Koefoed (slekt) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Slektsoversikt */

2021-12-13T17:57:56Z

Slektsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2021 kl. 17:57
Linje 13:		Linje 13:
	5. '''Peder Hansen Koefoed''' (1598–1648). Kaptein, senere først rådmann og sist Borgermester i Rønne. Han ble velstående og ble en stor jordgodsbesitter, han var med på å overgi Bornholm til svenskene og ble derfor landsforvist. Gift 1619 med Elisabeth Madsdatter Ravn (d. 1685) (15 barn).<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42-43.</ref>		5. '''Peder Hansen Koefoed''' (1598–1648). Kaptein, senere først rådmann og sist Borgermester i Rønne. Han ble velstående og ble en stor jordgodsbesitter, han var med på å overgi Bornholm til svenskene og ble derfor landsforvist. Gift 1619 med Elisabeth Madsdatter Ravn (d. 1685) (15 barn).<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42-43.</ref>

	: 6a. '''Jens Pedersen Koefoed''' (ca. 1628–1691). Offiser, ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Gift 1653 med Margrethe Sandersdatter Lesler (1635&~~ndash1678~~). (10 barn.) Gift 1680 med Elisabeth Gabrielsdatter Akeleye (f. 1654) (1 datter).		: 6a. '''Jens Pedersen Koefoed''' (ca. 1628–1691). Offiser, ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Gift 1653 med Margrethe Sandersdatter Lesler (1635–1678). (10 barn.) Gift 1680 med Elisabeth Gabrielsdatter Akeleye (f. 1654) (1 datter).

	:: 7. '''Jørgen Jensen Koefoed''' (1667–1709). Gift med Cathrine Jochumsdatter Thiesen.		:: 7. '''Jørgen Jensen Koefoed''' (1667–1709). Gift med Cathrine Jochumsdatter Thiesen.

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2017-12-31T11:54:59Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 11:54
Linje 39:		Linje 39:

	==Referanser==		==Referanser==
	{{Referanser\|2}}		{{Referanser\|3}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2017-04-16T07:47:40Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2017 kl. 07:47
Linje 39:		Linje 39:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\|2}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Davidwhowden: /* Litteratur */

2013-06-24T17:07:52Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2013 kl. 17:07
Linje 44:		Linje 44:
	* Bidstrup, Julius. ''Stamtavle over familien Koefoed'', 1886.		* Bidstrup, Julius. ''Stamtavle over familien Koefoed'', 1886.
	* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Koefoed/Hans ''Slekten Koefoed'']		* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Koefoed/Hans ''Slekten Koefoed'']
			* Dam, Sigvard Mahler: [http://www.123hjemmeside.dk/mahlerdam/12801970 ''Kofoed Frimændene.'']
	* ''Danmarks Adels Aarbog'', 1946.		* ''Danmarks Adels Aarbog'', 1946.
	* Madsen, Norman Lee. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm''].		* Madsen, Norman Lee. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm''].

Davidwhowden: /* Slektsoversikt */

2013-06-23T01:20:35Z

Slektsoversikt

Davidwhowden: /* Slektsvåpen */

2013-06-19T08:46:29Z

Slektsvåpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2013 kl. 08:46
Linje 36:		Linje 36:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. <ref>Slekten blir nevnt som adelig i Dansk Adelsleksikon for 1878. Men i en anmeldelse skrevet av H. R. Hiort-Lorenzen og Anders Thiset: ''Danmarks Adels Aarbog''. 1884. Første Aargang. Kjøbenhavn. (XXIII + 364 SS.)", [https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/35442/68085 ''Historisk Tidsskrift'', 4. række, 5. bind (1883-1884)], mente C.F. Bricka å kunne bevise at adelsbrevet var et falsum produsert på 1600-tallet. Se også: J.A. Jørgensen: [http://www.bidstrup.cc/slaegt/ ''Væbnere, Adel og Frimænd Paa Bornholm''], Rønne 1905.</ref> Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref><ref>Normann Lee Madsen: [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures'']</ref>		En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet (Eldste avskriften er fra ca 1691-1692.)<ref>Slekten blir nevnt som adelig i Dansk Adelsleksikon for 1878. Men i en anmeldelse skrevet av H. R. Hiort-Lorenzen og Anders Thiset: ''Danmarks Adels Aarbog''. 1884. Første Aargang. Kjøbenhavn. (XXIII + 364 SS.)", [https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/35442/68085 ''Historisk Tidsskrift'', 4. række, 5. bind (1883-1884)], mente C.F. Bricka å kunne bevise at adelsbrevet var et falsum produsert på 1600-tallet. Se også: J.A. Jørgensen: [http://www.bidstrup.cc/slaegt/ ''Væbnere, Adel og Frimænd Paa Bornholm''], Rønne 1905.</ref> Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref><ref>Normann Lee Madsen: [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures'']</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Davidwhowden: /* Slektsvåpen */

