Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme */

2026-03-07T11:43:46Z

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2026 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==		== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==
	De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros~~]] [[ (Trondheim) ]]~~ i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>		De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>

	----		----

Eivindgh: /* Underkategorier */

2018-03-14T20:37:30Z

Underkategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 20:37
Linje 60:		Linje 60:
	*[[Vedøy kannikegjeld]]		*[[Vedøy kannikegjeld]]

	*[[Borgund kannikegjeld]		*[[Borgund kannikegjeld]]

	*[[Melhus kannikegjeld]]		*[[Melhus kannikegjeld]]

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2017-07-18T22:11:42Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 22:11
Linje 79:		Linje 79:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			{{Referanser\|2}}
	~~<references/>~~

	----		----

Dag T. Hoelseth: /* Underkategorier */

2017-07-18T22:10:43Z

Underkategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 22:10
Linje 8:		Linje 8:
	'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:'''		'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:'''

	*[[Tromsø kannikegjeld]] .		*[[Tromsø kannikegjeld]]

	:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>		:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>
Linje 16:		Linje 16:
	:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>		:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>

	:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),~~side~~ 190. </ref>		:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190. </ref>

	*[[Vesterålen kannikegjeld]]		*[[Vesterålen kannikegjeld]]

	:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), ~~side~~ 232. </ref> <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>		:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232. </ref> <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>

	*[[Lofoten kannikegjeld]]		*[[Lofoten kannikegjeld]]

	:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), ~~side~~ 232.</ref>		:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>

	*[[Inderøy kannikegjeld]]		*[[Inderøy kannikegjeld]]

	:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), ~~side~~ 232.</ref>		:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>

	*[[Herøy kannikegjeld]]		*[[Herøy kannikegjeld]]

	:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), ~~side~~ 232.</ref>		:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>

	*[[Lødingen kannikegjeld]]		*[[Lødingen kannikegjeld]]
Linje 46:		Linje 46:
	*[[Nærøy kannikegjeld]]		*[[Nærøy kannikegjeld]]

	:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), ~~side~~ 97f.</ref>		:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.</ref>

	*[[Overhalla kannikegjeld]]		*[[Overhalla kannikegjeld]]
Linje 74:		Linje 74:
	*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]]		*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]]

	''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.12, men vil bli supplert fortløpende)''		''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)''

	----		----

Dag T. Hoelseth på 11. apr. 2013 kl. 22:03

2013-04-11T22:03:15Z

Vis endringer

Jms: /* Underkategorier */

2012-10-18T21:56:57Z

Underkategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2012 kl. 21:56
Linje 20:		Linje 20:
	*[[Trondenes kannikegjeld]]		*[[Trondenes kannikegjeld]]

	:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>		:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>

	:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),side 190. </ref>		:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),side 190. </ref>

Jms: /* Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme */

2012-10-17T21:45:35Z

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:45
Linje 1:		Linje 1:
	== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==		== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==

	De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er ~~særlig~~ behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>		De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>

Jms: /* Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme */

2012-10-17T21:44:48Z

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:44
Linje 1:		Linje 1:
	== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==		== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==

	De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt kannikegjeld, og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>		De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>

Jms: /* Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme */

2012-10-17T21:43:43Z

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:43
Linje 1:		Linje 1:
	== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==		== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==

	De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt kannikegjeld, og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som ~~kanniken~~ hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>		De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt kannikegjeld, og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>

Jms: /* Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme */

2012-10-17T21:39:51Z

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:39
Linje 1:		Linje 1:
	== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==		== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==

	De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt ~~[[kannikedømme]]~~, og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som kanniken hadde fra kannikegjeldet, og fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>		De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt kannikegjeld, og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som kanniken hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>