Godfar - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: Oppretting av kodefeil.

2022-07-15T11:22:20Z

Oppretting av kodefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	{{Sitat\|Det er gamal sed at eldste sonen i huset skulde heita etter far át mannen og eldste dottere etter mor hans. Næsteldste sonen skulde heita etter far át kona og næsteldste dottere etter mor hennar. So skulde ein kalla uppatt avlidne systkin, soleis at ein fyrst kalla uppatt den fyrst fødde bror eller syster át mannen og so den fyrst næst fødde bror eller syster át kona ettersom det høvde. Dinæst kunna ein kalla uppatt '''godforeldre''' og andre avlidne skyldfolk. Var faren avliden fyre barnet var døypt, skulde det heita etter honom, ifall det var ein gut. Døyde more fyre det hadde fenge namn, skulde det heita etter henne, um det var genta. Hadde mannen vore gift fyrr, skulde eldste dottere heite etter fyrste kona hans; men hadde kona vore gift fyrr, skulde næsteldste sonen heita eter fyrste mannen hennar. Eldstre sonen skulde dá òg heita etter '''godfar''' sin. Han var odelsmannen som skulde hava garden og navnet skulde fylgja garden soleis at dei same novne skifte frá far til son genom ætterne. Var ein mann inngift pá ein gard skulde eldste sonen heita etter morfar sin. Framande gardmenn kalla uppatt den dei hadde fenge garden av. Hadde ein born etter tidlegare gifte skulde ein ikkje kalla uppatt dei som dessa het etter ein gong til. Men døydde nokon av dessa eller borne i siste gifte, skulde dei kallast uppatt fyrst av alle i same rekkefylgja som dei var fødde, soleis at novne át dei ein fyrst skulde kalla upp, um alle borne livde, vart haldne uppe.<br><br>		{{Sitat\|Det er gamal sed at eldste sonen i huset skulde heita etter far át mannen og eldste dottere etter mor hans. Næsteldste sonen skulde heita etter far át kona og næsteldste dottere etter mor hennar. So skulde ein kalla uppatt avlidne systkin, soleis at ein fyrst kalla uppatt den fyrst fødde bror eller syster át mannen og so den fyrst næst fødde bror eller syster át kona ettersom det høvde. Dinæst kunna ein kalla uppatt '''godforeldre''' og andre avlidne skyldfolk. Var faren avliden fyre barnet var døypt, skulde det heita etter honom, ifall det var ein gut. Døyde more fyre det hadde fenge namn, skulde det heita etter henne, um det var genta. Hadde mannen vore gift fyrr, skulde eldste dottere heite etter fyrste kona hans; men hadde kona vore gift fyrr, skulde næsteldste sonen heita eter fyrste mannen hennar. Eldstre sonen skulde dá òg heita etter '''godfar''' sin. Han var odelsmannen som skulde hava garden og navnet skulde fylgja garden soleis at dei same novne skifte frá far til son genom ætterne. Var ein mann inngift pá ein gard skulde eldste sonen heita etter morfar sin. Framande gardmenn kalla uppatt den dei hadde fenge garden av. Hadde ein born etter tidlegare gifte skulde ein ikkje kalla uppatt dei som dessa het etter ein gong til. Men døydde nokon av dessa eller borne i siste gifte, skulde dei kallast uppatt fyrst av alle i same rekkefylgja som dei var fødde, soleis at novne át dei ein fyrst skulde kalla upp, um alle borne livde, vart haldne uppe.<br><br>

	Denna uppkallingsseden er enno vanleg rundt umkring i mange norske bygder. Seden er ikkje heilt lik alle stader. Men pá javnen tykkest det ha vore umlag soleis som ovan sagt. I det store og heile kann ein òg sjá at same uppkallingsseden hev funnest i landet so langt attende som den skrivne soga veit á segja noko visst um fedrarne váre. I alle fall geng han attende til heiden tid. Men i eldgamal tid hev det òg vore sed á kalla uppatt foreldre og avlidne skyldfolk pá den máten at dei ikkje gav barnet heile navnet át den som dei vilde kalla uppatt, men at dei tok ein lekk or navnet át ein skylding og ein or navnet át ein annan og sette dei saman til eitt namn, som dei gav barnet. I den store germanske folkeflytjingstide (300~~<->~~600) hev detta vore vanleg sed millom sudgermanske folk, og i tide fyre 800 ser det òg ut til at denna seden hev funnast hjá dei norderlendske folke.}}		Denna uppkallingsseden er enno vanleg rundt umkring i mange norske bygder. Seden er ikkje heilt lik alle stader. Men pá javnen tykkest det ha vore umlag soleis som ovan sagt. I det store og heile kann ein òg sjá at same uppkallingsseden hev funnest i landet so langt attende som den skrivne soga veit á segja noko visst um fedrarne váre. I alle fall geng han attende til heiden tid. Men i eldgamal tid hev det òg vore sed á kalla uppatt foreldre og avlidne skyldfolk pá den máten at dei ikkje gav barnet heile navnet át den som dei vilde kalla uppatt, men at dei tok ein lekk or navnet át ein skylding og ein or navnet át ein annan og sette dei saman til eitt namn, som dei gav barnet. I den store germanske folkeflytjingstide (300–600) hev detta vore vanleg sed millom sudgermanske folk, og i tide fyre 800 ser det òg ut til at denna seden hev funnast hjá dei norderlendske folke.}}

