Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699 (bok)
| Tittel | Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699 | ||
| Forfatter(e) | Fladby, Rolf | ||
| Utgiver | Norsk lokalhistorisk institutt | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1991 | ||
| Sideantall | 128 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Noter | Skrifter, nr. 26 | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Rolf Fladby (1918–1996)[1] ga ut Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699[2] i Oslo 1991.
Korrespondansen mellom det Danske Kanselli og embets- og tjenestemenn i Norge økte etter 1660 da eneveldet ble innført. Formålet med boken var å gruppere brevene under Christian Vs regjeringstid 1670–1699 etter typer henvendelser, med forklaringer og eksempler. Forfatteren ga en beskrivelse av arkivet som er overlevert fra Danmark til Riksarkivet. De to hovedgruppene i arkivet er åpne brev og missiver.
Ekstrakter av selve brevene ble utgitt av Norsk Lokalhistorisk Institutt i 7-bindsverket Norske Kongebrev,[3][4] som omfattet perioden 1670–1720. Dette verket omfatter ikke brev fra Rentekammeret og Krigskanselliet, men ellers alle beslutninger og befalinger fra København til embetsverket i Norge.
For slektshistorikere har samlingen interesse. Her finnes for eksempel brev stilet til enkeltpersoner innenfor kategoriene ekteskapsbevillinger, testamenter, makeskifte, pass, permisjoner, oppnevning av formyndere og verger, m.m.
Boken har sak- og personregister.
Omtaler og anmeldelser
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[5] anmeldte Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94[6]
«I 1660 fant det sted en revolusjon i Danmark-Norge. Den gamle dominerende adel ble skjøvet til side til fordel for den embedsadel man da trengte for å kunne styre tvillingrikene. Så arvet i februar 1670 Christian V kongeverdigheten efter faren Fredrik III. I løpet av ti år var embedsverket allerede godt utbygget. Forbindelsen til Norge var imidlertid lang og tungvint.
Av den grunn trengte kongen en stedfortreder, eller stattholder i Norge. Dette embede ble tildelt Ulrik Fredrik Gyldenløve, Fredrik III' s uekte sønn, utnevnt i 1664. Han fungerte i hele Christian V' s regjeringstid, men bortset fra korte perioder oppholdt han seg for det meste i Danmark. Av den grunn nyttet han en vicestattholder i Norge, og denne hadde ofte avgjørende innflytelse i det innviklede embedsverk som efterhvert ble opprettet.
Korrespondansen er derfor særdeles viktig i studiet av person- og slektshistorie innen denne epoken.»
Referanser
- ↑ Rolf Fladby (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Fladeby, Rolf. Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699, Norsk lokalhistorisk Institutt, Oslo, 1991.
- ↑ Norske kongebrev. 7 bind. Universitetsforlaget, Universitetsforlaget, Oslo, [1962]–1995.
- ↑ Bind IV ble anmeldt av Per Seland i NST, bind 32, 1989–90, s.197–198.
- ↑ Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia).
- ↑ Wasberg, Gunnar Christie: «Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699», NST, bind 34, 1993–94, s. 295.
Litteratur
- (1991). Thi byde og befale Vi. Riksstyrets norske korrespondanse under Christian V. 1670–1699. Oslo – 128 s.