Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Diskusjon:Prosti

2013-03-07T00:37:18Z

Jms:

Når oppsto prostiet som enhet i Norge? --[[Bruker:Oasorgard|Oasorgard]] 16. feb 2013 kl. 16:40 (CET)
:Har dessverre ikke sett ditt spm før nå.. Spørsmålet du stiller, lar seg ikke uten videre besvare..Dette høres kanskje litt merkelig ut, men spm rundt proster og prosti (=prostedømme) er egentlig ikke særlig godt utredet innenfor den historiske litteraturen. At dette ''etter reformasjonen'' har fulgt fastlagte normer, er ganske sikkert, men hele spørsmålet rundt proster og prostedømmer ''før'' reformasjonen er særdeles lite belyst. Det føyer seg ganske enkelt inn i rekken over de mange tema innenfor geistlig juridiksjon som ikke kan sees å ha vært underlagt noen skikkelig faglig utredning.

:For å tegne et "forsiktig" bilde av hvor vanskelig dette er, kan det bare nevnes at det til tross for at mange kilder på nettet (wikipedia mfl), tegner et entydig bilde av at prostiene (prostedømmene) ble styrt av en prost, og som var geistlig (presteutdannet), så medfører ikke dette riktighet. (Som "trøst" kan det nevnes at også flere eldre sekundære kilder automatisk regner den som styrte prostiet for å være en prost, og dermed altså geistlig)

:Flere steder i landet ble faktisk et prosti styrt av en verdslig ombudsmann, ''Aarmannen'' ( f.eks i Nidaros, og tildels i Hamar) Andre steder ble ombudet som biskopens lokale embetsmann tildels splittet mellom en prost og en aarmann (f.eks Bergen bispedømme), mens Oslo bispedømme viser en særlig utpreget bruk av geistlige i dette ombudet. Hvordan det var i Stavanger bispedømme, har jeg ikke like klart for meg, men i hvert fall i den eldste perioden synes en geistlig å ha styrt prostedømmet, men i den siste tiden før reformasjonen, finnes det eksempler på at verdslige personer innehadde embetet.

: Prostedømme/ Prosti nevnes flere ganger i kongelige brev, særlig gikk de ut på ''hvem'' som skulle kunne inneha et prosti. Tildels ble det tatt til orde for at verdslige ''ikke'' skulle inneha slike ombud ( f.eks kongens egne tjenestemenn), men følgen av dette var også (..muligens utillsiktet..?) at det ble problematisk å utelukkende bruke prester i ombudet: En av oppgavene til prosten, eller rettere sagt, innehaveren av prostiet, var å følge opp brudd på kristenretten (..i tillegg til en rekke andre oppgaver..), og det sier seg selv at en prest som også etter vanlig sedvane tok skriftemål av personer ville få god kunnskap om slike brudd på kristenretten (.. f.eks utroskap mv), og at han derfor ''ikke'' samtidig kunne være biskopens ombudsmann for å forfølge samme type lovbrudd.

:Derfor sies det og i 1313 (R.N.3, nr. 874) at prester som hadde hemmelig skriftemål, ikke skal kunne ha et prostedømme.

:Noen eksempler på verdslige personer som innehadde prosti: (Hamar bispedømme): D.N.1, nr. 654(1417): Biskopen av Hamar gir Harald Gunnarsson aarmenning og ombud over Hadelands provstedømme. (Nidaros bispedømme): D.N.2, nr. 468 (1381) omtales at Ulv Teiste hadde regnskap og prostedømme. Denne Ulv Teiste var helt sikkert en verdslig person, og ikke geistlig. Dette styrkes av det faktum at han nevnes i AB, side 23 (1997 utg), der det omtales at han deltok i en dom som vedrørte en geistlig. Han omtales ikke som "sira", hvilket de geistlige nærmest "slavisk" omtales som i AB. Ulv Teiste var mao ikke geistlig, men verdslig, og ganske sikkert en aarmann (...en tittel som i Nidaros i den siste delen av den katolske tid benevnes som setesvein).

: At prostiene i seg selv nok er eldre en 1280, er ganske sikkert, men når de oppsto, kan ikke uten videre besvares. Her kan jeg kun sitere J.Seip: ''"Det er ikke uten videre klart på hvilket tidspunkt provstedømmet (Les prostiet) ble utvidet til et alminderlig forvaltningsorgan...etc"''

: J.Seip er ellers en av de få som har behandlet spm rundt prosti/ prost og aarmann mv. Anbefaler hans bok som en innledning til temaet, og har du tid, og annledning, kunne du også selv foreta en studie innenfor D.N. / R.N og Ngl rundt dette temaet. Ønsker selv jeg kunne (om tiden tillot det..), men må nok legge dette på is...Men av og til hadde jeg virkelig ønsket at noen hadde tatt tak i dette før, for det er svært tidkrevende å gå dypt inn i alle tema rundt kirkens juridiksjon og forvaltning i tiden før reformasjonen, og som en umiddelbart ikke finner gode svar på i allerede publisert litteratur...
:Jens Arup Seip: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (1942)
: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012000024 ]

: --J.M.Setsaas 7. mar 2013 kl. 01:21 (CET)

Diskusjon:Prosti

2013-03-07T00:36:51Z

Jms:

Når oppsto prostiet som enhet i Norge? --[[Bruker:Oasorgard|Oasorgard]] 16. feb 2013 kl. 16:40 (CET)
:Har dessverre ikke sett ditt spm før nå.. Spørsmålet du stiller, lar seg ikke uten videre besvare..Dette høres kanskje litt merkelig ut, men spm rundt proster og prosti (=prostedømme) er egentlig ikke særlig godt utredet innenfor den historiske litteraturen. At dette ''etter reformasjonen'' har fulgt fastlagte normer, er ganske sikkert, men hele spørsmålet rundt proster og prostedømmer ''før'' reformasjonen er særdeles lite belyst. Det føyer seg ganske enkelt inn i rekken over de mange tema innenfor geistlig juridiksjon som ikke kan sees å ha vært underlagt noen skikkelig faglig utredning.

:For å tegne et "forsiktig" bilde av hvor vanskelig dette er, kan det bare nevnes at det til tross for at mange kilder på nettet (wikipedia mfl), tegner et entydig bilde av at prostiene (prostedømmene) ble styrt av en prost, og som var geistlig (presteutdannet), så medfører ikke dette riktighet. (Som "trøst" kan det nevnes at også flere eldre sekundære kilder automatisk regner den som styrte prostiet for å være en prost, og dermed altså geistlig)

:Flere steder i landet ble faktisk et prosti styrt av en verdslig ombudsmann, ''Aarmannen'' ( f.eks i Nidaros, og tildels i Hamar) Andre steder ble ombudet som biskopens lokale embetsmann tildels splittet mellom en prost og en aarmann (f.eks Bergen bispedømme), mens Oslo bispedømme viser en særlig utpreget bruk av geistlige i dette ombudet. Hvordan det var i Stavanger bispedømme, har jeg ikke like klart for meg, men i hvert fall i den eldste perioden synes en geistlig å ha styrt prostedømmet, men i den siste tiden før reformasjonen, finnes det eksempler på at verdslige personer innehadde embetet.

: Prostedømme/ Prosti nevnes flere ganger i kongelige brev, særlig gikk de ut på ''hvem'' som skulle kunne inneha et prosti. Tildels ble det tatt til orde for at verdslige ''ikke'' skulle inneha slike ombud ( f.eks kongens egne tjenestemenn), men følgen av dette var også (..muligens utillsiktet..?) at det ble problematisk å utelukkende bruke prester i ombudet: En av oppgavene til prosten, eller rettere sagt, innehaveren av prostiet, var å følge opp brudd på kristenretten (..i tillegg til en rekke andre oppgaver..), og det sier seg selv at en prest som også etter vanlig sedvane tok skriftemål av personer ville få god kunnskap om slike brudd på kristenretten (.. f.eks utroskap mv), og at han derfor ''ikke'' samtidig kunne være biskopens ombudsmann for å forfølge samme type lovbrudd.

:Derfor sies det og i 1313 (R.N.3, nr. 874) at prester som hadde hemmelig skriftemål, ikke skal kunne ha et prostedømme.

:Noen eksempler på verdslige personer som innehadde prosti: (Hamar bispedømme): D.N.1, nr. 654(1417): Biskopen av Hamar gir Harald Gunnarsson aarmenning og ombud over Hadelands provstedømme. (Nidaros bispedømme): D.N.2, nr. 468 (1381) omtales at Ulv Teiste hadde regnskap og prostedømme. Denne Ulv Teiste var helt sikkert en verdslig person, og ikke geistlig. Dette styrkes av det faktum at han nevnes i AB, side 23 (1997 utg), der det omtales at han deltok i en dom som vedrørte en geistlig. Han omtales ikke som "sira", hvilket de geistlige nærmest "slavisk" omtales som i AB. Ulv Teiste var mao ikke geistlig, men verdslig, og ganske sikkert en aarmann (...en tittel som i Nidaros i den siste delen av den katolske tid benevnes som setesvein).

: At prostiene i seg selv nok er eldre en 1280, er ganske sikkert, men når de oppsto, kan ikke uten videre besvares. Her kan jeg kun sitere J.Seip: ''"Det er ikke uten videre klart på hvilket tidspunkt provstedømmet (Les prostiet) ble utvidet til et alminderlig forvaltningsorgan...etc"''

: J.Seip er ellers en av de få som har behandlet spm rundt prosti/ prost og aarmann mv. Anbefaler hans bok som en innledning til temaet, og har du tid, og annledning, kunne du også selv foreta en studie innenfor D.N. / R.N og Ngl rundt dette temaet. Ønsker selv jeg kunne (om tiden tillot det..), men må nok legge dette på is...Men av og til hadde jeg virkelig ønsket at noen hadde tatt tak i dette før, for det er svært tidkrevende å gå dypt inn i alle tema rundt kirkens juridiksjon og forvaltning i tiden før reformasjonen, og som en umiddelbart ikke finner gode svar på i allerede publisert litteratur...
:Jens Arup Seip: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (1942)
[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012000024 ]

: --J.M.Setsaas 7. mar 2013 kl. 01:21 (CET)

Diskusjon:Prosti

2013-03-07T00:21:47Z

Jms:

Når oppsto prostiet som enhet i Norge? --[[Bruker:Oasorgard|Oasorgard]] 16. feb 2013 kl. 16:40 (CET)
:Har dessverre ikke sett ditt spm før nå.. Spørsmålet du stiller, lar seg ikke uten videre besvare..Dette høres kanskje litt merkelig ut, men spm rundt proster og prosti (=prostedømme) er egentlig ikke særlig godt utredet innenfor den historiske litteraturen. At dette ''etter reformasjonen'' har fulgt fastlagte normer, er ganske sikkert, men hele spørsmålet rundt proster og prostedømmer ''før'' reformasjonen er særdeles lite belyst. Det føyer seg ganske enkelt inn i rekken over de mange tema innenfor geistlig juridiksjon som ikke kan sees å ha vært underlagt noen skikkelig faglig utredning.

:For å tegne et "forsiktig" bilde av hvor vanskelig dette er, kan det bare nevnes at det til tross for at mange kilder på nettet (wikipedia mfl), tegner et entydig bilde av at prostiene (prostedømmene) ble styrt av en prost, og som var geistlig (presteutdannet), så medfører ikke dette riktighet. (Som "trøst" kan det nevnes at også flere eldre sekundære kilder automatisk regner den som styrte prostiet for å være en prost, og dermed altså geistlig)

:Flere steder i landet ble faktisk et prosti styrt av en verdslig ombudsmann, Aarmannen ( f.eks i Nidaros, og tildels i Hamar) Andre steder ble ombudet som biskopens /erkebiskopens lokale embetsmann splittet mellom en prost og en aarmann (f.eks Bergen bispedømme), mens Oslo bispedømme viser en særlig utpreget bruk av geistlige i dette ombudet. Hvordan det var i Stavanger bispedømme, har jeg ikke like klart for meg, men i hvert fall i den eldste perioden synes en geistlig å ha styrt prostedømmet, men i den siste tiden før reformasjonen, finnes det eksempler på at verdslige personer innehadde embetet.

: Prostedømme/ Prosti nevnes flere ganger i kongelige brev, særlig gikk dette ut på hvem som skulle kunne inneha dette ombudet. Tildels ble det tatt til orde for at verdslige ikke skulle inneha slike ombud ( f.eks kongens egne tjenestemenn), men følgen av dette var også at det ikke uten videre var uproblematisk å utelukkende bruke prester i embetet: En av oppgavene til prosten, eller rettere sagt, innehaveren av prostiet, var å følge opp brudd på kristenretten (..i tillegg til en rekke andre oppgaver..), og det sier seg selv at en prest som også etter vanlig sedvane tok skriftemål av personer ville få kjennskap til slike brudd på kristenretten (.. f.eks utroskap mv), og at han derfor ikke samtidig kunne være biskopens ombudsmann for å forfølge samme typen lovbrudd.

:Derfor sies det og i 1313 (R.N.3, nr. 874) at prester som hadde hemmelig skriftemål, ikke skal kunne ha et prostedømme.

:Noen eksempler på verdslige personer som innehadde prosti: (Hamar bispedømme): D.N.1, nr. 654(1417): Biskopen av Hamar gir Harald Gunnarsson aarmenning og ombud over Hadelands provstedømme. (Nidaros bispedømme): D.N.2, nr. 468 (1381) omtales at Ulv Teiste hadde regnskap og prostedømme. Denne Ulv Teiste var helt sikkert en verdslig person, og ikke geistlig. Dette styrkes av det faktum at han nevnes i AB, side 23 (1997 utg), der det omtales at han deltok i en dom som vedrørte en geistlig. Han omtales ikke som "sira", hvilket de geistlige nærmest "slavisk" omtales som i AB. Ulv Teiste var mao ikke geistlig, men verdslig, og ganske sikkert en aarmann (...en tittel som i Nidaros i den siste delen av den katolske tid benevnes som setesvein).

: At prostiene i seg selv nok er eldre en 1280, er ganske sikkert, men når de oppsto, kan ikke uten videre besvares. Her kan jeg kun sitere J.Seip: ''"Det er ikke uten videre klart på hvilket tidspunkt provstedømmet (Les prostiet) ble utvidet til et alminderlig forvaltningsorgan...etc"''

: J.Seip er ellers en av de få som har behandlet spm rundt prosti/ prost og aarmann mv. Anbefaler hans bok som en innledning til temaet, og har du tid, og annledning, kunne du også selv foreta en studie innenfor D.N. / R.N og Ngl rundt dette temaet. Ønsker selv jeg kunne (om tiden tillot det..), men må nok legge dette på is...Men av og til hadde jeg virkelig ønsket at noen hadde tatt tak i dette før, for det er svært tidkrevende å gå dypt inn i alle tema rundt kirkens juridiksjon og forvaltning i tiden før reformasjonen, og som en umiddelbart ikke finner gode svar på i allerede publisert litteratur...
:Jens Arup Seip: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (1942)
[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012000024 ]

--J.M.Setsaas 7. mar 2013 kl. 01:21 (CET)

Diskusjon:Prosti

2013-03-07T00:15:01Z

Jms:

Når oppsto prostiet som enhet i Norge? --[[Bruker:Oasorgard|Oasorgard]] 16. feb 2013 kl. 16:40 (CET)
:Har dessverre ikke sett ditt spm før nå.. Spørsmålet du stiller, lar seg ikke uten videre besvare..Dette høres kanskje litt merkelig ut, men spm rundt proster og prosti (=prostedømme) er egentlig ikke særlig godt utredet innenfor den historiske litteraturen. At dette ''etter reformasjonen'' har fulgt fastlagte normer, er ganske sikkert, men hele spørsmålet rundt proster og prostedømmer ''før'' reformasjonen er særdeles lite belyst. Det føyer seg ganske enkelt inn i rekken over de mange tema innenfor geistlig juridiksjon som ikke kan sees å ha vært underlagt noen skikkelig faglig utredning.

:For å tegne et "forsiktig" bilde av hvor vanskelig dette er, kan det bare nevnes at det til tross for at mange kilder på nettet (wikipedia mfl), tegner et entydig bilde av at prostiene (prostedømmene) ble styrt av en prost, og som var geistlig (presteutdannet), så medfører ikke dette riktighet. (Som "trøst" kan det nevnes at også flere eldre sekundære kilder automatisk regner den som styrte prostiet for å være en prost, og dermed altså geistlig)

:Flere steder i landet ble faktisk et prosti styrt av en verdslig ombudsmann, Aarmannen ( f.eks i Nidaros, og tildels i Hamar) Andre steder ble ombudet som biskopens /erkebiskopens lokale embetsmann splittet mellom en prost og en aarmann (f.eks Bergen bispedømme), mens Oslo bispedømme viser en særlig utpreget bruk av geistlige i dette ombudet. Hvordan det var i Stavanger bispedømme, har jeg ikke like klart for meg, men i hvert fall i den eldste perioden synes en geistlig å ha styrt prostedømmet, men i den siste tiden før reformasjonen, finnes det eksempler på at verdslige personer innehadde embetet.

: Prostedømme/ Prosti nevnes flere ganger i kongelige brev, særlig gikk dette ut på hvem som skulle kunne inneha dette ombudet. Tildels ble det tatt til orde for at verdslige ikke skulle inneha slike ombud ( f.eks kongens egne tjenestemenn), men følgen av dette var også at det ikke uten videre var uproblematisk å utelukkende bruke prester i embetet: En av oppgavene til prosten, eller rettere sagt, innehaveren av prostiet, var å følge opp brudd på kristenretten (..i tillegg til en rekke andre oppgaver..), og det sier seg selv at en prest som også etter vanlig sedvane tok skriftemål av personer ville få kjennskap til slike brudd på kristenretten (.. f.eks utroskap mv), og at han derfor ikke samtidig kunne være biskopens ombudsmann for å forfølge samme typen lovbrudd.

