A Handbook of Scandinavian names - Sideversjonshistorikk

Sølvi Løchen: Sølvi Løchen flyttet siden A Handbook of Scandinavian names (bok) til A Handbook of Scandinavian names: Fjernet (bok)

2021-11-15T10:44:59Z

Sølvi Løchen flyttet siden A Handbook of Scandinavian names (bok) til A Handbook of Scandinavian names: Fjernet (bok)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 10:44
(Ingen forskjell)

Sølvi Løchen på 15. nov. 2021 kl. 10:42

2021-11-15T10:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 10:42
Linje 88:		Linje 88:

	[[Kategori:Navnelitteratur]]		[[Kategori:Navnelitteratur]]
	[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen \| ~~Names~~]]		[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen\|Navn]]

Sølvi Løchen på 15. nov. 2021 kl. 10:41

2021-11-15T10:41:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 10:41
Linje 88:		Linje 88:

	[[Kategori:Navnelitteratur]]		[[Kategori:Navnelitteratur]]
	[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen\|Names]]		[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen \| Names]]

Sølvi Løchen på 15. nov. 2021 kl. 10:39

2021-11-15T10:39:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 10:39
Linje 88:		Linje 88:

	[[Kategori:Navnelitteratur]]		[[Kategori:Navnelitteratur]]
	[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen]]		[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen\|Names]]

Elin Galtung Lihaug på 15. nov. 2021 kl. 08:48

2021-11-15T08:48:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 08:48
Linje 24:		Linje 24:

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==
	Navneforsker Ivar Utne anmeldte ''A Handbook of Scandinavian Names'' i [[Genealogen]] ~~2010~~.<ref> Utne, Ivar. «Skandinaviske fornavn i Nord-Amerika», ''[[Genealogen]]'', hefte 2, 2011, s. 47–50.</ref>		Navneforsker Ivar Utne anmeldte ''A Handbook of Scandinavian Names'' i [[Genealogen]] 2011.<ref> Utne, Ivar. «Skandinaviske fornavn i Nord-Amerika», ''[[Genealogen]]'', hefte 2, 2011, s. 47–50.</ref>

	«''A Handbook of Scandinavian Names'' er ei populærframstilling for nord-amerikanske foreldre som ser etter skandinaviske fornavn til barn. Det vil si navn brukt i Danmark, Sverige og Norge. Boka er også ment for etterkommere av skandinaviske immigranter som vil hente kunnskap om navn i gamlelandet, og for øvrige personnavninteresserte (s. viii). Dessuten kan dette være ei gavebok til slektninger i Amerika.		«''A Handbook of Scandinavian Names'' er ei populærframstilling for nord-amerikanske foreldre som ser etter skandinaviske fornavn til barn. Det vil si navn brukt i Danmark, Sverige og Norge. Boka er også ment for etterkommere av skandinaviske immigranter som vil hente kunnskap om navn i gamlelandet, og for øvrige personnavninteresserte (s. viii). Dessuten kan dette være ei gavebok til slektninger i Amerika.

Elin Galtung Lihaug på 15. nov. 2021 kl. 08:47

2021-11-15T08:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 08:47
Linje 44:		Linje 44:
	Sjøl om forfatterne gir leserne ganske mye nyttig informasjon om rundt 1500 navn, er det mange unøyaktigheter og feil. Her skal bare noen få eksempler nevnes.		Sjøl om forfatterne gir leserne ganske mye nyttig informasjon om rundt 1500 navn, er det mange unøyaktigheter og feil. Her skal bare noen få eksempler nevnes.

