Stiftamtmenn i Kristiansand (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelStiftamtmenn i Kristiansand før 1814
Forfatter(e)Friis, Jakob
UtgiverFædrelandsvennen
UtgivelsesstedKristiansand S.
Årstall1941
Sideantall153 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Statsarkivar i Kristiansand, Jakob Friis (1883–1956)[1] ga ut Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814 [2] i Kristiansand 1941. En amtmann var den øverste verdslige embetsmannen i et amt. Christiansand stiftamt ble opprettet i 1662, og var tidligere kjent som Agdesiden stiftamt. Stiftets grenser ble forandret i 1685 og 1919.[3] Boken inneholder en innføring i embetsverkets historie med fokus på landsdelens administrasjon under eneveldet, og har biografier over stiftamtmennene. De fleste av dem kom fra embedsmanns- eller militærslekter.

Omtaler og anmeldelser

Peter Ravn Sollied (1869–1955)[4] anmeldte Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1943–1944[5] under signaturen P. R. S. Boken ble også anmeldt av signaturen H. K. i tidsskriftet Heimen 1941[6]

«Statsarkivar i Kristiansand Jakob Friis har i de siste par år utfoldet en rik litterær virksomhet. Foruten «Kristiansand gjennem 300 år», som kom til byens 300 års jubileum i 1941, har han utgitt forskjellige gamle familie-optegnelser, som det forhåpentlig blir anledning til å komme tilbake til senere.

Størst almeninteresse har vel hans bok om stiftamtmenn i Kristiansand, som oprindelig blev trykt som artikler i «Fædrelandsvennen». Forfatteren nøier sig ikke med å gi tørre biografiske data – skjønt også det vilde ha vært av megen interesse, i likhet med den danske «Amtmandsbogen (1660–1935) av Palle Rosenkrantz – men han har stillet sig som opgave gjennem utførlige biografier av disse embedsmenn å skaffe sig en konkret begrunnet mening om enevoldsmaktens administrasjon av denne landsdel.

For å opnå det måtte der først og fremst skaffes tilveie en pålitelig fremstilling av de nevnte personers embedsmessige virksomhet – og det lar sig ikke gjøre uten en omhyggelig gjennemgåelse av embedets arkivalia.

Det fremgår av biografiene a forfatteren ha skaffet tilveie dette nødvendige grunnlag – selvfølgelig et møisommelig og tidkrevende arbeide. Dernest må forfatteren ha vilje og evne til en rettferdig vurdering av personer og saker ved å legge frem både vedkommendes gode og mindre gode sider. Også på dette punkt får men et godt inntrykk av forfatterens fremstilling.

Da flere av de her omhandlende personer har vært fremtredende menn er det av interesse å notere at forfatteren har kunnet beriktige tidligere biografier.

Boken innledes med nogen bemerkninger om det norske embedsverk, hvis historie er lite utforsket. Det gjelder ikke så meget embedsverkets statsrettslige utvikling som dets rolle i samfundsutviklingen, men det kan ikke gjøres før det ovenfor nevnte grunnlag foreligger. – Og det er nu gjort av statsarkivar Friis for Kristiansands stifts vedkommende. Denne bok er den første i sitt slag og det var å ønske, ikke bare som forfatteren nevner at han kan få den nødvendige støtte til en bok om stiftamtmennene i Kristiansand efter 1814, men at «den snart vil bli fulgt av tilsvarende fremstillinger for våre andre stifter og amter.

Embedsverket i vår tids mening er jo en frukt av det eneveldige kongedømmes seier i Danmark og Norge i 1660. Det var borgerklassen som var den drivende kraft i den utvikling som førte til enevoldsmaktens seier med det gikk lang tid før denne omstendighet gav sig tydelige utslag gjennem besettelsene av de høiere embeder.

