Krypten, Akershus slottskirke - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia */ Oppretting årstall og henvisning.

2021-06-20T20:44:40Z

Kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia: Oppretting årstall og henvisning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2021 kl. 20:44
Linje 16:		Linje 16:
	==Kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia==		==Kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia==
	[[Bilde:Håkon V Magnusson og Eufemia gravminne Krypten Akershus slottskirke 2019.JPG\|thumb\|200px\| Gravminnet til kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, Krypten, Akershus slottskirke {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]		[[Bilde:Håkon V Magnusson og Eufemia gravminne Krypten Akershus slottskirke 2019.JPG\|thumb\|200px\| Gravminnet til kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, Krypten, Akershus slottskirke {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
	Kong Håkon V. Magnusson (1270–1319) var norsk konge fra 1299 til 1319.<ref>Se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_5_Magnusson biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Han var gift med fyrst Wizlav av Rügens (d. 1302) datter Eufemia, som døde i 1312.<ref>Se hennes [https://nbl.snl.no/Eufemia biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Begge ble etter deres død gravlagt i koret i Mariakirken. For dronning Eufemia sin del finnes det ikke historiske kilder hvor det utvetydig går frem at hun ble gravlagt i Mariakirken, men det finnes dokumenter som tyder på det.<ref>Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Det levnes ikke tvil om at hodeskallen til kong Håkon V faktisk er hans. Da antikvar Nicolay Nicolaysen gravde ut ruinene av Mariakirken på Sørenga i Oslo i 1868 støtte han på flere skjeletter. han tok vare på noen av hodeskallene og sendte dem til Anatomisk institutt for nærmere undersøkelser. Etter antropologiske, odontologiske og kriminaltekniske undersøkelser i 1970-årene ble en av dem antatt å ha tilhørt kong Håkon V Magnusson, noe dr.med. Per Holck redegjorde for i en artikkel i tidsskriftet ''St. Hallvard'' i 1975.<ref>Holck. Per. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 «Håkon V.'s hodeskalle. Teorier omkring kongekravene i Mariakirken»], ''St. Hallvard'' bind 53, Oslo 1975 (b), s. 149–168, jf. leserinnlegget «Konge i skoeske?» i ''Aftenposten'' 11. januar 1994 nr. 16, s. 15. Holck skrev også i samme utgave av ''St. Hallvard'' artikkelen «Fyrst Witzlav og hans datter Eufemia i Oslo» ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 ''St. Hallvard'' bind 53], Oslo 1975 (a), s. 48–52).</ref> I et dokument fra ~~13987~~ hvor biskop Øystein av Oslo dømte i en sak om jordegods ble det referert til et eldre brev «er gort var j daghum kononghs Hakons hins fyrra godra aaminningar. sæm at Mari kirkiu j Oslo huilir.»<ref> DN X, ~~629 og 705; DN II, 1102~~, her sitert fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Da den siste kongen som het Håkon var Håkon VI, må brevutstederen med betegnelsen «Hakons hins fyrra» ha ment Håkon V. Det var dessuten et alter i Mariakirken for «Den hellige kong Håkon». Historikeren Gustav Storm<ref>Middelalderhistorikeren (12845–1903), se [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm biografien] hans i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> har påvist at den kong Håkon som ble regnet for å være hellig var nettopp Håkon V, og det er lite sannsynlig at alteret som viet ham skulle befinne seg i en annen kirke enn der Håkon var gravlagt.<ref>Storm, Gustav. «Den hellige kong Håkon og folkevisen om hans død», ''Historisk Tidsskrift'' 1. rk. 4. bd., Kristiania, 1877, s. 464–477, her fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref> Det arkeologiske materialet er dessuten en ytterligere bekreftelse på at Håkon V ble gravlagt i Mariakirken på samme sted som svigerfaren og kona. Inntil fyrst Wizlavs grav ble det under utgravingene i 1868 avdekket en dobbeltgrav i tegl som inneholdt skjelettrester og levninger etter kister. Graven i nord var den eldste, og den var plassert slik at den søndre graven ble liggende i midtaksen. Den yngste av disse og som lå i sør lå dermed på det mest hellige stedet i kirken. Holck mente at ettersom alle de tre gravene lå inntil hverandre, var de gravlagte sannsynligvis beslektet, men ekteparet i dobbeltgraven må ha hatt høyere sosial status enn fyrst Wizlav. I middelalderen ble mannen gravlagt i sør, og han må ha levd lengst siden den søndre graven ble anlagt sist. Det var bare Håkon V og dronning Eufemia som oppfylte disse kriteriene.<ref>Holcks vurderinger fra 1975 (Holck: 1975 (b), s. 159f) gjengitt fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref>		Kong Håkon V. Magnusson (1270–1319) var norsk konge fra 1299 til 1319.<ref>Se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_5_Magnusson biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Han var gift med fyrst Wizlav av Rügens (d. 1302) datter Eufemia, som døde i 1312.<ref>Se hennes [https://nbl.snl.no/Eufemia biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Begge ble etter deres død gravlagt i koret i Mariakirken. For dronning Eufemia sin del finnes det ikke historiske kilder hvor det utvetydig går frem at hun ble gravlagt i Mariakirken, men det finnes dokumenter som tyder på det.<ref>Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Det levnes ikke tvil om at hodeskallen til kong Håkon V faktisk er hans. Da antikvar Nicolay Nicolaysen gravde ut ruinene av Mariakirken på Sørenga i Oslo i 1868 støtte han på flere skjeletter. han tok vare på noen av hodeskallene og sendte dem til Anatomisk institutt for nærmere undersøkelser. Etter antropologiske, odontologiske og kriminaltekniske undersøkelser i 1970-årene ble en av dem antatt å ha tilhørt kong Håkon V Magnusson, noe dr.med. Per Holck redegjorde for i en artikkel i tidsskriftet ''St. Hallvard'' i 1975.<ref>Holck. Per. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 «Håkon V.'s hodeskalle. Teorier omkring kongekravene i Mariakirken»], ''St. Hallvard'' bind 53, Oslo 1975 (b), s. 149–168, jf. leserinnlegget «Konge i skoeske?» i ''Aftenposten'' 11. januar 1994 nr. 16, s. 15. Holck skrev også i samme utgave av ''St. Hallvard'' artikkelen «Fyrst Witzlav og hans datter Eufemia i Oslo» ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 ''St. Hallvard'' bind 53], Oslo 1975 (a), s. 48–52).</ref> I et dokument fra 1387 hvor biskop Øystein av Oslo dømte i en sak om jordegods ble det referert til et eldre brev «er gort var j daghum kononghs Hakons hins fyrra godra aaminningar. sæm at Mari kirkiu j Oslo huilir.»<ref>DN III, 474, her sitert fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Da den siste kongen som het Håkon var Håkon VI, må brevutstederen med betegnelsen «Hakons hins fyrra» ha ment Håkon V. Det var dessuten et alter i Mariakirken for «Den hellige kong Håkon». Historikeren Gustav Storm<ref>Middelalderhistorikeren (12845–1903), se [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm biografien] hans i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> har påvist at den kong Håkon som ble regnet for å være hellig var nettopp Håkon V, og det er lite sannsynlig at alteret som viet ham skulle befinne seg i en annen kirke enn der Håkon var gravlagt.<ref>Storm, Gustav. «Den hellige kong Håkon og folkevisen om hans død», ''Historisk Tidsskrift'' 1. rk. 4. bd., Kristiania, 1877, s. 464–477, her fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref> Det arkeologiske materialet er dessuten en ytterligere bekreftelse på at Håkon V ble gravlagt i Mariakirken på samme sted som svigerfaren og kona. Inntil fyrst Wizlavs grav ble det under utgravingene i 1868 avdekket en dobbeltgrav i tegl som inneholdt skjelettrester og levninger etter kister. Graven i nord var den eldste, og den var plassert slik at den søndre graven ble liggende i midtaksen. Den yngste av disse og som lå i sør lå dermed på det mest hellige stedet i kirken. Holck mente at ettersom alle de tre gravene lå inntil hverandre, var de gravlagte sannsynligvis beslektet, men ekteparet i dobbeltgraven må ha hatt høyere sosial status enn fyrst Wizlav. I middelalderen ble mannen gravlagt i sør, og han må ha levd lengst siden den søndre graven ble anlagt sist. Det var bare Håkon V og dronning Eufemia som oppfylte disse kriteriene.<ref>Holcks vurderinger fra 1975 (Holck: 1975 (b), s. 159f) gjengitt fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref>

