Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).
Saltrød, Aust-Agder.
Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).
Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.

Knudsen er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.[1] Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde Aslak Gundersen Mørfjær, som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).[2]

Slektsopprinnelse

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt[3] , men uten kildeangivelser.

  1. Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.[4]
  2. Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.[5]
  3. Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.[6]
  4. Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
  5. Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
  6. Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
  7. Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var Knud Knudsen (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med Guro Aadnesdatter (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

  • Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles Fredneslinjen, fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.
  • Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles Reimlinjen, fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.
  • Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) Cappelen (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles Borgestadlinjen, fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til Resch-Knudsen eller Borgestad.

Andre kjente personer i slekten

Fredneslinjen

  • Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
  • Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
  • Harald Franklin Knudsen (1905–1976),[7] sekretær for Vidkun Quisling.
  • Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),[8] marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).[9]
  • Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
  • Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
  • Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup Paus.
  • Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
  • Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
  • Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
  • Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
  • Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

Reimlinjen

  • Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
  • Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») Engelhardt (1881–1963).
  • Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
  • Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. Reidar Gording (1873–1952).[10]
  • Sigrid Jeremiassen (1884–1992),[11] gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
  • Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
  • Sigrid Wessel (1903–1958),[12] gift med Erling Pedersen (1894–1983),[13] teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.[14]
  • Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
  • Elisabeth Jeremiassen Gording (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)[15]
  • Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
  • Jan Wessel Cappelen (1923–2020), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
  • Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
  • Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
  • Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
  • Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
  • Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
  • Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

Borgestadlinjen

  • Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
  • Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født Prytz (1888–1960).
  • Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
  • Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen Schiøtt.
  • Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor Fearnley og 2. med Ingeborg Stang Lund.
  • Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
  • Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
  • Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
  • Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
  • Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
  • Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
  • Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
  • Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
  • Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
  • Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
  • Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
  • Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 Stiftelsen Borgestad Gård
  • Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
  • Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
  • Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
  • Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
  • Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
  • Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
  • Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf
  • Nicolai Georg Krefting Cappelen avdelingsdirektør i revisjonsselskapet KPMG, Oslo
  • Beate Ulrikke Krefting Cappelen prosjektleder i entreprenørfirmaet PEAB, Oslo

Referanser

  1. Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i Wikipedia bokmål, initiert av Hans Cappelen, som også har initiert herværende artikkel.
  2. Anders Bjønnes mfl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok) , Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: Austre Moland – ei bygdebok, Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.
  3. Kristen Weierholt er forfatter av: Austre Moland – ei bygdebok, Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark
  4. Segl fra Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand, fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.
  5. Segl fra 17.11.1623 for Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt, er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være Gunnar Øster Mørefierd, nevnt i Weierholt: Austre Moland – ei bygdebok, side 263, og Gunner Øster Myrrefierd i 1617, nevnt i Berntsen: Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, side 71
  6. Knud Gundersen Mørfjær i 1661 er nevnt i Berntsen: Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, side 62.
  7. Død Tenerife 27. juni 1976, jf. Aftenposten 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.
  8. Aftenposten 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.
  9. Hvem er hvem? 1964, s. 499.
  10. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.
  11. Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i Aftenposten 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.
  12. Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i Aftenposten 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bd1b3a4f-3846-4038-88ef-d2b2aaaa262f, minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigrid Wessel Pedersen, (16.april 1903 - 15.juni 1958), sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.
  13. Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i Aftenposten 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også Slekt og Data Gravminnebasen, ID: dc64562d-e4ed-4542-98a4-49a2da587954, minneside basert på bilder og gravminnedata for Erling Pedersen, sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.
  14. Hvem er hvem? 1948, s. 417 (Runeberg.org).
  15. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.

Litteratur

  • Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn, Oslo 1929. Opptrykk 1999.
  • Haugen, Lambrecht: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
  • Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
  • Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

Eksterne lenker