	Notasjonen ''ew'' i navnet ''Ruth'' ovenfor er ment å forklare hvordan vi uttaler u i svensk og norsk. Sekvensen ''ew'' skal uttales «similar to ew in ‘few’», ifølge forfatterne. ''Gunnhild er ført opp med uttalen «gewn-hill, gewn-nill» (s. 9). Dette er galt om u-uttalen for begge navna. Det skal ikke være noen j-uttale før uen. Navnet ''Åse'' er ført opp med uttalen «oaseh», hvor ''oa'' blir «[p]rononounced like oa in ‘boat’». Men det er galt at å skal uttales som diftong, med unntak av noen dialekter i ~~VestNorge~~ og Sør-Sverige.		Notasjonen ''ew'' i navnet ''Ruth'' ovenfor er ment å forklare hvordan vi uttaler u i svensk og norsk. Sekvensen ''ew'' skal uttales «similar to ew in ‘few’», ifølge forfatterne. ''Gunnhild er ført opp med uttalen «gewn-hill, gewn-nill» (s. 9). Dette er galt om u-uttalen for begge navna. Det skal ikke være noen j-uttale før uen. Navnet ''Åse'' er ført opp med uttalen «oaseh», hvor ''oa'' blir «[p]rononounced like oa in ‘boat’». Men det er galt at å skal uttales som diftong, med unntak av noen dialekter i Vest-Norge og Sør-Sverige.

	I innledninga for leksikonet blir dobbel a, dvs. aa, introdusert som tegn for lang a-uttale i svensk og norsk, som «daag» for Dag. I navneoppslaga blir aa-notasjonen brukt også i navn der uttalen er kort. For eksempel blir ''Ragnhild, Hallvard'' og ''Mats'' ført opp med uttalene «raag-nill», «haal-vaar[d]» og «maats». Ifølge forklaringene om lydskrift som er gitt i introduksjonen, burde det vært «rag-nill», «hal-var[d]» og «mats». Mange titalls navn som blir uttalt med kort a i alle skandinaviske språk, er ført opp med lang a-uttale.		I innledninga for leksikonet blir dobbel a, dvs. aa, introdusert som tegn for lang a-uttale i svensk og norsk, som «daag» for Dag. I navneoppslaga blir aa-notasjonen brukt også i navn der uttalen er kort. For eksempel blir ''Ragnhild, Hallvard'' og ''Mats'' ført opp med uttalene «raag-nill», «haal-vaar[d]» og «maats». Ifølge forklaringene om lydskrift som er gitt i introduksjonen, burde det vært «rag-nill», «hal-var[d]» og «mats». Mange titalls navn som blir uttalt med kort a i alle skandinaviske språk, er ført opp med lang a-uttale.
Linje 50:		Linje 50:
	Sjøl om det er mange uttalefeil, vil nok amerikanske lesere kunne ha mye nytte av uttaleopplysningene for storparten av navna. De kan for eksempel unngå den engelske uttalen /aivehr/ for Ivar og heller si /ee-vaar/, slik det står i leksikondelen. Det må understrekes at en slik jobb med uttale for 1500 navn på tre språk innebærer et enormt undersøkelses- og kontrollarbeid, og er umulig å få rett i alle detaljer.		Sjøl om det er mange uttalefeil, vil nok amerikanske lesere kunne ha mye nytte av uttaleopplysningene for storparten av navna. De kan for eksempel unngå den engelske uttalen /aivehr/ for Ivar og heller si /ee-vaar/, slik det står i leksikondelen. Det må understrekes at en slik jobb med uttale for 1500 navn på tre språk innebærer et enormt undersøkelses- og kontrollarbeid, og er umulig å få rett i alle detaljer.

	Boka har med lister over populære navn gitt til barn i de tre skandinaviske landa i 1920-åra og tidlig på 2000-tallet (s. 133–134, 139–145). På bakgrunn av disse listene finner de store forskjeller mellom landa, og for 2000- tallet gjelder forskjeller i tillegg Island.		Boka har med lister over populære navn gitt til barn i de tre skandinaviske landa i 1920-åra og tidlig på 2000-tallet (s. 133–134, 139–145). På bakgrunn av disse listene finner de store forskjeller mellom landa, og for 2000-tallet gjelder forskjeller i tillegg Island.