:Derfor sies det og i 1313 (R.N.3, nr. 874) at prester som hadde hemmelig skriftemål, ikke skal kunne ha et prostedømme.

:Noen eksempler på verdslige personer som innehadde prosti: (Hamar bispedømme): D.N.1, nr. 654(1417): Biskopen av Hamar gir Harald Gunnarsson aarmenning og ombud over Hadelands provstedømme. (Nidaros bispedømme): D.N.2, nr. 468 (1381) omtales at Ulv Teiste hadde regnskap og prostedømme. Denne Ulv Teiste var helt sikkert en verdslig person, og ikke geistlig. Dette styrkes av det faktum at han nevnes i AB, side 23 (1997 utg), der det omtales at han deltok i en dom som vedrørte en geistlig. Han omtales ikke som "sira", hvilket de geistlige nærmest "slavisk" omtales som i AB. Ulv Teiste var mao ikke geistlig, men verdslig, og ganske sikkert en aarmann (...en tittel som i Nidaros i den siste delen av den katolske tid benevnes som setesvein).

: At prostiene i seg selv nok er eldre en 1280, er ganske sikkert, men når de oppsto, kan ikke uten videre besvares. Her kan jeg kun sitere J.Seip: ''"Det er ikke uten videre klart på hvilket tidspunkt provstedømmet (Les prostiet) ble utvidet til et alminderlig forvaltningsorgan...etc"''

: J.Seip er ellers en av de få som har behandlet spm rundt prosti/ prost og aarmann mv. Anbefaler hans bok som en innledning til temaet, og har du tid, og annledning, kunne du også selv foreta en studie innenfor D.N. / R.N og Ngl rundt dette temaet. Ønsker selv jeg kunne (om tiden tillot det..), men må nok legge dette på is...Men av og til hadde jeg virkelig ønsket at noen hadde tatt tak i dette før, for det er svært tidkrevende å gå dypt inn i alle tema rundt kirkens juridiksjon og forvaltning i tiden før reformasjonen, og som en umiddelbart ikke finner gode svar på i allerede publisert litteratur...
:Jens Arup Seip: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (1942)
[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012000024 ]

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-24T01:07:24Z

Jms:

*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix (slekt)|Blix]]
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. ''Tidlige'' forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne (slekt)|Granne]]
:Granne, også skrevet ''Grande'' og ''Grannes'', tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin (slekt)|Hedin]]
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører ''Jøns Halvardsson Hedin''(f.1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
:Flere slekter fra Herjedalen. En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås (slekt)|Krås]]
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård-slekten]] Hede
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

== Referanser ==
<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-24T01:05:23Z

Jms:

*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix (slekt)|Blix]]
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. ''Tidlige'' forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne (slekt)|Granne]]
:Granne, også skrevet ''Grande'' og ''Grannes'', tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin (slekt)|Hedin]]
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører ''Jøns Halvardsson Hedin''(f.1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
:Flere slekter.En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås (slekt)|Krås]]
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård-slekten]] Hede
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

== Referanser ==
<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-24T01:00:53Z

Jms:

*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix (slekt)|Blix]]
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn, og som særlig forekommer i Jemtland og i Norge. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne (slekt)|Granne]]
:Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin (slekt)|Hedin]]
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
:Flere slekter.En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås (slekt)|Krås]]
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård-slekten]] Hede
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

== Referanser ==
<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-24T00:59:07Z

Jms:

*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix (slekt)|Blix]]
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn, og som særlig forekommer i Jemtland og i Norge. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne (slekt)|Granne]]
:Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin (slekt)|Hedin]]
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
:Flere slekter.En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås (slekt)|Krås]]
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård-slekten]] Hede
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

== Referanser ==
<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-24T00:52:44Z

Jms: /* Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen */

*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix (slekt)|Blix]]
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn som særlig forekommer i Jemtland og i Norge. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne (slekt)|Granne]]
:Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin (slekt)|Hedin)]]
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
:Flere slekter.En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås (slekt)|Krås]]
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård-slekten]] Hede
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

== Referanser ==
<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Sogneprester i Hede prestegjeld

2012-11-20T23:44:11Z

Jms: /* Sogneprester i Hede prestegjeld. */

== Sogneprester i Hede prestegjeld. ==

Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i [[Herjedalen]] frem til 1645.

*'''Johan Jonssønn'''
:Kjent –1480-1511-
:Sogneprest i Hede – (?)1505-1511-

:Var kappelan i Sveg før han kom til Hede. Nevnes som kapellan i Sveg i 1480.<ref> D.N.18, nr. 106 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15444&s=n&str= </ref> Han er vel identisk med den Hr. Jan som i 1507 bevitner en gårdshandel i Tennes i Herjedalen.<ref> Dateringen for dette diplomet er imidlertid ikke uproblematisk: D.N.14, nr 221 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12103&s=n&str= </ref> Han nevnes som Jogan Jonson i et diplom som heller ikke er sikkert tidfestet, men som må være fra perioden 1505-1511.<ref> D.N.14, nr. 239
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12121&s=n&str= </ref>
:Et forbehold må derfor taes i forhold til ''når'' han nevnes første gang som sogneprest i Hede.

*(?)'''Martinus'''

:Nevnes uten årtall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Jonas'''

:Nevnes uten årstall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Mogens Jonssønn'''
: -1548-

:Nevnes dette året av Tunæus, og med henvisning til ”..ett permebref, som på Tunæi tid fanns hos bonden Sven Knutson på Hede….” <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Olav(Olaus)'''

:Nevnes av Tunæus her som sp, men uten årstall og kildehenvisning. <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 Enligt traditionen lär han ha haft »profetisk anda». Med hänsyftning på den påbörjade grufdriften vid Åreskutan skall han yttrat: »När grå kon kalfvar, så blir mycken dyr tid». Sista söndagen han förrättade gudstjänst och begrafning hade han andäktigt bedt Gud vara honom nådelig, som härnäst afled i församlingen, och innan nästa söndag var han död. (T.) [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Peder Anderssønn'''
:Kjent –1587-1611-
:Sogneprest i Hede -1587-1611-

:Kilden som refererer Peder Anderssønn som sogneprest i Hede, er nevnt av Bygden, der det henvises til tre diplomer, fra 1587, 1590 og 1604.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320:
Genom permebref från 1587, 1590 och 1604, af hvilka 2:ne funnos hos Pär
Engelbrechtsson i Funesdalen och ett hos Sven Knutsson på Hede, har
Tunæus bestyrkt hans verksamhet här under dessa år. I Sten Billes register
för år 1604-05 förekommer bland domssaker, att Peder Joensson
i Vindall (Vemdalen) pliktade 5 daler »for hannd stack her Peder der sammasteds
i armen med en knif». Vid den svensk-danska Baltzarfejden
år 1611, då isynnerhet Hede socken blef sköflad af svenskarna, och kyrkan
afbrändes, mistade äfven herr Peder Andersson hus och gård, hvarför han
måste flytta till Trondhjem med hustru och barn och där en lång tid
lefva i elände. Kon. Christian IV befaller 13 maj 1613, att herr Peder
skall förordnas till khde i Ragunda i st. f. den förrädiske herr Severin
Petrejus, som i samma bref erhåller sin afsättningsdom. (Norske registraturer
4 s. 494.) Se vidare Ragunda. Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Han nevnes i diplom fra Hede i 1602.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 82.</ref> Peder Anderssønn undertegner fullmakten til hyllingen av prins Kristian i Oslo i 1610.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 bind I, side 128 (1910/1917).</ref> Han tok i 1613 over som sogneprest i Ragund etter den ”foræderske” Hr. Severin Petrejus i Ragund. Det fremkommer også at Hr. Peder hadde måtte flykte fra svenskene i 1611, og hadde rømt til Trondheim med sin kone og barn.<ref> NRR IV, side 494/495. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=249&innhaldid=2&storleik= ] </ref> E.Modin kaller han Peter Tunæi Krøn.<ref> E. Modin side 139 (1911 utg) </ref>

*'''Anders Olssønn'''
:Kjent –1617-1642-
:Sogneprest i Hede -1617-1642-

:Han nevnes første gangen som sogneprest i Hede i 1617.<ref> Brevet fra 1617, og to andre, fra 1623 og 1630 fantes i sin tid hos Per Engelbregtson i Funesdalen. Opplysningen fremkommer hos Oddvar Grønli:Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 . Grønli har her henvisning til Hans Jonsson Tunæis prestekrønike.</ref> Anders nevnes ellers som sogneprest i Hede i 1623,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 120.</ref> i 1633, <ref> NRR VI, side 482 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=243&innhaldid=2&storleik=]
</ref> og i 1635.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 45, i en påskrift på et brev fra 1579.</ref> I 1627 nevnes han i domboken, da noen bønder i Lit i Jemtland hadde nektet han skyss.<ref> Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933).</ref> Han eide en part i Fyraas i Hammerdal i 1624.<ref> Oddvar Grønli Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 med henvisning til Odelsjordeboka for Jemtland 1624.</ref> Kan hende er det hans enke, som omtales i et svensk brev i 1644, som presteenken på Hede, Hustru Else.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 145.</ref> Bygden opplyser ellers noe om de vanskelige forhold som Anders Olssønn kom til i Hede, etter at bygda og kirken var avbrent av svenskene i 1611, samt oppgir at Anders Olssønn brukte en gård i Vemdal, Vestre Bakke, og at han hadde en datter, Ingrid, som ble gift med den neste sp i Hede, ''Olav Jonssønn Blix''.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] Anders Olsson (1617-42), troligen den första khden, som hitkommit efter Baltzarfejden. Sedan den gamla kyrkan med sina bastanta murar blifvit åter i ståndsatt efter branden, var det dock genom socknen förhärjande för sockneprästen hardt när omöjligt att lefva på gällets försvagade inkomster. Vi se af bevarade räkenskaper att samtliga kyrkor i Jämtland och Härjedalen (med undantag af Öfverhogdal) bidragit att åt denne och de följande kherdarna i Hede utgifva vissa belopp i penningar
eller däremot svarande spannmål, allt efter pastoratens storlek. Dessa bidrag, den s. k. Hedehjälpen, grundar sig närmast på ett bref af kon. Christian IV 19 febr. 1633, ställdt till landsherren Olof Parsberg och biskopen i Trondhjem, hvilket här nedan aftryckes. Sålunda uppbar herr Anders af Ovikens kyrka från 1626 till 1642 ½ daler årl. och af de mindre
kyrkorna hälften. Han arrenderade under flera år framåt en liten gård Väster Backe i Vemdalen.En dotter Ingrid, g. m. efterträdaren.</ref>

*'''Olav Jonssønn Blix'''
:Kjent –1622-1652-
:Kapellan i Offerdal –1622-
:Kapellan i Skogn 1632-1641.
:Sogneprest i Hede 1642-1652.

:Om opphavet til Olav Jonssønn [[Blix]], foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. <ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> <ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.</ref> Grønli viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Han var gift med Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.<ref>Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf] Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.</ref> Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn: 1) [[Hans Olssønn Blix]]. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

Sogneprester i Hede prestegjeld

2012-11-20T23:42:49Z

Jms: /* Sogneprester i Hede prestegjeld. */

== Sogneprester i Hede prestegjeld. ==

Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i [[Herjedalen]] frem til 1645.

*'''Johan Jonssønn'''
:Kjent –1480-1511-
:Sogneprest i Hede – (?)1505-1511-

:Var kappelan i Sveg før han kom til Hede. Nevnes som kapellan i Sveg i 1480.<ref> D.N.18, nr. 106 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15444&s=n&str= </ref> Han er vel identisk med den Hr. Jan som i 1507 bevitner en gårdshandel i Tennes i Herjedalen.<ref> Dateringen for dette diplomet er imidlertid ikke uproblematisk: D.N.14, nr 221 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12103&s=n&str= </ref> Han nevnes som Jogan Jonson i et diplom som heller ikke er sikkert tidfestet, men som må være fra perioden 1505-1511.<ref> D.N.14, nr. 239
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12121&s=n&str= </ref>
:Et forbehold må derfor taes i forhold til når han nevnes første gang som sogneprest i Hede

*(?)'''Martinus'''

:Nevnes uten årtall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Jonas'''

:Nevnes uten årstall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Mogens Jonssønn'''
: -1548-

:Nevnes dette året av Tunæus, og med henvisning til ”..ett permebref, som på Tunæi tid fanns hos bonden Sven Knutson på Hede….” <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Olav(Olaus)'''

:Nevnes av Tunæus her som sp, men uten årstall og kildehenvisning. <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 Enligt traditionen lär han ha haft »profetisk anda». Med hänsyftning på den påbörjade grufdriften vid Åreskutan skall han yttrat: »När grå kon kalfvar, så blir mycken dyr tid». Sista söndagen han förrättade gudstjänst och begrafning hade han andäktigt bedt Gud vara honom nådelig, som härnäst afled i församlingen, och innan nästa söndag var han död. (T.) [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Peder Anderssønn'''
:Kjent –1587-1611-
:Sogneprest i Hede -1587-1611-

:Kilden som refererer Peder Anderssønn som sogneprest i Hede, er nevnt av Bygden, der det henvises til tre diplomer, fra 1587, 1590 og 1604.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320:
Genom permebref från 1587, 1590 och 1604, af hvilka 2:ne funnos hos Pär
Engelbrechtsson i Funesdalen och ett hos Sven Knutsson på Hede, har
Tunæus bestyrkt hans verksamhet här under dessa år. I Sten Billes register
för år 1604-05 förekommer bland domssaker, att Peder Joensson
i Vindall (Vemdalen) pliktade 5 daler »for hannd stack her Peder der sammasteds
i armen med en knif». Vid den svensk-danska Baltzarfejden
år 1611, då isynnerhet Hede socken blef sköflad af svenskarna, och kyrkan
afbrändes, mistade äfven herr Peder Andersson hus och gård, hvarför han
måste flytta till Trondhjem med hustru och barn och där en lång tid
lefva i elände. Kon. Christian IV befaller 13 maj 1613, att herr Peder
skall förordnas till khde i Ragunda i st. f. den förrädiske herr Severin
Petrejus, som i samma bref erhåller sin afsättningsdom. (Norske registraturer
4 s. 494.) Se vidare Ragunda. Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Han nevnes i diplom fra Hede i 1602.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 82.</ref> Peder Anderssønn undertegner fullmakten til hyllingen av prins Kristian i Oslo i 1610.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 bind I, side 128 (1910/1917).</ref> Han tok i 1613 over som sogneprest i Ragund etter den ”foræderske” Hr. Severin Petrejus i Ragund. Det fremkommer også at Hr. Peder hadde måtte flykte fra svenskene i 1611, og hadde rømt til Trondheim med sin kone og barn.<ref> NRR IV, side 494/495. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=249&innhaldid=2&storleik= ] </ref> E.Modin kaller han Peter Tunæi Krøn.<ref> E. Modin side 139 (1911 utg) </ref>

*'''Anders Olssønn'''
:Kjent –1617-1642-
:Sogneprest i Hede -1617-1642-

:Han nevnes første gangen som sogneprest i Hede i 1617.<ref> Brevet fra 1617, og to andre, fra 1623 og 1630 fantes i sin tid hos Per Engelbregtson i Funesdalen. Opplysningen fremkommer hos Oddvar Grønli:Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 . Grønli har her henvisning til Hans Jonsson Tunæis prestekrønike.</ref> Anders nevnes ellers som sogneprest i Hede i 1623,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 120.</ref> i 1633, <ref> NRR VI, side 482 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=243&innhaldid=2&storleik=]
</ref> og i 1635.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 45, i en påskrift på et brev fra 1579.</ref> I 1627 nevnes han i domboken, da noen bønder i Lit i Jemtland hadde nektet han skyss.<ref> Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933).</ref> Han eide en part i Fyraas i Hammerdal i 1624.<ref> Oddvar Grønli Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 med henvisning til Odelsjordeboka for Jemtland 1624.</ref> Kan hende er det hans enke, som omtales i et svensk brev i 1644, som presteenken på Hede, Hustru Else.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 145.</ref> Bygden opplyser ellers noe om de vanskelige forhold som Anders Olssønn kom til i Hede, etter at bygda og kirken var avbrent av svenskene i 1611, samt oppgir at Anders Olssønn brukte en gård i Vemdal, Vestre Bakke, og at han hadde en datter, Ingrid, som ble gift med den neste sp i Hede, ''Olav Jonssønn Blix''.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] Anders Olsson (1617-42), troligen den första khden, som hitkommit efter Baltzarfejden. Sedan den gamla kyrkan med sina bastanta murar blifvit åter i ståndsatt efter branden, var det dock genom socknen förhärjande för sockneprästen hardt när omöjligt att lefva på gällets försvagade inkomster. Vi se af bevarade räkenskaper att samtliga kyrkor i Jämtland och Härjedalen (med undantag af Öfverhogdal) bidragit att åt denne och de följande kherdarna i Hede utgifva vissa belopp i penningar
eller däremot svarande spannmål, allt efter pastoratens storlek. Dessa bidrag, den s. k. Hedehjälpen, grundar sig närmast på ett bref af kon. Christian IV 19 febr. 1633, ställdt till landsherren Olof Parsberg och biskopen i Trondhjem, hvilket här nedan aftryckes. Sålunda uppbar herr Anders af Ovikens kyrka från 1626 till 1642 ½ daler årl. och af de mindre
kyrkorna hälften. Han arrenderade under flera år framåt en liten gård Väster Backe i Vemdalen.En dotter Ingrid, g. m. efterträdaren.</ref>

*'''Olav Jonssønn Blix'''
:Kjent –1622-1652-
:Kapellan i Offerdal –1622-
:Kapellan i Skogn 1632-1641.
:Sogneprest i Hede 1642-1652.

:Om opphavet til Olav Jonssønn [[Blix]], foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. <ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> <ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.</ref> Grønli viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Han var gift med Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.<ref>Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf] Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.</ref> Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn: 1) [[Hans Olssønn Blix]]. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

Sogneprester i Hede prestegjeld

2012-11-20T23:41:49Z

Jms: /* Sogneprester i Hede prestegjeld. */

== Sogneprester i Hede prestegjeld. ==

Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i [[Herjedalen]] frem til 1645.