	Det tok 7 år fra Per Holck skrev sin artikkel om kong Håkon Vs hodeskalle til det ble aktuelt å gravlegge levningene i krypten. Flere henvendelser fra privatpersoner gjorde at Riksantikvaren fulgte opp saken. Riksantikvaren, Stephan Tschudi-Madsen,<ref>Stephan Tschudi-Madsen (1923–2007), se hans biografi i [https://nbl.snl.no/Stephan_Tschudi-Madsen Norsk Biografisk Leksikon].</ref> satte ned en komité for å vurdere spørsmålet omkring hodeskallen til kong Håkon V og ev. endelig identifisering. Komiteen var samlet i konklusjonen om at hodeskallen som ble funnet under utgravingene i 1868 tilhørte kongen. Dr.med. Per Holck, som var ekspert i osteologi og som i flere år hadde stått sentralt i undersøkelsene, bistod arkeologene i granskningene av skjelettmaterialet. I arbeidet med bestemmelsen av kraniet sammenholdt professoren sine resultater med en lang rekke arkeologiske data og opplysninger i litterære opptegnelser. Han fikk støtte av professor i middelalderhistorie Knut Helle<ref>Knut Helle (1930–2015, se hans [https://snl.no/Knut_Helle biografi] i ''Store Norske Leksikon''.</ref> og middelalderarkeologen og antikvaren, Håkon Christie,<ref>Håkon Christie (1922–2010), se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_Christie biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> som begge gikk for konklusjonen om at dette var Håkon Vs hodeskalle. Etter at konklusjonen var klar, arbeidet komiteen med å bringe alle formalia i orden for et endelig hvilested.<ref>Sandvig, Helge. «Håkon V's hodeskalle er blitt identifisert», ''Aftenposten'' 27. januar 1982 nr. 43, s. 11. Dronning Eufemia ble ikke nevnt i artikkelen.</ref>		Det tok 7 år fra Per Holck skrev sin artikkel om kong Håkon Vs hodeskalle til det ble aktuelt å gravlegge levningene i krypten. Flere henvendelser fra privatpersoner gjorde at Riksantikvaren fulgte opp saken. Riksantikvaren, Stephan Tschudi-Madsen,<ref>Stephan Tschudi-Madsen (1923–2007), se hans biografi i [https://nbl.snl.no/Stephan_Tschudi-Madsen Norsk Biografisk Leksikon].</ref> satte ned en komité for å vurdere spørsmålet omkring hodeskallen til kong Håkon V og ev. endelig identifisering. Komiteen var samlet i konklusjonen om at hodeskallen som ble funnet under utgravingene i 1868 tilhørte kongen. Dr.med. Per Holck, som var ekspert i osteologi og som i flere år hadde stått sentralt i undersøkelsene, bistod arkeologene i granskningene av skjelettmaterialet. I arbeidet med bestemmelsen av kraniet sammenholdt professoren sine resultater med en lang rekke arkeologiske data og opplysninger i litterære opptegnelser. Han fikk støtte av professor i middelalderhistorie Knut Helle<ref>Knut Helle (1930–2015, se hans [https://snl.no/Knut_Helle biografi] i ''Store Norske Leksikon''.</ref> og middelalderarkeologen og antikvaren, Håkon Christie,<ref>Håkon Christie (1922–2010), se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_Christie biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> som begge gikk for konklusjonen om at dette var Håkon Vs hodeskalle. Etter at konklusjonen var klar, arbeidet komiteen med å bringe alle formalia i orden for et endelig hvilested.<ref>Sandvig, Helge. «Håkon V's hodeskalle er blitt identifisert», ''Aftenposten'' 27. januar 1982 nr. 43, s. 11. Dronning Eufemia ble ikke nevnt i artikkelen.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Kong Sigurd Jorsalfare */

2021-06-16T20:38:26Z

Kong Sigurd Jorsalfare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 20:38
Linje 6:		Linje 6:
	Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og ble gravlagt i Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke. I 1665 ble det man antok var kongens skalle funnet inni muren i ruinene av kirken. Skallen havnet etter hvert på museum i København, men ble i 1867 overført til Oldsakssamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i spørsmålet om levningene skulle gravlegges på ny, et ønske han til slutt fikk oppfylt.<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>		Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og ble gravlagt i Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke. I 1665 ble det man antok var kongens skalle funnet inni muren i ruinene av kirken. Skallen havnet etter hvert på museum i København, men ble i 1867 overført til Oldsakssamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i spørsmålet om levningene skulle gravlegges på ny, et ønske han til slutt fikk oppfylt.<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>

