Lagmann - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 8. mar. 2013 kl. 09:51

2013-03-08T09:51:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.		En '''lagmann''' er en fast utnevnt embetsdommer i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.

	Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde\|bøndene]]. Lagmannen ble under kong [[Sverre]] gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden [[1274]] til [[1797]] som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.		Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde\|bøndene]]. Lagmannen ble under kong [[Sverre]] gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden [[1274]] til [[1797]] som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmennene var tidligere, i alle fall fram til omkring 1600 (trenger referanse), å anse som [[adel]].		Lagmennene var tidligere, i alle fall fram til omkring 1600 (trenger referanse), å anse som [[adel]].

	[[Kategori: Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]
	[[Kategori: Adel]]		[[Kategori:Adel]]

Rune Nedrud på 21. jul. 2012 kl. 12:01

2012-07-21T12:01:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2012 kl. 12:01
Linje 6:		Linje 6:

	Landet har vært delt opp i en rekke [[lagstol\|lagsogn]] eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.		Landet har vært delt opp i en rekke [[lagstol\|lagsogn]] eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.

			Lagmennene var tidligere, i alle fall fram til omkring 1600 (trenger referanse), å anse som [[adel]].

	[[Kategori: Verdslige embeter]]		[[Kategori: Verdslige embeter]]
			[[Kategori: Adel]]

Rune Nedrud på 21. jul. 2012 kl. 10:42

2012-07-21T10:42:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2012 kl. 10:42
Linje 4:		Linje 4:

	Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med høyesterettsdommere, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010. Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann.		Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med høyesterettsdommere, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010. Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann.

			Landet har vært delt opp i en rekke [[lagstol\|lagsogn]] eller lagstoler. Se de enkelte av disse for en oversikt over lagmennene.

	[[Kategori: Verdslige embeter]]		[[Kategori: Verdslige embeter]]

Rune Nedrud: Ny side: En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder Borgarting og Gulating), m…

2012-07-21T10:34:54Z

Ny side: En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder Borgarting og Gulating), m…

Ny side

En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.

Navnet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde|bøndene]]. Lagmannen ble under kong [[Sverre]] gjort om til kongelig tjenestemann, og fungerte i perioden [[1274]] til [[1797]] som en dommer. I nyere tid var lagmann tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.

Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med høyesterettsdommere, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010. Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann.

[[Kategori: Verdslige embeter]]