Erkebiskoppelig tjenestemann - Sideversjonshistorikk

https://www.genealogi.no/wiki/index.php?action=history&feed=atom&title=Erkebiskoppelig_tjenestemann Erkebiskoppelig tjenestemann - Sideversjonshistorikk 2026-04-11T04:13:49Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.41.1 https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=36956&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 30. mar. 2022 kl. 20:17 2022-03-30T20:17:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 20:17</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskoppelig tjenestemann'''<ref><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"Erkebiskoppelig" </del>skal skrives med dobbel <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"p" </del>jf. [https://xn--ordbkene-84a.no/bm,nn/search?q=biskoppelig&scope=ei Ordbøkene.no] (sist besøkt 30. mars 2022).</ref> er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskoppelig tjenestemann'''<ref><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Erkebiskoppelig» </ins>skal skrives med dobbel <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«p» </ins>jf. [https://xn--ordbkene-84a.no/bm,nn/search?q=biskoppelig&scope=ei Ordbøkene.no] (sist besøkt 30. mars 2022).</ref> er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==Historie==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td></tr>  </table>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=36955&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 30. mar. 2022 kl. 20:16 2022-03-30T20:16:09Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 20:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskoppelig tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskoppelig tjenestemann'''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><ref>"Erkebiskoppelig" skal skrives med dobbel "p" jf. [https://xn--ordbkene-84a.no/bm,nn/search?q=biskoppelig&scope=ei Ordbøkene.no] (sist besøkt 30. mars 2022).</ref> </ins>er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td></tr>  </table>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=36953&oldid=prev Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Erkebiskopelig tjenestemann til Erkebiskoppelig tjenestemann 2022-03-30T20:14:18Z

