Monrad (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Våpenet for den norske slekten Monrad, delvis basert på seglet til sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666–1746) og flere av hans etterkommere. Redigert og fargelagt av: David Widerberg Howden (Originalen finnes i Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18, side 117)
Seglet til prest i Ketting Johannes Davidsen Monrad (1627-1682) Kilde: Ditlev Monrad: Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie, København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.
En versjon av Monrad slektens våpen basert på Johannes Monrads segl Kilde: Ditlev Monrad: Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie, København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.

Monrad er en opprinnelig tysk slekt som ifølge Brenners slektstavle stammet fra slekten Muntprat i Konstanz. Slekten kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca. 1505–1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther.[1] Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen[2] og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679–1730) Hun var datter av kjøpmann Herman Leopoldus (ca. 1620–1696) og Barbara Wiggers (1654–1692).

Slektsvåpen

Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.[3] Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert.[4] Sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666–1746)[5] og flere av hans etterkommere førte et våpen delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader, med en liggende halvmåne i øvre felt og et hjul i nedre felt. Senere brukte hans etterkommere et skjold uten sjakkmønster i bjelken og skravering som viser at skjoldet har blå bunn. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682[6] og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.[7][8] Men det finnes også andre versjoner av dette våpen, et av disse er delt vertikalt med en stående gull halvmåne på svart bunn i venstre felt og et tannhjul på rød bunn i høyre felt.[9][10][11] En annen har samme beskrivelse som den første, men med rød bunn i begge felt.[12]

Slektsvåpenet er med i boken Norske slektsvåpen og har denne heraldiske beskrivelsen (blasoneringen) med etterfølgende tilleggsopplysninger: I blått en bjelke fulgt over av en liggende halvmåne, under av et hjul, alt sølv (?). På hjelmen to vesselhorn vekselvis (?) delt i blått og sølv (?). Også ført hjelmtegn med en arm med en krans. David Monrad (død 1716) ... førte våpnet, men med sjakkmønstret bjelke. Hans sønn førte skravert skjold og armen med kransen på hjelmen i sitt segl. [13]

Litteratur

Referanser

  1. S. Otto Brenner: Die Herkunft der Familie Monrad i Genealogie X 1970-71, Neustadt an der Aisch. (Dansk versjon)
  2. Terje Bratberg: Slekten Monrad i snl.no
  3. Johan Monrad: Slægten Monrad
  4. Steen Thomsen: Slægten Monrad ca 1200 - ca 1600.
  5. Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18, side 117
  6. Rigsarkivet: Monrath, Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.
  7. Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, side 102.
  8. Arnstein Rønning: Heraldikk.
  9. John Monrad: Slægten Monrad.
  10. Ditlev Monrad: Slægten Monrad gjennem fem hundrede aar, fjerde linie, 1929.
  11. Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730, H 15/16, side 100, 105
  12. Skiveweb: [http://www.skiveweb.hkpss.dk/Tekster%201900-1949/1901.htm Consul, Kjøbmand Erik Friisenberg Monrads våben].
  13. Hans Cappelen: Norske slektsvåpen (1969), side 168.