Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Myrset (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T19:03:17Z

Riksheim: Opretter Myrset

Myrset ligger i Hundeidvik i Sykkylven kommune og er gårdsnummer 53.

Eldre former inbefatter blant annet Myraseter på 1200 tallet, 1606: Myrsetter, 1621: Miørsedtt, 1624: Mørsett og 1666: Myrsett. Slekter fra Myrset staver ofte navnet sitt med h på slutten, altså Myrseth, slik som Johnny Myrseth.

Myr bety myr og set betyr bustad, altså "myrbustad". Siden Myrset sin utmark hadde lite gjerder, var det lett for at det ble tvister mellom grennegardene.

Før 1830 en gang var Myrset Hjørundfjordgard.

== Referansar ==

Gjævenes, Martin (1983): "Sykkylven Gardssoga band III" (Sykkylven Sogenemd) Oslo/Gjøvik.

Tjønes (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T18:50:25Z

Riksheim: Opretter side om Tynes i Sykkylven

Tynes, eller Tjønes, ligger i Sykkylven kommune og er gårdsnummer 19.

På 1100-talet høyrde Tjønes til ein rik og mektig mann på Straumsheim, Heden Karlson. Seinare vart garden herremannsgods og kyrkjegods.

"Skrivemåten på namnet har vore Tiouanese ca. 1200, Tiouanes ca. 1490, i ei utskrift ca. 1600 (Sunnmørsættlegga) f r å ein gamalnorsk tekst vert garden kalla Haffuanes. I 1603 er skrivemåten Tydenes, og Thydenes i 1606, Thynes i 1616, Thiotines i 1617, Tynnes i 1666, Kiønes i 1714 og Thynes i 1723.[1]" I nyere tid er også Tjønes brukt.

Fra gammelt av stammer navnet fra ordene "tjuv" og "nes", altså tjuvenes nes. Fordi den ligger på et nes som stikker ut i Sykkylvsfjorden ville alle som kom med båt se de som ble henrettet og hengt her sannsynlig vis, da stede også ligger åpent til.[1]

Tynes Møbelfabrikk ligger her.

== Kilder ==

AURDAL, GUSTAV WEIBERG (1975) "GARDSSOGA II" Oslo/Gjøvik

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T18:47:20Z

Riksheim: la til navn(form) historie

'''Riksem''', i nyere tid omtalt Riksheim, er ein gard (gnr. 36) i Sykkylven, på sørsida av Sykkylvsfjorden og ligge under Sørestranda. Garden grensar mot Riksheimgjerde (gnr. 35) og Straumsheim i sør og Erstad (gnr. 37) i nord.

Frå 1520 finn ein forma Rigesym, i 1603 Rigsem, i 1617 Rigsemb og sidan i lang tid Riksem eller Rixem. Overgangen frå Riksem til Riksheim gjekk parallelt med overgangen frå Strømsem til Strømsheim. Og Riksheim vart då einerådande, medan formene Strømsheim og Straumsheim enno konkurrerer som familienamn. Heim-endinga tyder på at begge desse gardane er gamle.
Gården er beskrevet i ''Gardssoga for Sykkylven'' III, skrevet av Martin Gjævenes.

== Skole, kraftverk og industri ==
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre.

Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk, nå klassifisert kraftstasjon, som vart bygt på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter den samme tiden som Oslo fikk sitt første. I seinare tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til "Dammen" i Riksheimdalen, som utnyttar vassfallet frå vatna lenger inne i Riksheimdalen.

== Kjelder og litteratur ==
Gjævenes, Martin: Gardssoga for Sykkylven. Bd. 3. Sykkylven 1983.

Riksem, Jens Petter : «Riksheim skule». Artikkel i Årbok for Sykkylven 2000.

