Hvem var jarlen Asgeir i Bohuslen? Ca 1250–1315 (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelHvem var jarlen Asgeir i Bohuslen? Ca 1250–1315.
Rein-, Smør-, Sudrheim-ættenes og
de norske Gyldenløvers eldre ledd.
Holstad/Askheim i Ås, Tomb i Råde,
Tronstad i Hurum
Forfatter(e)Børsum, Gunnar
UtgiverG. Børsum distribusjon. Børsum forl.og antikvariat
UtgivelsesstedOslo
Årstall1991
Sideantall131 s.
SpråkNorsk
NoterHistoriske fragmenter, nr.1. Summary in English
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Gunnar Andreas Børsum (1913–2006)[1] ga ut Hvem var jarlen Asgeir i Bohuslen? Ca 1250–1315. Rein-, Smør-, Sudrheim-ættenes og de norske Gyldenløvers eldre ledd. Holstad/Askheim i Ås, Tomb i Råde, Tronstad i Hurum[2] i Oslo 1991.

I boken ønsket forfatteren å knytte Asgeir jarl, som er nevnt noen få ganger, blant annet i kong Eysteins jordebok,[3] til enkeltpersoner og middelalderætter. «Asgeir jarlen» donerte et jordegods i Bohuslen til kirken.

Anmelderen mente at forfatterens forsøk mislyktes fordi han trakk slutninger på sviktende premisser og brukte kildene feil. Forfatteren mente for eksempel at Asgeir jarl var den samme som stormannen Assur Jonsson, en høvedsmann på Tunsberghus i begynnelsen av 1300-tallet, og som ved en anledning ble kalt drottsete. Anmelderen på sin side mente at identifikasjonen bygde på forfatterens misforståelse av Asgeirs tilnavn jarlen, og at navnene Assur og Asgeir var to forskjellige navn.

Forfatteren forsvarte boken i et tilsvar i NST 1993–94. Leistad besvarte dette ved å underbygge sine ankerpunkter i et lengre debattinnlegg i samme tidsskrift, 1995–96.[4] Her fastholdt han sin tidligere kritikk. Han utdypet blant annet sitt synspunkt på at mannsnavnene Asser og Asgeir var to forskjellige navn, og viste til at omskriften på det nevnte seglet er S' ASCERI FILII JOHANNIS, og ikke S' ASGERI FILII JOHANNIS som Børsum hevdet, noe som gjør det sannsynlig at navnet var Asser og ikke Asgeir.

Omtaler og anmeldelser

Geirr I. Leistad (1942–) anmeldte Hvem var jarlen Asgeir i Bohuslen? Ca 1250–1315 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1993–94.[5]

Her følger et utdrag av anmeldelsen:

«Det er langt mellom hver gang det utgis norsk middelaldergenealogi i bokform, og det er derfor ikke uten en viss forventning at man tar fatt på lesningen av det foreliggende opus. Men allerede tittelen gir bange anelser: En i norsk middelalderhistorie totalt ukjent jarl i Båhuslen, kan det virkelig være tilfelle? La det med en gang være sagt: Boken gjør på ingen måte anmelderens skepsis til skamme.

Forfatteren starter med å presentere den hittil ukjente jarlen Asgeir i Båhuslen. Dette er en mann som er belagt med noen innførsler i biskop Øysteins Jordebok, hvor han nokså konsekvent kalles Asgeir jarlen. Det er helt tydelig at det dreier seg om et tilnavn på en mann som donerte noe jordegods i Båhuslen til kirken. En notis om en gave til Skee kirke forteller at han hadde barna Bjørn, Anund og Åsa, og videre at hans kone het Gunhilda.

Sønnen Bjørn identifiserer forfatteren med en mann som i jordeboken kalles Bjørn danske. For denne, hans hustru Kristin og sønn Halvard ble det likeledes gitt en sjelegave til Skee kirke. Videre fremgår det også at Asgeir jarlen på Bjørn danskes vegne skyldte 5 øres bol til Skee kirke. De mest rimelige slutninger som kan trekkes om Asgeir, hvis levetid trolig faller i slutten av 1300-tallet, er at han kan ha vært gift med en datter av Bjørn danske, noe navnet Bjørn på Asgeirs sønn kunne tyde på. Videre kan det se ut til at Asgeir var i live i 1391, men at både han og Bjørn danske var døde i 1399. Ellers er de nevnte personer ikke kjent fra annet kildemateriale. Nå identifiserer forfatteren Asgeir jarlen med stormannen Assur Jonsson som i en periode først på 1300-tallet var høvedsmann på Tunsberghus og ved en anledning nevnes som drottsete. Identifikasjonen bygger på forfatterens fatale misforståelse av Asgeirs tilnavn, som han uten videre tror er en rangbetegnelse, videre på en merkverdig forestilling om at en mann som i en periode kan ha vært drottsete, naturligvis er kalt jarl.[6] Og endelig på at Asgeir og Assuri dette tilfelle må være samme navn.

Alt dette er uholdbare slutninger. Hva angår muligheten for å forveksle Assur med Asgeir, kan det henvises til standardverk om personnavn i middelalderen, for eksempel Norsk-islandska Dopnamn och fingerade namn från medeltiden, Sveriges medeltida personnamn eller Danmarks gamle Personnavne. Selve utgangspunktet for forfatterens studier er dermed galt, og den resterende del av boken bekrefter til fulle at når utgangspunktet er som galest, blir også resultatet originalest.

