Agnatisk - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 8. okt. 2014 kl. 19:37

2014-10-08T19:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 19:37
Linje 7:		Linje 7:
	I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.		I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.

	I Kjell T. Lunds bok ''Han far''<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997.</ref> defineres '''agnatisk''' slik: «Slekt gjennom mannsled, [[Kognatisk\|kognatisk]]: slekt gjennom kvinneled».		I Kjell T. Lunds bok ''Han far''<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> defineres '''agnatisk''' slik: «Slekt gjennom mannsled, [[Kognatisk\|kognatisk]]: slekt gjennom kvinneled».

	==Referanser og kilder==		==Referanser og kilder==

Dag T. Hoelseth på 8. okt. 2014 kl. 19:32

2014-10-08T19:32:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 19:32
Linje 6:		Linje 6:

	I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.		I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.

			I Kjell T. Lunds bok ''Han far''<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997.</ref> defineres '''agnatisk''' slik: «Slekt gjennom mannsled, [[Kognatisk\|kognatisk]]: slekt gjennom kvinneled».

			==Referanser og kilder==
			<references/>

	[[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]		[[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]
			[[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]]

Dag T. Hoelseth på 26. feb. 2014 kl. 08:53

2014-02-26T08:53:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er [[kognatisk\|kognater]], der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd.		'''Agnater''' betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er [[kognatisk\|kognater]], der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd.

	Slekt (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og [[stand]] har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at [[adel\|adelskap]] så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste [[monarki\|monarkier]] hadde tidligere agnatisk tronfølge; Norge hadde det frem til 1990. Også odelsloven i Norge bygget frem til 1970-tallet på agnatisk suksesjon.		Slekt (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og [[stand]] har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at [[adel\|adelskap]] så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste [[monarki\|monarkier]] hadde tidligere agnatisk tronfølge; Norge hadde det frem til 1990. Også odelsloven i Norge bygget frem til 1970-tallet på agnatisk suksesjon.

	Gjennom nyere tids navnelovgivning i skandinaviske og mange andre land, kan et slektsnavn føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men ~~begrepet~~ etternavn.		Gjennom nyere tids navnelovgivning i skandinaviske og mange andre land, kan et slektsnavn føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men etternavn.

	I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.		I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.

			[[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]

Rune Nedrud: Ny side: Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er kognater,…

2012-08-11T09:44:07Z

Ny side: Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er kognater,…

Ny side

Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er [[kognatisk|kognater]], der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd.

Slekt (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og [[stand]] har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at [[adel|adelskap]] så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste [[monarki|monarkier]] hadde tidligere agnatisk tronfølge; Norge hadde det frem til 1990. Også odelsloven i Norge bygget frem til 1970-tallet på agnatisk suksesjon.

Gjennom nyere tids navnelovgivning i skandinaviske og mange andre land, kan et slektsnavn føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men begrepet etternavn.

I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.