	Det understrekes at sitatet her er gitt som eksempel på bruken av begrepet ''godfar'' og ikke at man går god for fremstillingen. Vågslid tar et lite forbehold om hvor bunden tradisjonen med navneoppkalling var rundt om i landet, men diskusjoner om navneskikker og -oppkallinger blant annet i Digitalarkivets brukerforum viser at det ikke finnes noen vanntette regler om oppkalling.<ref>Se for eksempel tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/244205-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-oppkalling-p%C3%A5-beg-av-1800-tallet/ #244205 spørsmål om oppkalling på beg. av 1800-tallet], tema opprettet 26. februar 2020 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, samt tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/262968-oppkallingsregler-som-hjelp-til-%C3%A5-finne-rette-forfedre/ #262968 Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre], tema opprettet 4. januar 2021, også dette i [[Digitalarkivet]]s brukerforum.</ref>		Det understrekes at sitatet her er gitt som eksempel på bruken av begrepet ''godfar'' og ikke at man går god for fremstillingen. Vågslid tar et lite forbehold om hvor bunden tradisjonen med navneoppkalling var rundt om i landet, men diskusjoner om navneskikker og -oppkallinger blant annet i Digitalarkivets brukerforum viser at det ikke finnes noen vanntette regler om oppkalling.<ref>Se for eksempel tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/244205-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-oppkalling-p%C3%A5-beg-av-1800-tallet/ #244205 spørsmål om oppkalling på beg. av 1800-tallet], tema opprettet 26. februar 2020 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, samt tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/262968-oppkallingsregler-som-hjelp-til-%C3%A5-finne-rette-forfedre/ #262968 Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre], tema opprettet 4. januar 2021, også dette i [[Digitalarkivet]]s brukerforum.</ref>

Dag T. Hoelseth på 5. sep. 2021 kl. 18:14

2021-09-05T18:14:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 18:14
Linje 9:		Linje 9:
	Denna uppkallingsseden er enno vanleg rundt umkring i mange norske bygder. Seden er ikkje heilt lik alle stader. Men pá javnen tykkest det ha vore umlag soleis som ovan sagt. I det store og heile kann ein òg sjá at same uppkallingsseden hev funnest i landet so langt attende som den skrivne soga veit á segja noko visst um fedrarne váre. I alle fall geng han attende til heiden tid. Men i eldgamal tid hev det òg vore sed á kalla uppatt foreldre og avlidne skyldfolk pá den máten at dei ikkje gav barnet heile navnet át den som dei vilde kalla uppatt, men at dei tok ein lekk or navnet át ein skylding og ein or navnet át ein annan og sette dei saman til eitt namn, som dei gav barnet. I den store germanske folkeflytjingstide (300<->600) hev detta vore vanleg sed millom sudgermanske folk, og i tide fyre 800 ser det òg ut til at denna seden hev funnast hjá dei norderlendske folke.}}		Denna uppkallingsseden er enno vanleg rundt umkring i mange norske bygder. Seden er ikkje heilt lik alle stader. Men pá javnen tykkest det ha vore umlag soleis som ovan sagt. I det store og heile kann ein òg sjá at same uppkallingsseden hev funnest i landet so langt attende som den skrivne soga veit á segja noko visst um fedrarne váre. I alle fall geng han attende til heiden tid. Men i eldgamal tid hev det òg vore sed á kalla uppatt foreldre og avlidne skyldfolk pá den máten at dei ikkje gav barnet heile navnet át den som dei vilde kalla uppatt, men at dei tok ein lekk or navnet át ein skylding og ein or navnet át ein annan og sette dei saman til eitt namn, som dei gav barnet. I den store germanske folkeflytjingstide (300<->600) hev detta vore vanleg sed millom sudgermanske folk, og i tide fyre 800 ser det òg ut til at denna seden hev funnast hjá dei norderlendske folke.}}