I de etterfølgende kapitler behandler forfatteren en lang rekke personer og slekter i senmiddelalderens Norge, foruten Assur Jonsson og hans barn, hustru Gyda på Askheim, Reinsætten,[7] Gunnar Saltkar, Smørætten,[8] ætten på Kvåle i Sogndal og den danske Hvideætten. Det meste er et plukksammen av eldre litteratur, forfatterens idiosynkratiske utnyttelse av kildene og svært mye synsing.

Kildekritikken er totalt fraværende, og det manipuleres friskt med høyst personlige tolkninger av opplysningene i kildene. Boken vrimler av feil og misforståelser, og det vil føre alt for langt å behandle hver enkelt. Forfatteren identifiserer således uten forbehold Assur Jonssons sønn Jon Assursson med en mann som kalles Jøns Assursson, uten å være klar over at Jon og Jøns i denne perioden stort sett er å betrakte som forskjellige navn. Her finnes påstander om nat hustru Gyda på Askheim var en etterkommer av kong Inge Bårdsson, at herr Guttorm Gydason er identisk med den Guttorm som er nevnt på Tom i Råde, at den Gunnar Saltkar som er nevnt i 1299, er en sønn av Jon Ivarsson Raud på Sørum, og videre at Assur Jonsson var gift med en datter av Gunnar Saltkar. Allerede kronologien skulle tilsi at sistnevnte slutning er helt umulig. […] Den metodiske svikten kommer også frem i forfatterens utnyttelse av eldre genealogers arbeider. Det er ikke mulig i dag å skrive om Boltætten uten å ta standpunkt til Henning Sollieds[9] store monografi i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.[10]

Ganske visst vil det vise seg at en del av Sollieds slutninger ikke holder, men de bygger på en kritisk gjennomgang av kildematerialet, og leseren kan hele tiden følge Sollieds resonnementer. Å trekke inn eldre, amatørmessige og uholdbare genealogiske arbeider som grunnlag for å så tvil om Sollieds slutninger, er naturligvis en helt uakseptabel metode. Sollied har da også grundig tilbakevist nær sagt alt som er skrevet om Bolt-ætten før ham. Når det gjelder C. M. Munthes stamtavle over samme ætt, så er den helt klart en nokså mislykket kombinasjon av opplysningene i eldre arbeider og har ingen selvstendig verdi. […]

Forfatteren skal imidlertid ha ros for en ting: På side 103 har han gjengitt et fotografi av et segl som tidligere ikke er publisert her hjemme, nemlig Assur Jonssons segl (skaktavlet skråbjelke) fra et diplom av 1310 i Ratsarchiv Rostock. […] Dessverre ser det ut til at middelaldergenealogien øver en nesten magisk tiltrekningskraft på amatører som savner enhver forutsetning for å gi seg i kast med den. At yngre faghistorikere har begynt å interessere seg for emnet, som for eksempel har resultert i Adelsprosjektet gir imidlertid håp for fremtiden. Geirr I. Leistad»

Forfatterens tilsvar

Gunnar Børsum svarte på anmeldelsen i NST, 1993–93.[11]

I svaret på anmeldelsen gikk forfatteren gjennom kritikken punkt for punkt for å motbevise påstandene. Han mente at anmelderen tok feil og ga usanne opplysninger. Her følger avsnittet der forfatteren forsvarte sin påstand om at Assur Jonsson og Asgeir jarlen var samme person:

«[…] Anmelderen går bombastisk ut mot at jeg antar at Assur og Asgeir i dette tilfelle er samme navn. I den forbindelse påberober han seg og henviser til standardverk om personnavn i middelalderen, for eksempel Norsk-islandska Dopnamn och fingerade namn från medeltiden.

Uheldigvis for anmelderen hadde jeg etterat boken var trykt, påny tilskrevet arkivet i Rostock og bedt om et nytt foto av det segl som er gjengitt i boken, og som viser herr Assurs segl. Det første foto var nemlig så uklart at jeg ikke kunne dechifrere omskriften. Jeg fikk svar tilbake der arkivet meddeler at omskriften på Assurs segl er: S'ASGARI FILII JOHANNI. Herved er det klarlagt at navnet Assur og Asgeir iallfall i dette tilfelle må oppfattes som samme navn. Hensett til de øvrige opplysninger som fremkommer i min bok, klarlegges at herr Assur Jonsson er identisk med jarlen Asgeir. […]»

Referanser

  1. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet) Døde 1951–2014.
  2. Børsum, Gunnar. Hvem var jarlen Asgeir i Bohuslen? Ca 1250–1315. Rein-, Smør-, Sudrheim-ættenes og de norske Gyldenløvers eldre ledd. Holstad/Askheim i Ås, Tomb i Råde, Tronstad i Hurum, Børsum forl.og antikvariat, Oslo, 1991.
  3. Biskop Eystens jordebok (Lokalhistoriewiki).
  4. Leistad, Geirr I. «Debatt», NST, bind 35, 1995–96, s. 192–201.
  5. Leistad, Geirr I.: «Gunnar Børsum. Historiske fragmenter. 1. Hvem var jarlen Asgeir i Båhuslen? Ca. 1350– 1395 [sic]», NST, bind 34, 1993–94, s. 212–215.
  6. Jarl (Lokalhistoriewiki).
  7. Reinsætten (Store norske leksikon/snl.no).
  8. Smør (middelalderslekt) (Store norske leksikon/snl.no).
  9. Henning Sollied (Norsk biografisk leksikon/nb.snl.no).
  10. Sollied, Henning. «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», NST, bind 7, 1939–40 s. 26–40, 201–210, 289–309 og bind 8, 1941–42, s. 58–85.
  11. Børsum, Gunnar A. «Innlegg i anledning Geirr I. Leistads «bokanmeldelse», i NST XXXIV h. III (1994 I)», NST, bind 34, 1993–94, s. 282–289.

Litteratur