2013-06-19T08:44:01Z

Slektsvåpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2013 kl. 08:44
Linje 36:		Linje 36:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref><ref>Normann Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures'']</ref>		En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. <ref>Slekten blir nevnt som adelig i Dansk Adelsleksikon for 1878. Men i en anmeldelse skrevet av H. R. Hiort-Lorenzen og Anders Thiset: ''Danmarks Adels Aarbog''. 1884. Første Aargang. Kjøbenhavn. (XXIII + 364 SS.)", [https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/35442/68085 ''Historisk Tidsskrift'', 4. række, 5. bind (1883-1884)], mente C.F. Bricka å kunne bevise at adelsbrevet var et falsum produsert på 1600-tallet. Se også: J.A. Jørgensen: [http://www.bidstrup.cc/slaegt/ ''Væbnere, Adel og Frimænd Paa Bornholm''], Rønne 1905.</ref> Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref><ref>Normann Lee Madsen: [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures'']</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Davidwhowden: /* Slektsvåpen */

2013-06-19T08:23:34Z

Slektsvåpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2013 kl. 08:23
Linje 36:		Linje 36:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref>Normann Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures''].		En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref><ref>Normann Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures'']</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Davidwhowden: /* Slektsvåpen */

2013-06-19T08:08:08Z

Slektsvåpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2013 kl. 08:08
Linje 36:		Linje 36:

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==
	En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen.		En Jens Madsen Koefoed (1481–1519) skal ha tjent hos erkebiskop Byrge i Lund og ble ifølge et brev fra 14. juli 1524 adlet av erkebiskopen. ''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....''<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/lh/photo/J0A2nDhNqHSGwEd2gLjzCA Koefoed]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.<ref>Norman Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/kofoed.htm ''The Kofoed family of Bornholm'']</ref>Normann Lee Madsen. [http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm ''Ancestral Coats of Arms, Seals, Marks, and Signatures''].
	''......Jens Koefod, der hidtil har været ufri, og en Almues-Mand, haver ladet sig finde udi denne Tog og Feide, som en Brav og Tapper Helt, til at slaa paa Vores og Riigens Fiender, og forsvaret Vores Land; Saa have Vi hannem for saadant hans tro Tieneste og Tapperhed bevilget og samtykt, saasom Vi og hannem med dette Vort Vabne-Brev, bevilge og samtykke, at hand derefter skal være en fri Adelsmand, og haver derfor givet hannem dette paateignede Adels-Vaaben som er: Et blaat Spende udi et rødt Feldt, og to Horn oven i Hielmen; Hvilket Adelige Vaaben, hand, hans Børn og Afkom, skulde nyde og beholde.....'' Men ektheten av dette adelsbrev har senere blitt betvilet og det har blitt påpekt at brevet antakelig er en senere avskrift eller mulig forfalskning fra sent på 1600-tallet. Det som vites sikkert er at Koefoed familien innehadde svært viktige stillinger, ble sett på som frimenn, inngiftet i adelig slekt og på bakgrunn av at slektsmedlemmer ble omtalt som bla velædle kan de sies å tilhøre den lavadelige stand. Det samme våpenet er første gang dokumentert brukt av Jens Koefoed til Kyndegaard (d. 1625) noe som setter spørsmålstegn ved om brevet virkelig var en forfalskning eller bare en dårlig avskrift. En annen gren av slekta som også holdt til på Bornholm, brukte en Kufot i sitt våpen.