*'''Johan Jonssønn'''
:Kjent –1480-1511-
:Sogneprest i Hede – (?)1505-1511-

:Var kappelan i Sveg før han kom til Hede. Nevnes som kapellan i Sveg i 1480.<ref> D.N.18, nr. 106 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15444&s=n&str= </ref> Han er vel identisk med den Hr. Jan som i 1507 bevitner en gårdshandel i Tennes i Herjedalen.<ref> Dateringen for dette diplomet er imidlertid ikke uproblematisk: D.N.14, nr 221 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12103&s=n&str= </ref> Han nevnes som Jogan Jonson i et diplom som heller ikke er sikkert tidfestet, men som må være fra perioden 1505-1511.<ref> D.N.14, nr. 239
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12121&s=n&str= </ref>
:Et forbehold må derfor taes i forhold til når han nevnes første gang som sogneprest i Hede

*(?)'''Martinus'''

:Nevnes uten årtall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Jonas'''

:Nevnes uten årstall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Mogens Jonssønn'''
: -1548-

:Nevnes dette året av Tunæus, og med henvisning til ”..ett permebref, som på Tunæi tid fanns hos bonden Sven Knutson på Hede….” <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Olav(Olaus)'''

:Nevnes av Tunæus her som sp, men uten årstall og kildehenvisning. <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 Enligt traditionen lär han ha haft »profetisk anda». Med hänsyftning på den påbörjade grufdriften vid Åreskutan skall han yttrat: »När grå kon kalfvar, så blir mycken dyr tid». Sista söndagen han förrättade gudstjänst och begrafning hade han andäktigt bedt Gud vara honom nådelig, som härnäst afled i församlingen, och innan nästa söndag var han död. (T.) [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Peder Anderssønn'''
:Kjent –1587-1611-
:Sogneprest i Hede -1587-1611-

:Kilden som refererer Peder Anderssønn som sogneprest i Hede, er nevnt av Bygden, der det henvises til tre diplomer, fra 1587, 1590 og 1604.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320:
Genom permebref från 1587, 1590 och 1604, af hvilka 2:ne funnos hos Pär
Engelbrechtsson i Funesdalen och ett hos Sven Knutsson på Hede, har
Tunæus bestyrkt hans verksamhet här under dessa år. I Sten Billes register
för år 1604-05 förekommer bland domssaker, att Peder Joensson
i Vindall (Vemdalen) pliktade 5 daler »for hannd stack her Peder der sammasteds
i armen med en knif». Vid den svensk-danska Baltzarfejden
år 1611, då isynnerhet Hede socken blef sköflad af svenskarna, och kyrkan
afbrändes, mistade äfven herr Peder Andersson hus och gård, hvarför han
måste flytta till Trondhjem med hustru och barn och där en lång tid
lefva i elände. Kon. Christian IV befaller 13 maj 1613, att herr Peder
skall förordnas till khde i Ragunda i st. f. den förrädiske herr Severin
Petrejus, som i samma bref erhåller sin afsättningsdom. (Norske registraturer
4 s. 494.) Se vidare Ragunda. Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Han nevnes i diplom fra Hede i 1602.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 82.</ref> Peder Anderssønn undertegner fullmakten til hyllingen av prins Kristian i Oslo i 1610.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 bind I, side 128 (1910/1917).</ref> Han tok i 1613 over som sogneprest i Ragund etter den ”foræderske” Hr. Severin Petrejus i Ragund. Det fremkommer også at Hr. Peder hadde måtte flykte fra svenskene i 1611, og hadde rømt til Trondheim med sin kone og barn.<ref> NRR IV, side 494/495. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=249&innhaldid=2&storleik= ] </ref> E.Modin kaller han Peter Tunæi Krøn.<ref> E. Modin side 139 (1911 utg) </ref>

*'''Anders Olssønn'''
:Kjent –1617-1642-
:Sogneprest i Hede -1617-1642-

:Han nevnes første gangen som sogneprest i Hede i 1617.<ref> Brevet fra 1617, og to andre, fra 1623 og 1630 fantes i sin tid hos Per Engelbregtson i Funesdalen. Opplysningen fremkommer hos Oddvar Grønli:Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 . Grønli har her henvisning til Hans Jonsson Tunæis prestekrønike.</ref> Anders nevnes ellers som sogneprest i Hede i 1623,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 120.</ref> i 1633, <ref> NRR VI, side 482 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=243&innhaldid=2&storleik=]
</ref> og i 1635.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 45, i en påskrift på et brev fra 1579.</ref> I 1627 nevnes han i domboken, da noen bønder i Lit i Jemtland hadde nektet han skyss.<ref> Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933).</ref> Han eide en part i Fyraas i Hammerdal i 1624.<ref> Oddvar Grønli Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 med henvisning til Odelsjordeboka for Jemtland 1624.</ref> Kan hende er det hans enke, som omtales i et svensk brev i 1644, som presteenken på Hede, Hustru Else.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 145.</ref> Bygden opplyser ellers noe om de vanskelige forhold som Anders Olssønn kom til i Hede, etter at bygda og kirken var avbrent av svenskene i 1611, samt oppgir at Anders Olssønn brukte en gård i Vemdal, Vestre Bakke, og at han hadde en datter, Ingrid, som ble gift med den neste sp i Hede, ''Olav Jonssønn Blix''.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] Anders Olsson (1617-42), troligen den första khden, som hitkommit efter Baltzarfejden. Sedan den gamla kyrkan med sina bastanta murar blifvit åter i ståndsatt efter branden, var det dock genom socknen förhärjande för sockneprästen hardt när omöjligt att lefva på gällets försvagade inkomster. Vi se af bevarade räkenskaper att samtliga kyrkor i Jämtland och Härjedalen (med undantag af Öfverhogdal) bidragit att åt denne och de följande kherdarna i Hede utgifva vissa belopp i penningar
eller däremot svarande spannmål, allt efter pastoratens storlek. Dessa bidrag, den s. k. Hedehjälpen, grundar sig närmast på ett bref af kon. Christian IV 19 febr. 1633, ställdt till landsherren Olof Parsberg och biskopen i Trondhjem, hvilket här nedan aftryckes. Sålunda uppbar herr Anders af Ovikens kyrka från 1626 till 1642 ½ daler årl. och af de mindre
kyrkorna hälften. Han arrenderade under flera år framåt en liten gård Väster Backe i Vemdalen.En dotter Ingrid, g. m. efterträdaren.</ref>

*'''Olav Jonssønn Blix'''
:Kjent –1622-1652-
:Kapellan i Offerdal –1622-
:Kapellan i Skogn 1632-1641.
:Sogneprest i Hede 1642-1652.

:Om opphavet til Olav Jonssønn [[Blix]], foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. <ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> <ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.</ref> Grønli viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Han var gift med Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.<ref>Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf] Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.</ref> Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn: 1) [[Hans Olssønn Blix]]. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

Sogneprester i Hede prestegjeld

2012-11-20T22:48:56Z

Jms: Ny side: == Sogneprester i Hede prestegjeld. == Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i Herjedalen frem til 1645. *'''Johan Jonssønn''' :Kjent –1480-1511- :Sogneprest i Hede …

== Sogneprester i Hede prestegjeld. ==

Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i [[Herjedalen]] frem til 1645.

*'''Johan Jonssønn'''
:Kjent –1480-1511-
:Sogneprest i Hede – (?)1505-1511-

:Var kappelan i Sveg før han kom til Hede. Nevnes som kapellan i Sveg i 1480.<ref> D.N.18, nr. 106 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15444&s=n&str= </ref> Han er vel identisk med den Hr. Jan som i 1507 bevitner en gårdshandel i Tennes i Herjedalen.<ref> Dateringen for dette diplomet er imidlertid ikke uproblematisk: D.N.14, nr 221 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12103&s=n&str= </ref> Han nevnes som Jogan Jonson i et diplom som heller ikke er sikkert tidfestet, men som må være fra perioden 1505-1511.<ref> D.N.14, nr. 239
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12121&s=n&str= </ref>
:Et forbehold må derfor taes i forhold til når han nevnes første gang som sogneprest i Hede

*(?)'''Martinus'''

:Nevnes uten årtall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Jonas'''

:Nevnes uten årstall og kildehenvisninger av Tunæus.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Mogens Jonssønn'''
: -1548-

:Nevnes dette året av Tunæus, og med henvisning til ”..ett permebref, som på Tunæi tid fanns hos bonden Sven Knutson på Hede….” <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*(?)'''Olav(Olaus)'''

:Nevnes av Tunæus her som sp, men uten årstall og kildehenvisning. <ref> > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 Enligt traditionen lär han ha haft »profetisk anda». Med hänsyftning på den påbörjade grufdriften vid Åreskutan skall han yttrat: »När grå kon kalfvar, så blir mycken dyr tid». Sista söndagen han förrättade gudstjänst och begrafning hade han andäktigt bedt Gud vara honom nådelig, som härnäst afled i församlingen, och innan nästa söndag var han död. (T.) [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*'''Peder Anderssønn'''
:Kjent –1587-1611-
:Sogneprest i Hede -1587-1611-

:Kilden som refererer Peder Anderssønn som sogneprest i Hede, er nevnt av Bygden, der det henvises til tre diplomer, fra 1587, 1590 og 1604.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320:
Genom permebref från 1587, 1590 och 1604, af hvilka 2:ne funnos hos Pär
Engelbrechtsson i Funesdalen och ett hos Sven Knutsson på Hede, har
Tunæus bestyrkt hans verksamhet här under dessa år. I Sten Billes register
för år 1604-05 förekommer bland domssaker, att Peder Joensson
i Vindall (Vemdalen) pliktade 5 daler »for hannd stack her Peder der sammasteds
i armen med en knif». Vid den svensk-danska Baltzarfejden
år 1611, då isynnerhet Hede socken blef sköflad af svenskarna, och kyrkan
afbrändes, mistade äfven herr Peder Andersson hus och gård, hvarför han
måste flytta till Trondhjem med hustru och barn och där en lång tid
lefva i elände. Kon. Christian IV befaller 13 maj 1613, att herr Peder
skall förordnas till khde i Ragunda i st. f. den förrädiske herr Severin
Petrejus, som i samma bref erhåller sin afsättningsdom. (Norske registraturer
4 s. 494.) Se vidare Ragunda. Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Han nevnes i diplom fra Hede i 1602.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 82.</ref> Peder Anderssønn undertegner fullmakten til hyllingen av prins Kristian i Oslo i 1610.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 bind I, side 128 (1910/1917).</ref> Han tok i 1613 over som sogneprest i Ragund etter den ”foræderske” Hr. Severin Petrejus i Ragund. Det fremkommer også at Hr. Peder hadde måtte flykte fra svenskene i 1611, og hadde rømt til Trondheim med sin kone og barn.<ref> NRR IV, side 494/495. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=249&innhaldid=2&storleik= ] </ref> E.Modin kaller han Peter Tunæi Krøn.<ref> E. Modin side 139 (1911 utg) </ref>

*'''Anders Olssønn'''
:Kjent –1617-1642-
:Sogneprest i Hede -1617-1642-

:Han nevnes første gangen som sogneprest i Hede i 1617.<ref> Brevet fra 1617, og to andre, fra 1623 og 1630 fantes i sin tid hos Per Engelbregtson i Funesdalen. Opplysningen fremkommer hos Oddvar Grønli:Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 . Grønli har her henvisning til Hans Jonsson Tunæis prestekrønike.</ref> Anders nevnes ellers som sogneprest i Hede i 1623,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 120.</ref> i 1633, <ref> NRR VI, side 482 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=243&innhaldid=2&storleik=]
</ref> og i 1635.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 45, i en påskrift på et brev fra 1579.</ref> I 1627 nevnes han i domboken, da noen bønder i Lit i Jemtland hadde nektet han skyss.<ref> Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933).</ref> Han eide en part i Fyraas i Hammerdal i 1624.<ref> Oddvar Grønli Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 med henvisning til Odelsjordeboka for Jemtland 1624.</ref> Kan hende er det hans enke, som omtales i et svensk brev i 1644, som presteenken på Hede, Hustru Else.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 145.</ref> Bygden opplyser ellers noe om de vanskelige forhold som Anders Olssønn kom til i Hede, etter at bygda og kirken var avbrent av svenskene i 1611, samt oppgir at Anders Olssønn brukte en gård i Vemdal, Vestre Bakke, og at han hadde en datter, Ingrid, som ble gift med den neste sp i Hede, ''Olav Jonssønn Blix''.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] Anders Olsson (1617-42), troligen den första khden, som hitkommit efter Baltzarfejden. Sedan den gamla kyrkan med sina bastanta murar blifvit åter i ståndsatt efter branden, var det dock genom socknen förhärjande för sockneprästen hardt när omöjligt att lefva på gällets försvagade inkomster. Vi se af bevarade räkenskaper att samtliga kyrkor i Jämtland och Härjedalen (med undantag af Öfverhogdal) bidragit att åt denne och de följande kherdarna i Hede utgifva vissa belopp i penningar
eller däremot svarande spannmål, allt efter pastoratens storlek. Dessa bidrag, den s. k. Hedehjälpen, grundar sig närmast på ett bref af kon. Christian IV 19 febr. 1633, ställdt till landsherren Olof Parsberg och biskopen i Trondhjem, hvilket här nedan aftryckes. Sålunda uppbar herr Anders af Ovikens kyrka från 1626 till 1642 ½ daler årl. och af de mindre
kyrkorna hälften. Han arrenderade under flera år framåt en liten gård Väster Backe i Vemdalen.En dotter Ingrid, g. m. efterträdaren.</ref>

----

== Referanser ==

<references/>

Adelus Andersdatter Benkestokk

2012-11-20T07:42:55Z

Jms:

'''Adelus Andersdatter [[Benkestokk]]''' er angitt som ektefellen til [[lagmann]] i [[Trondheim]] [[Henrik Jørgenssønn (Staur)]]. Hun er ikke kildebelagt annet sted enn i en likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) i 1685.<ref>[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html Likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685]</ref> Verdien av likprekner som kilde varierer svært mye. Når det gjelder vurderingen av eksistensen for Adelus Andersdatter Benkestokk til Meløy, skrev [[Tore Hermundsson Vigerust]] i 1999: "skjønt noen opplysninger i denne likpreken må anses for «fullstendig umulig», så er opplysningen om Maren Jørgensdatter (Staur)s farmor, Adelus Andersdatter Benkestokk, såpass nære i tid at det neppe kan være uriktig.<ref>Tore Vigerust: Benkestokkrapporten (1999) side 9</ref>

Å plassere Adelus Andersdatter Benkestokk riktig genealogisk er vanskelig, ikke minst fordi det ikke kan påvises hvilken [[Anders Benkestokk]] hun var datter av. Problemstillingen er behandlet av Tore Hermundsson Vigerust i [[Benkestokk-rapporten]], særlig side 17f og 34f.<ref>Tore Vigerust: Benkestokkrapporten (1999) side 34f</ref>

En Anders Benkestokk som nevnes i kildene, er den [[kannik]] med dette navnet som i 1499 er [[sogneprest]] til [[Bjørnør]] og som paven gir dispensasjon fordi han hadde "mangler ved sin fødsel" (Eg. uekte født).<ref>DN 17 nr. 771 og DN 17 nr. 772</ref> Han hadde studert i Rostock i 1480. I Bjørnør har denne Anders Benkestokk neppe vært særlig lenge, for i 1523 søker [[Adrian Heyda]] ([[erkebiskop]] [[Erik Valkendorf]]s [[sekretær]] fra Holland) om å få Bjørnør kirke etter en [[Rasmus Nilssønn]]. Etter Anders Benkestokk hadde altså en sogneprest Rasmus Nilssønn hatt Bjørnør i tiden frem til 1523.<ref>DN 17 nr. 830</ref> Denne Anders Benkestokk er nok den samme som den Anders Benkestokk som hadde vært kirkeverge for domkirken i Trondheim i tiden før erkebiskop Erik Valkendorf tiltrådte i 1510.<ref>DN 12 nr. 629]</ref> Av opplysninger som fremkommer i boken "synder og pavemakt" fra 2004, kan det tyde på at denne Anders Benkestokk hadde patronymet Trondsson.<ref> Torstein Jørgensen og Gastone Saletnich: Synder og pavemakt (2004) inneholder opplysninger om brev og avkrifter av brev fra Nidaros erkebispedømme som finnes i det pavelige pønitensiariat i Roma. Et av de bevene som Jørgensen har funnet, og oversatt, vedrører den geistlige Anders Trondsson fra Nidaros erkebispedømme. Arkivreferansen for dette brevet i Poenitentiariae, er: P.A.vol 29, fol. 233v
Roma 22. januar 1480: Regest: (Jørgensens norske tekstutdrag):
Andreas Trondsson, student fra Nidaros, født av en ugift mann og en ugift kvinne
....
Innvilget særskilt for alle, Antonius, biskop av Luni-Sarzana, regent. Roma ved St. Peter, 22. januar 1480.

Den latinske teksten:

"Rubrica: De defectu natalium
Infrascripti omnes et singuli petunt cum ipsis dispensari super defectibus natalium, quos respective patiuntur <ut> ad omnes sacros ordines et beneficium ecclesiasticum <promoveri possint> etiam si cura habeat animarum, pro quolibet in prima de gratia speciali.
......
Andreas Dronderii scolaris NIdrosiensis de soluto et soluta genitus.
......
Fiat de speciali pro omnibus, A<ntonius>, episcopus Lunensis, regens.
Rome apud Sanctum Petrum xi kal. anno nono domini Sixti pape quari."

