Fleischer (slekt) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 2. okt. 2022 kl. 21:55

2022-10-02T21:55:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2022 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fleischer.png\|thumb\|150px\|Skjoldtegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 97.]]		[[Fil:Fleischer.png\|thumb\|150px\|Skjoldtegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 97.]]
	Slekten '''Fleischer''' stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var ~~«Ratsherr »~~(rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.<ref> Fleischer, C.J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937, s. 17.</ref>		Slekten '''Fleischer''' stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var «Ratsherr» (rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.<ref>Fleischer, C.J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937, s. 17.</ref>

	Slekten innvandret til Norge med sønnen Tobias Fleischer (ca. 1630–90), som hadde ulike stillinger ved hoffene i Oldenburg og Hannover før han i 1685 ble beskikket som protokollfører i bergkommisjonen på Kongsberg. Etterslekt i Danmark.		Slekten innvandret til Norge med sønnen Tobias Fleischer (ca. 1630–90), som hadde ulike stillinger ved hoffene i Oldenburg og Hannover før han i 1685 ble beskikket som protokollfører i bergkommisjonen på Kongsberg. Etterslekt i Danmark.
Linje 11:		Linje 11:

	==Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje==		==Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje==
	Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790–1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630–1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.<ref>Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.</ref>		Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790–1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630–1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.<ref>Fleischer, C.J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.</ref>

	Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.		Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816–1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.

	Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><sup>,</sup><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>		Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><sup>,</sup><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>
Linje 33:		Linje 33:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\| }}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Dag T. Hoelseth: Lenkeoppretting.

2019-08-29T18:53:40Z

Lenkeoppretting.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 18:53
Linje 15:		Linje 15:
	Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.		Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.

	Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [~~http~~://www.genealogi.no/~~litteratur~~/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [~~http~~://www.genealogi.no/~~litteratur~~/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>		Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><sup>,</sup><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>

	==Slektsvåpen==		==Slektsvåpen==
Linje 48:		Linje 48:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* Fjerdingstad, Inger M. ''[~~http~~://www.genealogi.no/~~litteratur~~/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 Fleischer-stevne i Kongsberg 9. juni 1985. Slektsdata]'' (Genealogi.no).		* Fjerdingstad, Inger M. ''[https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 Fleischer-stevne i Kongsberg 9. juni 1985. Slektsdata]'' (Genealogi.no).
	* [~~http~~://snl.no/Fleischer Fleischer] (Snl.no/Store Norske Leksikon).		* [https://snl.no/Fleischer Fleischer] (Snl.no/Store Norske Leksikon).

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
	[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]		[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2015-11-13T20:17:10Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2015 kl. 20:17
Linje 44:		Linje 44:
	* Fleischer, Otto. «Johan Diderich Fleischer's ansøgning om erstatning for uforskyldt tab av generalauditørchargen i Norge», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] (1953), s. 37–47.		* Fleischer, Otto. «Johan Diderich Fleischer's ansøgning om erstatning for uforskyldt tab av generalauditørchargen i Norge», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] (1953), s. 37–47.
	* Lengnick, J.C.L. ''Tavle'', 1845 (Trykt tavle av genealogien over Fleischer-slekten, jf. Fleischer:1936, s. 5.)		* Lengnick, J.C.L. ''Tavle'', 1845 (Trykt tavle av genealogien over Fleischer-slekten, jf. Fleischer:1936, s. 5.)
			* Lånkan, Kjersti Blehr. "Solgte kirken og satset på hotell (og kona går igjen på rom 407)", ''Aftenposten Historie'' 8/2015, s. 136–139.
	* Ostermann, Hother. «Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 4 (1933), s. 97–118.		* Ostermann, Hother. «Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]] 4 (1933), s. 97–118.

Dag T. Hoelseth: /* Eksterne lenker */

2015-03-01T23:00:41Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 23:00
Linje 47:		Linje 47:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
			* Fjerdingstad, Inger M. ''[http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 Fleischer-stevne i Kongsberg 9. juni 1985. Slektsdata]'' (Genealogi.no).
	* [http://snl.no/Fleischer Fleischer] (Snl.no/Store Norske Leksikon).		* [http://snl.no/Fleischer Fleischer] (Snl.no/Store Norske Leksikon).

