Slekten Koren (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelSlekten Koren 2 b.
Forfatter(e)Høibo, Gudrun Johnson
UtgiverBokstuas forl.
UtgivelsesstedOslo
Årstall1941
SpråkNorsk
BibliotekkatalogB.1 Oria
B.2 Oria
Digitalt tilgjengeligB.1 NB
B.2 NB

Gudrun Johnson Høibo (1913–1992) [1] ga ut Slekten Koren [2] i to bind i Oslo 1941. Bind 3 utkom i 1973, og bind 4, som hadde 3 medforfattere i 2003. Stamfaren for slekten var Henrik Koren født ca 1580 i Delmenhorst. Han var kjøpmann og tok borgerskap i Bergen 1614. Riksarkivar Kristian Koren [3] bidro til innsamling av kildemateriale til boken, som inneholder biografier over de mer fremtredende embetsmenn i slekten.

Omtaler og anmeldelser

Peter Ravn Sollied (1869–1955)[4] anmeldte Slekten Koren i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1943–44. [5] under signaturen P. R. S.

«Denne slektsbok i 2 bind på 257 og 334 s. i stort format hører til de betydeligste som er utkommet i Norge i de senere år. Det store materiale er gjennem mange år innsamlet av avdøde riksarkivar Koren og efter hans død i 1938 blev arbeidet fullført av frk. Gudrun Johnson som i flere år hadde vært hans sekretær.

Stamfaren for denne tallrike slekt er Henrik Koren f. ca. 1580 i Delmenhorst, nevnes som kjøbmann i Dramshusen i Bergen 1606, hvor han tok borgerskap i 1614 og døde i 1664. Han var gift med Margrethe (Mari?) Jacobsdatter (Dischingtun?). Deres sønnesønn, sogneprest i Kvinnherad, Claus Koren (ca. 1657–1696) gift med Maren Petersdtr. Arentz hadde to sønner som fortsatte slekten: Jan (Johan) Koren, sogneprest til Stord g. m. Drude Marie Smed og som hadde minst 15 barn, hvorav dog bare 2 sønner hadde mannlige efterkommere samt Peter Koren, skipperborger i Bergen g. m. Gjertrud Jonidtr. Egelstorp, hvis efterslekt (den s.k. Bergensgren) nu er utdød på mannssiden.

Prost Johan Korens sønn Niels K., kjøbmann i Bergen g. m. Kirstine Thetvig hadde ikke mindre enn 17 barn, hvorav amtmann i Stavanger Ulrik Wilhelm K. g. m. (2) Maren L. Stub erfterlot 3 sønner med agnatisk efterslekt: Skibskaptein Paul S. K. g. m. Henriette C. Rulffs med efterslekt i Amerika, provst Wilhelm Frimann K. g. m. Aletta Boyesen med 10 barn (Seljegrenen) og prost Laurentius Stub K. g. m. Hanna Grøgaard med 14 barn (Fredrikstadgrenen).

Prost Johan Korens annen sønn proprietær Claus Wilhelm K. g. m. Anna Randulf, hvis sønn, sorenskriver, assessor Johan K. (1758–1825) g. m. Christiane B. Diderichsen (1764–1845, den bekjente «Moer Koren») hadde 8 barn med tallrik efterslekt (Romeriksgrenen). Slekten som i sine første generasjoner var en utpreget bergensk og vestlandsslekt er nu meget tallrik på østlandet og sørlandet mens den er meget sparsom representert på vestlandet.

I bind I omhandles på 283 s. denne store slekt således at hver gren er behandlet for sig. Utgiveren har ikke fulgt noen av de vanlige skjemaer for opstillingen, men gir alle personer som er født Koren sitt løpenummer og under dette nummer henvises i parantes til vedk.fars løpenummer, hvor også alle vedkommendes søsken nevnes med henvisning til løpenummeret, hvor selve biografien står. Det er i alt 376 l. nr. Det er vel neppe mange som finner noen fordel ved denne opstilling: den nødvendiggjør iallfall tallrike oversiktstavler, men da sådanne foreligger her (i alt 7) blir det vel nærmest en smakssak.

Når en så kyndig mann som avd. riksarkivar Koren har hatt ledelsen kan man vente en god utnyttelse av kildematerialet både det trykte og utrykte; den store mangfoldighet av data er overalt kontrollert og gjør et utmerket inntrykk av pålidelighet og grundighet. Og man er velsignet fri for tvilsomme hypoteser eller løsaktige påstander. Det hele arbeide kan derfor trygt opstilles som et mønsterarbeide, hvor alle oplysninger er pålidelige – og det er jo det viktigste.

Bind II inneholder på 334 s. utførlige biografier av en rekke mere fremtredende medlemmer av familien, gravskrifter, skrifter etc. Det er jo en utpreget embedsmannsslekt, hvoriblandt mange prester som er behandlet av sogneprest H. Blom Svendsen, samt læger som er skildret av dr. v. Hanno, «Korens i Bergen» av dr. Koren Wiberg, admiral Koren, stiftsamtmann Koren, riksarkivar Koren, sendemann Koren, zoologen Johan Koren, ingeniør Wilhelm Koren, Tanganyika, m. fl., hvorav mange er interessante skrevet av forskjellige forfattere. Noe mal-á-propos gjengis tilslutt to artikler i dette tidsskrift b. VI om slektens eldste ledd – ordrett (endog med senere rettede trykkfeil til føiet i parentes!). Da innholdet til dels er nokså divergerende burde utgiveren ha tatt disse spørsmål op til selvstendig behandlig i stedet for å nøie sig med noen tilfeldig fundne oplysninger.

Begge bind er forsynt med gode registre. Det rike billedstoff i særlig vakker gjengivelse slutter sig utmerket til det gedigne utstyr som Grøndahl Søns Boktrykkeri har megen ære av.

Utgivelsen av dette store verk, som betegner en verdifull tilvekst i vår personalhistoriske litteratur skyldes et av samtlige familiemedlemmer valgt familieråd, hvis formann f. t. er pastor Laurentius Koren. P. R. S.»

Referanser

  1. Digitalarkivet: Døde 1951–2014
  2. Høibo, Gudrun Johnson. Slekten Koren. Oslo, 1941.
  3. Kristian Brinch Koren i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. oktober 2020 fra https://snl.no/Kristian_Brinch_Koren
  4. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014
  5. Peter Ravn Sollied. «Slekten Koren. Utarbeidet på grunnlag av prost L. St. Korens familieoptegnelser og riksarkivar Kristian Korens stamtavle av 1898. Ved Gudrun Johnson. Oslo, 1941», NST, bind 9, 1943–44, s. 159–160.

Litteratur

Se også