	Et bemerkelsesverdig funn er at danskene fra 2006 til 2008 brøt radikalt med den internasjonale navnetrenden i hele Skandinavia på begynnelsen av det nye tusentallet (s. 139). I løpet av disse to åra skifta danske foreldre brått over til navn med århundrelang dansk tradisjon, ifølge forfatterne. Slik var ikke virkeligheten. Forfatterne ser ut til å ha sammenlikna danske topplister for fødte i 2006 med topplister for navn i hele den danske befolkninga i 2008. Danskene gjorde altså ikke denne kuvendinga i løpet av toårsperioden. […]		Et bemerkelsesverdig funn er at danskene fra 2006 til 2008 brøt radikalt med den internasjonale navnetrenden i hele Skandinavia på begynnelsen av det nye tusentallet (s. 139). I løpet av disse to åra skifta danske foreldre brått over til navn med århundrelang dansk tradisjon, ifølge forfatterne. Slik var ikke virkeligheten. Forfatterne ser ut til å ha sammenlikna danske topplister for fødte i 2006 med topplister for navn i hele den danske befolkninga i 2008. Danskene gjorde altså ikke denne kuvendinga i løpet av toårsperioden. […]

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''A Handbook of Scandinavian Names''' | forfatter(e) = Coleman, Nancy L.
Veka, Olav | bidragsyter = | redaktør(er) =…

2021-11-15T07:46:56Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''A Handbook of Scandinavian Names''' | forfatter(e) = Coleman, Nancy L. <br> Veka, Olav | bidragsyter = | redaktør(er) =…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''A Handbook of Scandinavian Names'''
| forfatter(e) = Coleman, Nancy L. <br> Veka, Olav
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver = The University of Wisconsin Press
| utgivelsessted = Madison
| årstall = 2010
| sideantall = 195 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Engelsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71471811970002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Lektor Nancy L. Coleman (1945–) og navneforsker Olav Veka (1942–) ga ut '''A Handbook of Scandinavian Names'''<ref>Coleman, Nancy L. og Olav Veka. ''A Handbook of Scandinavian Names''. University of Wisconsin Press, Madison, 2010.</ref> i Madison 2010.

Boken er beregnet på nord-amerikanske foreldre som ønsker skandinaviske navn til sine barn. Den gjør rede for skandinavisk navnehistorikk fra mellomalderen frem til vår tid, og beskriver navnenes betydning og uttale. Hvordan navnene ble tatt i bruk og omskrevet etter at utvandrerne fra Skandinavia bosatte seg i Amerika er også en viktig del av boken. Den nyttigste delen er ifølge anmelderen navneleksikonet med rundt 1500 navn. Han viser dessuten til at det er mange feil i uttaleforklaringene, og at det finnes feil referanser til regler i navnelovene. Boken fikk en amerikansk pris i klassen referanselitteratur.

==Omtaler og anmeldelser==
Navneforsker Ivar Utne anmeldte ''A Handbook of Scandinavian Names'' i [[Genealogen]] 2010.<ref> Utne, Ivar. «Skandinaviske fornavn i Nord-Amerika», ''[[Genealogen]]'', hefte 2, 2011, s. 47–50.</ref>

«''A Handbook of Scandinavian Names'' er ei populærframstilling for nord-amerikanske foreldre som ser etter skandinaviske fornavn til barn. Det vil si navn brukt i Danmark, Sverige og Norge. Boka er også ment for etterkommere av skandinaviske immigranter som vil hente kunnskap om navn i gamlelandet, og for øvrige personnavninteresserte (s. viii). Dessuten kan dette være ei gavebok til slektninger i Amerika.

Vi kan lese om navnetradisjoner fra mellomalderen opp til vår tid, både for fornavn og etternavn. Det er historia om gamle navn laga av [[Norrønt (språk)|norrøne]] ord og om navn som kom i bruk med kristendommen, og som etter hvert fikk egne skandinaviske former.