Dette passer svært godt med kanniken Anders Benkestokk. Dog omtales det et par andre geistlige Anders i Nidaros, dog noe senere enn 1500, og felles for begge disse, er at vi kjenner deres patronym: Anders Nilssønn, kannik, kjent -1520-1524,(D.N.7, nr. 551) og (D.I.9, nr. 202). Han rangeres først blant kannikene i 1524 (..og er utvilsomt født et godt stykke før 1500..). Den neste er: Anders Aslakssønn, kannik(død 1546), kjent -1519-1546.Inmatrikulert ved Rostock i 1519 (Daae matrikler side 77) og i Køln i 1527 (HT III side 490),(D.N.11, nr. 581), (D.N.11, nr. 628), (D.N.12, nr. 597), (D.N.22, nr, 463)). Det bør derfor holdes for trolig at kanniken Anders Benkestokk fra -1480-1510- var en Trondsson.</ref>

Av kronologiske årsaker kan ikke denne Anders Benkestokk være far til Adelus Andersdatter. Hennes far bør finnes i generasjonen ''etter'' kanniken Anders Benkestokk fra 1480–1510.

Nå fantes det vitterlig ytterligere en [[geistlig]] Anders Benkestokk, og som skal ha levd i 1572. Problemet er evt. å kunne gjenfinne originalkilden. Opplysningen finnes nevnt hos Dahl,<ref>Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 12 (2000)</ref> der Dahl henviser til [[Ludvig Daae]] (1863).<ref>L. Daae: Throndhjems stifts geistlige historie side 220 (1863)</ref> Daae har som referanse for denne listen: ''Schønning opptegnelser''. Listen er kalt: "Kannikegårdene og deres besittere i 1572". Her heter det altså: "Provistgaarden, næst Kannikebryggen, som Hr. Anders Benkestok, som var oeconomus (har)".

Det er vel her store muligheter for at vi har Adelus Andersdatter Benkestokks ukjente far. Kronologisk passer ihvertfall dette svært bra.

Når det gjelder etterkommere etter Adelus Andersdatter Benkestokk henvises det her til siden om hennes ektemann [[Henrik Jørgenssønn (Staur)]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Tore H. Vigerust Benkestokk-seminaret (1999) [http://www.nb.no/utlevering/nb/5504a8600459dcce63a0f44fc3c6d6ae]
* L. Daae: Throndhjems stifts geistlige historie(1863) [http://www.nb.no/utlevering/nb/d371266a29d898633c940a8adf3be777]
* Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000)
* Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (1904)

----
--J.M.Setsaas 29. sep 2012 kl. 11:56 (CEST)

Else Tronds

2012-11-20T07:25:39Z

Jms: /* Else Christoffersdatter (Tronds) ((Rustung )) */

== Else Christoffersdatter (Tronds) ((Rustung ))==

Kjent 1578–1622. Datter av [[erkebiskopelig tjenestemann]], senere [[admiral]], [[Christoffer Trondssønn]] og kone [[Karen Knutsdatter]]. Elses mann, [[Jon Haar]], nevnes sist i skiftet fra 1578 <ref>[http://www.wangensteen.net/Middelalder/SkifteThrondsen.pdf Skiftebrev etter Christoffer Trondssønn, 18. september 1578].</ref>, noe som indikerer at Else var ''yngst'' av de da gjenlevende barna etter Christoffer og Karen. Else Christoffersdatter var gift første gang med Jon Haar til [[Gjersvik]]. Dette kan sluttes av opplysningen i skiftebrevet, og underbygges av opplysninger i NRR IV <ref> NRR IV, side 571 (1616) og side 668 (1617)</ref>. I Sunnhordaland tingbok for 1662, fremkommer det også direkte at Else Trondsdatter og Jon Haar var gift <ref>Sunnhordaland tingbok 8 (1662) folio 15a.</ref>

Else Christoffersdatter tillegges ellers et ekteskap med [[lagmann]] i [[Bergen]] [[Axel Fridag]] etter ekteskapet med Jon Haar.<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6(1839),side 244 og side 253.</ref> Dette ekteskapet er imidlertid ''ikke'' dokumentert. Derimot var hun gift med [[Anders Mowat]] etter ekteskapet med Jon Haar. Else og Anders opptrer første gang som et ektepar i 1593. <ref> Upubl. diplom UiB, 15.mars 1593.</ref> Else nevnes stadig i live i 1622,<ref> NHD 1622, side 180.</ref> og nevnes siste gang (sikkert) i mars 1625.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661, bind III, side 334 "Kommisjonstakst av adels-og odels gods for utrustning av tre kompanier kyrasserer 28. mars 1625.</ref>

Else, hennes søsken, og deres far, Christoffer Trondssønn , er ''feilaktig'' tillagt slektsnavnet [[Rustung]]. Navnet (Rustung/Rostung) som riktignok er et slektsnavn, brukes av en helt annen slekt på Vestlandet i middelalderen.

Else Christoffersdatter (Tronds) hadde følgende barn:

''I ekteskapet med'' Jon Haar :

1. Jon Jonssønn Haar d.y, nevnt 1599. <ref> Upubl.diplom UiB, 27. juli 1599 </ref> Død uten etterkommere før 1616. <ref>NRR IV, side 571.</ref>

2. Anne Jonsdtr Haar, g.m. [[Palle Lauritssønn Friis]]. At de var et ektepar, fremkommer bla. av NHD fra 1619. <ref>NHD 1619, side 42.</ref> Etterkommere.

''I ekteskapet med'' Anders Mowat:

1. [[Karen Mowat]], g.m. [[Erik Ottessønn Orning]]. Etterkommere.

2. [[Christoffer Mowat]], død ugift og uten etterkommere.

3. [[Aksel Mowat]], g.m. [[Karen Knutsdatter Bildt]]. Etterkommere.

==Referanser==

<references/>

== Litteratur ==

* Christoffer Owe: ''Anders Mowat og hans slekt'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 36, s. 211f. (1998) )

==Artikkelforfatter==

--J.M.Setsaas 26. sep 2012 kl. 19:43 (CEST)

{{DEFAULTSORT:Rustung, ELse}}
[[Kategori:Biografier]]

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-20T07:12:28Z

Jms: /* Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen */

== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==

*[[Bagge]]
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix]]

*[[Fugl/ Fogel]]
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne]]
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin]]
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal]]

*[[Hvithatt]](?)
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås]]
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Diskusjon:Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-20T07:11:41Z

Jms:

Hei,
Det som står i referanse 1 - skal det være med i hovedteksten, eller er det riktig at det står som referanse? --[[Bruker:EGL|EGL]] 18. nov 2012 kl. 21:20 (CET)

: Ser fornuftig ut som det står for meg. --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 18. nov 2012 kl. 22:14 (CET)

:: Jeg mener at referanse 1 bør dokumentere den setningen i hovedteksten som den henviser til, dvs. bruk av navnet Bagge i Norge, Sverige og Danmark. For meg ser det ut til at alle de tre diplomene i ref. 1 er fra Sverige (de er iallfall i det svenske Riksarkivet). --[[Bruker:EGL|EGL]] 19. nov 2012 kl. 00:05 (CET)

:::Egentlig enig med dere begge to...Har uansett endret denne nå, slik at referansen ''utrykkelig'' også henspeiler på bruken av navnet i Norge, Sverige og Danmark. --J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 08:11 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-20T07:09:12Z

Jms: /* Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen */

== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==

*[[Bagge]]
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (DS) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix]]

*[[Fugl/ Fogel]]
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne]]
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin]]
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal]]

*[[Hvithatt]](?)
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås]]
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-20T07:08:21Z

Jms: /* Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen */

== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==

*[[Bagge]]
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (DS) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 foskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix]]

*[[Fugl/ Fogel]]
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne]]
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin]]
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal]]

*[[Hvithatt]](?)
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås]]
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T06:42:55Z

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 74, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsom annex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 304f, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 305, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]
----

== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Herjedalen

2012-11-20T05:42:48Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske Gaardnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] og [[Hedeviken]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-20T05:40:55Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske Gaardnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] og [[Hedeviken]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:36:20Z

Jms: /* Litteratur */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 74, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsom annex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 304f, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 305, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]
----

== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:34:04Z

Jms: /* Kirkene i Herjedalen før 1645 */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 74, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsom annex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 304f, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 305, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:32:34Z

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 74, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsom annex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Herjedalen

2012-11-20T05:29:19Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Lillherdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/lillhardal.pdf]
* Øvre Hogdal: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/ytterhogdal.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:23:47Z

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsomannex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:22:14Z

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> </ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsomannex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:15:15Z

Jms: /* Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> G.Schønning, side xxx </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae, side xx </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts Jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsomannex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----

== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:12:29Z

Jms: /* Kirkene i Herjedalen før 1645 */

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> G.Schønning, side xxx </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae, side xx </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsomannex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----
== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges oversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----

== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

2012-11-20T05:11:36Z

Jms: Ny side: == Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen == '''Herjedalen''' sorterte geistlig under Nidaros bispedømme, og Sveg i Herjedalen var et av de 24 kannikegjeld i [[Nidar…

== Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen ==

'''[[Herjedalen]]''' sorterte geistlig under [[Nidaros bispedømme]], og [[Sveg]] i Herjedalen var et av de 24 [[kannikegjeld]] i [[Nidaros]] <ref> G.Schønning, side xxx </ref> <ref> P.A.Munch side 92 </ref> <ref> L. Daae, side xx </ref> <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

Den første egentlige opplysning om ''tilknytningen'' til Nidaros får vi i [[Aslak Bolts jordebok]] ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet ''(Vm natta lægor)''. Her heter det om [[Hålogaland]] og Herjedalen ''(Herædal)'' at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.<ref> AB (1997 utg) side 190 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#420] </ref>
Samme sted omtales ordningen med det sk. [[Mikkelskornet]], også for Herjedalen (Heradal),<ref> AB (1997 utg) side 191 [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ef9d3785d92e8f7bf47c3d3e33cc3dd?index=0#422] </ref>
og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra [[Stjørdal]] og [[Selbu]. Notisen om at Herjedalen "sorterte" sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og ''samsvarer'' langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se [[verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale [[cathedraticum]], Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.<ref> I NLR VI, 1548/49, side 165: ''"Cathedraticum aff Herdallnn: For Liille Herdallenns kiierckiie b. J march pening, For Szuede kiierckiie b. Xxiiij sk. Penning, For Hoffdallenns kiierckiie b. Iiij sk. Pening."'' </ref> At ikke ''alle'' kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en "fast" prest, eller en vikar betjente kirken. <ref> Utfyllende info om Cathedraticum finnes bla. hos G.Sandvik: Prestegard og prestelønn : Studiar kring problemet eigedomsretten til dei norske prestegardane. (1965), særlig side 72ff [http://urn.nb.no/URN:NBN:nonb_digibok_2008052201008] </ref>

Opplysninger om selve ''kirkeinndelingen'' i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. ''Reformsatsen'', der det heter:
''Herdal'':
''"Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed."'' <ref> Reformsatsen i DKNVS 1817, side 390 [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref>

Herjedalen var altså i 1589 delt i ''to sogn'': '''Sveg sogn''', med anneks kirkene ''Elvros'', ''Hogdal'' og ''Lilleherdal'', og '''Hede sogn''' med anneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var ''før'' [[svartedauen]], er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på ''minst'' en kirke til, nemlig i [[Ljungdalen]], helt i nordvest.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side xx [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref> P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen:'' Sveg (Sveig)'', ''Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes)''.<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849), side 92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref>

I ''topografisk journal'' fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i [[Elverum]], og at Lillherdal lå under [[Hamar bispedømme]].<ref> Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798), side 83 [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false ] ''Topografisk journal'' henviser til ''Hulphers, side 44'', og ganske riktig, så er det Hulphers som er kilden til opplysningen. I hans bok heter det: , ''”... Kirken i Lillherdal: er af sten, belägen 3 mil sudwest ifrån Sweg, førmenes wara denn äldste i Landet (Note: i Herjedalen) och ehuru til sin førsta lilla bygnad obekant, dock efter berätelse anlagd, sedan inwånarna økat til 12 grannar, och skal en tid warit anneks under Eelfrums galld i Norrige”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Videre har Hulphers denne notisen: ''”Under danska regeringen skal Herjedalen i aldre tider ha legat til Hammarsstift i Norrige: til Swegs pastorat lydde då Sarna, som nu innebegripes under Østerdalarna se not e. Och Dalreskan p. 227: men sedan Hammarstift war indragit, kommo dese orter under Trundhems stift: De hafwa doch i Drottning Mararetas tid blifwit raknade til Erkebiskops stolen i Upsala, och likasom Jamtland, til Domkyrkan måst utgøra St. Olofs skatt, se Jamtl. Saml. P. 5 & 177: der ar afwen namt at Kongl. Hof-Pred. Jon. Palma 1611 war forordnad til Superintendent ofwer Jamtland och Herjedalen, men måste snart afstå samme wardighet, hwarefter Herjedalen forblef under Upsala stidt til 1647, då det lades til Hernøsands Biskops-døme”''. A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 7
[http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] Her har tydligvis den godeste Hulphers blandet kortene ''skikkelig''...Herjedalen lå vitterlig ''under Nidaros'', slik det er vist til over, og i hvert fall ''beviselig'' allerede fra begynnelsen av 1400-tallet, og vedblev i samme stilling frem til 1645. At den svenske "okkupasjonsmyndigheten" i 1611 hadde gjort seg "visse" forhåpninger om å kunne ''beholde'' de okkuperte landskapene, og derfor i sin iver også allerede hadde ''utsett'' en biskop, får så være. Litt av problemet her synes å være at Hulphers ikke har vært klar over det faktum at Lillherdal ofte ble benevnt ''kun'' som Herdal. Hulphers besøkte ikke selv Lillherdal, men fikk innrapporteringer fra stedets prest. Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936).Denne har da beskrevet Lilherdal, omtalt maleriet som henger i Lillherdal kirke, og "vips" så har altså Hulphers oppfattet de kirkelige forhold som ''gjeldende'' for Herjedalen i sin alminnerlighet. At [[Idre og Särna]] på noen som helst måte noen gang har vært medregnet til Herjedalen, er også tvilsomt. Beviselig lå Idre og Särna geistlig under Hamar bispedømme, og ble i verdslig henseende regnet som en del av Østerdalen, og ''ikke'' som en del av Herjedalen.</ref>

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ''”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”''. <ref> Olov Högman: En Harjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhardal (1936), side 384/385. </ref> <ref> Presten som her omtales som Burk, gjenfinnes hos Svendsen som Elverumspresten Alexander Claussønn Borch; B.Svendsen : Biografiske efterretninger om geistligheten i Hamars Stift. Bind III: Søndre Østerdalen, side 107. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarIII] Av disse opplysningene, ville det logiske være å slutte at Lillherdal av en eller annen grunn i det minste har vært betjent av presten i Elverum. Derimot finnes det ikke støtte i kildene for at Lillherdal geistlig skal ha sortert under Hamar bispedømme. At dette av praktiske årsaker ble løst på denne måten, med Elverums presten, som allerede hadde Idre og Särna som et anneks, er fullt mulig. En ting som kunne tale for det siste,er at Alexander Borch, faktisk hadde vært prost i Sveg før han ble sogneprest i Elverum. Ettersom Idre og Särna hørte inn under Elverum, er det derfor ikke utenkelig at det ble ordnet slik, av rent praktiske årsaker.</ref>

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig ''like gjerne kan ha hengt'' i Särna og Idres kirke. <ref> Hos Bygden, L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side xx, heter det: ''”En tradition vill förtälja, att Lillherrdal skulle efter 1572 kommit att lyda såsomannex under Elverums pastorat i Norge och alltså lagts till Opslo och Hammarsstift. Såvidt vår undersökning sträcker sig, kan intet visst härom sägas. Troligen baserar sig denna sägen allenast på den omständigheten, att i Lillherrdals kyrka finnes en gammal oljemålning, föreställande en norsk prästman och en klockare, med följande inskrift: »Aar 1646 prædikte Probsten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessedagen her siste gang». Nämnde prost var khde där i sin församling från 1623till sin död 1661. Nu är det ett faktum, att Särna och Idre socknar i Dalarne före 1645 lågo som annexer under Elverum, och man vet ock, att prosten Alexander Borch djupt kände förlusten, då dessa socknar under hans tid vid freden i Brömsebro 1645 tillföllo Sverige. Han erhöll ock 30 aug. 1648 en årlig ersättning af 100 rdlr
för de förlorade annexerna samt nedsättning till hälften af kronoutlagorna. Men om
Lillherrdal nämnes i detta sammanhang intet. Det är därför antagligare, att nämnda
tafla ursprungligen tillhört Särna eller Idre och af någon tillfällighet kommit att hamna
i Lillherrdals kyrka. Emellertid må här påpekas äfven en annan omständighet, näml.
att prosten Borch i sin ungdom varit kapellan i Sveg, innan han tillträdde Elverum,
och det är därför möjligt, att han, i samband med någon tjänsteförrättning i Särna
och Idre, äfven en eller annan gång kunnat besöka och predika i sin gamla församling,
ehuru han ej var därtill lagligen förbunden'' </ref>

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Et noe håpløst "utslag" av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av'' benevnelsen'' Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om ''Hamars historie'' fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.<ref> Eyvind Lillevolden: Hamar bys historie(1948), side 23 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202] Forfatteren har her åpenbart sett henvisningen til Hulphers, og har uten videre altså tatt denne til inntekt for at Herjedalen lå under Hamar bispedømme. </ref>

----
== Kirkene i Herjedalen før 1645 ==

Her følges iversikten over kirkene i Herjedalen slik det fremkommer i reformsatsen av 1589, og som er den første kilden som nevner ''alle'' kirkene i Herjedalen.

