Trønderslekten Gram. Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelTrønderslekten Gram.
Med oversikt over andre
nåværende Gram slekter i Norge
Forfatter(e)Gram, H. T.
UtgivelsesstedOslo
Årstall1982
Sideantall185 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

H. T. Gram ga ut Trønderslekten Gram. Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge[1] i Oslo 1982.

Det finnes flere slekter Gram[2], som forfatteren gir en oversikt over.

Som trønderslekten Grams stamfar regnes Nils Marcussen Gram, født ca. 1610. Han innvandret antagelig fra Schleswig-Holstein og døde i Trondheim 1670. Han og to sønner var billedskjærere, og flere fine altertavler, døpefonter og kister tilskrives dem.

Blant slektens medlemmer var kvinnesakskvinne og stifter av Norske kvinners sanitetsforening, Fredrikke Marie Qvam (1843–1938),[3] født Gram. Slekten har vært eiere av storgårdene Værnes og By i Trøndelag. Forfatteren redegjør for slektsnavnets proveniens, men vurderer ikke mannsnavnet Gram, som var vanlig noen steder i landet på 1500- og 1600-tallet ifølge anmelderen. Blant inngiftede slekter er slekten Skavland.

Boken inneholder navneregister og oversiktstavler, og er illustrert.

Omtaler og anmeldelser

Lege og formann i NSF Per Seland (1924–1991) anmeldte Trønderslekten Gram. Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1983–84[4] under signaturen P. S.

«Ifølge forfatteren fins det 11 forskjellige Gram-slekter i Norge. Av disse har de 3 felles røtter fra Gudbrandsdalen, og 2 av de andre har røtter fra Lærdal. Det har vært skrevet en del om enkelte av disse slektene tidligere, bl.a. også om trønderslekten og likeledes om Gudbrandsdals-slekten. Denne nye boken omhandler først og fremst det titelen sier, nemlig trønderslekten, men forfatteren har meget fortjenstfullt også tatt med egne kapitler om de andre Gramslektene. Dette øker bokens verdi betydelig.

Den trønderske slektens stamfar var Nils Marcussen Gram som skal være innvandret fra Slesvig-Holstein på 1600-tallet. Han antas å være født omkring 1610 og døde i Trondheim i 1670. Både han og hans 2 sønner var billedhuggere. Sønnen Marcus Gram laget altertavlene til Ålen og Os kirker, men den mest kjente var nok hans bror Lucas Nielsen Gram, som i eftertid ble kjent under navnet «Elias-mesteren», fordi han så ofte benyttet motivet «Elias Himmelfart i ildvognen». En rekke kister, skap, altertavler og døpefonter skal skrive seg fra ham eller hans skole.

Boken inneholder mange illustrasjoner, hvorav blant annet et fotografi av et prakteksemplar av en utskåret kiste laget av Luchas Nielsen Gram. Enkelte bilder er også i farver.

Den nuværende slekt nedstammer agnatisk fra Martha Marcusdatter Gram som ble gift i Trondhjem i 1704 med Einar Hemmingsen Sundet. Hvor sistnevnte var fra er foreløbig ukjent, men man har gjettet på Nord-Norge.

Hva proveniensen til slektsnavnet Gram angår kommer forfatteren også litt inn på dette. Det synes nokså sikkert at noen Gram-slekter, blant annet Gudbrandsdals-slekten, kan føre sitt navn tilbake til Gram herred i Sønderjylland. Lærdals-slekten kan imidlertid føres tilbake til gården Gram, bnr. 33 i Borgund herred i Lærdal.

Noe forfatteren kanskje ikke har vært oppmerksom på er at mannsnavnet Gram var relativt vanlig i flere av bygdene i Aust-Agder på 1500- og 1600-tallet, samt at gården Gramstad i Høyland på Jæren sannsynligvis må settes i forbindelse med et slikt mannsnavn. Hvor trønder-slekten Gram har sitt navn fra er derimot usikkert. P.S.»

Referanser

  1. Gram, H. T. Trønderslekten Gram. Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge. Oslo, 1982.
  2. Gram (norske slekter) (Store norske leksikon/snl.no).
  3. Fredrikke Marie Qvam (Lokalhistoriewiki).
  4. P[er] S[eland]: «H.T. Gram. Trønderslekten Gram. Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge», NST, bind 29, 1983–84, s. 84–85.

Litteratur

Se også

Eksterne lenker