En Aust-Agderslekt gjennom 500 år (bok) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 30. jul. 2022 kl. 08:00

2022-07-30T08:00:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2022 kl. 08:00
Linje 19:		Linje 19:
	\| digitalt tilgjengelig =}}		\| digitalt tilgjengelig =}}

	Johannes Norløff (1886–1966)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002013343 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> og Ulf Foght Norløff (f. ~~1904~~) ga ut '''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år''' <ref>Norløff, Johannes. ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.		Johannes Norløff (1886–1966)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002013343 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> og Ulf Foght Norløff (1904–1968)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001890470 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> ga ut '''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år''' <ref>Norløff, Johannes. ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

	Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.		Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.

Dag T. Hoelseth på 6. sep. 2021 kl. 18:02

2021-09-06T18:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 18:02
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Norske slektsbøker\|Norløff]]		[[Kategori:Norske slektsbøker\|Norløff]]
			[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|Norløff]]

Elin Galtung Lihaug på 3. des. 2020 kl. 09:02

2020-12-03T09:02:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 09:02
Linje 23:		Linje 23:
	Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.		Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.

	Både 2. og 3.utgave (utgitt hhv. 1998 og 2005) ble utgitt med samme tittel av Per Øverland (1930-).		Både 2. og 3.utgave (utgitt hhv. 1998 og 2005) ble utgitt med samme tittel av Per Øverland (1930–).

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==

Dag T. Hoelseth på 2. des. 2020 kl. 20:18

2020-12-02T20:18:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 20:18
Linje 23:		Linje 23:
	Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.		Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.

	Både 2. og 3.utgave (utgitt hhv. 1998 og 2005) ble utgitt med samme tittel av Per Øverland (1930-)		Både 2. og 3.utgave (utgitt hhv. 1998 og 2005) ble utgitt med samme tittel av Per Øverland (1930-).


	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==

Sølvi Løchen på 2. des. 2020 kl. 15:51

2020-12-02T15:51:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 15:51
Linje 17:		Linje 17:
	\| id =		\| id =
	\| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/12vpgdg/BIBSYS_ILS71477475930002201 Oria]		\| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/12vpgdg/BIBSYS_ILS71477475930002201 Oria]
	\| digitalt tilgjengelig =]}}		\| digitalt tilgjengelig =}}

	Johannes Norløff (1886–1966)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002013343 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> og Ulf Foght Norløff (f. 1904) ga ut '''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år''' <ref>Norløff, Johannes. ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.		Johannes Norløff (1886–1966)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002013343 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> og Ulf Foght Norløff (f. 1904) ga ut '''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år''' <ref>Norløff, Johannes. ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''En Aust-Agderslekt
gjennom 500 år''' | forfatter(e) = Norløff, Johannes | bidragsyter = Norløff, Ulf Fogth | redakt…

2020-12-02T15:49:53Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''En Aust-Agderslekt<br>gjennom 500 år''' | forfatter(e) = Norløff, Johannes | bidragsyter = Norløff, Ulf Fogth | redakt…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''En Aust-Agderslekt<br>gjennom 500 år'''
| forfatter(e) = Norløff, Johannes
| bidragsyter = Norløff, Ulf Fogth
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1963
| sideantall = 140 bl.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/12vpgdg/BIBSYS_ILS71477475930002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig =]}}

Johannes Norløff (1886–1966)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002013343 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> og Ulf Foght Norløff (f. 1904) ga ut '''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år''' <ref>Norløff, Johannes. ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

Slekten kan føres tilbake til Jørgen Ljøstad på Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450, og videre til gårdene Berge, Rossland og Nes. Dette er først og fremst en sjømannsslekt fra området rundt Arendal. Slektsnavnet Norløff er kommet inn via inngifte fra skomaker Nils Peder Nordløf omkring 1815. Boken har gode omtaler av personene, og har et forenklet register.

Både 2. og 3.utgave (utgitt hhv. 1998 og 2005) ble utgitt med samme tittel av Per Øverland (1930-)

==Omtaler og anmeldelser==
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store norske leksikon/Snl.no).</ref> anmeldte ''En Aust-Agderslekt gjennom 500 år'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1966<ref>S. E.: «Johannes og Ulf Foght Norløff. En Aust-Agderslekt gjennom 500 år», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 20, 1966, s. 373–374.</ref> under signaturen S. E.

«Vi stifter her bekjentskap med en slekt som føres tilbake til Jørgen Ljøstad på gården Ljøstad i Vegårdshei omkring 1450. Gjennom 9 generasjoner følger vi slekten over gårdene Ljøstad, og Berge og Rosseland i Holt frem til Nes i Østre Moland. Peder Clemetsøn Nes (1738–1802) dro til sjøs og ble skipper, og siden har slekten utviklet seg til en utpreget sjømannsslekt, med tilhold særlig i distriktene omkring Arendal. Efter Peder Clemetsøn Nes har slekten ført navnet Pedersen som fast familienavn, men et par grener har også antatt andre navn som Grooss og Norløff, som er kommet inn ved inngifte.

Brødrene Augustinus Pedersen (1824–78), kjøpmann i Arendal, og skipper og kjøpmann s.steds Peder Johan Pedersen (1832–1908) var gift med to søstre, Cathinka Marie Norløff (1841–94) og Nore Godmandine Norløff (1847–1927), og som tillegg til boken er tatt med en kortfattet stamtavle over denne slekt, som stammer fra Nils Peder Nordløf, skomaker på Fredriksten festning omkring 1815. Efter tradisjonen var han innvandret fra Sverige.

Slektshistorien er ordnet generasjonsvis, med til dels fyldig omtale av de enkelte personer. Istedenfor oversiktstavler finnes en ny, skjematisk oppstilling av hele slekten i listeform. Boken avsluttes med temmelig forenklede registre over løpenr. (for slektens medl.), samt slektsnavn. S. E.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Norløff, Johannes [m.fl.] | utgivelsesår = 1963 | tittel = En Aust-Agderslekt gjennom 500 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = | 140 bl}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Norløff, Johannes | utgivelsesår = 2005 | tittel = En Aust-Agderslekt gjennom 500 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Per Øverland | url = | 140 s}}

[[Kategori:Norske slektsbøker|Norløff]]