'''Hede Sogn:'''

*''Hede sognekirke:''
Hede sogn omtales altså allerede i 1397 : ''Hedha sokn''.<ref> D.N.21, nr. 201 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17026&s=n&str=] </ref> Men selve kirken i Hede omtales først i reformsatsen i 1589. Den første kirken i Hede skal ha vært en trekirke, beliggende på nordsiden av elva Ljusnan, der hvor stedsnavnet Prestvallen er i dag. Senere ble en ny kirke oppført, på sørsiden av elva, i gråstein, og med svært tykke murer. Denne kirken ble så brent under Baltzer feiden i 1611, da stort sett hele Hede ble avbrent og ødelagt av svenskene. Etter krigen ble kirken bygd opp på nytt, antagelig med støtte fra kirkene og menighetene rundt omkring i hele Jemtland og Herjedalen.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f. Her vises også til kirkeregnskapene for Oviken i Jemtland 1613-15, der følgende notis finnes: »10 daler ½ mk 2 sk. till Hede kyrkas byggnad eptter Landzherrenes breff». Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref> Hulphers nevner ellers at kirken i Hede er av sten, men uten tårn, ligger ved Ljusna elva, og at kirken før var meget trang og mørk, men ble ombygd 1776. Han forteller ellers at det i kirken tidligere ble oppbevart ”en brukelig Gradual eller Messe-bok, trykt i Københamn 1573, som kong Fredrik I i Danmark hadde gitt til kirken.” <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen Volumer 1-2 (1773), side 54 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*''Tennes kirke.''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen i 1589. En ny kirke av tre ble oppført i 1672, og Hulphers opplyser om at den gamlen kirken da var svært gammel. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 85 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]
</ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

*''Vemdalen kirke''
Vemdalen kirke nevnes også første gangen i reformsatsen i 1589. En ny trekirke ble bygd i Vemdalen i 1624. Opplysningen finnes hos Hulphers, som ellers forteller at kirken hadde et lite tårn, og at kirken ble ombygd i 1763. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 79 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 318f.
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>

'''Sveg sogn'''

*''Sveg hovedkirke''
Kirken omtales første gang i 1273, og det fremkommer også at den som bygde kirken, eller i det minste foresto kirkens bygging, var Herjedølen Ljot Dagssønn. Hulphers forteller at kirken som var av stein, manglet tårn, og at den nåværende kirken ble bygd i tiden til Hr. Anund, prest i Sveg, men at den ble nedbrent 3. juli 1563 av den svenske innvasjonshæren fra [[Helsingland]] ved deres innfall i juli 1563.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 21 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> I forbindele med at kirken brente i 1563, finnes en helt annen opplysning om ''årsaken'' til at kirken brente, og som også L.Bygden bringer videre i sin Härnösands Stifts Herdaminne: ''”Swegs kyrkia uti Herredahlen ähr 1563 om sommaren dagen näst effter visitationis Mariæ (3 juli) genom liungeld aff himmelen hasteligen upbränd med all kyrckioskrud såsom klockor, glaas, böcker, messokläder, kalkar, och annan kyrckjonnes tillhörigheet, så att (intet) stod qwart utan allenast blåtta muren”''. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf] </ref> Kilden, er den sk. ''”Palmskioldska Samlingen”''. <ref> Om denne samlingen, se: [http://www.ub.uu.se/sv/Samlingar/Handskrifter/Specialsamlingar/Palmskioldska-samlingen/] </ref> Hulphers forteller ellers om ”Sveg pastorat” : ''”Skal fordom warit canik-geld under Domkyrkan i Trundhem”''.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 22 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] </ref>

*''Elvros kirke''
Kirken nevnes første gangen i reformsatsen fra 1589. <ref> Av dette trekker L.Bygden feilaktig den konklusjon at Elvros kirke må ha tilkommet en gang mellom 1566 og 1588:
L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 65
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] Her tar Bygden feil, for det er ingen ''motsetning'' mellom det faktum at Elvros hadde en egen kirke i 1589, og at Elvros nevnes som et sogn under Sveg i 1566. Elvros kan like gjerne kan ha hatt egen kirke både i 1566 og før det. Det er ikke noen motsetning mellom at Elvros hadde egen kirke og at Elvros var et anneks til Sveg. Elvros nevnes ganske riktig ikke som eget sogn, hverken i 1566 eller i 1589, men likefullt kan det altså uavhengig av dette ha hatt egen kirke både ''før'' 1589, og i 1566, men altså stadig ''under'' Sveg. Det er heller ingenting i veien for at Elvros hadde egen kirke allerede i 1493, da Elvros benevnes som ''Eluoros i Swegher soken''. Elvros kan mao. godt ha hatt egen kirke også før 1589, selv om dette altså ''ikke'' er kildebelagt </ref> Hulphers nevner at kirken i Elvros var av tre og at den var meget gammel, dog ombygd i 1740 med to kors og et lite tårn.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 49 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Bygden nevner at trekirken i Elvros ble flyttet i 1638 og ombygd ved samme anledning.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side 66
Digital versjon: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf ] </ref>

*''Lillherdal kirke''
Kirken nevnes første gangen i 1407 da [[Biskopen av Grønland]], [[biskop Berthold]] , innviet kirken den 12. november samme år på vegne av erkebiskopen.<ref> (D.N.16, nr. 56)(1407) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13537&s=n&str=] </ref>
Hulphers nevner at kirken i Lillherdal som er av stein anses for å være den eldste ''i landet'' ,og at den første kirken var liten og ubekvem, men anlagt, etter historien, etter at innbyggerantallet økte til 12 personer.<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 44 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false ] Hulphers nevner her at Lillherdal en tid skal ha vært et anneks under Elverum gjeld i Norge, men som vist til over, medfører dette neppe riktighet. </ref> I sakrestiet i Lillherdal kirke finnes det ennå en tretavle med opplysningen om at den nye kirken i Lillherdal i 1770 var oppført på samme sted som den gamle kirken fra 1400-tallet (XIV seculo), og som var bygd av stein, og hadde en lengde på 18 ahlen og en bredde på 11 ahlen.<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 376. </ref> Högman opplyser ellers samme sted at døren fra middelalderkirken i Lillherdal befinner seg i Jämtlands läns museum, mens dørklinkene og andre jerndetaljer fra den samme døren befinner seg i Nordiska museet i Stockholm. <ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 377. </ref> Olov Högman gjengir ellers samme sted de ovenfor nevnte opplysninger om tilknytningen til Elverum, og om maleriet av elevrumspresten Alexander Borch. .<ref> Olov Högman: En Härjedalsbok-Likt och olikt om och från Lillhärdal (1936), side 385.</ref>

*''Øverhogdal kirke''
Nevnes første gang allerede i 1466, da den omtales som et kapell med tilhørende kirkegård av [[erkebiskop Olav Trondsson]] av Nidaros, og som befolkningen i Øverhogdal har latt oppføre.<ref> D.N.16, nr. 230 (1466) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13717&s=n&str=] </ref>
Hulpehers , forteller at kirken i Øverhogdal var en trekirke og meget liten, samt at den ble ombygd i 1740. <ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 51 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref> Etter innvielsen av kirken i Øvre Hogdal, har stedets innbyggere i 1470 sendt en oppmerksomhet til erkebiskop Olav Trondsson av Nidaros i form av 6 pund Gjedde. I samme brev bekrefter erkebiskopen at han har skaffet geistlig betjening til kirken.<ref> D.N.16, nr, 241. (1470) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13728&s=n&str ] </ref> Kirken blir også tilgodesett med særlig oppmerksomhet fra den etterfølgende erkebiskop, [[erkebiskop Gaute Ivarsson]] . Han utsteder i 1479 et særlig [[avlatsbrev]] for de som besøker Johanneskirken i Hodal.<ref> D.N.6, nr. 271. (1479) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13758&s=n&str= ] </ref>
Innbyggerene av Øvre Hogdal legger også selv [[jordegods]] til sin nye kirke i 1485, og her bekreftes også opplysningen fra erkebiskop Olav Trondsson om at han har besørget kirken med en egen prest. I brevet omtales ''Hr. Lavarens'', prest i Øvre Hogdals kirke.<ref> D.N.16, nr.286. (1485) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13773&s=n&str ]
</ref> Kirken ble plyndret under syvårskrigen av de svenske styrkene, og alt inventar av verdi ble stjålet. <ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter:
''”Under nordiska sjuårskriget på 1560-talet bortröfvades kyrksilfret, däribland en kalk, vid hälsingarnes infall i Härjedalen under Nils Jesperssons befäl.”'' </ref> Kirken i Øvre Hogdal er ellers kjent for den sk. ''”Hogdalstapeten”'', og som ble funnet i 1910 i en uthus ved kirken.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923/1926), side XX, der det heter: ''” Kyrkans märkligaste föremål från äldre tider utgöres af den år 1910 påträffade s. k. Öfverhogdalstapeten, en troligen inhemsk väfd bonad från tidigare medeltid. Bonaden är i alla händelser afsevärdt äldre än den första kapellbyggnaden. Den mindre klockan förfärdigades 1652 af M. Jörgen Putenson på beställning af borgmästaren i Hudiksvall Nils Hansson. Församlingens ringhet och fattigdom gjorde, att superintendenten P. Steuchius i ett stamboksbref 22 febr. 1673 vände sig till öfriga församlingar i stiftet med begäran om bidrag till täckande af den skuld, som klockans anskaffande förorsakat.”'' </ref> Øverhogdalstapeten oppbevares i dag ved museet på [[Jamtli]] i [[Østersund]], og er uten tvil en av "juvelene" fra middelalderen i Herjedalen. Se lenke nedenfor, under eksterne lenker.

----
== Underkategorier ==

*[[Sogneprester i Hede prestegjeld]]

*[[Sogneprester i Sveg prestegjeld]]

----
== Referanser ==

<references/>

----
== Litteratur ==

----
== Eksterne linker ==

----
--J.M.Setsaas 20. nov 2012 kl. 06:11 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-18T18:45:57Z

Jms: /* Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen */

== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==

*[[Bagge]]
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Navnet forekommer også i Jemtland, der Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix]]

*[[Fugl/ Fogel]]
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne]]
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin]]
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal]]

*[[Hvithatt]](?)
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås]]
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-18T17:30:15Z

Jms: Ny side: == Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen == *Bagge Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> N…

== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==

*[[Bagge]]
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Nevnet forekommer også i Jemtland, der Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref> I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96 </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>

*[[Blix]]

*[[Fugl/ Fogel]]
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>

*[[Granne]]
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

*[[Hans Aasens slekt]]
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

*[[Hedin]]
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.

*[[Herdal]]

*[[Hvithatt]](?)
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>

*[[Krås]]
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97 </ref>

En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>

*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>

I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>

*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.

*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169 </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre </ref>

*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>

----

== Referanser ==

<references/>

----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:19:31Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
:''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:19:15Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
: ''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:18:45Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]

* Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til :Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:17:43Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* F.Burmans dagböcker över resor genom Jämtland 1793 – 1802 (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:12:43Z

Jms: /* Eksterne lenker */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap [http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:11:39Z

Jms: /* Øvrig litteratur */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:10:25Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]], viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]], og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927, side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]].(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by", også her med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]], behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]]. Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadig en like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes dog allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> Den eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "j"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817,(1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:01:53Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]], og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]] , viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]] , og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden. <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]] .(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by" også med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]] , behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]] . Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadigen like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> De eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "J"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817, side xx (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:01:00Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]].<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]] , og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]] , viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]] , og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden. <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]] .(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by" også med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]] , behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]] . Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadigen like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> De eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "J"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817, side xx (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T16:00:04Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]] .<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> NRR III, side 522 (Her heter det kun Jemtland, men dette inkluderte Herjedalen [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=264&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]] , og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]] , viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]] , og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden. <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]] .(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by" også med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]] , behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]] . Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadigen like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> De eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "J"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817, side xx (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T15:51:53Z

Jms: /* Herjedalen */

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' (sv. Härjedalen) i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]] (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]] .<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> KILDEREF MANGLER </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]] , og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> NRR I, side 60-(Heter her Stjørdal len) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik=] </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]] , viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]] , og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden. <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]] .(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by" også med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]] , behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]] . Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadigen like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> De eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "J"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817, side xx (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.

== Underkategorier ==

* [[Gårder i Herjedalen]].

* [[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]].

* [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

* [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur: Kildeutgaver ==

* Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium. I-III, (1943-1995)

* Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

* C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

* Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

* Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

* Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

* NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

* [[Tore H Vigerust]]. Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

== Øvrig litteratur ==

* Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

* A. Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

* L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''

* Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
* Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

* Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

* Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

* P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

* Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

* Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

* Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

* Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

* O. Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

* Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

* Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

* Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

* N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

* Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

* Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

* Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

* Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

* Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

* Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

* F. Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

* Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

* Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]

== Eksterne lenker ==

* Tore H. Vigerust. Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

* Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

* Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

* Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Herjedalen

2012-11-14T05:46:05Z

Jms: Ny side: == Herjedalen == '''Herjedalen''' i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland. Begge landskapene ble avstått fra Norge til…

== Herjedalen ==

'''Herjedalen''' i dagens [[Sverige]], og som tidligere var en del av Norge, gikk tapt til Sverige i 1645 sammen [[Jemtland]]. Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebo. Men ''ulikt'' Jemtland, så var Herjedalen en del av det "egentlige Norge", helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en '' ”tendes” '' til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok ''tapte'' Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært ''noe'' forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte ''geistlig'' under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ''ulikt'' Jemtland, geitslig ''under'' erkebiskopen i [[Nidaros]] gjennom hele [[middelalderen]] . Et av de 24 [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]] , var [[Sveg]] [[kannikegjeld]] i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen ''entydige'' opplysninger om [[lovområdet]] Herjedalen. [[P.A.Munch]] nevner i 1849 at [[Frostatingsloven]] rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde ''felles'' [[lagmann]] , men hvert sitt [[lagting]] , og at landskapene utgjorde hvert sitt [[syssel]] .<ref> P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen.<ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge), side 27. (1995) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476 ] </ref> Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet.<ref> Første gang vi hører om noen lagmann for Herjedalen, er i 1420, i Kong Eriks rettarbot for 1420, der det heter at lagmannen for Jemtland, Haakon Laurentssonn nå også skulle være lagmann for Herjedalen. (D.N.14, nr. 36) (1420) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11917&s=n&str=] </ref> Men, det ''kan'' se ut som om dette har endret seg ''etter'' 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til.<ref> D.N.14, nr. 80.(1450) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11961&s=n&str= ] </ref> Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med [[Trondheim]] og Jemtland.<ref> KILDEREF MANGLER </ref>

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en [[forlening]] sammen [[Stjørdal]] og [[Selbu]] , og som med et par avbrudd, lå under slekten på [[Austråt]] frem til 1541.<ref> I 1464, fikk [[Henrik Jenssønn (Gyldenløve)]] overdratt kronens lehn "Støwredals fylke" som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. D.N.3, nr. 865. [[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str]] </ref> Herjedalen betegnes som ''eget'' len i 1531.<ref> NRR I, side 28. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=15&innhaldid=2&storleik=] </ref> I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet.<ref> REFERANSE MANGLER </ref> Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564-1570 og delvis i 1611 (Balzar feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.<ref> NRR VIII, side 370. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=187&innhaldid=2&storleik=] </ref>

Historisk og kulturellt, men også språklig, viser Herjedalen i det store og hele, en sterk tilknyning til Norge. Et par unntak finnes dog, nemlig Älvros og Hogdal, som begge, på flere måter, ikke minst språklig, viser tegn på at disse bygdene ''neppe'' er befolket fra Norge.<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 ] </ref> For de ''vestligste'' delene av Herjedalen, er sammenfallet med Norge så sterkt, at det neppe kan herske noen tvil om at disse delene av Herjedalen er befolket fra nettopp Trøndelag.<ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 ] </ref> <ref> Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476] </ref> For det øvrige av Herjedalens bygder, er situasjonen noe mere "sammensatt". Særlig den ''sørligste'' delen av Herjedalen, [[Lillherdal]] , viser i alle måter en tilknytning til [[Østerdalen]] , og da særlig i språklig henseende. Antagelsen om at den sørøstre del av Herjedalen er befolket fra området [[Trysil]] og Østerdalen, kan slikt sett ha mye for seg. .<ref> Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930), side 8ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 </ref> <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 136. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] </ref>

Kartleggingen av ''oldtidsfunn'' i det vestlige Herjedalen, og da særlig av gravhauger, viser på alle måter et sammenfall med tilsvarende gravhauger på den norske siden. <ref> Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927), side 134ff
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056] Modin antar at det vestlige Herjedalen har vært bebygd og befolket fra [[Tydal]] .(E.Modin, side 196f i 1911 utgaven). Th. Petersen har en notis som støtter en ''vesentlig'' større befolkning i disse områdene i vikingtiden: ”''I vikingtiden har det på vestsiden av den nuværende riksgrensen vært bebyggelse næsten helt frem til den nuværende riksgrensen både omkring Aursunden og opigjennom Tydalen til Stuesjøen: der har vi temmelig klare arkeologiske vidnesbyrd for''” (Notis i ”Nidaros” 17. april 1926, referert i E.Bull: Jemtland og Norge, side 136).

Antagelsen om Herjedalens tilhørighet vestover, får også støtte fra svensk hold. Den svenske Jemtland-Herjedals forskeren Peter Olsson oppsummerte i 1900 slik, etter å ha gjennomgått de vel 45 gravhaugene i Herjedalen: ''”Märkligt är, att de med undantag af dem i Lillherrdal, alla ligga i landskapets vestligaste del, Tännes och Storsjø, och att inga äro kända från landskapets hufvudorter, Sveg och Hede. Detta tyckes gifva en antydan om, att befolkningen kommit från vester”'' (Svenska Fornminnesføreningens Tidskrift X, side 213). E.Bull antar ellers (side 136f) at den første bebyggelse i Lillherdal er kommet over skogen fra sydvest, over Idre og Särna ''fra'' Østerdalen eller Trysil, og at bare Tennes og Funesdalen er bebygd fra Nordvest. </ref>
Når det gjelder gårdsnavn i Herjedalen, så er det ''påfallende'' at mange av de samme navnene gjenfinnes i de nærmeste bygdene i [[Trøndelag]].Sammenfall er det også i den noe særegne utviklingen av navnegårder til en "by" også med de nærmeste bygdene på trøndesk side.<ref> Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971), side 56/57. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072] </ref>

Genealogisk, er det dessverre ikke forsket mye på den eldste slektshistorien i Herjedalen. Det er riktignok utgitt en god del lokalhistorisk litteratur etter hvert fra Herjedalen, men bygdabøker ''slik'' vi kjenner det fra Norge, er det egentlig ikke publisert noe nevneverdig av fra Herjedalen. Gjennom diplomer og andre kilder fra landskapet, hører vi om slektsskap mellom Herjedalen og flere av trøndelags bygdene, men også til [[Nordland]] , Østerdalen, [[Hedemark]] og til flere steder på [[Østlandet]] for øvrig. I det store og hele, er middelaldergenealogi og slektshistorie fra 15- og 1600 tallet, et stadig ''lite'' utforsket område i Herjedalen.