Det lev nok skapt et helt nytt embedsverk i prinsippet, hvilket bl. a. fikk uttrykk i at «amt» (embede) blev innført i stedet for «len» (henger sproglig sammen med lån). Videre blev amtmennene satt på fast lønne og med bestemt instruks om sine gjøremål m. v. «Stiftsbefalingsmenn» (som snart blev avløst av «stiftamtmann» tilsvarte den eldre betegnelse stiftlensmenn for dem som residerte i den by hvor biskopen hadde sete. (De katolske bispedømmer blev ved reformasjonen stående som «stifter» -- tysk «Sticht»).

Imidlertid blev det nye prinsipp for opbyggingen av embedsverket ikke straks gjenemført i praksis – det skjedde stort sett først i løpet av et snes år.

Av samtlige 65 stiftamtmenn i tiden 1660-1814 var det bare 11 som var av rent borgerlig herkomst. Av de 19 i Kristiansand var det bare 1 og av de 17 amtmenn var det bare 7. Flertallet var sønner av sivile eller militære embedsmenn, men det var bre få som tilhørte høiadelen. Forfatteren gjør for øvrig opmerksom på at det slett ikke er lett å lage en slik statistikk både når det gjelder herkomst og nasjonalitet. Først i 1682 blev det ved kongebrev bestemt at Stavanger stift herefter skulde hete Krisiansands stift og at både stiftamtmannen og biskopen skulde bo i Kristiansand, og efterat kongen i 1686 hadde bifalt at Stavanger katedralskole skulde nedlegges og dens inntekt overføres til Kristiansands kirke og skole, var hele det verdslige og geistlige embedsverk endelig overført til den nye stiftsstad. Efter de to første stiftamtmenn i Kristiansand Ludvig Rosenkrantz (Ikke Rosenkrants eller Rosenkrans!) 1680–1685 og Christian Stockfleth som 1695 blev forflyttet til Christiania, finnes intet embedsarkiv. Den første stiftamtmann som der foreligger nogen om enn skrøpelige arkivlevninger efter er Mathias Tønsberg eller som han efter 1694 kalles. Mathias de Tonsberg 1695–1700. Sammen med stillingen som stiftamtmann i Kristiansand var fra 1691 knyttet stillingen som amtmann i Nedenes.

Denne ordning holdt sig til 1815 da stiftamtmanstillingen blev knyttet til amtmannsembedet i Lister og Mandal. Vi må her nøie oss med å opgi navnene på de menn, hvis innholdsrike og velskrevne biografier her foreligger. Efter Mathias de Tonsberg kom

  • Christian Fredrik Powisch (1700–1711)
  • Henrik Adeler (1711–1718)
  • Johan Sigismund Lillienpalm (1718–1728)
  • Alexander Frederik v. Møsting (1728–1730)
  • Johan Albrecht With (1730–1738))
  • Carl Juell (1738–1742)
  • grev Henrik av Reuss (1742–1746)
  • Joachim Hartvig Johan v. Barner og kst. Hans Femmer 1746–1751)
  • Frederik Adeler (1751–1766)
  • Lorents Fisker som kst. for greve Gustav av Holck (1767)
  • Hans Hagerup de Gyldenpalm (1767–1781)
  • Fredrik Georg Adeler (1781–1788)
  • Fredrik Moltke (1788–1790)
  • Hans C.D. v. Levetzow (1790–1800)
  • Otto Joachim Moltke (1800–1804)
  • Nicolai Emanuel de Thygeson (1804–1809)
  • Hans Wilhelm Cederfeld de Simonsen og kst. Christian Adolph Diriks (1809–1812)
  • Oluf Borch de Schouboe (1812–1836)

P. R. S.»

Referanser

  1. Jakob Johan Sigfrid Friis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. oktober 2020.
  2. Friis, Jacob. Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814. Kristiansand, 1941
  3. Christiansand stiftamt (Lokalhistoriewiki).
  4. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
  5. S[ollied], P[er] R[avn] : «Jakob Friis: Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814», NST, bind 9, 1943–1944, s. 164–165
  6. Oria

Litteratur