	[[Kategori:Norske slekter]]		[[Kategori:Norske slekter]]
	[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]		[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Dag T. Hoelseth: /* Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje */

2015-03-01T22:53:35Z

Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 22:53
Linje 11:		Linje 11:

	==Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje==		==Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje==
	Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790-1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699-1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630-1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.<ref>Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år ~~1600–1936~~. 200 år – i Norge – ~~1736–1936~~'', Oslo, 1937.</ref>		Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790–1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699–1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630–1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.<ref>Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.</ref>

	Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826-1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.		Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826–1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.

	Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29 juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824-1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>		Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29. juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824–1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>

	==Slektsvåpen==		==Slektsvåpen==

Dag T. Hoelseth på 1. mar. 2015 kl. 22:52

2015-03-01T22:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 22:52
Linje 8:		Linje 8:
	Johan Seckman Fleischer, som ble født i 1702 i Dragsholm, Sjælland, tok avskjed fra den danske marinen som secondløytnant i 1724, studerte jus og ble i 1733 utnevnt til sorenskriver på Voss. Ifølge ''Fleischer's Hotell'' slo «sorenskriver over Voss, Hardanger og Lysekloster» Fleischer seg ned på Voss først i 1760 da han kjøpte gården Grovendal. Tidligere hadde han bodde på Hesthammer i Kinsarvik. Fleischer, som døde på Voss i 1789, var gift med Catharina Geelmuyden (1705–1774), som han fikk 11 barn med. En av hans sønner, Michael Fleischer (1747–1814) tok også juridisk embetseksamen og ble sorenskriver over Indre Sogn og Nordre Bergenhus amt, mens sønnedatteren Karen Henriette Fleischer (1789–1861) ble gift med baron Christian Henrik [[Hoff-Rosenkrone (slekt)\|Hoff-Rosenkrone]] til baroniet Rosendal.<ref>Ebbing, Nanna. ''Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss'', Voss, 1995, s. 10–11.</ref>		Johan Seckman Fleischer, som ble født i 1702 i Dragsholm, Sjælland, tok avskjed fra den danske marinen som secondløytnant i 1724, studerte jus og ble i 1733 utnevnt til sorenskriver på Voss. Ifølge ''Fleischer's Hotell'' slo «sorenskriver over Voss, Hardanger og Lysekloster» Fleischer seg ned på Voss først i 1760 da han kjøpte gården Grovendal. Tidligere hadde han bodde på Hesthammer i Kinsarvik. Fleischer, som døde på Voss i 1789, var gift med Catharina Geelmuyden (1705–1774), som han fikk 11 barn med. En av hans sønner, Michael Fleischer (1747–1814) tok også juridisk embetseksamen og ble sorenskriver over Indre Sogn og Nordre Bergenhus amt, mens sønnedatteren Karen Henriette Fleischer (1789–1861) ble gift med baron Christian Henrik [[Hoff-Rosenkrone (slekt)\|Hoff-Rosenkrone]] til baroniet Rosendal.<ref>Ebbing, Nanna. ''Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss'', Voss, 1995, s. 10–11.</ref>

	Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.<ref>Nettsiden [http://www.fleischers.no/om_hotellet/ Fleischer’s Hotel. Om hotellet], jf. Fleischer:1937, tavle 3.</ref>		Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.<ref>Nettsiden [http://www.fleischers.no/om_hotellet/ Fleischer’s Hotel. Om hotellet], jf. Fleischer:1937, tavle 3.</ref>

			==Kongsberg-grenen av Fleischerslektens Jarlsberglinje==
			Kongsberg-grenen starter med kaptein Hans Holmboe Fleischer (1790-1854), en sønnesønn av Jarlsberglinjens stamfar kaptein Philip Johan Fleischer (1699-1763). Ellers er jo Kongsberg by knyttet til bergråd Tobias Fleischer (1630-1690). Genealogiske data for Kongsberg-grenen frem til 1937 er gitt i slektsboken for Fleischer.<ref>Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.</ref>

			Kaptein Hans Holmboe Fleischer er kjent for å ha anlagt hovedvei fra Kongsberg over Meheia til Telemark i 1839. En minnestøtte står ved siden av veien, der hvor den gamle og den nye riksveien deler seg, i Saggrenda utenfor Kongsberg. Sønnen Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) ble selv kaptein, gift 1849 med offisersdatteren Ludovica Augusta Fredrikke Victoria Juell (1826-1923), og bosatt på eiendommen Postbrumoen ved Kongsberg.