	Urnen med hodeskallen ble satt inn i kryptmuren 30. september 1957 under en enkel høytidelighet i nærvær av kommandanten på Akershus festning, oberst [[Leif Sunde (1893–1966)\|Leif Sunde]], Akershuskomiteens formann general Jacob Hvinden Haug og dens sekretær oberstløytnant Fredrik Jakob Bølling<ref>Fredrik Jakob Bølling, oberstløytnant, f. 16. september 1883, d. 20. oktober 1960, jf. ''Hvem er hvem? 1948'', s. 95 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/127033 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 127033.</ref> samt arkitekt Arnstein Arneberg med flere. Biskop Berggrav uttalte blant annet at «Vi skal sette inn i kirkemuren her på Akershus urnen med kong Sigurd Jorsalfarers kranium. Vi øver en plikt mot vår gamle kongeslekt, vi utfører en akt av ærbødighet overfor slektens arv. Vi gjør det ganske enkelt og uten noe pompøst innslag, slik det sømmer seg best akkurat i dag og her. Da kong Sigurd var død i det gamle Oslo den 26. mars 1130, ble han gravlagt i muren i St. Halvardskirken. Da denne hederskirke gikk i grus, ble kong Sigurds kranium tatt vare på, og ifølge granskning av bl. a. den historiske seksjon ved Oslo Universitet er det full garanti for at kraniet er det riktige. Vi setter urneen [sic!] inn i nisjen i kirkemuren med ønsket om at Norge alltid må hedre dem som i første rekke har vært med på å bygge landet og også – som i særlig grad kong Sigurd – å gjøre utferdstrangen levende i folkets sinn. Kong Sigurd var tross alt det sammensatte i hans lynne til slutt en folkekjær drott i Norge. Ved å vise ærbødighet overfor hans jordiske levninger hedrer vi Norge.»<ref>''Arbeiderbladet'' 11. oktober 1957 nr. 236 s. 3. Samme artikkel med utdrag av Berggravs tale stod også på trykk i ''Aftenposten'' 11. oktober 1957 nr. 470 s. 2.</ref> Det var ingen medlemmer av kongefamilien til stede pga. hoffsorgen etter kong Haakon ~~VIIs~~ bortgang 21. september samme år.		Urnen med hodeskallen ble satt inn i kryptmuren 30. september 1957 under en enkel høytidelighet i nærvær av kommandanten på Akershus festning, oberst [[Leif Sunde (1893–1966)\|Leif Sunde]], Akershuskomiteens formann general Jacob Hvinden Haug og dens sekretær oberstløytnant Fredrik Jakob Bølling<ref>Fredrik Jakob Bølling, oberstløytnant, f. 16. september 1883, d. 20. oktober 1960, jf. ''Hvem er hvem? 1948'', s. 95 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/127033 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 127033.</ref> samt arkitekt Arnstein Arneberg med flere. Biskop Berggrav uttalte blant annet at «Vi skal sette inn i kirkemuren her på Akershus urnen med kong Sigurd Jorsalfarers kranium. Vi øver en plikt mot vår gamle kongeslekt, vi utfører en akt av ærbødighet overfor slektens arv. Vi gjør det ganske enkelt og uten noe pompøst innslag, slik det sømmer seg best akkurat i dag og her. Da kong Sigurd var død i det gamle Oslo den 26. mars 1130, ble han gravlagt i muren i St. Halvardskirken. Da denne hederskirke gikk i grus, ble kong Sigurds kranium tatt vare på, og ifølge granskning av bl. a. den historiske seksjon ved Oslo Universitet er det full garanti for at kraniet er det riktige. Vi setter urneen [sic!] inn i nisjen i kirkemuren med ønsket om at Norge alltid må hedre dem som i første rekke har vært med på å bygge landet og også – som i særlig grad kong Sigurd – å gjøre utferdstrangen levende i folkets sinn. Kong Sigurd var tross alt det sammensatte i hans lynne til slutt en folkekjær drott i Norge. Ved å vise ærbødighet overfor hans jordiske levninger hedrer vi Norge.»<ref>''Arbeiderbladet'' 11. oktober 1957 nr. 236 s. 3. Samme artikkel med utdrag av Berggravs tale stod også på trykk i ''Aftenposten'' 11. oktober 1957 nr. 470 s. 2.</ref> Det var ingen medlemmer av kongefamilien til stede pga. hoffsorgen etter [[Haakon VII\|kong Haakon VII]]s bortgang 21. september samme år.

	Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>		Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Kong Sigurd Jorsalfare */

2021-04-15T20:13:03Z

Kong Sigurd Jorsalfare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 20:13
Linje 10:		Linje 10:
	Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>		Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>

	I 2013 fikk dr.med. Per Holck,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Holck biografien om Per Holck] i Wikipedia, bokmål. Om skjelettsamlingen ved Universitetet i Oslo, se Vogt, Yngve. [https://www.apollon.uio.no/artikler/2018/2_skjeletter.html «UiO har tusenvis av skjeletter i skapet»], ''Apollon'' 14. juni 2018.</ref> som er norsk lege og professor i anatomi med biologisk antropologi og rettsantropologi som spesialfelt, og religionshistoriker og forfatter Øystein Morten tillatelse til å ta DNA- og C-14-prøver av hodeskallen. Den ble hentet ut 2. oktober 2013 i nærvær av Holck, Morten, konservator Harald Moberg, ~~garnisonspesten~~ samt tre håndverkere og brakt til Rikshospitalet for nærmere undersøkelser.<ref>Undersøkelsene er beskrevet i Morten, Øystein. ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'', Oslo: Spartacus Forlag, 2014, s. s. 10–16, 31–32, 34–35, 38–42, 155–156. ISBN 9788243009400 (epub). Historien bak funnet av hodeskallen som senere viste seg å ikke være Sigurd Jorsalfares, overføringen til krypten i 1957 og undersøkelsene og resultatet av dem høsten 2013 er også omtalt i Isaksen, Trond Norén. ''Korsfareren. Sigurd Jorsalfare og hans verden'', Oslo: Forlaget Historie & Kultur, 2018, s. 317–318. ISBN 9788283230222.</ref> De endelige resultatene av professor Holcks undersøkelser kom i februar 2014 og viste at hodeskallen umulig kunne være kong Sigurds, men tilhørte trolig i stedet en ukjent adelsmann fra 1500-tallet. Kommandanten på festningen, brigader John Einar Hynaas,<ref>Kommandant fra 2010, jf. bl.a. John Einar Hynaas' CV på ''Forsvaret.no/fakta''. Hynaas ble etterfulgt av Ole Asbjørn Fauske i 2017, jf. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-16.-desember-2016/id2524563/ «Offisielt fra statsråd»] 16. desember 2016. </ref> uttalte til VG at «Vi ble litt overrasket, men ikke så veldig. For når vi dykker inn i historien og ser på dokumentasjon og prosess før levningene ble gravlagt der i 1957, så ser vi at det også da var det stor usikkerhet rundt om dette virkelig var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare. Fagfolkene den gang anbefalte derfor å ikke gjøre dette før bedre metoder for identifisering var utviklet, men Oslo-biskop Eivind Berggrav presset hardt på». Hynaas uttalte også at «Det vi skal gjøre nå i samarbeid med Universitetet i Oslo og professor Holck og Riksantikvaren, er å ta ut hodeskallen, trolig returnere den til museet i København der den kom fra, tette nisjen i muren og destruere gravsteinen. Det er nå bevist at skallen ikke tilhører Jorsalfare, og da kan vi ikke ha graven der nede. Det umiddelbare tiltaket er å dekke til gravsteinen».<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>		I 2013 fikk dr.med. Per Holck,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Holck biografien om Per Holck] i Wikipedia, bokmål. Om skjelettsamlingen ved Universitetet i Oslo, se Vogt, Yngve. [https://www.apollon.uio.no/artikler/2018/2_skjeletter.html «UiO har tusenvis av skjeletter i skapet»], ''Apollon'' 14. juni 2018.</ref> som er norsk lege og professor i anatomi med biologisk antropologi og rettsantropologi som spesialfelt, og religionshistoriker og forfatter Øystein Morten tillatelse til å ta DNA- og C-14-prøver av hodeskallen. Den ble hentet ut 2. oktober 2013 i nærvær av Holck, Morten, konservator Harald Moberg, garnisonspresten samt tre håndverkere og brakt til Rikshospitalet for nærmere undersøkelser.<ref>Undersøkelsene er beskrevet i Morten, Øystein. ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'', Oslo: Spartacus Forlag, 2014, s. s. 10–16, 31–32, 34–35, 38–42, 155–156. ISBN 9788243009400 (epub). Historien bak funnet av hodeskallen som senere viste seg å ikke være Sigurd Jorsalfares, overføringen til krypten i 1957 og undersøkelsene og resultatet av dem høsten 2013 er også omtalt i Isaksen, Trond Norén. ''Korsfareren. Sigurd Jorsalfare og hans verden'', Oslo: Forlaget Historie & Kultur, 2018, s. 317–318. ISBN 9788283230222.</ref> De endelige resultatene av professor Holcks undersøkelser kom i februar 2014 og viste at hodeskallen umulig kunne være kong Sigurds, men tilhørte trolig i stedet en ukjent adelsmann fra 1500-tallet. Kommandanten på festningen, brigader John Einar Hynaas,<ref>Kommandant fra 2010, jf. bl.a. John Einar Hynaas' CV på ''Forsvaret.no/fakta''. Hynaas ble etterfulgt av Ole Asbjørn Fauske i 2017, jf. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-16.-desember-2016/id2524563/ «Offisielt fra statsråd»] 16. desember 2016. </ref> uttalte til VG at «Vi ble litt overrasket, men ikke så veldig. For når vi dykker inn i historien og ser på dokumentasjon og prosess før levningene ble gravlagt der i 1957, så ser vi at det også da var det stor usikkerhet rundt om dette virkelig var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare. Fagfolkene den gang anbefalte derfor å ikke gjøre dette før bedre metoder for identifisering var utviklet, men Oslo-biskop Eivind Berggrav presset hardt på». Hynaas uttalte også at «Det vi skal gjøre nå i samarbeid med Universitetet i Oslo og professor Holck og Riksantikvaren, er å ta ut hodeskallen, trolig returnere den til museet i København der den kom fra, tette nisjen i muren og destruere gravsteinen. Det er nå bevist at skallen ikke tilhører Jorsalfare, og da kan vi ikke ha graven der nede. Det umiddelbare tiltaket er å dekke til gravsteinen».<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>

