Som barn av Isaach Smed. Slekten Isaachsen-Willoch gjennom fire hundre år (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelSom barn av Isaach Smed. Slekten
Isaachsen-Willoch gjennom fire
hundre år
Forfatter(e)Holst, J. Wilhelm I.
UtgivelsesstedOslo
Årstall1989
Sideantall[218] bl.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB
Portrett av Kåre Willoch (f. 1928), 1970.

Johan Wilhelm Isaaksen Holst (1908–1992)[1] ga ut Som barn av Isaach Smed. Slekten Isaachsen-Willoch gjennom fire hundre år[2] i Oslo 1989.

Jørgen Thomassen, sogneprest og prost i Vest-Agder mellom 1614 og 1655, regnes som slekten Isaachsen-Willochs stamfar. Forfatteren ga en særlig beskrivelse av miljøet rundt dette første slektsleddet frem til Isaach Smed. Jørgen Thomassen var ifølge forfatteren fra Trondheim og ikke Kvinesdal, som hevdet av andre forfattere.

Boken er ifølge anmelderen interessant og lesverdig, og forfatteren svært grundig. Den inneholder oversiktstavler og fotografier, men har intet register. Blant kjente slektsmedlemmer er tidligere politiker for partiet Høyre og statsminister Kåre Isaachsen Willoch (1928–)[3]

Omtaler og anmeldelser

Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Som barn av Isaach Smed. Slekten Isaachsen-Willoch gjennom fire hundre år i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1991–92[4]

«Willoch-slekten har vært omtaIt en del ganger her i vårt tidsskrift, og likeledes av Finne-Grønn i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift[5] i sin tid, men noen bred omtale av den finner man i grunnen ingen steder, unntatt i Norsk Slektskalender, bind III. Men heller ikke den er fullkommen.

Når man derfor åpner den ovennevnte bok håper man jo at nu, er den endelig kommet, den boken om Willoch-slekten mange har drømt om. Men forfatteren opplyser alt i forordet at å efterspore alle stamfarens efterkommere ville bli en uovervinnelig oppgave, og han har derfor i stedet tatt mål av seg til å lage en grundig miljøanalyse av slektens første ledd frem til den nevnte Isaach Smed og hans barn.

Den vi regner for slektens sikre stamfar er Kvinesdalspresten Jørgen Thomassen som satt i embedet fra 1610 til 1655. Han må utvilsomt ha vært en personlighet ut over det vanlige, og Holst har blant annet funnet frem til via 2 av hans trykte arbeider, som er tolket av professor Egil Kraggerud, at Jørgen Thomassen må ha vært en usedvanlig kjenner av de klassiske sprog, latin og gresk, men ikke bare det, han har benyttet seg av en meget arkaisk form for gammelgresk. Dette vidner om at han må ha vært i besiddelse av kunnskaper langt ut over det vanlige, med usedvanlig god skolering og høy intelligens.

Det Holst har villet frem til i sin bok er å skape en ramme omkring miljøet slektens første ledd levde i, dette gjelder da først og fremst Jørgen Thomassen selv, men ikke minst også hans sønner Jørgen Jørgensen, som efterfulgte faren i embedet, og sønnen Isak Jørgensen, som satt som lensmann i bygden. I noe mindre grad omtaler han den sistnevntes sønnesønn, Isaach Danielsen, eller lsaach Smed og hans efterslekt.

Et sted avliver han også en gammel myte. Jørgen Thomassen var for sin tid så berømt at det i eftertiden gikk sagn om ham. Ludvig Daae i sin samling «Norske Bygdesagn», bind l, fra 1870, har med sagn om ham, og skriver der at han var sønn av en rik bonde i Kvinesdal som eide gårdene Øvre Eigeland og Rødland. Et sagndrag som senere ble gjentatt av D. Thrap i «Christiansands Stifts Prester i det syttende Aarhundrede». Da Torleiv Hannaas i 1911 fikk trykt «Maalære og ordtøke fraa Vest-Agder» mente han bestemt at nedskriveren av disse måtte være prestelærd, og efter dialekten å dømme burde nedskriveren antagelig være fra Kvinesdal, og da helst ikke så langt fra kysten.

På bakgrunn av Daae's sagn regnet Hannaas med at Jørgen Thomassen var født i Kvinesdal, og han fant det naturlig å tenke seg ham som forfatteren av de to arbeidene. «Men noko anna enn ei gissing er det ikkje», skrev han riktignok i 1911. Men i 1925 er Hannaas helt overbevist i verket Vest-Agder der han skriver, «Og då kann snaudt nokon annan ha gjort det enn presten Jørgen Thomassen, som eg fyrr hev gjete paa».

Nyere undersøkelser har vist at Jørgen Thomassen var fra Trondhjem, og han eide slett ikke de 2 nevnte gårdene. Rødland var f.eks. bispegods på hans tid, og Øvre Eigeland eides av andre. Det som er riktig i sagndraget er at hans sønn Isak Jørgensen senere ble eneeier av begge de nevnte gårdene. En annen ting er at Hannaas ikke var fornøyd med nedskriverens latin. «Me ser det er ein mann som hev kunna latin, paa ei vis daa – han gjer mange stygge mistak».

Dette passer overhodet ikke med professor Kraggeruds karakteristikk av Jørgen Thomassen og hans latin. Og Holst's konklusjon blir at hypotesen om at Jørgen Thomassen var forfatteren av de nevnte «Maallære og ordtøke» fra Vest-Agder kan man nå «helt enkelt avskrive», noe forøvrig anmelderen av dette lenge har følt må være riktig.

For personer som har tilknytning til Willoch-slekten må denne boken være litt av et funn, men også for andre vil den være uhyre lesverdig. Forfatterens grundighet er beundringsverdig, og hans stil gjør at hvem som helst må bli interessert. Det er kort sagt imponerende hva han har funnet frem tiI. P.S.»

Referanser

  1. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet) Døde 1951–2014.
  2. Holst, J. Wilhelm I. Som barn av Isaach Smed. Slekten Isaachsen-Willoch gjennom fire hundre år, Oslo, 1989.
  3. Kåre Willoch (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).
  4. S[eland], P[er]: «J. Wilhelm I. Holst. Som barn av Isaach Smed», NST, bind 33, 1991–92, s. 249–50.
  5. Norsk Personalhistorisk Tidsskrift (Lokalhistoriewiki)

Litteratur

Se også

Eksterne lenker