Fevolden (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Skafthulløks funnet på gården i 1961, nå på Oldsakssamlingen.
Familievåpen gjengitt i Skandinavisk vapenrulla.

Fevolden er en norsk bondeslekt med primærforgreninger fra senmiddelalderens bondearistokrati, embetsverk og lavadel fra Midt-Gudbrandsdalen.[1],[2],[3] [4] [5] [6] Ættens hovedsete har vært på Fevoldene som ligger ved vestsiden av Lågen i Sør-Fron kommune[7]. Løsfunn fra steinalderen, samt kull- og fangstgroper fra senere periode, vitner om langvarig menneskelig aktiviteter i området. [8] [9] Stedet var opprinnelig kirkegods frem til tidlig 1600-tallet. [10]

Den første kjente navnebærer var Ragnild Fæuold, nevnt i et skifte i 1658 hvor hun var fordringshaver med et betydelig krav mot en av nabogårdene[11] Hun kan ha vært mor til Halvor Olsen Fævolden (f. ca. 1659) som var i kallelse hos sogneprestene i perioden 1693 og videre frem til etter 1711.[12] [13] Ole Johannezen Fevoldene (ca. 1720-1811) er den første kjente seglfører i familien[14] Han var gift med Jørond Johannesdatter fra Odenrud (ca. 1730–1805)[15]. Hans eldste sønn Johannes (ca. 1755–1813) gifter seg med Kari Olsdatter fra Rudi (ca. 1758–1840). Hans datter Kari Johannesdatter (ca. 1793–1867) gifter seg i 1815 med Peder Steenersen Huse (opprinnelig fra Grytting) (ca. 1792–1865)[16]. Det fantes ved utgangen av 2018 23 bærere av navnet.[17]

Slektsvåpen

Samtlige etterkommere av seglfører Ole Johannezen Fevoldene (f. ca. 1720) i ekteskap med Jørond Johannesdtr Fevolden (f. ca. 1730 Odenrud), som bærer familienavnet, disponerer slektsvåpenet uhildet[18]. Oksene uttrykker Fevolden Øvre, Nedre og Lille. Blått signaliserer Lågen hvortil Fevoldene ligger. Nåværende form er en brisure av eldre skjold anført av familiens forfedre, approbert av etterslekten til Ole E. Fevolden (f. 1887).

Blasonering: Skjold med skjoldhode; Skjold: I blått, tre oksehoder (2,1) i sølv; Skjoldhode: I sølv, tre svevende liljer, alt i rødt

Notabiliteter

Referanser

  1. E. Hovdhaugen Gardar og slekter i Fron. 1: Sør-Fron.
  2. H. Sollied Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, 1. Bratt, NST VI (1938), s. 55-60.
  3. T. Fevolden Fevolden-familien gjennom 400 år, andre opplag 2016.
  4. T. H. Vigerust Den norske adelens forleninger 1525. Adelsnytt, Genealogen nr. 1/99, s. 44-49, 2/99, s. 15.
  5. Benkestokk rapporten side 23/24. (1999). NST 36, s. 93 (1997).
  6. Runar nr. 1 1982, s. 101f. av L. Algrim.
  7. Kartdata Norgeskart 2016
  8. Professor Østmo, samlingsansvarlig stein- og bronsealder Kulturhistorisk museum, UiO.
  9. Riksantikvarens kulturminnedatabase, avdeling Oppland Fylkeskommune
  10. Skattematrikkelen av 1661.
  11. Søndre Gudbrandsdalen skifteprotokoll 1658, Quigstad.
  12. Ungt mandschabs tegningsrulle for Fronsche Compagnie 1693. Statsarkivet Hamar.
  13. Skoskatten Frons Sogn 1711.
  14. Almenningsprotokoll fra Fron, datert 1754.
  15. Makeskifte på Odenrud 1758. Hougens privatarkiv Maihaugen.
  16. SAH, Fron prestekontor, H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1799–1816, s. 342–343.
  17. SSBs navnestatistikk, Ssb.no/navn, sist oppdatert 23. januar 2019.
  18. Skandinavisk vapenrulla

Litteratur