	Per 2019 er gravstenen fortsatt ikke fjernet.<ref>Observert under administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott 6. juli 2019.</ref> Det er i stedet satt opp et informasjonsskilt med følgende tekst: «I 1982 ble den antatte hodeskallen til den norske kongen Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130 undersøkt. Identifikasjon av skallen hadde tidligere basert seg på et brev skrevet rundt 1700, hvor en tidligere eier beskrev hvordan han hadde funnet den i ruinene etter St. Halvard kirken i Oslo i 1656. Skallen var fra en mann og den hadde tydelig vært begravet i en mur, alderen korresponderte tilsynelatende med alderen til kongen, cirka 40 år, så identiteten virket troverdig. I 1982 hadde man unngått å utføre radiokarbon-datering (C-14) av skallen for å ikke ødelegge den. I dag har nye metoder gjort det mulig å utføre slike prøver med mindre materiale. Resultatet viste overraskende AS 1497 – 1671. Det er derfor god grunn til å tvile på om skallen egentlig er «kong Sigurds».»<ref>Flere detaljer om Per Holcks undersøkelser finner man i Holcks artikkel «Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie», ''Viking – Norsk arkeologisk årbok'', bind LXXVII, 2014, s. 127–143, omtalt i Anne Britt Halvorsens bloggartikkel [https://www.khm.uio.no/om/tjenester/arkiv/arkivbloggen/2014/mysteriet-sigurd-jorsalfarers-hodeskalle.html «Mysteriet Sigurd Jorsalfares hodeskalle»] (Kulturhistorisk museum/Khm.uio.no) 4. desember 2014 (sist besøkt 10. juli 2019).</ref>		Per 2019 er gravstenen fortsatt ikke fjernet.<ref>Observert under administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott 6. juli 2019.</ref> Det er i stedet satt opp et informasjonsskilt med følgende tekst: «I 1982 ble den antatte hodeskallen til den norske kongen Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130 undersøkt. Identifikasjon av skallen hadde tidligere basert seg på et brev skrevet rundt 1700, hvor en tidligere eier beskrev hvordan han hadde funnet den i ruinene etter St. Halvard kirken i Oslo i 1656. Skallen var fra en mann og den hadde tydelig vært begravet i en mur, alderen korresponderte tilsynelatende med alderen til kongen, cirka 40 år, så identiteten virket troverdig. I 1982 hadde man unngått å utføre radiokarbon-datering (C-14) av skallen for å ikke ødelegge den. I dag har nye metoder gjort det mulig å utføre slike prøver med mindre materiale. Resultatet viste overraskende AS 1497 – 1671. Det er derfor god grunn til å tvile på om skallen egentlig er «kong Sigurds».»<ref>Flere detaljer om Per Holcks undersøkelser finner man i Holcks artikkel «Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie», ''Viking – Norsk arkeologisk årbok'', bind LXXVII, 2014, s. 127–143, omtalt i Anne Britt Halvorsens bloggartikkel [https://www.khm.uio.no/om/tjenester/arkiv/arkivbloggen/2014/mysteriet-sigurd-jorsalfarers-hodeskalle.html «Mysteriet Sigurd Jorsalfares hodeskalle»] (Kulturhistorisk museum/Khm.uio.no) 4. desember 2014 (sist besøkt 10. juli 2019).</ref>

Dag T. Hoelseth på 14. jul. 2019 kl. 22:13

2019-07-14T22:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2019 kl. 22:13
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/akershus-festning/vare-leietakere-og-samarbeidspartnere/akershus-slott/ Akershus slott] (Forsvarsbygg.no).		* [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/akershus-festning/vare-leietakere-og-samarbeidspartnere/akershus-slott/ Akershus slott] (Forsvarsbygg.no).

	[[Kategori:Gravplasser i Oslo kommune\|~~Oslo~~]]		[[Kategori:Gravplasser i Oslo kommune\|Krypten, Akershus]]
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

Dag T. Hoelseth på 14. jul. 2019 kl. 22:12

2019-07-14T22:12:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2019 kl. 22:12
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/akershus-festning/vare-leietakere-og-samarbeidspartnere/akershus-slott/ Akershus slott] (Forsvarsbygg.no).		* [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/akershus-festning/vare-leietakere-og-samarbeidspartnere/akershus-slott/ Akershus slott] (Forsvarsbygg.no).

	[[Kategori:Gravplasser i Oslo kommune]]		[[Kategori:Gravplasser i Oslo kommune\|Oslo]]
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

Dag T. Hoelseth: /* Kong Sigurd Jorsalfare */

2019-07-14T21:04:28Z

Kong Sigurd Jorsalfare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2019 kl. 21:04
Linje 6:		Linje 6:
	Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og ble gravlagt i Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke. I 1665 ble det man antok var kongens skalle funnet inni muren i ruinene av kirken. Skallen havnet etter hvert på museum i København, men ble i 1867 overført til Oldsakssamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i spørsmålet om levningene skulle gravlegges på ny, et ønske han til slutt fikk oppfylt.<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>		Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og ble gravlagt i Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke. I 1665 ble det man antok var kongens skalle funnet inni muren i ruinene av kirken. Skallen havnet etter hvert på museum i København, men ble i 1867 overført til Oldsakssamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i spørsmålet om levningene skulle gravlegges på ny, et ønske han til slutt fikk oppfylt.<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>

	Urnen med hodeskallen ble satt inn i kryptmuren 30. september 1957 under en enkel høytidelighet i nærvær av kommandanten på Akershus festning, oberst Leif Sunde~~,<ref>Oberst~~ Leif Sunde (1893–1966). Det er ingen biografisk (nettleksikon)artikkel om ham, men det stod et stykke om ham i ''Aftenposten'' 9. mai 1966 nr. 210, s. 21, sammen med dødsannonsen. Jf. ''Hvem er hvem? 1964'', s. 618 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/126118 Begravdeioslo.no] ~~(Gravferdsetaten i Oslo kommune)~~, ~~id. 126118.</ref>~~ Akershuskomiteens formann general Jacob Hvinden Haug og dens sekretær oberstløytnant Fredrik Jakob Bølling<ref>Fredrik Jakob Bølling, oberstløytnant, f. 16. september 1883, d. 20. oktober 1960, jf. ''Hvem er hvem? 1948'', s. 95 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/127033 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 127033.</ref> samt arkitekt Arnstein Arneberg med flere. Biskop Berggrav uttalte blant annet at «Vi skal sette inn i kirkemuren her på Akershus urnen med kong Sigurd Jorsalfarers kranium. Vi øver en plikt mot vår gamle kongeslekt, vi utfører en akt av ærbødighet overfor slektens arv. Vi gjør det ganske enkelt og uten noe pompøst innslag, slik det sømmer seg best akkurat i dag og her. Da kong Sigurd var død i det gamle Oslo den 26. mars 1130, ble han gravlagt i muren i St. Halvardskirken. Da denne hederskirke gikk i grus, ble kong Sigurds kranium tatt vare på, og ifølge granskning av bl. a. den historiske seksjon ved Oslo Universitet er det full garanti for at kraniet er det riktige. Vi setter urneen [sic!] inn i nisjen i kirkemuren med ønsket om at Norge alltid må hedre dem som i første rekke har vært med på å bygge landet og også – som i særlig grad kong Sigurd – å gjøre utferdstrangen levende i folkets sinn. Kong Sigurd var tross alt det sammensatte i hans lynne til slutt en folkekjær drott i Norge. Ved å vise ærbødighet overfor hans jordiske levninger hedrer vi Norge.»<ref>''Arbeiderbladet'' 11. oktober 1957 nr. 236 s. 3. Samme artikkel med utdrag av Berggravs tale stod også på trykk i ''Aftenposten'' 11. oktober 1957 nr. 470 s. 2.</ref> Det var ingen medlemmer av kongefamilien til stede pga. hoffsorgen etter kong Haakon VIIs bortgang 21. september samme år.		Urnen med hodeskallen ble satt inn i kryptmuren 30. september 1957 under en enkel høytidelighet i nærvær av kommandanten på Akershus festning, oberst [[Leif Sunde (1893–1966)\|Leif Sunde]], Akershuskomiteens formann general Jacob Hvinden Haug og dens sekretær oberstløytnant Fredrik Jakob Bølling<ref>Fredrik Jakob Bølling, oberstløytnant, f. 16. september 1883, d. 20. oktober 1960, jf. ''Hvem er hvem? 1948'', s. 95 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/127033 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 127033.</ref> samt arkitekt Arnstein Arneberg med flere. Biskop Berggrav uttalte blant annet at «Vi skal sette inn i kirkemuren her på Akershus urnen med kong Sigurd Jorsalfarers kranium. Vi øver en plikt mot vår gamle kongeslekt, vi utfører en akt av ærbødighet overfor slektens arv. Vi gjør det ganske enkelt og uten noe pompøst innslag, slik det sømmer seg best akkurat i dag og her. Da kong Sigurd var død i det gamle Oslo den 26. mars 1130, ble han gravlagt i muren i St. Halvardskirken. Da denne hederskirke gikk i grus, ble kong Sigurds kranium tatt vare på, og ifølge granskning av bl. a. den historiske seksjon ved Oslo Universitet er det full garanti for at kraniet er det riktige. Vi setter urneen [sic!] inn i nisjen i kirkemuren med ønsket om at Norge alltid må hedre dem som i første rekke har vært med på å bygge landet og også – som i særlig grad kong Sigurd – å gjøre utferdstrangen levende i folkets sinn. Kong Sigurd var tross alt det sammensatte i hans lynne til slutt en folkekjær drott i Norge. Ved å vise ærbødighet overfor hans jordiske levninger hedrer vi Norge.»<ref>''Arbeiderbladet'' 11. oktober 1957 nr. 236 s. 3. Samme artikkel med utdrag av Berggravs tale stod også på trykk i ''Aftenposten'' 11. oktober 1957 nr. 470 s. 2.</ref> Det var ingen medlemmer av kongefamilien til stede pga. hoffsorgen etter kong Haakon VIIs bortgang 21. september samme år.

	Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>		Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>

Dag T. Hoelseth: Ny side: '''Krypten''' under Akershus slottskirke er dannet av to langkjellere adskilt med en mur som er delvis fjernet. Krypten tjener som et forrom til Det kongelige mausoleum, som er et gr…

2019-07-13T21:52:25Z

Ny side: '''Krypten''' under Akershus slottskirke er dannet av to langkjellere adskilt med en mur som er delvis fjernet. Krypten tjener som et forrom til Det kongelige mausoleum, som er et gr…

Ny side

'''Krypten''' under Akershus slottskirke er dannet av to langkjellere adskilt med en mur som er delvis fjernet. Krypten tjener som et forrom til [[Det kongelige mausoleum]], som er et gravkapell for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet er bygget som en utstikker fra krypten ut i Jomfruhagen. I kryptmuren tvers overfor porten til mausoleet er det murt inn skrin med levningene etter det man opprinnelig mente var Sigurd Jorsalfare samt etter kong Haakon V Magnusson og dronning Eufemia, med tilhørende gravplater.

==Kong Sigurd Jorsalfare==
[[Bilde:Sigurd Jorsalfare gravminne Krypten Akershus slottskirke 2019.JPG|thumb|200px| Gravminnet til det man opprinnelig trodde var levningene etter kong Sigurd Jorsalfare, Krypten, Akershus slottskirke {{byline|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
[[Bilde:Sigurd Jorsalfare informasjonsplakat Krypten Akershus slottskirke 2019.JPG|thumb|200px|Informasjonsplakat tilknyttet gravminnet til det man opprinnelig trodde var levningene etter kong Sigurd Jorsalfare, Krypten, Akershus slottskirke {{byline|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og ble gravlagt i Hallvardskatedralen, som den gang var Oslos domkirke. I 1665 ble det man antok var kongens skalle funnet inni muren i ruinene av kirken. Skallen havnet etter hvert på museum i København, men ble i 1867 overført til Oldsakssamlingen i Christiania og etter hvert Anatomisk institutt. I 1955 engasjerte biskop Eivind Berggrav seg i spørsmålet om levningene skulle gravlegges på ny, et ønske han til slutt fikk oppfylt.<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>