De opphavlige skandinaviske navna, ofte kalt nordiske navn, har betydninger som ‘kamp’, ‘vern’, navn på våpentyper, ‘styrke’ (bl.a. ord på dyr, som ''Bjørn'' og ''Ulv''), ‘skjønnhet’, ‘hellig’, andre religiøse uttrykk og navn på norrøne guder. Kvinnenavnet ''Gunnhild'' består av gunn og hild, som begge deler betyr ‘kamp’. Kvinnenavnet ''Helga'' og mannsnavnet ''Helge'' betyr ‘hellig’. ''Sigrid'' og varianten ''Siri'' betyr ‘seier’ og ‘vakker’. ''Ragnvald'' betyr ‘beslutning’ og ‘en som styrer’, ''Torolv'' er satt sammen av navnet på guden Thor og ‘ulv’. ''Erik'' er ‘alene’ + ‘en som styrer’, ''Knut'' er ‘knute’, ''Geir'' betyr ‘spyd’, og kvinnenavnet ''Åse'' er ‘gud’ (s. 1–50, 124).

Mange navn kom med kristendommen og fikk skandinaviske former for rundt 6–700 år siden. Navna ''Katarina, Margareta, Nikolaus, Laurentius, Petrus'' og ''Johannes'' er godt kjent her som ''Kari, Karin, Karen, Marit, Margit, Merete, Nils, Niklas, Lars, Laurids, Per, Peder, Jon'' og ''Jens'' (s. 129).

Navn fra store deler av verden ble tilpassa engelsk språk da immigrantene slo seg ned i Nord-Amerika. Det gjaldt både uttale og skrivemåte. ''Knut, Erik, Nils, Kari'' og ''Åse'' (og ''Aase'') fra Skandinavia ble ofte til ''Knute, Eric, Nels, Carrie'' og ''Ose'' (s. 85–119). ''Karin'' ble til ''Karen'', som dessuten var med fra Skandinavia. I USA og Canada var det noen tilfeller der ''Østen'' ble til ''Osten'', og der ''Øystein'' ble ''Austin'' (s. 106, 114, 119). ''Østen'' og ''Øystein'' har samme opphav. Det normale opphavet for Austin i Nord-Amerika var likevel helst det engelske etternavnet Austin som i sin tur bygde på det latinske Augustinus (Hanks mfl. 2006).

Et leksikon på rundt 1500 navn er en nyttig del av boka (s. 1–50). For alle navna er det med opplysninger om uttale, betydning og bruk.

Uttaleopplysningene følger en popularisert stil som ofte er brukt i reiseparlører, slik at leserne slipper å kjenne vitenskapelig lydskrift fra bl.a. lærebøker og større ordbøker. Systemet som blir introdusert i ei innledning for leksikondelen, virker likevel nokså komplisert (s. ix–xv). På svensk og norsk vil kvinnenavnet ''Ruth'' bli uttalt slik engelskspråklige vil si det konstruerte ordet «rewtt». Bokstaven r blir «rolled using the tip of the tongue» (s. xii) eller uttalt «at the back of the throat, like French r» (s. x) avhengig av dialekter. Nyttig er opplysningen om at sekvensen «th» i skandinaviske språk blir uttalt som t (s. x).

Her kommer noen flere eksempler, også noen som er enklere å lese. Kvinnenavnet ''Aud'' (som betyr ‘rikdom’) blir uttalt som amerikansk-engelsk «oud», «[s]imilar to ou in loud». Flere uttalevarianter er med for mange av navna. Leserne får vite at ''Helge'' blir uttalt «hel-yeh» på dansk og «hel-geh» på svensk og norsk, og ''Gitte'' er «gid-deh» på dansk, og «gitteh» på svensk og norsk.

Sjøl om forfatterne gir leserne ganske mye nyttig informasjon om rundt 1500 navn, er det mange unøyaktigheter og feil. Her skal bare noen få eksempler nevnes.

