Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 25. jan. 2016 kl. 10:59

2016-01-25T10:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i Nidaros.<ref>Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref><sup>,</sup><ref>P.A. [[Munch (slekt)\|Munch]] s. 92.</ref> <sup>,</sup><ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ].</ref>		'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i Nidaros.<ref>Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref><sup>,</sup><ref>P.A. [[Munch (slekt)\|Munch]] s. 92.</ref> <sup>,</sup><ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ].</ref>

			==Tilknytning til Nidaros==
	Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca. 1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref> Samme sted omtales ordningen med det sk. Mikkelskornet, også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref> og at inntektene lå til St. Thomas alter ved domkirken sammen med inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, s. 165: ''«Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening.»'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en «fast» prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig s. 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008].</ref>		Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca. 1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref> Samme sted omtales ordningen med det sk. Mikkelskornet, også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref> og at inntektene lå til St. Thomas alter ved domkirken sammen med inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, s. 165: ''«Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening.»'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en «fast» prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig s. 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008].</ref>

			==Kirkeinndelingen==

	Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:		Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
	''Herdal'':		{{Sitat\|''Herdal'':
	''«Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed.»'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, s. 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803].</ref>		''«Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed.»'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, s. 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803].</ref>}}

	Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' svartedauen, er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i Ljungdalen, helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref>P.A. Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001].</ref>		Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' svartedauen, er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i Ljungdalen, helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref>P.A. Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001].</ref>

Dag T. Hoelseth på 12. aug. 2015 kl. 18:42

2015-08-12T18:42:35Z

Vis endringer

Dag T. Hoelseth på 7. nov. 2013 kl. 20:53

2013-11-07T20:53:37Z

Vis endringer

J. P. Fagerback: ++

2013-02-12T22:59:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==~~

	'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>		'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

	Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>		Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref> Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref> og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>
	Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
	og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

	Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:		Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:

Dag T. Hoelseth på 20. nov. 2012 kl. 08:02

2012-11-20T08:02:26Z

Vis endringer

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

2012-11-20T06:42:55Z

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 06:42
Linje 6:		Linje 6:
	Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>		Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
	Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>		Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
	og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>		og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Jms: /* Litteratur */

2012-11-20T05:36:20Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 05:36
Linje 115:		Linje 115:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

			* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

			* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

			* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
			:''(uttdrag)''

			* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
			* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
			* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
			* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]
	----		----

	== Eksterne linker ==		== Eksterne linker ==

Jms: /* Kirkene i Herjedalen før 1645 */

2012-11-20T05:34:04Z

Kirkene i Herjedalen før 1645

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 05:34
Linje 92:		Linje 92:
	Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>		Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
	Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]		Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
	</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:		</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 304f, der det heter:
	''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.		''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 305, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

	----		----

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

2012-11-20T05:32:34Z

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 05:32
Linje 24:		Linje 24:


	Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda ~~såsomannex~~ under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr		Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 74, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsom annex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
	för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om		för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
	Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda		Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

2012-11-20T05:23:47Z

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 05:23
Linje 1:		Linje 1:
	== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==		== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

	'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> ~~</ref>~~ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>		'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>