Losna (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Losna var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366–d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Litteratur

  • Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.
  • Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», NST, Bind 34 (1994), s. 164–202.
  • Handegård, Odd: Vår felles slektshistorie.
  • Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. Genealogen, nr. 2 (2003), 57–58.
  • Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 5 (1921), 3–47.
  • Kindem, Lars. Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti, Voss: 1925; ny utg. Voss, 1926.
  • Kindem, Lars. Tillegg til Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti, Voss: 1938.
  • Kleiva, Ivar. «Om Losna og opphavet til Losna-ætta», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 21 (1964), 81–91.
  • Leistad, Geirr. «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum historielags skrifter, no. 37 (1997), s. 311–346.
  • Losnegård, Gaute, Berit Gjerland og Rolf Losnegård. Riddarane av Losna, Førde: Selja Forlag, 2003.
  • «Losne-ætten», Danmarks Adels Aarbog, bind 19 (1902), Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., s. 296–298, 495.
  • Rudi, Torstein. «Losnaætti i Valdres», Tidsskrift for Valdres historielag, bind 1 (1920).
  • Tuff, Per. Noen slektsundersøkelser i Vestre Slidre samt litt om Losna-ætta og dens utbredelse i Valdres, København, 1968.
  • Skåsheim, Anders. «Losna. Herresætet ved Sognesjøen», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 19 (1958), s. 37–55.
  • Sollied, Henning og Peter Andreas Ravn Sollied. «Losna-ætten», NST, bind 1 (1928), s. 14–31.
  • Sollied, Henning. «Losna-ættens agnatiske linje», NST, bind 3 (1931), s. 123–124.
  • Steinnes, Asgaut. «Mats-sønene og ætta deira», NST, bind 8 (1942), s. 305–349.
  • Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», Genealogen nr. 2 (1998), s. 35.
  • Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», NST, bind 31 (1987), s. 64–70.
  • Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling [Åmundesson] i Hildegards ætt», Genealogen nr. 1 (1998), s. 25–27.
  • Vigerust, Tore Hermundsson. Losna-ætta (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.

Eksterne lenker