Notasjonen ''ew'' i navnet ''Ruth'' ovenfor er ment å forklare hvordan vi uttaler u i svensk og norsk. Sekvensen ''ew'' skal uttales «similar to ew in ‘few’», ifølge forfatterne. ''Gunnhild er ført opp med uttalen «gewn-hill, gewn-nill» (s. 9). Dette er galt om u-uttalen for begge navna. Det skal ikke være noen j-uttale før uen. Navnet ''Åse'' er ført opp med uttalen «oaseh», hvor ''oa'' blir «[p]rononounced like oa in ‘boat’». Men det er galt at å skal uttales som diftong, med unntak av noen dialekter i VestNorge og Sør-Sverige.

I innledninga for leksikonet blir dobbel a, dvs. aa, introdusert som tegn for lang a-uttale i svensk og norsk, som «daag» for Dag. I navneoppslaga blir aa-notasjonen brukt også i navn der uttalen er kort. For eksempel blir ''Ragnhild, Hallvard'' og ''Mats'' ført opp med uttalene «raag-nill», «haal-vaar[d]» og «maats». Ifølge forklaringene om lydskrift som er gitt i introduksjonen, burde det vært «rag-nill», «hal-var[d]» og «mats». Mange titalls navn som blir uttalt med kort a i alle skandinaviske språk, er ført opp med lang a-uttale.

Sjøl om det er mange uttalefeil, vil nok amerikanske lesere kunne ha mye nytte av uttaleopplysningene for storparten av navna. De kan for eksempel unngå den engelske uttalen /aivehr/ for Ivar og heller si /ee-vaar/, slik det står i leksikondelen. Det må understrekes at en slik jobb med uttale for 1500 navn på tre språk innebærer et enormt undersøkelses- og kontrollarbeid, og er umulig å få rett i alle detaljer.

Boka har med lister over populære navn gitt til barn i de tre skandinaviske landa i 1920-åra og tidlig på 2000-tallet (s. 133–134, 139–145). På bakgrunn av disse listene finner de store forskjeller mellom landa, og for 2000- tallet gjelder forskjeller i tillegg Island.

Et bemerkelsesverdig funn er at danskene fra 2006 til 2008 brøt radikalt med den internasjonale navnetrenden i hele Skandinavia på begynnelsen av det nye tusentallet (s. 139). I løpet av disse to åra skifta danske foreldre brått over til navn med århundrelang dansk tradisjon, ifølge forfatterne. Slik var ikke virkeligheten. Forfatterne ser ut til å ha sammenlikna danske topplister for fødte i 2006 med topplister for navn i hele den danske befolkninga i 2008. Danskene gjorde altså ikke denne kuvendinga i løpet av toårsperioden. […]

Innvandrere og navna deres står også sentralt i boka, både for USA og Canada. I dagens befolkning i USA fins fortsatt noen typisk skandinaviske navn, bl.a. ''Astrid, Kari, Ingrid, Karen, Kirsten, Kristin, Lena, Liv, Maren, Eric, Erik, Finn, Gunnar, Leif, Norman'' og ''Soren'' (<''Søren/Sören'') (s. 104–110). I de vestlige delene av Canada hvor den skandinaviske innvandringa har vært mest omfattende i landet, har forfatterne funnet de samme navna og ellers også bl.a. ''Freya, Randi, Anders, Bjorn'' (<''Bjørn/Björn''), ''Lars, Odin'' og ''T(h)or'' (s. 112–119). Forfatterne peker også på at k istedenfor c kan være en skandinavisk markør i de «skandinaviske» områda både i USA og Canada, som f.eks. ''Katrina, Kirsten, Kristin, Kristina, Karl, Kristian'' og ''Erik''. Kontroller jeg har gjort i statistikkene i boka og ellers (SSA), ser ikke ut til å bekrefte at disse navna er konsentrert til slike områder i USA.

Et tydelig uttrykk for at skandinaviske navn har kommet til USA og Canada, er etternavn med opphav i vanlige norske mannsnavn, for eksempel ''Torsen'' og ''Thorson'' i USA (s. 112) og ''Andersen'' og ''Anderson'' i Canada (s. 118–119). Dessuten har forfatterne funnet etternavn med typisk skandinavisk bakgrunn som fornavn, bl.a. ''Nelson, Jensen, Andersen'' og ''Anderson'' (s. 112, 119). Det blir ikke nevnt i boka at ''Nelson'' og ''Anderson'' i minst like stor grad kan ha annet britisk opphav (Hanks 2003).