			Til et slektsstevne for Fleischerslektens Kongsberg-gren 9. juni 1985 i Kongsberg laget en av initiativtagerne, Inger Fjerdingstad, et hefte med slektsdata.<ref>Heftet er senere omgjort til dokumentet som er tilgjengeliggjort på [[Norsk Slektshistorisk Forening\|NSFs]] sørver som [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 pdf-fil], med noen rettelser.</ref> I dokumentet omtales innledningsvis de første Fleischere, deretter Kongsberg-grenen frem til nyere tid. De 4 undergrenene ved slektsstevnet 1985 var Fleischer, Händler, Dons og Klouman. Utgangspunktet for disse undergrenene var barna til kaptein Hans Seeberg Fleischer og hans hustru Ludovica, hvor slektene Händler, Dons og Klouman ble inngiftet. Dokumentet har bilde av og navn for de mange deltagerne i gullbryllupet 29 juli 1899 for Hans Seeberg Fleischer og Ludovica, hvor alle generasjoner inklusive barnebarn deltok, i alt 37 stk. Likeledes finnes bilde og navn for deltagerne i Ludovicas begravelse 1923. Noen av Ludovicas erindringer er tatt med. En nekrolog for Ludovicas bror kaptein Carl Christian Juell (1824-1913) er tatt med, han var den første frivillige nordmann i den dansk-tyske krig 1848, og Dannebrogsmand. Det er videre lagt inn endel stoff som går frem til 1959 om etterkommere bosatt i Kongsberg.<ref>Det vises til [http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Fleischer_hefte_1985_A_2 1985-dokumentet] for detaljer.</ref><ref>Avsnittet om Kongsberg-grenen av Jarlsberglinjen er forfattet av Fredrik Klouman i februar 2014.</ref>

	==Slektsvåpen==		==Slektsvåpen==
	Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>		Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>

	Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.<ref> ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', ~~side~~ 265.</ref>		Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.<ref> ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', s. 265.</ref>

	==Kjente medlemmer==		==Kjente medlemmer==
Linje 29:		Linje 36:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bjønnes, Anders ~~m. fl~~. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografi av eidsvollsmannen, hans nære slekt og bilde med omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.		* Bjønnes, Anders mfl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografi av eidsvollsmannen, hans nære slekt og bilde med omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
	* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. utgave 1976), side 97.		* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. utgave 1976), side 97.
	* Cappelen, Hans: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467		* Cappelen, Hans: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467

Dag T. Hoelseth: /* Kjente medlemmer */ Alfabetisering og standardisering.

2015-01-18T13:29:17Z

Kjente medlemmer: Alfabetisering og standardisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2015 kl. 13:29
Linje 16:		Linje 16:

	==Kjente medlemmer==		==Kjente medlemmer==
			* Andreas Fleischer (1878–1957), biskop.
			* August Konow Fleischer (1841–1931), jernbaneingeniør, sønn av hoffsjefen.
			* Carl August Fleischer (f. 1936), jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
	* Carl Gustav Fleischer (1883–1942), generalmajor.		* Carl Gustav Fleischer (1883–1942), generalmajor.
	* ~~Carl~~ August Fleischer (f. ~~1936~~), ~~jusprofessor ved Universitetet i Oslo~~.		* Hans Kirkgaard Fleischer (1803–84), generalløytnant og hoffsjef, sønn av eidsvollsmannen.
			* Julius Christian August Fleischer (f. 1907–), ambassadør, onkel til professor Carl August Fleischer.
			* Nanna Fleischer (1862–1946) og Agnes Fleischer (1865–1909) (søstre), grunnleggerne av arbeidet for Norges vanføre.
	* Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalløytnant, eidsvollsmann, statsråd.		* Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalløytnant, eidsvollsmann, statsråd.
	* Generalløytnant og hoffsjef Hans Kirkgaard Fleischer (1803–84), sønn av eidsvollsmannen.
	* Jernbaneingeniør August Konow Fleischer (1841–1931), sønn av hoffsjefen.
	* Biskop Andreas Fleischer (1878–1957).
	* Ambassadør Julius Christian August Fleischer (f. 1907–) onkel til professor Carl August Fleischer.
	* Søstrene Nanna Fleischer (1862–1946) og Agnes Fleischer (1865–1909), grunnleggerne av arbeidet for Norges vanføre.