<p>Dag T. Hoelseth flyttet siden <a href="/wiki/index.php/Erkebiskopelig_tjenestemann" class="mw-redirect" title="Erkebiskopelig tjenestemann">Erkebiskopelig tjenestemann</a> til <a href="/wiki/index.php/Erkebiskoppelig_tjenestemann" title="Erkebiskoppelig tjenestemann">Erkebiskoppelig tjenestemann</a></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 20:14</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr>  </table>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=36952&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 30. mar. 2022 kl. 20:13 2022-03-30T20:13:58Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 20:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Erkebiskopelig </del>tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Erkebiskoppelig </ins>tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebiskopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div># Fra erkebiskop [[Erik Valkendorf]] til [[Simon Sveinssønn]]: 3. Mai 1517. (D.N. 10, nr. 315) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9264&s=n&str=]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div># Fra erkebiskop [[Erik Valkendorf]] til [[Simon Sveinssønn]]: 3. Mai 1517. (D.N. 10, nr. 315) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9264&s=n&str=]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Noen kjente <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">erkebiskopelige </del>tjenestemenn ==</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Noen kjente <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">erkebiskoppelige </ins>tjenestemenn ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Henrik Jensson (Gyldenløve)]]. Slektning av erkebiskop [[Aslak Bolt]], og mottar i 1445 jordegods for lang og tro tjeneste.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5333&s=n&str= D.N.5, nr. 731].</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Henrik Jensson (Gyldenløve)]]. Slektning av erkebiskop [[Aslak Bolt]], og mottar i 1445 jordegods for lang og tro tjeneste.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5333&s=n&str= D.N.5, nr. 731].</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Steinar Øysteinson (Bratt)]]. Hadde startet sin karriære som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">biskopelig </del>tjenestemann hos [[biskopen av Hamar]]. Nevnes som dennes [[ombudsmann]] i 1443 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17241&s=n&str= D.N.21, nr. 416] </ref> Avanserte, og gikk i tjenesten til erkebiskop Aslak Bolt i 1449, og ble dette året utpekt som setesvein hos erkebiskopen.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17277&s=n&str D.N.21, nr. 452 ]</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Steinar Øysteinson (Bratt)]]. Hadde startet sin karriære som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">biskoppelig </ins>tjenestemann hos [[biskopen av Hamar]]. Nevnes som dennes [[ombudsmann]] i 1443 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17241&s=n&str= D.N.21, nr. 416] </ref> Avanserte, og gikk i tjenesten til erkebiskop Aslak Bolt i 1449, og ble dette året utpekt som setesvein hos erkebiskopen.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17277&s=n&str D.N.21, nr. 452 ]</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Ivar Trondsson]] i [[Aspa]] , bror til erkebiskop [[Olav Trondsson]] <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2020&s=n&str= D.N.2, nr. 888 ] </ref> Blir utnevnt som erkebiskop [[Gaute Ivarsson|Gaute Ivarssons]] ombudsmann på Nord-Møre i 1475.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9198&s=n&str= D.N.10, nr. 249].</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Ivar Trondsson]] i [[Aspa]] , bror til erkebiskop [[Olav Trondsson]] <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2020&s=n&str= D.N.2, nr. 888 ] </ref> Blir utnevnt som erkebiskop [[Gaute Ivarsson|Gaute Ivarssons]] ombudsmann på Nord-Møre i 1475.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9198&s=n&str= D.N.10, nr. 249].</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Finn Hanssønn]]. Var beslektet med [[Kruckow]]-slekten<ref>[http://www.vigerust.net/tore/adel/heraldica_ubo597.html Jnsignia qvædam virorum illustrium in Norvegia qvondam habitantium", en kopi fra ca. 1690 av Iver Nielssøn Hirtzholms (1635&ndash;93) norske våpenbok] No. 49. Find Hansen förte og dette hvis fader var Hans Jensen een dansch Herremand som aatte Adelus hvilchen tilforn var gifft med Johan Krucov. Find hafde till ecte fru Margrete Pedersdaatter, deris börn Hustru Anna Findsdaatter paa Samsal, Kirstine Findsdaatter, Adelus, gifft med Nielß Jonsen Skaech, Jngeborg Findsdaatter, Kirsten Findsdaatter som aatte Niels Lauritzen og bode paa Öster, döde 1574. </ref> Tjente erkebiskop Erik Valkendorf, og fulgte denne til Holland.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7839&s=n&str= D.N.8, nr. 500] </ref> . Tjente senere erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og tilhørte dennes personlige livgarde i 1532 <ref> OER , side 20 </ref> Tituleres [[væpner]] i 1535 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10343&s=n&str= D.N.11, nr. 624].</ref> Senere [[lensherre]] over [[Andenes]] 1541 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik= NRR I, s. 60].</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Finn Hanssønn]]. Var beslektet med [[Kruckow]]-slekten<ref>[http://www.vigerust.net/tore/adel/heraldica_ubo597.html Jnsignia qvædam virorum illustrium in Norvegia qvondam habitantium", en kopi fra ca. 1690 av Iver Nielssøn Hirtzholms (1635&ndash;93) norske våpenbok] No. 49. Find Hansen förte og dette hvis fader var Hans Jensen een dansch Herremand som aatte Adelus hvilchen tilforn var gifft med Johan Krucov. Find hafde till ecte fru Margrete Pedersdaatter, deris börn Hustru Anna Findsdaatter paa Samsal, Kirstine Findsdaatter, Adelus, gifft med Nielß Jonsen Skaech, Jngeborg Findsdaatter, Kirsten Findsdaatter som aatte Niels Lauritzen og bode paa Öster, döde 1574. </ref> Tjente erkebiskop Erik Valkendorf, og fulgte denne til Holland.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7839&s=n&str= D.N.8, nr. 500] </ref> . Tjente senere erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og tilhørte dennes personlige livgarde i 1532 <ref> OER , side 20 </ref> Tituleres [[væpner]] i 1535 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10343&s=n&str= D.N.11, nr. 624].</ref> Senere [[lensherre]] over [[Andenes]] 1541 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik= NRR I, s. 60].</ref></div></td></tr>  </table>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=36950&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 30. mar. 2022 kl. 20:10 2022-03-30T20:10:27Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 20:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskopelig tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskopelig tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen enn det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Erkebsikopens </del>rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Erkebiskopens </ins>rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: «Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans «skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document».</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navngitte tjenestemenn kjennes fra kildene gjennom hele middelalderen, men det er først i tiden til [[Olav Engelbregtssønn]], den siste erkebiskopen, at vi får et noe mere detaljert innblikk i denne omfattende institusjonen. Dette skyldes i første rekke det rikholdige kildematerialet som finnes etter Erkebiskop Olav Engelbregtssønn. Størsteparten av arkivet etter erkebiskop Olav Engelbregtssønn (Munchen-samlingen) ble bragt hjem til Norge i 1830. En viktig del av denne samlingen er flere regnskapsbøker fra kanseliet til erkebiskopen, og som bl.a. omfatter sveinelønn for årene 1532&ndash;1537. Disse regnskapsbøkene, samt andre regnskaper fra tiden til Erkebiskop Olav Engelbregtssønn, ble i 1936 publisert av [[Riksarkivet]], som [[Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532&ndash;1538]] </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navngitte tjenestemenn kjennes fra kildene gjennom hele middelalderen, men det er først i tiden til [[Olav Engelbregtssønn]], den siste erkebiskopen, at vi får et noe mere detaljert innblikk i denne omfattende institusjonen. Dette skyldes i første rekke det rikholdige kildematerialet som finnes etter Erkebiskop Olav Engelbregtssønn. Størsteparten av arkivet etter erkebiskop Olav Engelbregtssønn (Munchen-samlingen) ble bragt hjem til Norge i 1830. En viktig del av denne samlingen er flere regnskapsbøker fra kanseliet til erkebiskopen, og som bl.a. omfatter sveinelønn for årene 1532&ndash;1537. Disse regnskapsbøkene, samt andre regnskaper fra tiden til Erkebiskop Olav Engelbregtssønn, ble i 1936 publisert av [[Riksarkivet]], som [[Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532&ndash;1538]] </div></td></tr>  </table>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=30384&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 10. okt. 2018 kl. 19:24 2018-10-10T19:24:11Z

