Axel Fridag - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2025-01-30T20:23:58Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 20:23
Linje 24:		Linje 24:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Haagen Krog Steffens]]. ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.
	* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. «En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' bind 36, 1997, s. 143f.		* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. «En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' bind 36, 1997, s. 143f.
			* [[Haagen Krog Steffens\|Steffens, Haagen Krog]]. ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.

	== Artikkelforfatter ==		== Artikkelforfatter ==

Dag T. Hoelseth på 30. jan. 2025 kl. 20:23

2025-01-30T20:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 20:23
Linje 5:		Linje 5:
	Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref>NLR V, s. 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den såkalte [[Bergen Borgerbok]].<ref>Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, s. 632f.</ref>		Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref>NLR V, s. 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den såkalte [[Bergen Borgerbok]].<ref>Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, s. 632f.</ref>

	Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]].<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>		Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]].<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619.<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>

	Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.		Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.
Linje 17:		Linje 17:
	Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>		Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>

	1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>		# [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>
			# [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21.</ref> Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>
	2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21</ref> Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 26:		Linje 25:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Haagen Krog Steffens]]. ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.		* [[Haagen Krog Steffens]]. ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.
	* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. ~~"En~~ sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire ~~generasjoner"~~, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 36 (1997), s. 143f.		* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. «En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' bind 36, 1997, s. 143f.

	== Artikkelforfatter ==		== Artikkelforfatter ==

Dag T. Hoelseth på 13. okt. 2020 kl. 06:23

2020-10-13T06:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 06:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Frydach og Benchestoch.png\|thumb\|Hans Frydachs og Adeluse Benchestochs [[slektsvåpen]] fra [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]		[[Fil:Frydach og Benchestoch.png\|thumb\|Hans Frydachs og Adeluse Benchestochs [[slektsvåpen]] fra [[Nicolas Berghs våpenbok]].]]

	== Axel Fredrikssønn Fridag ==		'''Axel Fredrikssønn Fridag''', kjent -1563–1585. [[Lagmann]] i Bergen 1569–1585.

	~~Kjent~~ -1563–1585.
	[[Lagmann]] i Bergen 1569–1585.

	Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref>NLR V, s. 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den såkalte [[Bergen Borgerbok]].<ref>Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, s. 632f.</ref>		Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref>NLR V, s. 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den såkalte [[Bergen Borgerbok]].<ref>Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, s. 632f.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Axel Fredrikssønn Fridag */

2019-06-12T19:30:18Z

Axel Fredrikssønn Fridag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:30
Linje 6:		Linje 6:
	[[Lagmann]] i Bergen 1569–1585.		[[Lagmann]] i Bergen 1569–1585.

	Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, ~~side~~ 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref> NLR V, ~~side~~ 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den ~~sk.~~ [[Bergen Borgerbok]]<ref> Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, ~~side~~ 632f.</ref>		Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref>NLR V, s. 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den såkalte [[Bergen Borgerbok]].<ref>Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, s. 632f.</ref>

	Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, ~~printet~~ i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]].<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>		Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]].<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>

	Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, ~~printet~~ i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.		Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.

	Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården [[Leines]] i 1569<ref>''Norske Magasin'' I, ~~side~~ 59, 1858.</ref>, i 1570<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]].6, nr. 805.</ref> og i 1583. <ref>NRR II, s. 528.</ref> Han nevnes siste gang 18. mars 1585<ref>[[Norske Herredags-Dombøker\|NHD]] III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.</ref> I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.<ref> NHD III, s. 36.</ref> Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.		Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården [[Leines]] i 1569<ref>''Norske Magasin'' I, s. 59, 1858.</ref>, i 1570<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]].6, nr. 805.</ref> og i 1583. <ref>NRR II, s. 528.</ref> Han nevnes siste gang 18. mars 1585<ref>[[Norske Herredags-Dombøker\|NHD]] III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.</ref> I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.<ref> NHD III, s. 36.</ref> Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.

	Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), ~~side~~ 244 og ~~side~~ 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.		Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), s. 244 og s. 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.

	Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, ~~printet~~ i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), ~~side~~ 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh.<ref>Upublisert diplom UiB, datert Bergen 10. august 1584.</ref>		Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, trykket i Norske Magasin I (1858).</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), s. 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh.<ref>Upublisert diplom UiB, datert Bergen 10. august 1584.</ref>

	Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>		Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Axel Fredrikssønn Fridag */

2019-06-12T19:25:24Z

Axel Fredrikssønn Fridag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:25
Linje 22:		Linje 22:
	1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>		1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>

	2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>		2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21</ref> Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag T. Hoelseth: /* Axel Fredrikssønn Fridag */

2019-06-12T19:24:42Z

Axel Fredrikssønn Fridag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:24
Linje 16:		Linje 16:
	Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), side 244 og side 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.		Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), side 244 og side 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.

	Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, printet i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), side 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh<ref> ~~Upubl.~~ diplom UiB, datert Bergen 10.august 1584.</ref>		Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, printet i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), side 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh.<ref>Upublisert diplom UiB, datert Bergen 10. august 1584.</ref>

	Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>		Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>
Linje 22:		Linje 22:
	1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>		1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>

	2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s.21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>		2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2019-06-12T19:23:08Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:23
Linje 28:		Linje 28:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Haagen Krog Steffens]], ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.		* [[Haagen Krog Steffens]]. ''Slægten Aall'', Christiania 1908, med [[Nicolas Berghs våpenbok]] og i den ''De Frydachers Waaben'', Frydach/Freidach på side 101.
	* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. "En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 36 (1997), s. 143f.		* [[Lars Løberg\|Løberg, Lars]]. "En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'' 36 (1997), s. 143f.

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2019-06-12T19:22:13Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:22
Linje 25:		Linje 25:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			{{Referanser\|3}}
	~~<references/>~~

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Dag T. Hoelseth: /* Axel Fredrikssønn Fridag */

2019-06-12T19:21:21Z

Axel Fredrikssønn Fridag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:21
Linje 8:		Linje 8:
	Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, side 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref> NLR V, side 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den sk. [[Bergen Borgerbok]]<ref> Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, side 632f.</ref>		Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som [[styrmann]] og [[skipper]] ,og bodde da på [[Andenes]] i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, side 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i [[Steigen]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter\|NRR I]], side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården [[Bleik]] på Andenes.<ref> NLR V, side 184.</ref> I 1568 omtales han som [[borger]] av [[Bergen]] i den sk. [[Bergen Borgerbok]]<ref> Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, side 632f.</ref>

	Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]]<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, ~~side~~ 21.</ref>		Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het [[Anna Gaas]].<ref>''Norske Magasin'' I, side 510.</ref> Hun var datter av [[superintendent]], [[biskop]], [[Hans Gaas]] i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet [[Gaas]]. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>

	Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.		Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en [[frilledatter]], Mette, som døde av [[smaapocker]] 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i ''Norske Magasin'' I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: [[Hans Fridag]] og [[Kristine Fridag]]. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.

	Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården [[Leines]] i 1569<ref>''Norske Magasin'' I, side 59, 1858.</ref>, i 1570<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]].6, nr. 805.</ref> og i 1583. <ref>NRR II, ~~side~~ 528.</ref> Han nevnes siste gang 18. mars 1585<ref>[[Norske Herredags-Dombøker\|NHD]] III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.</ref> I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.<ref> NHD III, ~~side~~ 36.</ref> Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.		Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården [[Leines]] i 1569<ref>''Norske Magasin'' I, side 59, 1858.</ref>, i 1570<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]].6, nr. 805.</ref> og i 1583. <ref>NRR II, s. 528.</ref> Han nevnes siste gang 18. mars 1585<ref>[[Norske Herredags-Dombøker\|NHD]] III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.</ref> I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.<ref> NHD III, s. 36.</ref> Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.

	Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), side 244 og side 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.		Axel Fridag tillegges et ekteskap med [[Else Rustung]] (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), side 244 og side 253.</ref> men dette ekteskapet er ''ikke'' kildebelagt.

	Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. ~~Bla~~ omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, printet i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), side 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh<ref> Upubl. diplom UiB, datert Bergen 10.august 1584.</ref>		Axel Fredrikssønn kalles for [[Fridag]] i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, printet i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: ''Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 3 (1932), side 285.</ref> Navnet [[Fridag]] forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent [[Fridag]]-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000602/images/index.html?seite=269&pdfseitex=lenketittel].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som [[lagmann]], må han ha hatt inngående kunnskap om [[norsk lov]] og [[lovtekster]]. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot ''kan'' ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags [[segl]] mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten [[Freytag von Loringhoff]] brukte [http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk#5110427537775700674].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i [[Nicolas Berghs våpenbok]], fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh<ref> Upubl. diplom UiB, datert Bergen 10.august 1584.</ref>

	Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>		Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>

	1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, ~~side~~ 158 og NHD 1619, ~~side~~ 21.</ref>		1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>

	2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, ~~side~~ 21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 ~~side~~ 21.</ref>		2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s.21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag T. Hoelseth på 12. jun. 2019 kl. 19:18

2019-06-12T19:18:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 19:18
Linje 20:		Linje 20:
	Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>		Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde ''flere barn'', fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>

	1. [[Hans Fridag]] død 1606 <ref> NRR IV, side 158 og NHD 1619, side 21.</ref>		1. [[Hans Fridag]] død 1606. <ref> NRR IV, side 158 og NHD 1619, side 21.</ref>

	2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, side 21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 side 21.</ref>		2. [[Kristine Fridag]], g.m. [[Christoffer Amundssønn Dall]]. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, side 21</ref>. Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 side 21.</ref>