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth på 18. jun. 2013 kl. 18:13

2013-06-18T18:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2013 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Koefoed''' er en opprinnelig dansk slekt som stammer fra Bornholm. Slekten kan føres sikkert fram til Mads Jensen Koefoed (ca. 1444–1518) som var handelsmann på Bornholm. Men slekten sies også å være beslektet med den tyske slekten Covot. Hans oldebarn Hans Madsen Koefoed (ca. 1550–1623) eide Blykobbegård på Bornholm. Hans barnebarn Jens Pedersen Koefoed (1628–1691) ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Hans tippoldebarn, Hans Jacob Koefoed (1785–1870) ~~med etterslekt~~ ble i 1903 opptatt i den danske adel. En sønnesønn av ham, Einar Laurentius Kofoed (1875–1963), bosatte seg i Norge og har etterslekt her. En annen gren stammer fra Hans Madsen Koefoeds tippoldebarn Hans Hansen Koefoed (1681–1723) som bosatte seg på Bragernes.		'''Koefoed''' er en opprinnelig dansk slekt som stammer fra Bornholm. Slekten kan føres sikkert fram til Mads Jensen Koefoed (ca. 1444–1518) som var handelsmann på Bornholm. Men slekten sies også å være beslektet med den tyske slekten Covot. Hans oldebarn Hans Madsen Koefoed (ca. 1550–1623) eide Blykobbegård på Bornholm. Hans barnebarn Jens Pedersen Koefoed (1628–1691) ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Hans tippoldebarn, Hans Jacob Koefoed (1785–1870) sine sønner ble i 1903 opptatt i den danske adel. En sønnesønn av ham, Einar Laurentius Kofoed (1875–1963), bosatte seg i Norge og har etterslekt her. En annen gren stammer fra Hans Madsen Koefoeds tippoldebarn Hans Hansen Koefoed (1681–1723) som bosatte seg på Bragernes.

	== Slektsoversikt ==		== Slektsoversikt ==
Linje 21:		Linje 21:
	:::: 9. '''Peder Jensen Koefoed''' (1749–1812). Gift med Frederikke Cammermeyer.		:::: 9. '''Peder Jensen Koefoed''' (1749–1812). Gift med Frederikke Cammermeyer.

	::::: 10. '''Hans Jacob Koefoed''' (1785–1870). Høyesterettsassessor og generalauditør~~, han ble med etterslekt opptatt i den danske adel i 1903~~. Gift med Johanne Louise Rottbøll.		::::: 10. '''Hans Jacob Koefoed''' (1785–1870). Høyesterettsassessor og generalauditør. Gift med Johanne Louise Rottbøll.
	:::::: 11a. '''Jens Laasby Rottbøl Koefoed''' (1832–1913).<ref>''Danmarks Adels Aarbog'', 2006–2008, s. 248.</ref> (1. gren i DAA)		:::::: 11a. '''Jens Laasby Rottbøl Koefoed''' (1832–1913).<ref>''Danmarks Adels Aarbog'', 2006–2008, s. 248.</ref> Opptatt i den danske adel i 1903. (1. gren i DAA)
	:::::: 11b. '''Vilhelm Ferdinand Koefoed''' (1837–1930).<ref>''Danmarks Adels Aarbog'', 2006–2008, s. 248.</ref> (2. gren i DAA)		:::::: 11b. '''Vilhelm Ferdinand Koefoed''' (1837–1930).<ref>''Danmarks Adels Aarbog'', 2006–2008, s. 248.</ref> Opptatt i den danske adel i 1903.(2. gren i DAA)

	::::::: 12. '''Einar Laurentius Kofoed''' (1875–1963). Bosatte seg 1906 i Bergen og har etterslekt i Norge.		::::::: 12. '''Einar Laurentius Kofoed''' (1875–1963). Bosatte seg 1906 i Bergen og har etterslekt i Norge.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2013 kl. 01:20
Linje 3:		Linje 3:
	== Slektsoversikt ==		== Slektsoversikt ==