Dessverre ble ikke de ''tidligere'' norske landskapene Herjedalen, Jemtland, [[Idre og Särna]] eller [[Båhuslen]] , behandlet av [[Oluf Rygh]] i hans [[Norske gårdsnavne]] . Ettersom noe tilsvarende standardverk ikke finnes i Sverige, har vi i dag desverre ikke noen ''komplett'' oversikt over gårdsnavnene i Herjedalen. Erik Modin publiserte i 1902 sin bok ''"Härjedalens ortnamn och bygdesägner"'', og som i det minste inneholder en "grov overikt" over ''mange'' av gårdnavnene i Herjedalen.

Den kjente norske middelaldergenealogen [[Tore Hermundsson Vigerust]] startet opp med et eget prosjekt, for å forsøke å ''kartlegge'' Herjedalens gårdsnavn og slektshistorie. Dessverre fikk Tore Vigerust aldri sluttført dette arbeidet, og en kartlegging av Herjedalens navnegårder står derfor stadig til "rest". Vigerust samlet og transkriberte i samme anledning en rekke regnskaper og jordebøker fra Herjedalen, og publiserte på sin hjemmeside ''starten'' på ”gårdshistorie for Herjedalen. Den inkluderer stadigen like aktuell oversikt over biografi for dette gamle Norske landskapet.<ref> Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html] </ref> En ''viktig'' underkategori under denne Herjedalssiden er derfor siden [[Gårder i Herjedalen]] , og som er et forsøk på å etablere en komplett, og mest mulig detaljert oversikt over ''navnegårdene'' i landskapet.

''Navnet'' Herjedalen menes å være avledet av ''”Herjulv ”Hornbryter”'', den første landnåmsmannen i Herjedalen, men allerede P.A.Much hevdet i 1849 at landskapet i eldre tider het ''Herjardalr''.<ref>P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001] </ref> Denne antagelsen fremsettes allerede fire år før Munch, i ''"Annaler for nordisk oldkyndighed"'' <ref> Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5. Side 188.(1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false] </ref> De eldste navneformene, forruten sagalitteraturen, er: ''Heriardal'' (1273).<ref> JHD I, nr. 2 </ref> Fra midten av 1500-tallet stabiliserte navneformen ''Herdal'' seg, evt. med "J"; Herjedal.<ref> F.eks Herdal i 1563, i NRR I, side 420 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=211&innhaldid=2&storleik= ] </ref>

Geistlig var Herjedalen i 1589 ( i ''"reformsatsen"'' ) ''inndelt i to sogn'': ''Sveg sogn'' med anneks kirkene ''Elvros'', ''Lilleherdal'' og ''Hodal'', ''Hede sogn'' med aneks kirkene ''Tennes'' og ''Vemdalen''. Denne inndelingen kan vi trolig spore tilbake til ca. 1350.<ref> Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817, side xx (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803 ] </ref> En liten ''usikkerhet'' vedrører dog [[Lillherdal]], som i det minste i perioder synes å ha vært ''betjent'' fra [[Elverum]] i Østerdalen.Se for øvrig underkategorien [[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]].

I verdslig henseende var landskapet inndelt i tre [[tinglag]] i 1625, Sveg, Hede og Lillherdal, en inndeling som trolig kan henføres tilbake til 1350.<ref> Tore H Vigerust: Herjedalens (odels)jordebok, 29. desember 1625 [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm] </ref> Se for øvrig underkategorien [[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]]. Herjedalens bygdelag ved utgangen av den katolske tiden var: Tennes med [[Funesdalen]] , Hede med [[Vemdalen]] , Sveg med Lillherdal, [[Elfros]] og [[Øvre hogdal]] .

Lillherdal, nevnes ellers av og til som ''bare'' Herdal, hvilket naturligvis kompliserer tolkingen av en del eldre diplomer.
---

== Underkategorier ==

[[Gårder i Herjedalen]] .

[[Eldre Tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen]] .

[[Verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] .

[[Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen]] .

----

== Referanser ==

<references/>

----

== Litteratur: Kildeutgaver ==

Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium.I-III, (1943-1995)

Olof Holm: Supplement till Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium (1999)

C.Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645 (2009) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Kalin%20-%20Harjedalsbrev.pdf]

Trondhjems Reformats 1589 i DKNVS 1817 (1817) [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/download/875/803]

Gustaf Näsström: Jämtlands jordebok för år 1599, i Fornvårdaren II (1927).

Sven Johan Kardell: Om Jämtlands och Härjedalens kyrkors räkenskaper åren 1628-31, i Jämtlands läns Fornminnesförenings tidskrift I, side 116-124 (1889-1895)

Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

NLR VI: Inntektsrekneskap for Steinvikholms len 1548-1549, (1939), (Herjedalen s. 165 (Catedracium), 168 (tiende), 175 (Kronens sakefall). [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1548.html]

NLR VI: ”Skipsskatten av Trondheims len 1558-1559”, side 229-335 og side 283-287. (1939) [http://www.vigerust.net/jord/herjedalen1558.html]

Tore H Vigerust: Herjedalens jordebok 1625, i En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000 (2000) [http://digitalarkivet.no/da/jbherj1625.htm]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. II. Jämtlands domböcker 1634-1643 (1934) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs4.pdf]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. III. Jämtlands landstingsprotokoll 1621-1643. (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs5.pdf]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Register (till delerna I, II och III) (1939) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs_register.pdf]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll Bd. IV. Jämtlands domböcker och landstingsprotokoll 1647-1648 (1989),

----

== Øvrig litteratur ==

Erik Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911)

A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773) [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false]

L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926)
''(uttdrag)''
Hede: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf]
Sveg: [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/sveg.pdf]

Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

Edvard.Bull: Jemtland og Norge (1927) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056]

Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (1999) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014]

Johann Wilhelm Schmidt: Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : (en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna) (1992) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085]

P.A.Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen.(1849) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001]

Samlinger til det norske folks sprog og historie I, side 34ff (1833) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102502001]

Jørg Reitan: Vemdalsmålet : med oplysninger om andre herjedalske mål (1930) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037]

Topographisk journal for Norge, Volum 23 (1798) [http://books.google.no/books?id=kuBAAAAAcAAJ&pg=PA83&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=flGeUJu8CK-Q4gTuyYCoCA&ved=0CDIQ6AEwADg8#v=onepage&q&f=false]

Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning : Trøndersk busetningshistorie ca 1200-1660.(1971) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072]

O.Skjevik: Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600.(1997) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058]

Carl E. Jessen: Notitser om dialecter i Herjedal og Jemtland. (1872)

Annaler for nordisk oldkyndighed vol. 5 (1845) [http://books.google.no/books?id=8j9BAAAAYAAJ&pg=PA188&dq=%22Herdal%22&hl=no&sa=X&ei=XkueUNawEO744QS80oHoBA&ved=0CDUQ6AEwATgU#v=onepage&q&f=false]
Spor nr.2/1995 (”Spesialnr." om Jemtland og Herjedalen og forbindelsen til Midt-Norge) [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=14a2c19d-5cf1-439c-a194-204cd1b1a8f2&groupId=10476]

Erik J. Bergström: Härjedalens förlorade söner, Sveriges knektrov 1646-1718.(2002)

N.Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia. (1945)

Erik J. Bergström: Härjedalen: natur och kulturhistoria.(1991)

Erik Egervärn-Frans Järnankar: Jämtlands och Härjedalens historia. (1993).

Egeland, Bjørnar: War lagman ok idarth budh. Lagmannsstillingen i Jemtland 1300-1563. Hovedfagsoppgave, (2003).

Freden i Brömsebro 1645. Trohetsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna (2000).

Sockenbeskrivningar från Jämtland och Härjedalen 1818-1821, insända till Jämtlands läns Kungl. Hushållningssällskap (1941). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs7.pdf]

Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]

F.Burmans anteckningar om Jämtland 1793 – 1802. I utdrag (1930). [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs1.pdf]

Komplett Burmann i ny utgave (2010) [http://www.riksarkivet.se/Sve/Dokumentarkiv/Filer/Burman.pdf]

Slyos seminaret 2003, Lillhärdal.(2003) [http://www.jamtli.com/core/files/Slyos-seminarium.pdf]
----
== Eksterne kinker ==

Tore H. Vigerust: Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 [http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html ]

Jämtlands läns fornskriftsällskap
[http://www.fornskrift.se/index.htm]

Landsarkivet i Östersund.
[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=2237&refid=1198]

Dialektprøver fra Herjedalen:
[http://swedia.ling.gu.se/Norrland/Harjedalen/index.html]

----
--J.M.Setsaas 14. nov 2012 kl. 06:46 (CET)

Diskusjon:Len

2012-10-26T13:52:42Z

Jms:

Dag, du får se litt på dette (hentet fra norsk wikipedia)- skal vi lage en kategori som heter "Norges inndeling" også?--[[Bruker:EGL|EGL]] 22. aug 2012 kl. 10:33 (CEST)

: Foreslår å dele inn i en hovedkategori med underkategorier for geistlige og verdslige administrative områder. Eg hadde starta på dette når eg fann denne sida... --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 26. okt 2012 kl. 13:46 (CEST)

:: En del av infoen hos wikipedia er ikke helt god. På siden som ligger her hos oss nå, står det bla. at Jemtland og Herjedalen var et underlen av Trondheim len i 1660. Disse to landskapene var da svenske siden 1645... Lensinndelingen i Norge i perioden 1400-1600 er ellers et aldri så lite "minefelt", så her må en trå varsomt, og etter min mening, så er kildereferanser særlig viktig for dette tema. Benevnelsen Trondheim len er tvilsom før 1550. Benevnelsen var Trøndelag ( er kildebelagt flere steder), benevnelsen Trondheim vedkommer byen, en forlening som lå under erkebiskopen siden 1200-tallet og frem til 1537. Trøndelag len dekket storparten av det historiske Trøndelag minus Stjørdal, Selbu, Herjedalen, Sparbu, Gauldalen, Fosen og Nordmøre. Både Namdalen og Jemtland var særskillte forleninger, fra ihvertfall tidlig 1400-tall. Nord-Norge er også relativt komplisert: De største forleningene var Vardøhus med Finmark, Troms, Helgeland, i tillegg til en rekke mindre forleninger ( f.eks Andenes). En del av disse mindre forleningene opptrer allerede på 1400-tallet.osv. Kunne ha skrevet mye mere, men dette viser bare at dette er et noe vanskelig område, og jeg er ikke særlig begeistret for f. eks wikipedia art om Len...--J.M.Setsaas 26. okt 2012 kl. 15:52 (CEST)

Diskusjon:Len

2012-10-26T13:50:00Z

Jms:

Dag, du får se litt på dette (hentet fra norsk wikipedia)- skal vi lage en kategori som heter "Norges inndeling" også?--[[Bruker:EGL|EGL]] 22. aug 2012 kl. 10:33 (CEST)

: Foreslår å dele inn i en hovedkategori med underkategorier for geistlige og verdslige administrative områder. Eg hadde starta på dette når eg fann denne sida... --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 26. okt 2012 kl. 13:46 (CEST)

: En del av infoen hos wikipedia er ikke helt god. På siden som ligger her hos oss nå, står det bla. at Jemtland og Herjedalen var et underlen av Trondheim len i 1660. Disse to landskapene var da svenske siden 1645... Lensinndelingen i Norge i perioden 1400-1600 er ellers et aldri så lite "minefelt", så her må en trå varsomt, og etter min mening, så er kildereferanser særlig viktig for dette tema. Benevnelsen Trondheim len er tvilsom før 1550. Benevnelsen var Trøndelag ( er kildebelagt flere steder), benevnelsen Trondheim vedkommer byen, en forlening som lå under erkebiskopen siden 1200-tallet og frem til 1537. Trøndelag len dekket storparten av det historiske Trøndelag minus Stjørdal, Selbu, Herjedalen, Sparbu, Gauldalen, Fosen og Nordmøre. Både Namdalen og Jemtland var særskillte forleninger, fra ihvertfall tidlig 1400-tall. Nord-Norge er også relativt komplisert: De største forleningene var VArdøhus med Finmark, Troms, Helgeland, i tillegg til en rekke mindre forleninger ( f.eks Andenes). En del av disse mindre forleningene opptrer allerede på 1400-tallet.osv. Kunne ha skrevet mye mere, men dette viser bare at dette er et noe vanskelig område, og jeg er ikke særlig begeistret for f. eks wikipedia art om Len...

Erkebispegården i Bergen

2012-10-24T13:43:14Z

Jms: /* Erkebispegården i Bergen */

== Erkebispegården i Bergen ==

Erkebispegården i Bergen var en [[bispeborg]], og erkebiskopens lokale residens i Bergen. Gården fungerte som et oppsamlingssted for landsskyld, tiende og naturalia. Gårdsanlegget er kjent senest 1309, da vi hører om ''sofn hærbyrgi virdulægs herra Eilifs með gudðs miskunn erkibiskups æfnis i Nidarose'' .<ref> D.N.1, nr. 122 </ref> Trolig er anlegget fra siste halvdel av 1200-tallet.<ref> Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus” (side 163-178) (1988), side 167f </ref> Til gården hørte også en kirke, St. Clements kirken.<ref> Norske Magasin I, side 118 </ref>

Erkebispegården i Bergen ruvet ved innløpet til Bergen. Dens lengde var hele 60 meter, og bygget hadde minst to, kanskje tre etasjer (til sammenligning er lengden på Haakonshallen 37 meter).<ref> Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus”(side 163-178)(1988),side 165 </ref>

Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, og er omtalt flere steder, <ref> D.N.1, nr. 122 (1309)[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=123&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.2, nr. 137(1320) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1269&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.1, nr. 441(1376) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=442&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.18, nr. 33 (1389) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15371&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.1, nr. 750 (1435)[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=751&s=n&str=] </ref> men ble lagt øde etter reformasjonen.

I 1562 får vi høre at gården står og forfaller.<ref> NRR I, side 345 </ref> I APB får vi høre at lagtinget i Bergen ble avholdt i erkebispegården i årene 1565-1571.<ref> APB, Norske Samlinger I, side 100, 128,og 245 </ref> Anlegget ligger i dag skjult under bakken, delvis under Nykirken. Kirken ble oppført på erkebispegården i 1622, og delvis bygd over deler av erkebispegården. En stor del av den øvrige bygningsmassen ble revet ved samme anledning.

Nordre del av gården ble utgravd i 1944 under ledelse av Gerhard Fischer, den Søndre del i 1953 under ledelse av Håkon Christie, og sydfløyen i 1957 under Cato Enger. En mindre utgravning er også foretatt av Siv Kristoffersen i 1980/81. Lite er kjent egentlig om erkebispegården i Bergen, og svært lite litteratur er publisert om dette bygget.

Erkebispegården i Bergen var et av de viktigste tjenestestedene for erkebiskopens tjenestemenn. (Se [[erkebiskopelig tjenestemann]] ) Av den sk. [[Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538]] (OER), får vi inngående kjennskap til mannskapstyrken ved gården i perioden 1532-1536. For året 1536 foreligger det også et tilnærmet komplett regnskap. Av regnskapene fremkommer det at mannskapstyrken ved gården, sommerstid, normalt var omlag 30 sveiner. Av disse var det flere skrivere permanent stasjonert ved gården (4-7 stk.). I tillegg var det også et antall båtsmenn fast knyttet til gården.<ref> Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (1936) </ref> Vi hører også at erkebiskopen hadde en egen [[ombudsmann]] eller [[befalingsmann]] ([[rådsmann]] ) ved erkebispegården i Bergen.

----

== Rådsmann (Befalingsmann) ved erkebispegården i Bergen ==

* Per Jonssønn
:''Kjent –1518- .''
:''Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1518- .''

:Han nevnes to steder i 1518. Et sted omtales han som ''Per Jenssen paa erchebispens gaardt'', <ref> NRJ I, side 110 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj&sideid=59&storleik=] </ref> og et annet sted hører om ''Trwndthiemss iern som bleff køfft aff Per Ionssen in curia archiepiscopi''. <ref> NRJ I, side 138 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj&sideid=73&storleik=] </ref> Denne siste benevnelsen levner liten tvil om at han hadde befalingen på erkebispegården.

* [[Jon Teiste]]
: ''Kjent -1521-1555-''
: ''Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1525-1532.''
: ''Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1526-1531.''

:Nevnes første gangen i Bergen i 1525, og var da i erkebiskopens tjenete, og vi hører her om Jon Teistes regnskap. Skjønt det ikke fremkommer direkte, kan han allerede nå ha hatt befalingen ved erkebispegården.<ref> D.N.7, nr. 613 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7149&s=n&str] </ref> I 1526 kalles han utrykkelig for erkebiskopens'' ombudsmann'' i Bergen, <ref> D.N.7, nr. 631 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7167&s=n&str=] </ref> og at dette var ved erkebispegården i Bergen, fremkommer i diplom fra 1528, der han kalles ''ombudsmann på erkebispegården i Bergen''. <ref> D.N.8, nr. 576 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7915&s=n&str=] </ref> I 1531 avanserer Jon Teiste ytterligere, og blir erkebiskopens [[kjøgemester]]. Han nevnes som kjøgemester første gang i diplom fra 31. mars 1531, og skifter dermed i utgangspunktet tjenestested til [[erkebispegården i Trondheim]] .<ref>D.N.7, nr. 685 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7221&s=n&str=] </ref> Men allerede neste år, 1532, bryter Jon Teiste med erkebiskopen.<ref> D.N.16, nr. 549 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14035&s=n&str=] </ref> Han kalles av våpen i 1536,<ref> D.N.2, nr. 1120 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2252&s=n&str=] </ref> og blir forlenet med [[Andenes len]] i 1549.<ref> NRR 1, side 117 </ref> Han nevnes siste gang i 1555.<ref> NRR 1, side 179 </ref>

* [[Jørgen Jakobssønn skriver]]
: ''Kjent –1529-1532-''
: ''Befalingsmann ved erkebispegården i Bergen -1531- (?)''

