Pinse

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen (50. påskedag). Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach.

Det nye testamente

Det nye testamente i Bibelen skriver det følgende om pinsen og hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

«Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale.» (Bibelen - Det nye testamente - Apostlenes gjerninger 2:2-4)

De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Peter viser til en profeti i Joels bok, hvor det står skrevet at Gud i de siste dager skal utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kan tale profetiske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og i den katolske kirken blir Peter betraktet som den første pave.

Liturgisk feiring

Østlig tradisjon

I Den østlige ortodokse kirke er pinsen en av de store ortodokse høytidene og blir regnet som den nest viktigste av de store høytidene etter påsken. Natt til første påskedag holdes det en våkenatt, og selve påskedag feires Den guddommelige liturgi, nattverden. Ortodokse templer blir ofte dekorert med blomster og det legges vekt på å gjøre uttrykkene i feiringen lik den jødiske Shavuot-høytiden, som feirer mottakelsen av moseloven.

Selve høytidsfeiringen varer i tre dager. Den første dagen er kjent som «treenighetssøndag», den andre dagen er kjent som «Åndsmandagen» (eller «Den hellige ånds mandag»), og den tredje dagen, tirsdag, kalles «Tredje dag av Treenigheten». Etterfeiringen av pinsen varer i en uke, en periode der faste ikke tillates, selv ikke onsdag eller fredag, som i de østlige kirkene regnes som fastedager. Den tradisjonelle russisk-ortodokse fargen for pinse er grønn og geistligheten bærer blomster og grønne greiner i hendene under gudstjenestene.

En tilleggsgudstjeneste kalt knelende bønn, blir avviklet pinsenatten. Gudstjenesten følger aftensangformen og inneholder tre sett med langvarige poetiske bønner, skrevne av sankt Basil den store, hvorpå deltagerne gjennomfører en fullstendig kneling, med kontakt mellom pannen og golvet. Denne form for kneling er forbudt i kirken fra påskedag til denne dagen.

Rent teologisk sett anser ikke ortodoks tradisjon pinsen for å være Kirkens fødselsdag; Kirken var etablert på et åndelig plan allerede før skapelsen.

Alle de gjenværende dagene i kirkeåret, fram til den neste store fastetiden, bærer navn etter hvilket nummer de er i forhold til pinsen (for eksempel, 13. tirsdag etter pinse). Den andre mandag etter pinse markerer begynnelsen på Apostlenes faste, som varer inntil Sankt Peter og Pauls helligdag den 29. juni.

Det ortodokse ikonet som omhandler høytiden viser de tolv apostlene sittende i en halvsirkel, noen ganger også med Theotokos – jomfru Maria – sittende i midten. Øverst på ikonet er ofte Den hellige ånd avbildet som en hvit due, med tunger av ild over apostlenes hoder. Nederst finner man en allegorisk figur som skal forestille verden, kalt Kosmos. Selv om Kosmos er kronet med verdslig ære, er han omhyllet av mørke, ettersom han ikke er gjenstand for Guds ære. Han holder et klede med 12 bokruller på, noe som representerer de tolv apostlenes lære.

I den urgamle koptiske ortodokse kirke av Alexandria, er pinsen en av de sju store «Herrens høytider». Feiringen finner sted den niende timen (kl. 15:00) på første pinsedag. Det blir bedt en spesiell bønn med tre ledd kjent som «Knelende bønn». Den hellige ånd falt i følge Apostlenes gjeringer kapittel 2 over apostlene i den niende timen. Denne høytiden etterfølges av «Apostlenes faste» som har en fastsatt sluttdato, den femte dagen i den koptiske måneden Epip (som nå faller på den 12. juli, ekvivalent med 29. juni på grunn av den 13-dagers forskjellen forårsaket av skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender). Den femte Epip markerer Sankt Peter og Sankt Pauls martyrdom.

Vestlig tradisjon

De liturgiske feiringene av pinsen i de vestlige kirkene er like detaljerte og varierte som i østkirken. Fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd, er pinsens farge i de vestlige kirkene. Prester, forstandere og kormedlemmer bærer røde liturgiske plagg og i senere tid har det noen steder også blitt vanligere at legfolket i menigheten kler seg i rødt. Røde banner blir ofte hengt på veggene eller fra taket for å symbolisere den «stormende, mektige vind» skildret i Apostlenes gjerninger 2,2 og Den hellige ånds frie utfoldelse. På bannerne kan det være brodert på symboler for Den hellige ånd, som en due, flammer, symboler for kirken som Noas ark og granateplet. I protestantiske kirker innenfor evangelikal og reformert tradisjon, finner man ofte ord i stedet for bilder, som for eksempel oppramsingen av de sju åndsgavene og Den hellige ånds frukter. Røde blomster på alteret, eller ved prekestolen, og røde blomster som pelargonium kan være plantet rundt kirkebygget. Tradisjonen med å sponse plantingen av en enkelt plante til minne om en person, finnes både i katolske og protestantiske menigheter.

Se også