	1. '''Mads Jensen Koefoed''' (ca. 1444–1518). Handelsmann, født på Hasle og eide Lille Næslegaard på Bornholm. Gift med Elisabeth Olufsdatter (ca. 1453–1481). (4 barn.)		1. '''Mads Jensen Koefoed''' (ca. 1444–1518). Handelsmann, født på Hasle og eide Lille Næslegaard på Bornholm. Gift med Elisabeth Olufsdatter (ca. 1453–1481). (4 barn.)<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 45.</ref>

	2. '''Jens Madsen Koefoed''' (1481–1519). Tjente hos erkebiskopen, ble for sin innsats mot plyndring fra Hanseatene adlet av erkebiskopen i Lund 14. juli 1524. Gift med Johanne Thygesdatter. (7 barn.)		2. '''Jens Madsen Koefoed''' (1481–1519). Tjente hos erkebiskopen, ble for sin innsats mot plyndring fra Hanseatene adlet av erkebiskopen i Lund 14. juli 1524. Gift med Johanne Thygesdatter. (7 barn.)<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 44-45.</ref>

	3. '''Mads Jensen Koefoed''' (ca. 1513–1552). Borgermester i Rønne på Bornholm. Gift 1 med Gunhild Hansdatter Uf (ca. 1513–1550) Datter av Hans Olufsen Uf (1510–1574) og Anne Hansdatter Myre (ca. 1510–1536). (2 barn.) Gift 2 med Johanne Jensdatter Myre (ca. 1520–1546), datter av Jens Hansen Myre (ca. 1490–1575). (Ingen barn.)		3. '''Mads Jensen Koefoed''' (ca. 1513–1552). Borgermester i Rønne på Bornholm. Gift 1 med Gunhild Hansdatter Uf (ca. 1513–1550) Datter av Hans Olufsen Uf (1510–1574) og Anne Hansdatter Myre (ca. 1510–1536). (2 barn.) Gift 2 med Johanne Jensdatter Myre (ca. 1520–1546), datter av Jens Hansen Myre (ca. 1490–1575). (Ingen barn.)<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 43.</ref>

	4. '''Hans Madsen Koefoed''' (ca. 1550–1623). Eide Blykobbegård på Bornholm. Han skal ha vært gift med en datter av Margrethe Jacobsdatter von Schinckel og en Claus Kames/Köller.		4. '''Hans Madsen Koefoed''' (ca. 1550–1623). Eide Blykobbegård på Bornholm.<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 43.</ref> Han skal ha vært gift med en datter av Margrethe Jacobsdatter von Schinckel og en Claus Kames/Köller.

	5. '''Peder Hansen Koefoed''' (1598–1648). Kaptein, senere først rådmann og sist Borgermester i Rønne. Han ble velstående og ble en stor jordgodsbesitter, han var med på å overgi Bornholm til svenskene og ble derfor landsforvist. Gift 1619 med Elisabeth Madsdatter Ravn (d. 1685) (15 barn).		5. '''Peder Hansen Koefoed''' (1598–1648). Kaptein, senere først rådmann og sist Borgermester i Rønne. Han ble velstående og ble en stor jordgodsbesitter, han var med på å overgi Bornholm til svenskene og ble derfor landsforvist. Gift 1619 med Elisabeth Madsdatter Ravn (d. 1685) (15 barn).<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42-43.</ref>

	: 6a. '''Jens Pedersen Koefoed''' (ca. 1628–1691). Offiser, ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Gift 1653 med Margrethe Sandersdatter Lesler (1635&ndash1678). (10 barn.) Gift 1680 med Elisabeth Gabrielsdatter Akeleye (f. 1654) (1 datter).		: 6a. '''Jens Pedersen Koefoed''' (ca. 1628–1691). Offiser, ble for sin innsats under krigen med Sverige æret som Bornholms befrier. Gift 1653 med Margrethe Sandersdatter Lesler (1635&ndash1678). (10 barn.) Gift 1680 med Elisabeth Gabrielsdatter Akeleye (f. 1654) (1 datter).
Linje 27:		Linje 27:
	::::::: 12. '''Einar Laurentius Kofoed''' (1875–1963). Bosatte seg 1906 i Bergen og har etterslekt i Norge.		::::::: 12. '''Einar Laurentius Kofoed''' (1875–1963). Bosatte seg 1906 i Bergen og har etterslekt i Norge.