== Referansar ==
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi/
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum/

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T18:45:12Z

Riksheim: retting kilder

'''Riksem''', i nyere tid omtalt Riksheim, er ein gard (gnr. 36) i Sykkylven, på sørsida av Sykkylvsfjorden og ligge under Sørestranda. Garden grensar mot Riksheimgjerde (gnr. 35) og Straumsheim i sør og Erstad (gnr. 37) i nord.
Gården er beskrevet i ''Gardssoga for Sykkylven'' III, skrevet av Martin Gjævenes.

== Skole, kraftverk og industri ==
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre.

Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk, nå klassifisert kraftstasjon, som vart bygt på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter den samme tiden som Oslo fikk sitt første. I seinare tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til "Dammen" i Riksheimdalen, som utnyttar vassfallet frå vatna lenger inne i Riksheimdalen.

== Kjelder og litteratur ==
Gjævenes, Martin: Gardssoga for Sykkylven. Bd. 3. Sykkylven 1983.

Riksem, Jens Petter : «Riksheim skule». Artikkel i Årbok for Sykkylven 2000.

== Referansar ==
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi/
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum/

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T18:43:52Z

Riksheim:

'''Riksem''', i nyere tid omtalt Riksheim, er ein gard (gnr. 36) i Sykkylven, på sørsida av Sykkylvsfjorden og ligge under Sørestranda. Garden grensar mot Riksheimgjerde (gnr. 35) og Straumsheim i sør og Erstad (gnr. 37) i nord.
Gården er beskrevet i ''Gardssoga for Sykkylven'' III, skrevet av Martin Gjævenes.

== Skole, kraftverk og industri ==
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre.

Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk, nå klassifisert kraftstasjon, som vart bygt på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter den samme tiden som Oslo fikk sitt første. I seinare tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til "Dammen" i Riksheimdalen, som utnyttar vassfallet frå vatna lenger inne i Riksheimdalen.

== Kjelder og litteratur ==
Martin Gjævenes: Gardssoga for Sykkylven. Bd. 3. Sykkylven 1983.
Jens Petter Riksem: «Riksheim skule». Artikkel i Årbok for Sykkylven 2000.

== Referansar ==
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi/
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum/

Bruker:Riksheim

2025-02-22T18:31:58Z

Riksheim: /* Anetavle */

Jeg heter R. Riksheim og kommer fra Riksheim i Sykkylven, Sunnmøre. Min far er oppvokst der, mens min mor er oppvokst i Nederland, så jeg er også halvt Nederlandsk. Selv er jeg vokst opp på Østlandet i Ringeriksregionen, men er døpt i Ikornes kirke i Sykkylven. Håper å finne andre fra Sykkylven her.

== Anetavle==
Finnes også på FamilySearch.org
{| class="wikitable"
|+
|-Finnes også på FamilySearch.org
! Besteforeldre !! Oldeforeldre!! Tippoldeforeldre
|-
|rowspan="16" |'''Peter Normann Riksheim''' <br>* Riksheim 1920 <br>† Ålesund 1991 || || Eksempel
|-
| || Eksempel || Eksempel
|-
| Eksempel || Eksempel || Eksempel
|}

Bruker:Riksheim

2025-02-22T18:31:18Z

Riksheim: Forsøker legge til ættetavle for bestefar

Jeg heter R. Riksheim og kommer fra Riksheim i Sykkylven, Sunnmøre. Min far er oppvokst der, mens min mor er oppvokst i Nederland, så jeg er også halvt Nederlandsk. Selv er jeg vokst opp på Østlandet i Ringeriksregionen, men er døpt i Ikornes kirke i Sykkylven. Håper å finne andre fra Sykkylven her.

== Anetavle==
Finnes også på FamilySearch.org
{| class="wikitable"
|+
|-Finnes også på FamilySearch.org
! Besteforeldre !! Oldeforeldre!! Tippoldeforeldre
|-
|rowspan="16" |'''Peter Normann Riksheim''' <br>* Riksheim 1920 <br>† Ålesunde 1991 || || Eksempel
|-
| || Eksempel || Eksempel
|-
| Eksempel || Eksempel || Eksempel
|}

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T18:13:27Z

Riksheim:

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier. Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.
[[Fil:2880px-Ravnsborg gård og gartneri øst gammel bygning.jpg|miniatyr]]

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.

Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (kortform: Jesu Kristi Kirke) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.
<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489814</ref>
<ref>https://nyheter-no.jesukristikirke.org/artikkel/sted-bekjentgjort-for-oslo-norge-tempel</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/vil-bygge-tempel-pa-hvalstad-ser-fantastisk-ut/s/5-55-1448926</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/jeg-har-aldri-brydd-meg-om-hva-naboen-tjener/s/5-55-1591733</ref>
<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T17:57:17Z

Riksheim:

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier. Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.
[[Fil:2880px-Ravnsborg gård og gartneri øst gammel bygning.jpg|miniatyr]]

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.

Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.
<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489814</ref>
<ref>https://nyheter-no.jesukristikirke.org/artikkel/sted-bekjentgjort-for-oslo-norge-tempel</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/vil-bygge-tempel-pa-hvalstad-ser-fantastisk-ut/s/5-55-1448926</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/jeg-har-aldri-brydd-meg-om-hva-naboen-tjener/s/5-55-1591733</ref>
<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Bruker:Riksheim

2025-02-22T17:55:10Z

Riksheim:

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T17:53:42Z

Riksheim: Setter inn bilde

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier.[2] Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.
[[Fil:2880px-Ravnsborg gård og gartneri øst gammel bygning.jpg|miniatyr]]

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.

Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.
<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489814</ref>
<ref>https://nyheter-no.jesukristikirke.org/artikkel/sted-bekjentgjort-for-oslo-norge-tempel</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/vil-bygge-tempel-pa-hvalstad-ser-fantastisk-ut/s/5-55-1448926</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/jeg-har-aldri-brydd-meg-om-hva-naboen-tjener/s/5-55-1591733</ref>
<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Fil:2880px-Ravnsborg gård og gartneri øst gammel bygning.jpg

2025-02-22T17:53:16Z

Riksheim:

Ravnsborg gård og gartneri, sett østover, gammel bygning

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T17:51:39Z

Riksheim: finpuss

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier.[2] Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.

Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.
<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489814</ref>
<ref>https://nyheter-no.jesukristikirke.org/artikkel/sted-bekjentgjort-for-oslo-norge-tempel</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/vil-bygge-tempel-pa-hvalstad-ser-fantastisk-ut/s/5-55-1448926</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/jeg-har-aldri-brydd-meg-om-hva-naboen-tjener/s/5-55-1591733</ref>
<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T17:49:32Z

Riksheim: forsøk på legge til kilder

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier.[2] Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.[2]

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.[2][ikke i angitt kilde]

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.[3]

Bilde er av en skjære eller Ravn som står mellom to to trør og en borg eller et slott i bakgrunnen
Logoen på produkter som er fra gartneriert som har vært på Ravnsborg Gård, hovedsaklig urtekasser
Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.
<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489814</ref>
<ref>https://nyheter-no.jesukristikirke.org/artikkel/sted-bekjentgjort-for-oslo-norge-tempel</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/vil-bygge-tempel-pa-hvalstad-ser-fantastisk-ut/s/5-55-1448926</ref>
<ref>https://www.budstikka.no/jeg-har-aldri-brydd-meg-om-hva-naboen-tjener/s/5-55-1591733</ref>
<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Ravnsborg (gård i Asker sogn)

2025-02-22T17:40:43Z

Riksheim: Forsøker oprette side

Ravnsborg gård var en gård i Asker (Gnr 28/Bnr 54)[1] som senere ble drevet som gartneri, et av landets eldste og største urtegartnerier.[2] Gartneriet og drivere, Jan Tore Ravnsborg, ble i 2014 kåret til «Årets Askerladd» av Nordea.[2]

De gamle gårdsbygningene kan sees der, det er fortsatt noen som bor der, i tillegg til at noen jobbet der i forbindelse med gartneriet som ble brukt til urteprodukson. Dette er nå flyttet til Nesodden.[2][ikke i angitt kilde]

Ravnsborg gård ligger langs Kongeveien, Norges første riksvei, og var skysstasjon og gjestgiveri fra 1663.[3]

Bilde er av en skjære eller Ravn som står mellom to to trør og en borg eller et slott i bakgrunnen
Logoen på produkter som er fra gartneriert som har vært på Ravnsborg Gård, hovedsaklig urtekasser
Deler av eiendommen er kjøpt opp av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonere) og det er planlagt å bygge et tempel der på en 32 mål stor tomt. Det er blant annet planer for at historiske bygninger skal beholdes og vedlikeholdes for å bevare historien.<ref>https://www.nb.no/items/8763447ead62b15a06c44d69100aa9f6?page=5&searchText=%22Ravnsborg%20g%C3%A5rd%22</ref>

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T17:09:14Z

Riksheim: Forklaring navn, selv om jeg ikke vet hvorfor det gamle navnet brukes...men noen andre kan endre det tilbake til Riksheim senere

'''Riksem''', i nyere tid omtalt Riksheim, er ein gard (gnr. 36) i Sykkylven, på sørsida av Sykkylvsfjorden og ligge under Sørestranda. Garden grensar mot Riksheimgjerde (gnr. 35) og Straumsheim i sør og Erstad (gnr. 37) i nord.
Gården er beskrevet i ''Gardssoga for Sykkylven'' III, skrevet av Martin Gjævenes.

== Kraftverk og industri ==
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre.

Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk, nå klassifisert kraftstasjon, som vart bygt på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter den samme tiden som Oslo fikk sitt første. I seinare tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til "Dammen" i Riksheimdalen, som utnyttar vassfallet frå vatna lenger inne i Riksheimdalen.

== Kjelder og litteratur ==
Martin Gjævenes: Gardssoga for Sykkylven. Bd. 3. Sykkylven 1983.
Jens Petter Riksem: «Riksheim skule». Artikkel i Årbok for Sykkylven 2000.

== Referansar ==
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi/
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum/

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2025-02-22T17:06:16Z

Riksheim: La til mer

'''Riksem''' (Riksheim) er ein gard (gnr. 36) i Sykkylven, på sørsida av Sykkylvsfjorden og ligge under Sørestranda. Garden grensar mot Riksheimgjerde (gnr. 35) og Straumsheim i sør og Erstad (gnr. 37) i nord.
Gården er beskrevet i ''Gardssoga for Sykkylven'' III, skrevet av Martin Gjævenes.

== Kraftverk og industri ==
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre.

Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk, nå klassifisert kraftstasjon, som vart bygt på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter den samme tiden som Oslo fikk sitt første. I seinare tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til "Dammen" i Riksheimdalen, som utnyttar vassfallet frå vatna lenger inne i Riksheimdalen.

== Kjelder og litteratur ==
Martin Gjævenes: Gardssoga for Sykkylven. Bd. 3. Sykkylven 1983.
Jens Petter Riksem: «Riksheim skule». Artikkel i Årbok for Sykkylven 2000.

== Referansar ==
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi/
https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum/

Riksheim (gård i Sykkylven sogn)

2022-03-17T14:40:41Z

Riksheim: Ny side: Riksheim ligger på Sørestranda i Sykkylven, i Møre og Romsdal. Gården er beskrevet i Gardssoga for Sykkylven III, skrevet av Gustav Weiberg Aurdal

Riksheim ligger på Sørestranda i Sykkylven, i Møre og Romsdal. Gården er beskrevet i Gardssoga for Sykkylven III, skrevet av Gustav Weiberg Aurdal