprinnelse ==		== Slektens opprinnelse ==
	I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ”fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ~~ifølge~~ bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.<ref>O. Delphin: ~~Lange slekten~~, s. 1–2.</ref><sup>,</sup><ref>[http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange. Slekt etter Hans Lange] (Store Norske Leksikon/SNL.no).</ref>		I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ”fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin Amundsen lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin Amundsen er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–2.</ref><sup>,</sup><ref>[http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange. Slekt etter Hans Lange] (Store Norske Leksikon/SNL.no).</ref>

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, ~~side~~ 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, ~~side~~ 151.</ref>		Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, s. 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, s. 151.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Amundsen, Otto Arnold Delphin. ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for jevnagerpresten Johan Jørgen Langes Efterkommere'’, Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
	* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange – slekt etter Hans Lange] (SNL.no).		* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange – slekt etter Hans Lange] (SNL.no).
	* Bruun, Chr. C. [http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.htm ''Skiens lagstol gjennem 500 år''] (Slekt.org).		* Bruun, Chr. C. [http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.htm ''Skiens lagstol gjennem 500 år''] (Slekt.org).
	* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, ~~side~~ 151.		* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, s. 151.
	* Delphin Amundsen, Otto Arnold: ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere'', Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
	* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']		* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']
	* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.		* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2017-12-24T12:10:56Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2017 kl. 12:10
Linje 11:		Linje 11:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\|2}}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Dag T. Hoelseth: /* Slektens opprinnelse */

2017-12-24T12:09:55Z

Slektens opprinnelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2017 kl. 12:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Slektens opprinnelse ==		== Slektens opprinnelse ==
	I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ~~” fienderne~~ i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ifølge ~~bla~~. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.		I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ”fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1–2.</ref><sup>,</sup><ref>[http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange. Slekt etter Hans Lange] (Store Norske Leksikon/SNL.no).</ref>
	<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-2</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==

Hans Cappelen: bok m m

2015-03-18T17:02:44Z

bok m m

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2015 kl. 17:02
Linje 9:		Linje 9:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, side 151.</ref>		Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, side 151.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 21:		Linje 21:
	* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']		* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']
	* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.		* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.
			* [[Hans Krag\|Krag, Hans]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 38.
	* Lengnick, Johan Carl Louis: ''Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde'', Kjøbenhavn: 1859.		* Lengnick, Johan Carl Louis: ''Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde'', Kjøbenhavn: 1859.
	* Nyheim, Bjørn H.: [http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf ''Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet'',] 2011.		* Nyheim, Bjørn H.: [http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf ''Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet'',] 2011.
Linje 31:		Linje 32:

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
			[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Lange (tollerslekt) (slekt) til Lange I (slekt): Standardisering.

2014-08-20T12:16:40Z

Dag T. Hoelseth flyttet siden Lange (tollerslekt) (slekt) til Lange I (slekt): Standardisering.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:16
(Ingen forskjell)

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2014-08-20T12:15:44Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:15
Linje 15:		Linje 15:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bratberg, Terje: http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange		* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange – slekt etter Hans Lange] (SNL.no).
			* Bruun, Chr. C. [http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.htm ''Skiens lagstol gjennem 500 år''] (Slekt.org).
	* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 151.		* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 151.
	* Delphin Amundsen, Otto Arnold: ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere'', Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.		* Delphin Amundsen, Otto Arnold: ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere'', Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
Linje 21:		Linje 22:
	* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.		* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996.
	* Lengnick, Johan Carl Louis: ''Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde'', Kjøbenhavn: 1859.		* Lengnick, Johan Carl Louis: ''Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde'', Kjøbenhavn: 1859.
	* Nyheim, Bjørn H. : [www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf ''Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet'',] 2011.		* Nyheim, Bjørn H.: [http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf ''Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet'',] 2011.
	* Thomle, E.A: [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/lagmannlange.pdf ''Lidt om Lagmand Gjert Lange og hans slægt''], 1912. (i P.H.T. : VI R. 3b. s. 281?)		* Thomle, E.A. [http://www.wangensteen.net/Thomle-filer/lagmannlange.pdf ''Lidt om Lagmand Gjert Lange og hans slægt''], 1912. (i P.H.T. : VI R. 3b. s. 281?)

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth: /* Eksterne lenker */

2014-08-20T12:14:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:14
Linje 25:		Linje 25:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/skrukkerod-jonholt/thomas-lange-1699.htm		* [http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/skrukkerod-jonholt/thomas-lange-1699.htm Thomas Lange f. 1699 og Barbara Abigal Monrad f. 1711 sin familie] (Eidangerslekt.org).
	* http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/?page_id=103		* [http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/?page_id=103 Hagespesialisten.no. Benkestokslekt].
	* http://no.wikipedia.org/wiki/Tromsøgodset		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Tromsøgodset Tromsøgodset] (Wikipedia, bokmål).
	* http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.~~htm~~

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]

Dag T. Hoelseth: /* Slektsoversikt */

2014-08-20T12:09:06Z

Slektsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:09
Linje 2:		Linje 2:

	== Slektsoversikt ==		== Slektsoversikt ==
	1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i ~~nordland~~, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte bla. regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca 1658-1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref>		1. Gjert Lange (1649-1732), han var først bosatt i Nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte bla. regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca 1658-1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref>

	== Slektens opprinnelse ==		== Slektens opprinnelse ==

Davidwhowden på 20. aug. 2014 kl. 12:06

2014-08-20T12:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:06
Linje 7:		Linje 7:
	I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ” fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ifølge bla. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.		I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ” fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. ifølge bla. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.
	<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-2</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>		<ref>O. Delphin: Lange slekten, s. 1-2</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref>

			== Slektsvåpen ==
			Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, side 151.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 13:		Linje 16:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bratberg, Terje: http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange		* Bratberg, Terje: http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange
			* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 151.
	* Delphin Amundsen, Otto Arnold: ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere'', Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.		* Delphin Amundsen, Otto Arnold: ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for Jevnagerpresten Johan Jørgen Langes efterkommere'', Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
	* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']		* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien'']