	: 6b. '''Hans Pedersen Koefoed''' (ca. 1630–e.1673). Toller, senere Rådmann og Borgermester i Rønne. Han var med på å overgi Bornholm tilbake til Danmark. Gift med Mette Absalonsdatter Bagge (d. 1690). (7 barn.)		: 6b. '''Hans Pedersen Koefoed''' (ca. 1630–e.1673). Toller, senere Rådmann og Borgermester i Rønne. Han var med på å overgi Bornholm tilbake til Danmark. Gift med Mette Absalonsdatter Bagge (d. 1690). (7 barn.)<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 42.</ref>

	:: 7. '''Hans Hansen Koefoed''' (ca. 1655–1728). Kaptein, eier av Store Myregaard som han arvet etter sin farmor. Gift med Catharine Christensdatter (1655–1737). (7 barn.)		:: 7. '''Hans Hansen Koefoed''' (ca. 1655–1728). Kaptein, eier av Store Myregaard som han arvet etter sin farmor. Gift med Catharine Christensdatter (1655–1737). (7 barn.)<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 41.</ref>

	::: 8. '''Hans Hansen Koefoed''' (1681–1723). Han bosatte seg på Bragernes, der han arbeidet som skipskaptein i det Dansk Ostindiske kompani.<ref>Dansk Demografisk Database: ''[http://ddd.dda.dk/dop/visning_billed.asp?id=3291&sort=e Dansk Ostindiske Personalia og Data]</ref> Gift 1713 med sin kusine Mette Elisabeth Pedersdatter Koefoed (1692–1773). Hun var datter av Overvisitør i tollvesenet på Bragernes Peder Hansen Koefoed (1650–1724) og Anna Samuelsdatter Frende (ca. 1674–1732)<ref>Arthur Skjeldrup: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d5d045debb3dbc5c127a40081354cc;jsessionid=8D26CE7A4FAC84C28007FABBF09F3149.nbdigital2?index=0#0 Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser]'', 1923, side 40–41.</ref>		::: 8. '''Hans Hansen Koefoed''' (1681–1723). Han bosatte seg på Bragernes, der han arbeidet som skipskaptein i det Dansk Ostindiske kompani.<ref>Dansk Demografisk Database: ''[http://ddd.dda.dk/dop/visning_billed.asp?id=3291&sort=e Dansk Ostindiske Personalia og Data]</ref> Gift 1713 med sin kusine Mette Elisabeth Pedersdatter Koefoed (1692–1773). Hun var datter av Overvisitør i tollvesenet på Bragernes Peder Hansen Koefoed (1650–1724) og Anna Samuelsdatter Frende (ca. 1674–1732)<ref>Arthur Skjeldrup: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d5d045debb3dbc5c127a40081354cc;jsessionid=8D26CE7A4FAC84C28007FABBF09F3149.nbdigital2?index=0#0 Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser]'', 1923, side 40–41.</ref>
	:::: 9a. '''Hans Hansen Koefoed''' (1720–1796). Gift med Christence Bentsen (1729–1807).		:::: 9a. '''Hans Hansen Koefoed''' (1720–1796). Gift med Christence Bentsen (1729–1807).
	:::: 9b. '''Anne Cathrine Koefoed''' (1722–1792). Gift 1746 med klokker på Kongsberg Søren Andersen [[Falch_fra_Strømsø_(slekt)\|Falch]] (1714–1791).		:::: 9b. '''Anne Cathrine Koefoed''' (1722–1792). Gift 1746 med klokker på Kongsberg Søren Andersen [[Falch_fra_Strømsø_(slekt)\|Falch]] (1714–1791).<ref>Arthur Skjelderup: Ingeborg Marie Barth Meyer f. Muus og hendes ascendenter, Slægtshistoriske meddelelser, 1923, side 31-35, 39-40.</ref>

	== Slektsvåpen ==		== Slektsvåpen ==