	Det understrekes at sitatet her er gitt som eksempel på bruken av begrepet ''godfar'' og ikke at man går god for fremstillingen. Vågslid tar et lite forbehold om hvor bunden tradisjonen med navneoppkalling var rundt om i landet, men diskusjoner om navneskikker og -oppkallinger blant annet i Digitalarkivets brukerforum viser at det ikke finnes noen vanntette regler om oppkalling.<ref>Se for eksempel tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/244205-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-oppkalling-p%C3%A5-beg-av-1800-tallet/ #244205 spørsmål om oppkalling på beg. av 1800-tallet], tema opprettet 26. februar 2020 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, samt [https://forum.arkivverket.no/topic/262968-oppkallingsregler-som-hjelp-til-%C3%A5-finne-rette-forfedre/ #262968 Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre], tema opprettet 4. januar 2021, også dette i [[Digitalarkivet]]s brukerforum.</ref>		Det understrekes at sitatet her er gitt som eksempel på bruken av begrepet ''godfar'' og ikke at man går god for fremstillingen. Vågslid tar et lite forbehold om hvor bunden tradisjonen med navneoppkalling var rundt om i landet, men diskusjoner om navneskikker og -oppkallinger blant annet i Digitalarkivets brukerforum viser at det ikke finnes noen vanntette regler om oppkalling.<ref>Se for eksempel tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/244205-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-oppkalling-p%C3%A5-beg-av-1800-tallet/ #244205 spørsmål om oppkalling på beg. av 1800-tallet], tema opprettet 26. februar 2020 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, samt tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/262968-oppkallingsregler-som-hjelp-til-%C3%A5-finne-rette-forfedre/ #262968 Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre], tema opprettet 4. januar 2021, også dette i [[Digitalarkivet]]s brukerforum.</ref>

	Foruten mange bygdebøker og slektsbøker finner man ordet ofte brukt i skjønnlitteratur, som i [[Guri Trygsland (1880–1952)\|Guri Trygsland]]s roman ''Hildegunn'' fra 1933.<ref>Trygsland, Guri. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907148 ''Hildegunn''], Skien: Erik St. Nilssen, 1933, s. 17, 22 og 26.</ref>		Foruten mange bygdebøker og slektsbøker finner man ordet ofte brukt i skjønnlitteratur, som i [[Guri Trygsland (1880–1952)\|Guri Trygsland]]s roman ''Hildegunn'' fra 1933.<ref>Trygsland, Guri. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907148 ''Hildegunn''], Skien: Erik St. Nilssen, 1933, s. 17, 22 og 26.</ref>

Dag T. Hoelseth: Ny side: '''Godfar''' (''gofar'', ''godefar'') er det samme som ''bestefar'' og er et uttrykk man som oftest støter på i tekster på nynorsk. Ivar Aasen skriver i 1850Aasen, Ivar. [https:/…

2021-09-05T18:13:44Z

Ny side: '''Godfar''' (''gofar'', ''godefar'') er det samme som ''bestefar'' og er et uttrykk man som oftest støter på i tekster på nynorsk. Ivar Aasen skriver i 1850<ref>Aasen, Ivar. [https:/…

Ny side

'''Godfar''' (''gofar'', ''godefar'') er det samme som ''bestefar'' og er et uttrykk man som oftest støter på i tekster på nynorsk. Ivar Aasen skriver i 1850<ref>Aasen, Ivar. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111903007 ''Ordbog over det norske Folkesprog''], Det Kongelige norske videnskabers selskab, 1850, s. 140.</ref> om forstavelsen «go» brukt «Med enkelte Slægtskabsnavne, om Bedsteforældre og Børnebørn (kun i Formen go): Saaledes: '''Gofar''': Bedstefader. '''Gomor''' (Gommo, Gummer, Gumma): Bedstemoder. (Meget utbredt).»

I Lars Eskelands ''Ordliste'' står det tilsvarende om ''beste'' «ei og ein, godmor, godfar».<ref>Eskeland, Lars. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009013000085 ''Norsk ordliste''], Oslo: Norli, 1932, s. 9. Artikkelforfatters utheving.</ref>

Bruken kommer tydelig frem i Eivind Vågslids utlegning om navneoppkalling i ''Norsk navnebok'' fra 1930:<ref>Vågslid, Eivind. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208019 ''Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar''], Oslo: Hovudumbod i Noregs Boklag ; utgeve på eigen kostnad, 1930, s. 26–27.</ref>