<p></p> <a href="https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=30384&oldid=25047">Vis endringer</a>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=25047&oldid=prev Espen Tjernshaugen på 16. nov. 2016 kl. 13:11 2016-11-16T13:11:34Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. nov. 2016 kl. 13:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskopelig tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en </del>det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Erkebiskopelig tjenestemann''' er en tjenestemann hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">enn </ins>det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebsikopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: ''«Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans ”skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document»''.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Erkebsikopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs. 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver.<ref>L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: ''«Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans ”skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document»''.</ref></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tjenestestedet var særlig [[Erkebispegården i Trondheim]], men også en god del tjenestemenn var stasjonert ved [[Erkebispegården i Bergen]]. I den siste tiden til Norges siste erkebiskop, Olav Engelbregtssønn, var også en del tjenestemenn stasjonert ved [[Steinvikholmen slott]]. Ved de viktigste av ''setegårdene'' til erkebiskopen hadde han også sine tjenestemenn, og gjerne en egen rådsmann. Ute i distriktet hadde erkebiskopen også sine stedlige representanter. Tidlig i middelalderen omtales denne representanten som [[aarmann]]. I senmiddelalderen er han kjent som [[setesvein]]. Mange av erkebiskopene var også verdslige lensherrer. I de fylker eller len som erkebiskopen selv var lensherre, benyttet han seg av en [[fogd]] til å ivareta sine interesser.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tjenestestedet var særlig [[Erkebispegården i Trondheim]], men også en god del tjenestemenn var stasjonert ved [[Erkebispegården i Bergen]]. I den siste tiden til Norges siste erkebiskop, Olav Engelbregtssønn, var også en del tjenestemenn stasjonert ved [[Steinvikholmen slott]]. Ved de viktigste av ''setegårdene'' til erkebiskopen hadde han også sine tjenestemenn, og gjerne en egen rådsmann. Ute i distriktet hadde erkebiskopen også sine stedlige representanter. Tidlig i middelalderen omtales denne representanten som [[aarmann]]. I senmiddelalderen er han kjent som [[setesvein]]. Mange av erkebiskopene var også verdslige lensherrer. I de fylker eller len som erkebiskopen selv var lensherre, benyttet han seg av en [[fogd]] til å ivareta sine interesser.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gjennom hele middelalderen var en tjeneste hos erkebiskopen en naturlig <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">karriere veg </del>for svært mange unge norske adelsmenn, og da særlig for medlemmer av [[knapeadelen]] eller [[lavadelen]]. Disse bokstavelig strømmet til erkesetet fra alle kanter av landet. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gjennom hele middelalderen var en tjeneste hos erkebiskopen en naturlig <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">karrierevei </ins>for svært mange unge norske adelsmenn, og da særlig for medlemmer av [[knapeadelen]] eller [[lavadelen]]. Disse bokstavelig strømmet til erkesetet fra alle kanter av landet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Eksempler på beskikkelsesbrev fra erkebiskopen ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Eksempler på beskikkelsesbrev fra erkebiskopen ==</div></td></tr>  </table>