:Han omtales i mars 1532 som den som ''før'' hadde hatt befalingen i erkebispegården i Bergen: ''thend Jørgen som end stwnd haffde erchebispens befaling po erchebisps gorden'' .<ref> D.N.9, nr. 694 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8846&s=n&str] </ref> Jørgen har midlertidig tatt over befalingen over erkebispegården da Jon Teiste ble kjøgemester. Han må være lik den skriver Jørgen Jacobssønn som nevnes som skriver på erkebispegården i 1529-1531: I 1529: ''Erlig og fornumstig swendt Jørgen Jacobson, skriver på erkebiskopens gordt i Bergen'' ,<ref> D.N.7, nr. 669 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7205&s=n&str=] </ref> i 1530: ''Erlig og fornumfstig svend, Jørgen skriver'' ,<ref>
D.N.7, nr. 677 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7213&s=n&str=] </ref> og ''Erlig og fornumstig Jørgen skriver'' ,<ref> D.N.7, nr. 679 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7215&s=n&str=] </ref> og i 1531: ''Ethers nadis eigenn thiænere Jørgen Scriffuere'' .<ref> D.N.7, nr. 686 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7222&s=n&str=] </ref>

----

== Noen kjente tjenestemenn ved erkebispegården i Bergen ==

*[[Jon Simonssønn]].
: ''Kjent – 1528/29-1575.''
: ''Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn 1528/29-1537.''
: ''Ved erkebispegården i Bergen -1532-1536.''

:Jon Simonssønn tilhører de få tjenestemennene til erkebiskop Olav Engelbregtssønn som vi har noenlunde pålitlige biografiske opplysninger om. [[Peder Claussønn Friis]] omtaler han i sin Norges beskrivelse fra 1632, og forteller her at han døde 63 år gammel i 1575, og at han var født i Trøndelag, og hadde gått skolen i Trondheim, samt ble korgutt i kirken.<ref> Peder Claussøn: Norriges oc omliggende Øers sandfærdige (1632), side 91/92 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111610001] </ref> Fra kirkesang har Jon Simonssønn åpenbart gått veien videre inn i erkebiskopens tjeneste, for vi møter han allerede i 1528/29 (..diplomet er ikke sikkert tidfestet..) i erkebiskopens tjeneste sammen bla. [[Christoffer Trondssønn]] .<ref> D.N.8, nr. 585 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7924&s=n&str=] </ref> Etter opplysningene Claussen gir, er Jon Simonssønn født ca. 1512, og han var da på dette tidspunktet (1528/29) ca 16-17 år. Senere finner vi han fast stasjonert ved erkebispegården i Bergen som skriver. Han nevnes som skriver ved gården i alle årene 1532-1536.<ref> OER side 8, 29, 48,68, 74, 89, 136, 142-144, 148 </ref>. Han ''kan'' ha vært befalingsmannen på Erkebispegården de ''siste'' årene, men dette er ikke uten videre sikkert.<ref> L.Hamre omtaler at han var rådsmann ved erkebispegården i Bergen i 1536, L. Hamre: Norsk politisk historie 1513-1537 (1998), side 765 </ref> Etter reformasjonen ble Jon Simonssønn [[lagmann]] på [[Agdersiden]] .<ref> NRR I, side 101 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=51&innhaldid=2&storleik=] </ref>

*[[Torbjørn Gautessønn]] .
: ''Kjent –1534-1571(?).''
: ''Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn -1534-1537''
: ''Ved erkebispegården i Bergen 1535-1536.''

:Torbjørn Gautessønn tjente erkebiskopen i hvert fall fra 1534.<ref> OER side 57 </ref> I 1535 får han utbetalt lønn i Bergen: ''Ffic pasche vj marc Jtem ffic Bergis ¼ part leist ¼ part foer Jtem fic Michaekis viij marc Jtem fic Symonis et Jude iii ½ akenn leist paa engelsk ferghe til hosse oc trøie'' ,<ref> OER side 78 </ref> og det samme i 1536: '' Jtem fic pasche viij marc Fic Bergis ¼ part leist vj alen foer i ½ alen leist vj alen sarduch oc vj marck penning'' .<ref> OER side 102 </ref> I 1537 nevnes han som en av de som skulle bli ved ”slottet”, dvs [[Steinvikholmen slott]] .<ref> D.N.12, nr. 571 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11027&s=n&str=] </ref> Men vi finner han senere i Holland, der han mottar sveinelønn i 1537: ''Fic i Enchusen iiij køpmans g. Jtem fic aff Peter i Enchusen v alen suart engelst v alen grønt ffoer v quartir swart engelst ¼ part sarduc oc v riider ij march penningh''.<ref> OER side 124 </ref> Torbjørn hadde altså fulgt med erkebiskopens hovedstyrke til Holland i april/mai 1537. Det er mye som taler for at Torbjørn Gautessønn er identisk med Torbjørn Gautessønn (Dall) og som nevnes siste gang i live i 1571. Dog er dette ikke bevist.<ref> Meddelelser fra Det Norske Riksarchiv - Bind 2 Bidrag til den norske Adels Historie (Ved H. J. Huitfeldt-Kaas) I. Familién Dahl (side 96-163) </ref> <ref> Lars Løberg: En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner, NST 1997 </ref>

*[[Jon Kruckow]] .
: ''Kjent –1532-1539- .''
: ''Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1533-1537.''
: ''Ved erkebispegården i Bergen 1534-1535.''

:Jon Kruckow nevnes første gang i 1532, da faren, [[Johan Kruckow]], anbefalte sønnen til tjeneste hos [[Eske Bille]] .<ref> D.N.16, nr, 548 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14034&s=n&str=] </ref> Jon Kruckow har trolig ikke gått i tjenesten hos Eske Bille, for allerede i 1533, er han omtalt i erkebiskopens tjeneste.<ref> OER side 30 </ref> I 1534, og i 1535, var han stasjonert ved erkebispegården i Bergen.<ref> OER side 49 og OER side 69 </ref> Han deltar også i den planlagte Herredagen i Trondheim sommeren 1535, og vi ser nå at Jon Kruckow titulerers som [[væpner]] .<ref> D.N.11, nr. 614 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10343&s=n&str=] </ref> Han blir stående i erkebiskopens tjeneste også i 1536,<ref> OER side 91 </ref> og i 1537,<ref> OER side 116 </ref> men ikke i Bergen. Han omtales siste gang i live i 1539, i en sak som nevnes i 1599.<ref> NHD 1599, side 98 </ref>.

*[[Torstein Kusse]].
: ''Kjent –1534-1537- .''
: ''Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn –1534-1537.''
: ''Ved erkebispegården i Bergen i 1536.''

:Han nevnes første gang i tjenestem til erkebiskopen i 1534,<ref> OER side 57 </ref> og står i erkebiskopens tjeneste helt til 1537.<ref> OER side 79, 102, 125,og 142 </ref> I 1536 tjenestegjorde han ved erkebispegården i Bergen og fikk utbetalt lønn i Bergen samme år.<ref> OER side 142 </ref> En Torstein Kusse nevnes som væpner i 1536.<ref> D.N.1, nr. 1086 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=] </ref> Men det er uklart hvorvidt han og erkebiskopens tjenestemann er samme person. Det har åpenbart eksistert flere personer med dette navnet, en Torstein Arnessønn Kusse, og i det minste, to blad Torstein Lauritssønn Kusse.<ref> Aspa semninaret , side 15 </ref> [[Kusse]] slekten er ellers en av middelalder slektene i Norge som det egentlig ikke er foretatt en skikkelig kildekritisk gjennomgang av.

----

== Referanser ==

<references/>

----

== Litteratur ==

Norske Magasin I (1858) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=normag1]

Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (1936)

Ole Egil Eide: ”Nykirken og erkebispegården i Bergen- det arkeologiske materialet” (Bergen 1975)

Arkeo 1976, side 22-25: Ole Egil Eide: ”Erkebispegården i Bergen” (1976)

Siv Kristoffersen: En bygningsarkeologisk undersøkelse av erkestolens gård i Bergen (1984)(Hovedoppgave)

Fortidsminnesforeningen, 1988 (årbok 142): Siv Kristoffersen: Erkebispegården i Bergen-Fyrsteresidens og handelshus” (side 163-178) (1988)

----

== Ekstern lenke ==

Animert video ”Bergen anno 1350” ,ca 03:00 – 03:25 ute i videoen sees erkebispegården i Bergen.
[http://www.nrk.no/video/bli_med_til_bergen_i_middelalderen/08F4CFCE76E50047/emne/bergen%20anno%201350/]

----
--J.M.Setsaas 24. okt 2012 kl. 09:18 (CEST)

Kanniker ved Nidaros erkebispesete

2012-10-24T08:04:39Z

Jms: /* Kanniker i Nidaros erkebispesete før reformasjonen */

== Kanniker ved Nidaros erkebispesete ==

'''(Etter 1537: Trondheim stift (Trondheim bispedømme)'''

Kannikene i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) var i middelalderen knyttet til [[domkirken i Trondheim]]. Før [[reformasjonen]] var det 24 kanniker i Trondheim.<ref>Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken(1762, side 231–233</ref> <ref>L.Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen(1869), side 37</ref> For en utvidet beskrivelse av det geistlige embetet [[kannik]], henvises det til egen side om kannikene.

Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene og i antallet kanniker. Det henvises i denne forbindelse til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. For oversikt over de ulike [[kannikegjeld]] i [[Nidaros erkebispedømme]], se siden [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]]. For oversikt over kanniker i Nidaros (Trondheim) ''etter'' 1537, henvises det til siden om [[kanniker i Trondheim bispedømme]] ( [[Trondheim stift]] )

== Kanniker i Nidaros erkebispesete før reformasjonen ==

''(Merk: listen er pr.17.10.2012 ikke uttømmende, men vil bli oppdatert fortløpende)''

* [[Oblaud Vegardsson]]
:''Kjent-1295-1307-''.
:''Kannik i Nidaros -1295-1307-''.

:Kanniken med det uvanlige navnet nevnes første gang i 1295.<ref> D.N.3, nr. 36 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2331&s=n&str=] </Ref> Han omtales ellers i 1297,<ref> D.N.3, nr. 38 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str=] </ref> i 1299,<ref> R.N.2, nr. 1022 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2184&s=n&str=kannik] </ref> i 1300,<ref> R.N.2, nr. 1035 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2197&s=n&str=kannik] </ref> og siste gang i 1307.<ref>
D.N.2, nr. 89 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1212&s=n&str=] </ref>

* [[Balte Klemetsson]]
:''Kjent -1342-1346-''.
:''Kannik i Nidaros -1342-1346-''.

:Navnet Balte er svært lite brukt i det egentlige Norge i middelalderen. Han nevnes som kannik i Nidaros kun i en kort periode før svartedauen.<ref> D.N.2, nr. 246 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1378&s=n&str=] </ref> <ref>
D.N.2, nr. 253 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1387&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.5, nr. 186
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4788&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr. 66
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14212&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr. 67
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14213&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.2, nr. 276 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1408&s=n&str=] </ref>

* [[Haakon Ivarsson]].
:''Kjent –1381-1426-''.
:''Kannik i Nidaros –1381-1400.''
:''Biskop av Stavanger 1400-1426.''

:Nevnes første gang i 1381 i testamentet til kanniken Ogmund Olavsson Kabens.<ref>D.N.2, nr.468 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1600&s=n&str] </ref> Han var valgt som ny erkebiskop av domkapitlet i Trondheim, og bega seg derfor ned til Roma. I Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt den danske [[Nicolaus Rusare (Finkenov)]] som ny erkebiskop i Nidaros. Dette hadde skjedd etter ønske fra [[Dronning Margrete av Danmark-Norge]], og uten å ta hensyn til domkapitlet i Nidaros.<ref>L. Daae: En Krønike om Erkebiskoppene i Nidaros, i Festskrift udgivet i anledning af Trondhjems 900 aars jubileum 1897(1897, side 130-131. ''L.Daae henviser her ellers til Isl. Ann.'' </ref> I mars 1400 blir han utnevnt til ny biskop av Stavanger.<ref>D.N.17,nr.200 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14346&s=n] </ref> Av et brev fra året etter(1401, fremkommer det at han hadde hatt kannikegjeldet [[Hadsel]], den tiden han var kannik i Nidaros.<ref>D.N.17, nr.212 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14358&s=n&str=] </ref> Han nevnes i en rekke diplomer som [[biskop]] av [[Stavanger]]. I 1424 får vi rede på at han hadde vært alvorlig syk i lengre tid. <ref>D.N.16, nr. 81 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13561&s=n&str=] </ref> Det er usikkert når Haakon Ivarsson døde, men han søkte og fikk innvilget resignasjon som biskop i 1426. <ref> L. Daae: Om Stavanger stift i Middelalderen», Historisk tidsskrift, bind 3V,(1899)</ref> <ref> Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 (2004)</ref> Hans slektsbakgrunn er ukjent. Dog er hans [[segl]] kjent, og er publisert av A. Kvitrud.
:For videre biografi om Haakon Ivarsson, se oversikten over [[biskoper i Stavanger bispedømme]], samt Arne Kvitruds biografi om Haakon Ivarsson på wikipedia.<ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Ivarson Biografi Haakon Ivarsson] </ref>

* [[Gunne Jarnsidesson]].
:''Kjent -1381-1382-''.
:''Kannik i Nidaros –1381-1382-''.

:Nevnes i testamentet til kanniken Ogmund i 1381,<ref>D.N.2, nr.468 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1600&s=n&str=] </ref> samt i forbindelse med en [[vidisse]] av det samme testamentet året etter.<ref>D.N.2, nr.473 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1605&s=n&str=] </ref>

* [[Philippus Gudbrandsson]].
:''Kjent -1382-1391-''.
:''Kannik i Nidaros –1382-1391.''
:''Biskop av Færøyene 1391-''.

:Nevnes som kannik i Nidaros i 1382,<ref> D.N.2, nr.473 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1605&s=n&str=] </ref> og deretter hører vi først om han i 1391, da han oppholder seg i [[Bergen]] og bevitner en eiendomstransaksjon. Han har på dette tidspunktet tittelen [[electus]] Farensis, hvilket betyr at han var valgt som ny biskop av [[Færøyene]] etter [[biskop Vigbald]]. Det er imidlertid ''usikkert'' hvorvidt han virkelig tiltrådte som biskop på Færøyene.<ref> D.N.2, nr.527 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1659&s=n&str=] </ref>

* [[Arne Sorlasson]].
:''Kjent –1424-''.
:''Kannik i Nidaros –1424-''.

:Han nevnes kun en gang som kannik i Nidaros, i 1424.<ref> D.N.1, nr.699 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=700&s=n&str= ] </ref>

* [[Vinalde Steinfinnsson]].
:''Kjent –1421-1440-''.
:''Kannik i Trondheim –1424-1440-''.

:Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1421.<ref> L. Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 36 </ref> Nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1424,<ref> D.N.1, nr.699 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=700&s=n&str= ] </ref> og er executor i Arvid Ingeldssons testamente i 1430.<ref> D.N.5, nr.597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5199&s=n&str=] </ref> Han nevnes siste gang i 1440, da han setter opp sitt eget testamente. Her fremkommer det at han bla. eide en bygård i Bergen.<ref> D.N.5, nr.692 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5294&s=n&str=] </ref>

* [[Gunstein "kannik"]].
:''Kjent –c.1440-''.
:''Kannik i Nidaros –c.1440-''.

:Kanniken Gunstein nevnes kun ved en enkelt anledning, i et diplom som for øvrig ikke er nøyaktig tidfestet, men er gitt den omtrentlige dateringen ca. 1440.<ref> D.N.16, nr.129 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13609&s=n&str=] </ref>

* [[Jakop Matsson (Rømer)]]
:''Kjent –1458-1488-''.
:''Kannik i Nidaros –1458-1488-''.

:Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,<ref> Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i [[ NST ]] 7, side 64 </ref> 1472,<ref> D.N.2, nr.885 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ] </ref> og i 1488.<ref> D.N.1, nr.958 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=959&s=n&str= ] </ref> Han var sønn av [[ridder]] og [[riksråd]] [[Mats Jakopsson (Rømer)]], og bror av ridder og riksråd [[Otte Matsson (Rømer)]]. Han solgte gården [[Stor Bør]] i 1488 til væpneren [[Bertil Jensson]] <ref> D.N.5, nr.938 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5540&s=n] </ref>

* [[Hans Teiste I ]] .
:''Kjent –1461-1506''.
:''Kannik i Nidaros –1472-''.
:''Kannik (Erkedegn)i Bergen –1474-''.
:''Biskop i Bergen 1474-1506''.