Urnen med hodeskallen ble satt inn i kryptmuren 30. september 1957 under en enkel høytidelighet i nærvær av kommandanten på Akershus festning, oberst Leif Sunde,<ref>Oberst Leif Sunde (1893–1966). Det er ingen biografisk (nettleksikon)artikkel om ham, men det stod et stykke om ham i ''Aftenposten'' 9. mai 1966 nr. 210, s. 21, sammen med dødsannonsen. Jf. ''Hvem er hvem? 1964'', s. 618 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/126118 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 126118.</ref> Akershuskomiteens formann general Jacob Hvinden Haug og dens sekretær oberstløytnant Fredrik Jakob Bølling<ref>Fredrik Jakob Bølling, oberstløytnant, f. 16. september 1883, d. 20. oktober 1960, jf. ''Hvem er hvem? 1948'', s. 95 og [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/127033 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 127033.</ref> samt arkitekt Arnstein Arneberg med flere. Biskop Berggrav uttalte blant annet at «Vi skal sette inn i kirkemuren her på Akershus urnen med kong Sigurd Jorsalfarers kranium. Vi øver en plikt mot vår gamle kongeslekt, vi utfører en akt av ærbødighet overfor slektens arv. Vi gjør det ganske enkelt og uten noe pompøst innslag, slik det sømmer seg best akkurat i dag og her. Da kong Sigurd var død i det gamle Oslo den 26. mars 1130, ble han gravlagt i muren i St. Halvardskirken. Da denne hederskirke gikk i grus, ble kong Sigurds kranium tatt vare på, og ifølge granskning av bl. a. den historiske seksjon ved Oslo Universitet er det full garanti for at kraniet er det riktige. Vi setter urneen [sic!] inn i nisjen i kirkemuren med ønsket om at Norge alltid må hedre dem som i første rekke har vært med på å bygge landet og også – som i særlig grad kong Sigurd – å gjøre utferdstrangen levende i folkets sinn. Kong Sigurd var tross alt det sammensatte i hans lynne til slutt en folkekjær drott i Norge. Ved å vise ærbødighet overfor hans jordiske levninger hedrer vi Norge.»<ref>''Arbeiderbladet'' 11. oktober 1957 nr. 236 s. 3. Samme artikkel med utdrag av Berggravs tale stod også på trykk i ''Aftenposten'' 11. oktober 1957 nr. 470 s. 2.</ref> Det var ingen medlemmer av kongefamilien til stede pga. hoffsorgen etter kong Haakon VIIs bortgang 21. september samme år.

Gravplaten til kong Sigurd var klar fra Erik A. Gudes Eftf.s stenhuggeri i mars 1957. Den er 85 cm bred og 120 cm høy. Gravstenen av slepet iddefjordgranitt har en uthugget krone øverst og under denne står i gullskrift «SIGURD JORSALFARER NORGES KONGE 1103–1130. Gravlagt i Hallvardskirkens mur 1130. Til Akershus Slottskirke 1957.»<ref>''Aftenposten'' 27. mars 1957 nr. 146 s. 1.</ref>

I 2013 fikk dr.med. Per Holck,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Holck biografien om Per Holck] i Wikipedia, bokmål. Om skjelettsamlingen ved Universitetet i Oslo, se Vogt, Yngve. [https://www.apollon.uio.no/artikler/2018/2_skjeletter.html «UiO har tusenvis av skjeletter i skapet»], ''Apollon'' 14. juni 2018.</ref> som er norsk lege og professor i anatomi med biologisk antropologi og rettsantropologi som spesialfelt, og religionshistoriker og forfatter Øystein Morten tillatelse til å ta DNA- og C-14-prøver av hodeskallen. Den ble hentet ut 2. oktober 2013 i nærvær av Holck, Morten, konservator Harald Moberg, garnisonspesten samt tre håndverkere og brakt til Rikshospitalet for nærmere undersøkelser.<ref>Undersøkelsene er beskrevet i Morten, Øystein. ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'', Oslo: Spartacus Forlag, 2014, s. s. 10–16, 31–32, 34–35, 38–42, 155–156. ISBN 9788243009400 (epub). Historien bak funnet av hodeskallen som senere viste seg å ikke være Sigurd Jorsalfares, overføringen til krypten i 1957 og undersøkelsene og resultatet av dem høsten 2013 er også omtalt i Isaksen, Trond Norén. ''Korsfareren. Sigurd Jorsalfare og hans verden'', Oslo: Forlaget Historie & Kultur, 2018, s. 317–318. ISBN 9788283230222.</ref> De endelige resultatene av professor Holcks undersøkelser kom i februar 2014 og viste at hodeskallen umulig kunne være kong Sigurds, men tilhørte trolig i stedet en ukjent adelsmann fra 1500-tallet. Kommandanten på festningen, brigader John Einar Hynaas,<ref>Kommandant fra 2010, jf. bl.a. John Einar Hynaas' CV på ''Forsvaret.no/fakta''. Hynaas ble etterfulgt av Ole Asbjørn Fauske i 2017, jf. [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-16.-desember-2016/id2524563/ «Offisielt fra statsråd»] 16. desember 2016. </ref> uttalte til VG at «Vi ble litt overrasket, men ikke så veldig. For når vi dykker inn i historien og ser på dokumentasjon og prosess før levningene ble gravlagt der i 1957, så ser vi at det også da var det stor usikkerhet rundt om dette virkelig var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare. Fagfolkene den gang anbefalte derfor å ikke gjøre dette før bedre metoder for identifisering var utviklet, men Oslo-biskop Eivind Berggrav presset hardt på». Hynaas uttalte også at «Det vi skal gjøre nå i samarbeid med Universitetet i Oslo og professor Holck og Riksantikvaren, er å ta ut hodeskallen, trolig returnere den til museet i København der den kom fra, tette nisjen i muren og destruere gravsteinen. Det er nå bevist at skallen ikke tilhører Jorsalfare, og da kan vi ikke ha graven der nede. Det umiddelbare tiltaket er å dekke til gravsteinen».<ref>Bråthen, Jennifer/Rydne, Jon H. [https://www.vg.no/rampelys/bok/i/zn5qK/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer «Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer»], ''VG.no'' 31. oktober 2014.</ref>

Per 2019 er gravstenen fortsatt ikke fjernet.<ref>Observert under administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott 6. juli 2019.</ref> Det er i stedet satt opp et informasjonsskilt med følgende tekst: «I 1982 ble den antatte hodeskallen til den norske kongen Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130 undersøkt. Identifikasjon av skallen hadde tidligere basert seg på et brev skrevet rundt 1700, hvor en tidligere eier beskrev hvordan han hadde funnet den i ruinene etter St. Halvard kirken i Oslo i 1656. Skallen var fra en mann og den hadde tydelig vært begravet i en mur, alderen korresponderte tilsynelatende med alderen til kongen, cirka 40 år, så identiteten virket troverdig. I 1982 hadde man unngått å utføre radiokarbon-datering (C-14) av skallen for å ikke ødelegge den. I dag har nye metoder gjort det mulig å utføre slike prøver med mindre materiale. Resultatet viste overraskende AS 1497 – 1671. Det er derfor god grunn til å tvile på om skallen egentlig er «kong Sigurds».»<ref>Flere detaljer om Per Holcks undersøkelser finner man i Holcks artikkel «Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie», ''Viking – Norsk arkeologisk årbok'', bind LXXVII, 2014, s. 127–143, omtalt i Anne Britt Halvorsens bloggartikkel [https://www.khm.uio.no/om/tjenester/arkiv/arkivbloggen/2014/mysteriet-sigurd-jorsalfarers-hodeskalle.html «Mysteriet Sigurd Jorsalfares hodeskalle»] (Kulturhistorisk museum/Khm.uio.no) 4. desember 2014 (sist besøkt 10. juli 2019).</ref>

==Kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia==
[[Bilde:Håkon V Magnusson og Eufemia gravminne Krypten Akershus slottskirke 2019.JPG|thumb|200px| Gravminnet til kong Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, Krypten, Akershus slottskirke {{byline|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Kong Håkon V. Magnusson (1270–1319) var norsk konge fra 1299 til 1319.<ref>Se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_5_Magnusson biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Han var gift med fyrst Wizlav av Rügens (d. 1302) datter Eufemia, som døde i 1312.<ref>Se hennes [https://nbl.snl.no/Eufemia biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> Begge ble etter deres død gravlagt i koret i Mariakirken. For dronning Eufemia sin del finnes det ikke historiske kilder hvor det utvetydig går frem at hun ble gravlagt i Mariakirken, men det finnes dokumenter som tyder på det.<ref>Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Det levnes ikke tvil om at hodeskallen til kong Håkon V faktisk er hans. Da antikvar Nicolay Nicolaysen gravde ut ruinene av Mariakirken på Sørenga i Oslo i 1868 støtte han på flere skjeletter. han tok vare på noen av hodeskallene og sendte dem til Anatomisk institutt for nærmere undersøkelser. Etter antropologiske, odontologiske og kriminaltekniske undersøkelser i 1970-årene ble en av dem antatt å ha tilhørt kong Håkon V Magnusson, noe dr.med. Per Holck redegjorde for i en artikkel i tidsskriftet ''St. Hallvard'' i 1975.<ref>Holck. Per. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 «Håkon V.'s hodeskalle. Teorier omkring kongekravene i Mariakirken»], ''St. Hallvard'' bind 53, Oslo 1975 (b), s. 149–168, jf. leserinnlegget «Konge i skoeske?» i ''Aftenposten'' 11. januar 1994 nr. 16, s. 15. Holck skrev også i samme utgave av ''St. Hallvard'' artikkelen «Fyrst Witzlav og hans datter Eufemia i Oslo» ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 ''St. Hallvard'' bind 53], Oslo 1975 (a), s. 48–52).</ref> I et dokument fra 13987 hvor biskop Øystein av Oslo dømte i en sak om jordegods ble det referert til et eldre brev «er gort var j daghum kononghs Hakons hins fyrra godra aaminningar. sæm at Mari kirkiu j Oslo huilir.»<ref> DN X, 629 og 705; DN II, 1102, her sitert fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 40.</ref> Da den siste kongen som het Håkon var Håkon VI, må brevutstederen med betegnelsen «Hakons hins fyrra» ha ment Håkon V. Det var dessuten et alter i Mariakirken for «Den hellige kong Håkon». Historikeren Gustav Storm<ref>Middelalderhistorikeren (12845–1903), se [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm biografien] hans i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> har påvist at den kong Håkon som ble regnet for å være hellig var nettopp Håkon V, og det er lite sannsynlig at alteret som viet ham skulle befinne seg i en annen kirke enn der Håkon var gravlagt.<ref>Storm, Gustav. «Den hellige kong Håkon og folkevisen om hans død», ''Historisk Tidsskrift'' 1. rk. 4. bd., Kristiania, 1877, s. 464–477, her fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref> Det arkeologiske materialet er dessuten en ytterligere bekreftelse på at Håkon V ble gravlagt i Mariakirken på samme sted som svigerfaren og kona. Inntil fyrst Wizlavs grav ble det under utgravingene i 1868 avdekket en dobbeltgrav i tegl som inneholdt skjelettrester og levninger etter kister. Graven i nord var den eldste, og den var plassert slik at den søndre graven ble liggende i midtaksen. Den yngste av disse og som lå i sør lå dermed på det mest hellige stedet i kirken. Holck mente at ettersom alle de tre gravene lå inntil hverandre, var de gravlagte sannsynligvis beslektet, men ekteparet i dobbeltgraven må ha hatt høyere sosial status enn fyrst Wizlav. I middelalderen ble mannen gravlagt i sør, og han må ha levd lengst siden den søndre graven ble anlagt sist. Det var bare Håkon V og dronning Eufemia som oppfylte disse kriteriene.<ref>Holcks vurderinger fra 1975 (Holck: 1975 (b), s. 159f) gjengitt fra Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996, s. 41.</ref>

Det tok 7 år fra Per Holck skrev sin artikkel om kong Håkon Vs hodeskalle til det ble aktuelt å gravlegge levningene i krypten. Flere henvendelser fra privatpersoner gjorde at Riksantikvaren fulgte opp saken. Riksantikvaren, Stephan Tschudi-Madsen,<ref>Stephan Tschudi-Madsen (1923–2007), se hans biografi i [https://nbl.snl.no/Stephan_Tschudi-Madsen Norsk Biografisk Leksikon].</ref> satte ned en komité for å vurdere spørsmålet omkring hodeskallen til kong Håkon V og ev. endelig identifisering. Komiteen var samlet i konklusjonen om at hodeskallen som ble funnet under utgravingene i 1868 tilhørte kongen. Dr.med. Per Holck, som var ekspert i osteologi og som i flere år hadde stått sentralt i undersøkelsene, bistod arkeologene i granskningene av skjelettmaterialet. I arbeidet med bestemmelsen av kraniet sammenholdt professoren sine resultater med en lang rekke arkeologiske data og opplysninger i litterære opptegnelser. Han fikk støtte av professor i middelalderhistorie Knut Helle<ref>Knut Helle (1930–2015, se hans [https://snl.no/Knut_Helle biografi] i ''Store Norske Leksikon''.</ref> og middelalderarkeologen og antikvaren, Håkon Christie,<ref>Håkon Christie (1922–2010), se hans [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_Christie biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> som begge gikk for konklusjonen om at dette var Håkon Vs hodeskalle. Etter at konklusjonen var klar, arbeidet komiteen med å bringe alle formalia i orden for et endelig hvilested.<ref>Sandvig, Helge. «Håkon V's hodeskalle er blitt identifisert», ''Aftenposten'' 27. januar 1982 nr. 43, s. 11. Dronning Eufemia ble ikke nevnt i artikkelen.</ref>

