Handingmand (slekt) - Sideversjonshistorikk

Hans Cappelen: /* Anna litteratur der ætta er nemnt */ våpenet

2017-08-23T12:59:05Z

Anna litteratur der ætta er nemnt: våpenet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 12:59
Linje 33:		Linje 33:

	==Anna litteratur der ætta er nemnt==		==Anna litteratur der ætta er nemnt==
			* [[Haagen Krog Steffens\|Steffens, Haagen Krog]]. ''Slægten [[Aall (slekt)\|Aall]]'', Kristiania 1908 med Handingmand i [[Nicolas Berghs våpenbok]]
	* Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.		* Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
	*[[Hallvard Trætteberg\|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933		*[[Hallvard Trætteberg\|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
			* Trætteberg, Hallvard. ''Borg i [[segl]], mynt og våpen'', Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster)
	* Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.		* Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
	* Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.		* Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.

Hans Cappelen: /* Anna litteratur der ætta er nemnt */ tillegg

2017-08-08T08:38:16Z

Anna litteratur der ætta er nemnt: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2017 kl. 08:38
Linje 33:		Linje 33:

	==Anna litteratur der ætta er nemnt==		==Anna litteratur der ætta er nemnt==
	* Munthe, ~~C[hristoffer] M[orgenstierne]~~. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.		* Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
	* Schilbred, ~~C[ornelius] S[everin~~ Scheel]. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.		*[[Hallvard Trætteberg\|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
	* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.		* Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
			* Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.
	* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.		* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.
			* Bartholdy, Nils G. : ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007, adelsbrev nr 79, side 121-122
			* Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): ''[[Segl]]tegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, side 220-221 med våpenseglene fra 1591 til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike
			* Nissen, Harald og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
			* Setsaas, Johan Marius : «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
	[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]		[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2015-10-06T20:18:04Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 20:18
Linje 25:		Linje 25:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915.		* [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915.
	* la Cour, L.F. ~~"Annalistiske~~ og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og ~~Paludan"~~, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.		* la Cour, L.F. «Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137–147.
	* Spangen, Christian. ~~""De~~ Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.		* Spangen, Christian. ««De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 12 (1949): s. 200–204.
	* Spangen, Christian. ~~"Likpreken~~ over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal ~~1701"~~, [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])		* Spangen, Christian. «Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701», [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
	* Bjerke, Kaare. ~~"Slekten~~ Rosensverd (Handingmand) fra ~~Skjeberg"~~, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.		* Bjerke, Kaare. «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 15 (1956): s. 193–218.
	* Spangen, Christian. ~~"Litt~~ om slekten ~~Handingmann"~~, [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.		* Spangen, Christian. «Litt om slekten Handingmann», [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.
	* Grøtvedt, Per Nyquist. ~~"Om "Handgænger Mænd"~~ i Rosensverd-ættens adelspatent av ~~1458."~~ [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&~~nash~~;120.		* Grøtvedt, Per Nyquist. «Om «Handgænger Mænd» i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 20 (1966): s. 215–120.

	==Anna litteratur der ætta er nemnt==		==Anna litteratur der ætta er nemnt==

Dag T. Hoelseth: /* Opphav */ Lenkeoppretting m.m.

2015-10-06T20:15:09Z

Opphav: Lenkeoppretting m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 20:15
Linje 12:		Linje 12:

	==Opphav==		==Opphav==
	Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.		Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette – ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.

	Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.		Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

	Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)\|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.		Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)\|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.

	==Referansar==		==Referansar==

Håvard Moe: Ortografi

2014-04-15T10:40:58Z

Ortografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Handingmann.jpg\|right\|thumb\|150px\|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd~~-ætta~~]], eller [[Østby-ætta]] truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.		[[Fil:Handingmann.jpg\|right\|thumb\|150px\|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]], eller [[Østby-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

	Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet:		Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet:
Linje 9:		Linje 9:
	* Ulven		* Ulven
	* Skapal i Ringsaker		* Skapal i Ringsaker


	==Opphav==		==Opphav==
	Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt ~~nemnet~~ [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som ~~medlemar~~ av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.		Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.

	Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.		Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

Dag T. Hoelseth på 30. aug. 2013 kl. 08:48

2013-08-30T08:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 08:48
Linje 23:		Linje 23:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Danmarks Adels Aarbog, 1915		* [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915.
	* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.		* la Cour, L.F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.
	* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.		* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.
	* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])		* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])

Dag T. Hoelseth på 30. aug. 2013 kl. 08:47

2013-08-30T08:47:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 08:47
Linje 37:		Linje 37:
	* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.		* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.

			[[Kategori:Norske slekter]]
	[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]		[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Håvard Moe på 10. nov. 2012 kl. 19:07

2012-11-10T19:07:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2012 kl. 19:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Handingmann.jpg\|right\|thumb\|150px\|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.		[[Fil:Handingmann.jpg\|right\|thumb\|150px\|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd-ætta]], eller [[Østby-ætta]] truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.



	Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet:		Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet:
Linje 11:		Linje 9:
	* Ulven		* Ulven
	* Skapal i Ringsaker		* Skapal i Ringsaker

			==Opphav==
			Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt nemnet [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.

			Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

			Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)\|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.

			==Referansar==
			<div class="references-small">
			<references/>
			</div>

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 26:		Linje 36:
	* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.		* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.
	* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.		* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.


	[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]		[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Håvard Moe på 6. nov. 2012 kl. 16:48

2012-11-06T16:48:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2012 kl. 16:48
Linje 16:		Linje 16:
	* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.		* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.
	* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.		* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.
	* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] IV (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])		* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
	* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.		* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.
			* Spangen, Christian. "Litt om slekten Handingmann", [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.
	* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&nash;120.		* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&nash;120.

Håvard Moe: Lagt inn bilde med våpen

2012-11-05T20:40:42Z

Lagt inn bilde med våpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2012 kl. 20:40
Linje 1:		Linje 1:
	Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.		[[Fil:Handingmann.jpg\|right\|thumb\|150px\|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel\|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)\|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.



	Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet:		Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård\|setegardar]] på austlandet: