Herjedalen - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 17. feb. 2025 kl. 19:30

2025-02-17T19:30:37Z

Dag T. Hoelseth: Lenkeoppretting

2015-10-06T20:26:04Z

Lenkeoppretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 20:26
Linje 19:		Linje 19:
	Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske Gaardnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.		Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske Gaardnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

	Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.		Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/tore/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

	''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>		''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>
Linje 47:		Linje 47:
	* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)		* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)
	* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).		* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).
	* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]		* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/tore/jord/herjedalen1548.html]
	* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]		* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/tore/jord/herjedalen1558.html]
	* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]		* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]
	* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]		* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

Dag T. Hoelseth: /* Eksterne lenker */

2014-03-23T06:55:26Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2014 kl. 06:55
Linje 117:		Linje 117:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* Tore H. ~~Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645~~ [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]		* [http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html Dialektprøver fra Herjedalen].
			* [http://www.fornskrift.se/index.htm Jämtlands läns fornskriftsällskap]
			* [http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198 Landsarkivet i Östersund.]
			* [[Tore Hermundsson Vigerust\|Vigerust, Tore H.]] ''[http://www.vigerust.net/tore/jord/herjedalenindex.html Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500–1645]''.

	* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

	* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

	* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

	----		----
	--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)		--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Dag T. Hoelseth på 7. aug. 2013 kl. 12:50

2013-08-07T12:50:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2013 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ~~”tendes”~~ '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendens” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Elin Galtung Lihaug på 5. aug. 2013 kl. 08:58

2013-08-05T08:58:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2013 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]]. Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Elin Galtung Lihaug på 1. apr. 2013 kl. 14:01

2013-04-01T14:01:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i ~~Brømsebo~~. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

	Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>		Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

J. P. Fagerback på 23. feb. 2013 kl. 13:16

2013-02-23T13:16:47Z

Vis endringer

J. P. Fagerback på 23. feb. 2013 kl. 13:15

2013-02-23T13:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Herjedalen ==~~

	'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.		'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Jms: /* Herjedalen */

2012-11-20T05:42:48Z

Herjedalen

Vis endringer

Jms: /* Herjedalen */

2012-11-20T05:40:55Z

Herjedalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 05:40
Linje 18:		Linje 18:
	Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.		Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

	Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske ~~gårdsnavne~~]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.		Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske Gaardnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.


Linje 25:		Linje 25:
	''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>		''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

	Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> ~~En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.~~Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].		Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

	I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .		I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] og [[Hedeviken]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

	Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.		Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.