I kapittelet «Name Laws» blir dagens skandinaviske navnelover presentert (s. 135– 138). Leserne blir introdusert til regler om valg av for- og etternavn til barn. Deler av denne framstillinga er dessverre gal. Om den danske navneloven står det (s. 135):
:«If no name has been agreed upon and the mother’s name is a patronymic type name, the child will be given a matronymic name; that is; the mother’s given name with the ending søn for a boy and datter for a girl. For example, Birthe Jensen’s child would be given the surname Birthesøn or Birthesdatter, rather than Jensen.»

Dette er en svært uvanlig situasjon og dessuten galt. Det som navneforskere kaller primær- og sekundærpatronym, er blanda sammen.

Vanligvis blir navn som ''Jensen, Johnson, Wilson'' kalt sekundærpatronym, for øvrig også sen-navn. De har opphav fra en forfar flere generasjoner før det ble fast etternavn i familien. Patronymer bygd på fornavnet til egen far, første generasjons patronymer, blir kalt primærpatronym eller ekte patronym. Termen metronym blir brukt for tilsvarende navn bygd på mors fornavn, stort sett som primærmetronym, f.eks. ''Karison'' og ''Karisdatter''.

Både primære og sekundære typer blir ofte kalt bare patronym og metronym. Hvilken type patronym det er, kan vi oftest se av konteksten. Termene er rett beskrevet i ei definisjonsliste i boka (s. 183–184).

Reglene som er omtalt i sitatet ovenfor, dreier seg om primærpatronym og primærmetronym. Navnet ''Jensen'' i eksempelet er et skundærpatronym. Det skulle vært vist med et primærpatronym eller primærmetronym. Det kunne vært ''Jensdatter'', dvs. Jens’ datter, dersom Birthes virkelige far het Jens til fornavn. (Navnelov 2005, § 1 og § 7.) Om den norske navneloven leser vi (s. 135–136):
:«If the mother has no surname, the surname of the child will be given her name «with an ending that shows the relationship of mother and child,» that is, a matronymic name.»

Dette dreier seg om en tilsvarende regel som omtalt for den danske loven ovenfor. I Norge har alle personer etternavn, unntatt kongefamilien. Det riktige er:
:«If the mother has a patronymic or metronymic type name, the surname of the child [...]». (Lov om personnavn 2002, § 2 og § 4.) […]

Kort oppsummert dreier feila i boka dreier seg mest om uttale, skandinavisk navnestatistikk og noen regler i den danske og norske navneloven.

Trass i noen feil, så vil boka være nyttig for målgruppa. Mest relevant er navneleksikonet og presentasjonen av navnetradisjoner i Skandinavia. Dette er typer informasjon som i internasjonale navneleksika og navnelister for foreldre og nord-amerikanske lesere ofte ikke bygger på faglig kunnskap. For øvrig har kapitler med råd til foreldre mye relevant informasjon.

Andre har vurdert boka mer positivt enn i omtalen ovenfor. A ''Handbook of Scandinavian Names'' ble tildelt førsteplassen i kategorien «Reference» (referanselitteratur) i 21st Annual Midwest Book Awards i mai 2011 (The Midwest Independent Book Publishers Association 2011). […]

Mer detaljert omtale blir trykt i Namn og Nemne, årg. 2011. Engelsk versjon i hovedsak lik den ovenfor kommer i det kanadiske Onomastica Canadiana, nr. 2 i 2011. Ivar Utne»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Coleman, Nancy L. og Olav Veka | utgivelsesår = 2010 | tittel = A Handbook of Scandinavian Names | utgivelsessted = Madison | forlag = The University of Wisconsin Press | url = | 195 s}}

[[Kategori:Navnelitteratur]]
[[Kategori: Bokomtaler i Genealogen]]