Espen Tjernshaugen https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=23895&oldid=prev Dag T. Hoelseth på 24. aug. 2016 kl. 18:27 2016-08-24T18:27:16Z

<p></p> <a href="https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=23895&oldid=9816">Vis endringer</a>

Dag T. Hoelseth https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=9816&oldid=prev Alfaalfa: Oppdatert siden med lenke 2014-03-16T11:02:30Z

<p>Oppdatert siden med lenke</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2014 kl. 11:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l31">Linje 31:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 31:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Haakon Torsteinssønn]] på [[Egge]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og inntok på erkebiskopens vegne [[Jemtland ]] i 1529 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12543&s=n&str= D.N.14., nr.661] </ref> . Besvogret med [[Olav Galle]] . Hadde [[Sparbu]] i forlening av erkebiskopen i 1527 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7178&s=n&str= D.N.7, nr. 642] </ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Haakon Torsteinssønn]] på [[Egge]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og inntok på erkebiskopens vegne [[Jemtland ]] i 1529 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12543&s=n&str= D.N.14., nr.661] </ref> . Besvogret med [[Olav Galle]] . Hadde [[Sparbu]] i forlening av erkebiskopen i 1527 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7178&s=n&str= D.N.7, nr. 642] </ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Erik Orm]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn i 1526 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8724&s=n&str= D.N.9, nr. 572 ] </ref> Hans far [[Orm Erikssønn]] var blitt henrettet (hengt) for opprør av den danske høvedsmannen på [[Bergenhus]] i 1521 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj2&sideid=317&storleik= NRJ II, side 633] </ref> . Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Erik Orm]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn i 1526 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8724&s=n&str= D.N.9, nr. 572 ] </ref> Hans far [[Orm Erikssønn]] var blitt henrettet (hengt) for opprør av den danske høvedsmannen på [[Bergenhus]] i 1521 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj2&sideid=317&storleik= <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>NRJ<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>II, side 633] </ref> . Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Trond Torleivssønn Benkestokk]] Tjente erkebiskop Olav Engelbegtssønn i 1529 (omtalt i diplom fra 1532) <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8864&s=n&str= D.N.9, nr. 712] </ref> Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref> Får beskyttelsesbrev av kongen i 1538, trolig på grunn av hans rolle i stridighetene før 1537 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=29&innhaldid=2&storleik= NRR bind 1 side 56] </ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Trond Torleivssønn Benkestokk]] Tjente erkebiskop Olav Engelbegtssønn i 1529 (omtalt i diplom fra 1532) <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8864&s=n&str= D.N.9, nr. 712] </ref> Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref> Får beskyttelsesbrev av kongen i 1538, trolig på grunn av hans rolle i stridighetene før 1537 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=29&innhaldid=2&storleik= NRR bind 1 side 56] </ref></div></td></tr>  </table>

Alfaalfa https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Erkebiskoppelig_tjenestemann&diff=5590&oldid=prev J. P. Fagerback: /* Referanser */ 2013-07-06T18:44:34Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Referanser</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. jul. 2013 kl. 18:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l51">Linje 51:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 51:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Referanser ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{referanser|4}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><references/></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td></tr> </table>

J. P. Fagerback