Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699 (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelThi byde og befale Vi.
Riksstyrets norske korrespondanse
under Christian V. 1670–1699
Forfatter(e)Fladby, Rolf
UtgiverNorsk lokalhistorisk institutt
UtgivelsesstedOslo
Årstall1991
Sideantall128 s.
SpråkNorsk
NoterSkrifter, nr. 26
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Rolf Fladby (1918–1996)[1] ga ut Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699[2] i Oslo 1991.

Korrespondansen mellom det Danske Kanselli og embets- og tjenestemenn i Norge økte etter 1660 da eneveldet ble innført. Formålet med boken var å gruppere brevene under Christian Vs regjeringstid 1670–1699 etter typer henvendelser, med forklaringer og eksempler. Forfatteren ga en beskrivelse av arkivet som er overlevert fra Danmark til Riksarkivet. De to hovedgruppene i arkivet er åpne brev og missiver.

Ekstrakter av selve brevene ble utgitt av Norsk Lokalhistorisk Institutt i 7-bindsverket Norske Kongebrev,[3][4] som omfattet perioden 1670–1720. Dette verket omfatter ikke brev fra Rentekammeret og Krigskanselliet, men ellers alle beslutninger og befalinger fra København til embetsverket i Norge.

For slektshistorikere har samlingen interesse. Her finnes for eksempel brev stilet til enkeltpersoner innenfor kategoriene ekteskapsbevillinger, testamenter, makeskifte, pass, permisjoner, oppnevning av formyndere og verger, m.m.

Boken har sak- og personregister.

Omtaler og anmeldelser

Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[5] anmeldte Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94[6]

«I 1660 fant det sted en revolusjon i Danmark-Norge. Den gamle dominerende adel ble skjøvet til side til fordel for den embedsadel man da trengte for å kunne styre tvillingrikene. Så arvet i februar 1670 Christian V kongeverdigheten efter faren Fredrik III. I løpet av ti år var embedsverket allerede godt utbygget. Forbindelsen til Norge var imidlertid lang og tungvint.

Av den grunn trengte kongen en stedfortreder, eller stattholder i Norge. Dette embede ble tildelt Ulrik Fredrik Gyldenløve, Fredrik III' s uekte sønn, utnevnt i 1664. Han fungerte i hele Christian V' s regjeringstid, men bortset fra korte perioder oppholdt han seg for det meste i Danmark. Av den grunn nyttet han en vicestattholder i Norge, og denne hadde ofte avgjørende innflytelse i det innviklede embedsverk som efterhvert ble opprettet.

Korrespondansen er derfor særdeles viktig i studiet av person- og slektshistorie innen denne epoken.»

Referanser

  1. Rolf Fladby (Lokalhistoriewiki).
  2. Fladeby, Rolf. Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699, Norsk lokalhistorisk Institutt, Oslo, 1991.
  3. Norske kongebrev. 7 bind. Universitetsforlaget, Universitetsforlaget, Oslo, [1962]–1995.
  4. Bind IV ble anmeldt av Per Seland i NST, bind 32, 1989–90, s.197–198.
  5. Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia).
  6. Wasberg, Gunnar Christie: «Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699», NST, bind 34, 1993–94, s. 295.

Litteratur