Onsdag 29. september 1982, i nærvær av kong Olav V, daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja, riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen, kulturminister Lars Roar Langslet og andre utvalgte gjester, ble stålskrin med kong Håkon V og dronning Eufemias hodeskaller murt inn i muren i krypten under Akershus slottskirke. Riksantikvaren holdt en tale der han understreket at dette ikke var noen begravelse, men «en overføring av de kongelige hodeskaller». Han fortsatte med å si at stedet «er valg med omhu og kunne ikke passet bedre, det var kong Håkon V som lot bygge denne grunnmuren, og kong Håkon V og dronning Eufemia er blant de forbausende få vi med sikkerhet vet har bebodd borgen på Akershus.» Om bevisene uttalte riksantikvaren at «Det er flere punkter som stemmer i beviskjeden, det siste og endelige er aldersbestemmelsene på de ennå bevarte tennene. 49 år sier de odontologiske undersøkelsene, og kong Håkon V var i sitt 49. år da han døde i 1319. Da hadde dronning Eufemia allerede vært begravet i syv år. Også for dette funnet stemmer så mange punkter overens, bl.a. også de odontologiske bestemmelser, at man tør si med sikkerhet at dette dreier seg om dronningens hodeskalle.» Riksantikvaren fikk også æren av å løfte skrinet på plass i innhugget i muren. Selve innsettingen ble markert ved at to gardister blåste bønnesignalet.<ref>Diesen, Tove. «Kongelige hodeskaller på plass», ''Aftenposten'' 30. september 1982 nr. 448 s. 10, jf. Langslet, Lars Roar, «Konge i skoeske», leserinnlegg i ''Aftenposten'' 30. desember 1993 nr. 599, s. 8 og Holck, Per. «Konge i skoeske?», leserinnlegg i ''Aftenposten'' 11. januar 1994 nr. 16, s. 15.</ref> På stedet i muren hvor skrinet er satt inn henger det en innrammet tavle med inskripsjonen «Håkon V. Magnusson / Norges konge / fra 1299 til 1319 / lot bygge denne borg / Eufemia av Rügen / Norges dronning / fra 1299 til 1312 / Begge gravlagt i Mariakirken / Overført til Akershus 1982».

Lars Roar Langslet<ref>Lars Roar Langslet (1936–2016): Om Langslet, se hans [https://nbl.snl.no/Lars_Roar_Langslet biografi] i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> var som nevnt over også til stede under seremonien i 1982 i egenskap å være kulturminister. I forbindelse med et innlegg i ''Aftenposten'' i desember 1993<ref>''Aftenposten'' 30. desember 1993 nr. 599, s. 8.</ref> under overskriften «Konge i skoeske», skriver han som en innledning til en kommentar om diskusjonene rundt den nøyaktige beliggenheten til kong Olav den Helliges grav i Nidarosdomen: «For vel elleve år siden var jeg til stede ved en eiendommelig seremoni: Et sølvskrin med de jordiske levninger av kong Håkon 5. Magnusson og hans dronning Eufemia ble satt inn i muren i den kongelige gravkrypt på Akershus Slott. Levningene bestod av bare de to kongelige kranier – derfor greide det seg med et skrin av middels størrelse. Jeg var blant de få som fikk se dem før skrinet ble lukket. Gjennom generasjoner hadde hodeskallene vært brukt som demonstrasjonsmateriale ved Anatomisk institutt, fikk vi høre, og der ble de oppbevart i to skoesker. Men omsider hadde noen skjønt at skoesker ikke er noe verdig gravsted for en norsk konge og dronning, og Riksantikvaren ordnet opp.»

Beskrivelsen av levningene i en skoeske ble ellers imøtegått av Per Holck i et leserinnlegg i Aftenposten i januar 1994:<ref>''Aftenposten'' 11. januar 1994 nr. 16, s. 15.</ref> «Disse middelalderske skallene er hele tiden blitt oppbevart på instituttet – selvfølgelig ikke i skoesker, slik Langslet påstår, men i egne skap. Skallene har utgjort en del av den verdifulle antropologiske samlingen her, og det er således ganske freidig å påstå at disse klenodier «gjennom generasjoner hadde vært brukt som demonstrasjonsmateriale ved Anatomisk institutt». At Riksantikvaren skulle ha opptrådt som en slags reddende engel som «omsider skjønte at skoesker ikke er noe verdig gravsted for en norsk konge», er heller ikke riktig. Hvorfor hadde da ingen grepet inn tidligere? At skallen befant seg på Anatomisk institutt, var jo kjent siden 1868. Tvert imot gikk det hele syv år – efter diverse henvendelser fra privatpersoner – før de antikvariske myndigheter tok hansken opp. At innmuringen i 1982 heller ikke skjedde i «et sølvskrin», men «bare» i et av rustfritt stål», er kanskje av mindre betydning i denne sammenheng.» Holck anklaget Langslet for å ha satt instituttet i et mindre flatterende lys.<ref>Holcks innvendinger ble for øvrig kommentert av Langslet i et leserinnlegg i ''Aftenposten'' 20. januar 1994 nr. 32, s. 15: «Kong Håkon V Magnussons hodeskalle ble altså oppbevart på Anatomisk institutt 1868–1982 i et skap – ikke i en skoeske, slik jeg dengang ble fortalt. Dette berøver naturligvis min artikkel (30.12) for en poetisk forsiring. Men jeg kan ikke innse at det rokker mitt poeng: At Anatomisk institutt ikke var det naturlige gravsted for en norsk middelalderkonge. Og i dette er vel dr.med. Per Holck helt enig, siden det var han som tok saken opp (se 11.1.)? Et innspill som jeg selvsagt gir ham stor heder for. Han anklager meg for å ha satt instituttet «i et lite flatterende lys», fordi jeg «ganske freidig» har påstått at den kongelige skalle var demonstrasjonsmateriale ved instituttet. Men jeg la ikke noe odiøst i «demonstrasjonsmateriale»! Jeg trodde ganske enkelt at hensikten med å ha gamle kranier i den antropologiske samlingen var at studenter og forskere skulle ha adgang til å se og studere dem. For det var vel tross alt en nøkkel til skapet?».</ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Arneberg, Arnstein. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020680031_004 «Akershus slott»], ''Byggekunst'', nr. 4, 1957, s. 85–89.
* Holck, Per. «Fyrst Witzlav og hans datter Eufemia i Oslo», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 ''St. Hallvard'' bind 53], Oslo 1975 (a), s. 48–52.
* Holck. Per. «Håkon V.'s hodeskalle. Teorier omkring kongekravene i Mariakirken», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581044_001 ''St. Hallvard'' bind 53], Oslo 1975 (b), s. 149–168.
* Holck, Per. «Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie», ''Viking – Norsk arkeologisk årbok'', bind LXXVII, 2014, s. 127–143.
* Isaksen, Trond Norén. ''Korsfareren. Sigurd Jorsalfare og hans verden'', Oslo: Forlaget Historie & Kultur, 2018. ISBN 9788283230222.
* Kaldager, Christian R. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062306041 ''Akershus. Middelalderborg, renessanseslott og festning''], Oslo: Cappelen, 1979, s. 95.
* Morten, Øystein. ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'', Oslo: Spartacus Forlag, 2014. ISBN 9788243009400 (epub).
* Roaldset, Hege. ''Mariakirken i Oslo. De religiøse funksjonene'', hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 1996.
* Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 20 og 24.

==Se også==
* [[Det kongelige mausoleum]]

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Akershus_slott_og_festning Akershus slott og festning] (Lokalhistoriewiki.no)
* [https://www.forsvarsbygg.no/no/festningene/finn-din-festning/akershus-festning/vare-leietakere-og-samarbeidspartnere/akershus-slott/ Akershus slott] (Forsvarsbygg.no).

[[Kategori:Gravplasser i Oslo kommune]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]