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth på 18. jan. 2015 kl. 13:21

2015-01-18T13:21:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2015 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Fleischer.png\|thumb\|150px\|Skjoldtegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 97.]]
	Slekten '''Fleischer''' stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var «Ratsherr »(rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.<ref> Fleischer, C.J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937, s. 17.</ref>		Slekten '''Fleischer''' stammer fra Elbing i Preussen (i dag Elbląg i Nord-Polen). Slektens stamfar, Philip Fleischer (ca. 1600–1644), var «Ratsherr »(rådsherre, medlem av byrådet/bystyret) i Elbing. Fra ham stammer familiene i Danmark og Norge med forgreninger til Sverige, Finland, Russland, Grønland og USA. Philip døde i ung alder og etterlot seg enke og tre barn.<ref> Fleischer, C.J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937, s. 17.</ref>

Linje 10:		Linje 11:

	==Slektsvåpen==		==Slektsvåpen==
	~~[[Fil:Fleischer.png\|thumb\|150px\|Skjoldtegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969), side 97]]~~
	Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>		Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>

Hans Cappelen: skjold

2014-11-20T12:06:42Z

skjold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2014 kl. 12:06
Linje 10:		Linje 10:

	==Slektsvåpen==		==Slektsvåpen==
			[[Fil:Fleischer.png\|thumb\|150px\|Skjoldtegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969), side 97]]
	Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>		Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>

	Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.<ref> ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', side 265.</ref>		Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.<ref> ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', side 265.</ref>


	==Kjente medlemmer==		==Kjente medlemmer==

Hans Cappelen: våpenet

2014-11-20T12:00:30Z

våpenet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2014 kl. 12:00
Linje 9:		Linje 9:
	Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.<ref>Nettsiden [http://www.fleischers.no/om_hotellet/ Fleischer’s Hotel. Om hotellet], jf. Fleischer:1937, tavle 3.</ref>		Fredrik Fleischer, oldebarn av Johan Seckman Fleischer (1702–1789), solgte i 1864 Voss kirke, som hadde vært i familiens eie siden 1752 og kjøpte gjestehuset som ble starten til Fleischer’s Hotel.<ref>Nettsiden [http://www.fleischers.no/om_hotellet/ Fleischer’s Hotel. Om hotellet], jf. Fleischer:1937, tavle 3.</ref>

	==~~Våpen~~==		==Slektsvåpen==
	<~~Beskrivelse må tilføyes~~.>		Våpenet føres av slekten siden siste del av 1700-tallet og føres av en tysk slekt med samme navn. Våpenet kan beskrives [[heraldikk\|heraldisk]] (blasoneres) slik: Venstreskrådelt (heraldisk) i rødt og blått; i 1. felt en springende venstrevendt hund med et lår i kjeften, alt sølv, i 2. felt tre seksoddete gull stjerner stilt i venstreskråbjelke. På hjelmen en oppstigende hund med et lår i kjeften, alt sølv. Også ført deling og figurer motsatt vei, samt andre våpen.<ref> ''Norske slektsvåpen'', side 97.</ref>

			Palle Fleischers segl på Grunnloven 17. mai 1814 viser et skjold i rokokko-stil der hunden og stjernene er tatt ut av skjoldet. Det er plassert en stor F over skrådelingen, og hunden er brukt som skjoldholder slik at forkroppen er bak skjoldet, mens den holder skjoldet i en snor i lukket kjeft.<ref> ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', side 265.</ref>


	==Kjente medlemmer==		==Kjente medlemmer==
Linje 26:		Linje 29:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med biografi av eidsvollsmannen, hans nære slekt og bilde med omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
			* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. utgave 1976), side 97.
			* Cappelen, Hans: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467
	* Ebbing, Nanna. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200018 Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss]'', Voss, 1995.		* Ebbing, Nanna. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200018 Fleischer's hotel – tradisjon og atmosfære. Slekten Fleischer og litt om reiselivets utvikling på Voss]'', Voss, 1995.
	* Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.		* Fleischer, C. J. ''Rathsherr Philipp Fleischer. Den agnatiske descendents gjennem 336 år 1600–1936. 200 år – i Norge – 1736–1936'', Oslo, 1937.