{{Sitat|Det er gamal sed at eldste sonen i huset skulde heita etter far át mannen og eldste dottere etter mor hans. Næsteldste sonen skulde heita etter far át kona og næsteldste dottere etter mor hennar. So skulde ein kalla uppatt avlidne systkin, soleis at ein fyrst kalla uppatt den fyrst fødde bror eller syster át mannen og so den fyrst næst fødde bror eller syster át kona ettersom det høvde. Dinæst kunna ein kalla uppatt '''godforeldre''' og andre avlidne skyldfolk. Var faren avliden fyre barnet var døypt, skulde det heita etter honom, ifall det var ein gut. Døyde more fyre det hadde fenge namn, skulde det heita etter henne, um det var genta. Hadde mannen vore gift fyrr, skulde eldste dottere heite etter fyrste kona hans; men hadde kona vore gift fyrr, skulde næsteldste sonen heita eter fyrste mannen hennar. Eldstre sonen skulde dá òg heita etter '''godfar''' sin. Han var odelsmannen som skulde hava garden og navnet skulde fylgja garden soleis at dei same novne skifte frá far til son genom ætterne. Var ein mann inngift pá ein gard skulde eldste sonen heita etter morfar sin. Framande gardmenn kalla uppatt den dei hadde fenge garden av. Hadde ein born etter tidlegare gifte skulde ein ikkje kalla uppatt dei som dessa het etter ein gong til. Men døydde nokon av dessa eller borne i siste gifte, skulde dei kallast uppatt fyrst av alle i same rekkefylgja som dei var fødde, soleis at novne át dei ein fyrst skulde kalla upp, um alle borne livde, vart haldne uppe.<br><br>

Denna uppkallingsseden er enno vanleg rundt umkring i mange norske bygder. Seden er ikkje heilt lik alle stader. Men pá javnen tykkest det ha vore umlag soleis som ovan sagt. I det store og heile kann ein òg sjá at same uppkallingsseden hev funnest i landet so langt attende som den skrivne soga veit á segja noko visst um fedrarne váre. I alle fall geng han attende til heiden tid. Men i eldgamal tid hev det òg vore sed á kalla uppatt foreldre og avlidne skyldfolk pá den máten at dei ikkje gav barnet heile navnet át den som dei vilde kalla uppatt, men at dei tok ein lekk or navnet át ein skylding og ein or navnet át ein annan og sette dei saman til eitt namn, som dei gav barnet. I den store germanske folkeflytjingstide (300<->600) hev detta vore vanleg sed millom sudgermanske folk, og i tide fyre 800 ser det òg ut til at denna seden hev funnast hjá dei norderlendske folke.}}

Det understrekes at sitatet her er gitt som eksempel på bruken av begrepet ''godfar'' og ikke at man går god for fremstillingen. Vågslid tar et lite forbehold om hvor bunden tradisjonen med navneoppkalling var rundt om i landet, men diskusjoner om navneskikker og -oppkallinger blant annet i Digitalarkivets brukerforum viser at det ikke finnes noen vanntette regler om oppkalling.<ref>Se for eksempel tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/244205-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-oppkalling-p%C3%A5-beg-av-1800-tallet/ #244205 spørsmål om oppkalling på beg. av 1800-tallet], tema opprettet 26. februar 2020 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, samt [https://forum.arkivverket.no/topic/262968-oppkallingsregler-som-hjelp-til-%C3%A5-finne-rette-forfedre/ #262968 Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre], tema opprettet 4. januar 2021, også dette i [[Digitalarkivet]]s brukerforum.</ref>

Foruten mange bygdebøker og slektsbøker finner man ordet ofte brukt i skjønnlitteratur, som i [[Guri Trygsland (1880–1952)|Guri Trygsland]]s roman ''Hildegunn'' fra 1933.<ref>Trygsland, Guri. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907148 ''Hildegunn''], Skien: Erik St. Nilssen, 1933, s. 17, 22 og 26.</ref>

[[Cato Krag-Rønne]] skriver i ''[[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|Ordliste for ættegranskere]]'' at ''godfar'' er det samme som ''gudfar'', med andre ord det samme som ''fadder''. Dette må anses som feilaktig bruk av ordet, jf. eksemplene over og mange andre eksempler som man kan finne ved søk i Nettbiblioteket (nb.no).

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/279340-hva-er-en-godefar-diplom-fra-1-juni-1598-bratsberg-len-g%C3%A5rdene-som-omtales-ligger-i-vinje-i-telemark/ #279340 Hva er en "godefar"? Diplom fra 1. juni 1598 Bratsberg len (Gårdene som omtales ligger i Vinje i Telemark)] (tema opprettet 4. september 2021 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G]]

[[Kategori:Ordforklaringer]]