:Ettersom det forekommer ''flere'' Hans Teiste personer i kildene, og kanniken /biskopen Hans Teiste synes å være den ''første'' med dette fornavnet, så er han her gitt det "kunstige" tillegget ” I ”, nettopp for å for å skille han fra andre personer med det samme navnet. Han studerte ved universitetet i Paris 1461/62.<ref> Tore H. Vigerust: Aspa-seminaret (1997), side 11.</ref> Hans Teiste nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1472.<ref> D.N.16, nr.252 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13739&s=n&str=] </ref> Han må kort tid etter ha blitt erkedegn i Bergen, for han nevnes som erkedegn den 22 juni 1474, og blir samtidig valgt som ny biskop i [[Bergen bispedømme]] av [[domkapitlet i Bergen]].<ref> D.N.5, nr.889 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5486&s=n&str=] </ref>.<ref> D.N.17, nr.683 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14732&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.684 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14733&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.1098 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15161&s=n&str=] </ref> Her får vi samtidig vite at Hans Teiste før hadde hatt [[Alstahaug kannikegjeld]]. I et brev fra samme år (1474), fremkommer det også at biskop Hans brukte [[Teiste]] navnet.<ref> D.N.17, nr.685 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14734&s=n] </ref> Han nevnes siste gang i september 1505,<ref> D.N. 9, nr.459 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8611&s=n&str=] </ref> og er død en gang ''før'' 26. november 1506, da [[Andor Kjetilsson]] blir utnevnt til ny biskop av Bergen.<ref> D.N.17, nr.1159 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15222&s=n&str=] </ref> For videre biografi om Hans Teiste, se oversikten over [[biskoper i Bergen bispedømme]].

* [[ Hans Reff ]]
:''Kjent -1503(?)-1545.''
:''Kannik(dekan)i Bergen –1513-1514-''.
:''Kannik i Trondheim 1515-1525''.
:''Biskop av Oslo 1525-1537''.
:''Superintendent (biskop) av Oslo og Hamar stift (bispedømme)1541-1545''.

:Muligens identisk med [[Kong Hans]] sin sekretær i 1503.<ref> D.N.18, nr. 199 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15537&s=n&str] </ref> Nevnes første gang (sikkert) i [[Norge]] i 1513, og var da kannik og [[dekan]] i [[Bergen bispedømme]].<ref> D.N.17, nr. 809 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14872&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.811 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14874&s=n&str=] </ref> Dekanatet i Bergen var blitt ledig etter Hans Rev en gang før 27. mai 1514.<ref> D.N.17, nr.814 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14877&s=n&str=] </ref> Antydningen hos SNL /NBL, om at Hans Reff kom til Nidaros sammen erkebiskop Erik Valkendorf allerede i 1510, medfører derfor ikke riktighet.<ref> [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning]http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning Biografi NBL Hans Reff ) </ref> Han opptrer som erkebiskop [[Erik Valkendorf]] sin sekretær 10. mars 1515.<ref> D.N.14, nr. 258 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12140&s=n&str=] </ref> Han omtales som kannik i Trondheim i årene mellom 1520 og 1525.<ref> D.N.1, nr. 1056 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1057&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.7, nr. nr. 552 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7088&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.7, nr. 563 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7099&s=n&str=] </ref> Han ble valgt til ny biskop av [[Oslo bispedømme]] 9. mars 1525.<ref> D.N.1, nr. 1070 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1071&s=n&str=] </ref> Nevnes i en mengde diplomer som biskop av Oslo i årene 1525 til 1537.<ref> D.N.7, nr. 612(1525) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7148&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.5, nr.1087(1537) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5689&s=n&str=] </ref> Hans Reff overlevde reformasjonen, og ble innsatt som [[superintendent]](biskop) over det nye [[Oslo og Hamar stift]](bispedømme) i 1541, et embete han hadde til han døde i 1545.<ref> A.Chr. Bang, Hans Reff i Norsk theologisk tidsskrift R. III Bd 1, side 343</ref> <ref> L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537,(1998) </ref> For videre biografi om Hans Reff, se siden om [[biskoper i Oslo bispedømme]].

* [[Henrik Nilssønn (Gyldenløve)]]
:''Kjent –1518-1568.''
:''Kannik i Nidaros -1523-1568.''

:Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 77 </ref>, og omtales som [[miles]] Nidrosiensis. Han var en uekte sønn av ridder og riksråd [[Nils Henrikssønn (Gyldenløve)]] (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop [[Olav Engelbregtssønn]] svært nært, og var i 1532 erkebiskopens kansler.<ref> OER, side 2 </ref> Nevnes som kannik i 1523.<ref> D.N.7, nr.563 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7099&s=n&str=] </ref> Han får gården Stor Bør som gave av sin stemor, [[Inger Ottesdatter (Rømer)]] på [[Austråt]] i 1547.<ref> D.N.1, nr 1108 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1109&s=n&str=] </ref> Han var ellers en motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under [[syvårskrigen 1563-1570]], og er omtalt i kategorien ''Civbus capitalis'' hostis regis Danorum”.<ref> Norske Magasin I, side 177 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag1&sideid=103&innhaldid=9&storleik=] </ref> Han døde 12. februar 1568,<ref> APB har følgende notis: ''12. februar 1568. Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar'' (Norske Magasin I, side 337) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag1&sideid=183&innhaldid=10&storleik=] </ref>

* [[Elling Pederssønn (Oxe)]]
:''Kjent –1523-1580.''
:''Kannik i Nidaros -1531-1580.''

:I Benkestokk-rapporten ,side 28-33, hadde [[Tore Hermundsson Vigerust]] en nærmere utredning om slekten [[Oxehode (Oxe)]]), og skriver at kanniken [[Elling Pederssønn Oksehode(Oxe)]], trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder [[Peder Torleivsson]](kjent 1458-1465). Ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 79 </ref>. Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.<ref> D.N.11, nr. 581 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10300&s=n&str] </ref> I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.<ref> NRR I, side 531 </ref> Han tok avskjed 1576 og døde den 17. mai 1580.<ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700(2000) side 284 </ref> Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563-1570.<ref> L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), side 37flg. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012] </ref> <ref> L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 (1872), side 16 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052706012] </ref>

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur ==

* L. Daae. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814]'', 1883.
* L. Daae. ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen'', 1869.

----
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 15:00 (CEST)

Kanniker ved Nidaros erkebispesete

2012-10-24T08:03:38Z

Jms: /* Kanniker i Nidaros erkebispesete før reformasjonen */

== Kanniker ved Nidaros erkebispesete ==

'''(Etter 1537: Trondheim stift (Trondheim bispedømme)'''

Kannikene i [[Nidaros]] ([[Trondheim]]) var i middelalderen knyttet til [[domkirken i Trondheim]]. Før [[reformasjonen]] var det 24 kanniker i Trondheim.<ref>Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken(1762, side 231–233</ref> <ref>L.Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen(1869), side 37</ref> For en utvidet beskrivelse av det geistlige embetet [[kannik]], henvises det til egen side om kannikene.

Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene og i antallet kanniker. Det henvises i denne forbindelse til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. For oversikt over de ulike [[kannikegjeld]] i [[Nidaros erkebispedømme]], se siden [[kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme]]. For oversikt over kanniker i Nidaros (Trondheim) ''etter'' 1537, henvises det til siden om [[kanniker i Trondheim bispedømme]] ( [[Trondheim stift]] )

== Kanniker i Nidaros erkebispesete før reformasjonen ==

''(Merk: listen er pr.17.10.2012 ikke uttømmende, men vil bli oppdatert fortløpende)''

* [[Oblaud Vegardsson]]
:''Kjent-1295-1307-''.
:''Kannik i Nidaros -1295-1307-''.

:Kanniken med det uvanlige navnet nevnes første gang i 1295.<ref> D.N.3, nr. 36 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2331&s=n&str=] </Ref> Han omtales ellers i 1297,<ref> D.N.3, nr. 38 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str=] </ref> i 1299,<ref> R.N.2, nr. 1022 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2184&s=n&str=kannik] </ref> i 1300,<ref> R.N.2, nr. 1035 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2197&s=n&str=kannik] </ref> og siste gang i 1307.<ref>
D.N.2, nr. 89 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1212&s=n&str=] </ref>

* [[Balte Klemetsson]]
:''Kjent -1342-1346-''.
:''Kannik i Nidaros -1342-1346-''.

:Navnet Balte er svært lite brukt i det egentlige Norge i middelalderen. Han nevnes som kannik i Nidaros kun i en kort periode før svartedauen.<ref> D.N.2, nr. 246 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1378&s=n&str=] </ref> <ref>
D.N.2, nr. 253 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1387&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.5, nr. 186
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4788&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr. 66
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14212&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr. 67
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14213&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.2, nr. 276 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1408&s=n&str=] </ref>

* [[Haakon Ivarsson]].
:''Kjent –1381-1426-''.
:''Kannik i Nidaros –1381-1400.''
:''Biskop av Stavanger 1400-1426.''

:Nevnes første gang i 1381 i testamentet til kanniken Ogmund Olavsson Kabens.<ref>D.N.2, nr.468 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1600&s=n&str] </ref> Han var valgt som ny erkebiskop av domkapitlet i Trondheim, og bega seg derfor ned til Roma. I Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt den danske [[Nicolaus Rusare (Finkenov)]] som ny erkebiskop i Nidaros. Dette hadde skjedd etter ønske fra [[Dronning Margrete av Danmark-Norge]], og uten å ta hensyn til domkapitlet i Nidaros.<ref>L. Daae: En Krønike om Erkebiskoppene i Nidaros, i Festskrift udgivet i anledning af Trondhjems 900 aars jubileum 1897(1897, side 130-131. ''L.Daae henviser her ellers til Isl. Ann.'' </ref> I mars 1400 blir han utnevnt til ny biskop av Stavanger.<ref>D.N.17,nr.200 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14346&s=n] </ref> Av et brev fra året etter(1401, fremkommer det at han hadde hatt kannikegjeldet [[Hadsel]], den tiden han var kannik i Nidaros.<ref>D.N.17, nr.212 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14358&s=n&str=] </ref> Han nevnes i en rekke diplomer som [[biskop]] av [[Stavanger]]. I 1424 får vi rede på at han hadde vært alvorlig syk i lengre tid. <ref>D.N.16, nr. 81 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13561&s=n&str=] </ref> Det er usikkert når Haakon Ivarsson døde, men han søkte og fikk innvilget resignasjon som biskop i 1426. <ref> L. Daae: Om Stavanger stift i Middelalderen», Historisk tidsskrift, bind 3V,(1899)</ref> <ref> Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 (2004)</ref> Hans slektsbakgrunn er ukjent. Dog er hans [[segl]] kjent, og er publisert av A. Kvitrud.
:For videre biografi om Haakon Ivarsson, se oversikten over [[biskoper i Stavanger bispedømme]], samt Arne Kvitruds biografi om Haakon Ivarsson på wikipedia.<ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Ivarson Biografi Haakon Ivarsson] </ref>

* [[Gunne Jarnsidesson]].
:''Kjent -1381-1382-''.
:''Kannik i Nidaros –1381-1382-''.

:Nevnes i testamentet til kanniken Ogmund i 1381,<ref>D.N.2, nr.468 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1600&s=n&str=] </ref> samt i forbindelse med en [[vidisse]] av det samme testamentet året etter.<ref>D.N.2, nr.473 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1605&s=n&str=] </ref>

* [[Philippus Gudbrandsson]].
:''Kjent -1382-1391-''.
:''Kannik i Nidaros –1382-1391.''
:''Biskop av Færøyene 1391-''.

:Nevnes som kannik i Nidaros i 1382,<ref> D.N.2, nr.473 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1605&s=n&str=] </ref> og deretter hører vi først om han i 1391, da han oppholder seg i [[Bergen]] og bevitner en eiendomstransaksjon. Han har på dette tidspunktet tittelen [[electus]] Farensis, hvilket betyr at han var valgt som ny biskop av [[Færøyene]] etter [[biskop Vigbald]]. Det er imidlertid ''usikkert'' hvorvidt han virkelig tiltrådte som biskop på Færøyene.<ref> D.N.2, nr.527 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1659&s=n&str=] </ref>

* [[Arne Sorlasson]].
:''Kjent –1424-''.
:''Kannik i Nidaros –1424-''.

:Han nevnes kun en gang som kannik i Nidaros, i 1424.<ref> D.N.1, nr.699 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=700&s=n&str= ] </ref>

* [[Vinalde Steinfinnsson]].
:''Kjent –1421-1440-''.
:''Kannik i Trondheim –1424-1440-''.

:Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1421.<ref> L. Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 36 </ref> Nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1424,<ref> D.N.1, nr.699 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=700&s=n&str= ] </ref> og er executor i Arvid Ingeldssons testamente i 1430.<ref> D.N.5, nr.597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5199&s=n&str=] </ref> Han nevnes siste gang i 1440, da han setter opp sitt eget testamente. Her fremkommer det at han bla. eide en bygård i Bergen.<ref> D.N.5, nr.692 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5294&s=n&str=] </ref>

* [[Gunstein "kannik"]].
:''Kjent –c.1440-''.
:''Kannik i Nidaros –c.1440-''.

:Kanniken Gunstein nevnes kun ved en enkelt anledning, i et diplom som for øvrig ikke er nøyaktig tidfestet, men er gitt den omtrentlige dateringen ca. 1440.<ref> D.N.16, nr.129 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13609&s=n&str=] </ref>

* [[Jakop Matsson (Rømer)]]
:''Kjent –1458-1488-''.
:''Kannik i Nidaros –1458-1488-''.

:Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,<ref> Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i [[ NST ]] 7, side 64 </ref> 1472,<ref> D.N.2, nr.885 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2017&s=n&str= ] </ref> og i 1488.<ref> D.N.1, nr.958 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=959&s=n&str= ] </ref> Han var sønn av [[ridder]] og [[riksråd]] [[Mats Jakopsson (Rømer)]], og bror av ridder og riksråd [[Otte Matsson (Rømer)]]. Han solgte gården [[Stor Bør]] i 1488 til væpneren [[Bertil Jensson]] <ref> D.N.5, nr.938 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5540&s=n] </ref>

* [[Hans Teiste I ]] .
:''Kjent –1461-1506''.
:''Kannik i Nidaros –1472-''.
:''Kannik (Erkedegn)i Bergen –1474-''.
:''Biskop i Bergen 1474-1506''.

:Ettersom det forekommer ''flere'' Hans Teiste personer i kildene, og kanniken /biskopen Hans Teiste synes å være den ''første'' med dette fornavnet, så er han her gitt det "kunstige" tillegget ” I ”, nettopp for å for å skille han fra andre personer med det samme navnet. Han studerte ved universitetet i Paris 1461/62.<ref> Tore H. Vigerust: Aspa-seminaret (1997), side 11.</ref> Hans Teiste nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1472.<ref> D.N.16, nr.252 [
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13739&s=n&str=] </ref> Han må kort tid etter ha blitt erkedegn i Bergen, for han nevnes som erkedegn den 22 juni 1474, og blir samtidig valgt som ny biskop i [[Bergen bispedømme]] av [[domkapitlet i Bergen]].<ref> D.N.5, nr.889 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5486&s=n&str=] </ref>.<ref> D.N.17, nr.683 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14732&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.684 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14733&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.1098 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15161&s=n&str=] </ref> Her får vi samtidig vite at Hans Teiste før hadde hatt [[Alstahaug kannikegjeld]]. I et brev fra samme år (1474), fremkommer det også at biskop Hans brukte [[Teiste]] navnet.<ref> D.N.17, nr.685 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14734&s=n] </ref> Han nevnes siste gang i september 1505,<ref> D.N. 9, nr.459 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8611&s=n&str=] </ref> og er død en gang ''før'' 26. november 1506, da [[Andor Kjetilsson]] blir utnevnt til ny biskop av Bergen.<ref> D.N.17, nr.1159 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15222&s=n&str=] </ref> For videre biografi om Hans Teiste, se oversikten over [biskoper i Bergen bispedømme] .

* [[ Hans Reff ]]
:''Kjent -1503(?)-1545.''
:''Kannik(dekan)i Bergen –1513-1514-''.
:''Kannik i Trondheim 1515-1525''.
:''Biskop av Oslo 1525-1537''.
:''Superintendent (biskop) av Oslo og Hamar stift (bispedømme)1541-1545''.

:Muligens identisk med [[Kong Hans]] sin sekretær i 1503.<ref> D.N.18, nr. 199 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15537&s=n&str] </ref> Nevnes første gang (sikkert) i [[Norge]] i 1513, og var da kannik og [[dekan]] i [[Bergen bispedømme]].<ref> D.N.17, nr. 809 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14872&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.17, nr.811 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14874&s=n&str=] </ref> Dekanatet i Bergen var blitt ledig etter Hans Rev en gang før 27. mai 1514.<ref> D.N.17, nr.814 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14877&s=n&str=] </ref> Antydningen hos SNL /NBL, om at Hans Reff kom til Nidaros sammen erkebiskop Erik Valkendorf allerede i 1510, medfører derfor ikke riktighet.<ref> [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning]http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning Biografi NBL Hans Reff ) </ref> Han opptrer som erkebiskop [[Erik Valkendorf]] sin sekretær 10. mars 1515.<ref> D.N.14, nr. 258 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12140&s=n&str=] </ref> Han omtales som kannik i Trondheim i årene mellom 1520 og 1525.<ref> D.N.1, nr. 1056 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1057&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.7, nr. nr. 552 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7088&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.7, nr. 563 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7099&s=n&str=] </ref> Han ble valgt til ny biskop av [[Oslo bispedømme]] 9. mars 1525.<ref> D.N.1, nr. 1070 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1071&s=n&str=] </ref> Nevnes i en mengde diplomer som biskop av Oslo i årene 1525 til 1537.<ref> D.N.7, nr. 612(1525) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7148&s=n&str=] </ref> <ref> D.N.5, nr.1087(1537) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5689&s=n&str=] </ref> Hans Reff overlevde reformasjonen, og ble innsatt som [[superintendent]](biskop) over det nye [[Oslo og Hamar stift]](bispedømme) i 1541, et embete han hadde til han døde i 1545.<ref> A.Chr. Bang, Hans Reff i Norsk theologisk tidsskrift R. III Bd 1, side 343</ref> <ref> L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537,(1998) </ref> For videre biografi om Hans Reff, se siden om [[biskoper i Oslo bispedømme]].

* [[Henrik Nilssønn (Gyldenløve)]]
:''Kjent –1518-1568.''
:''Kannik i Nidaros -1523-1568.''

:Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 77 </ref>, og omtales som [[miles]] Nidrosiensis. Han var en uekte sønn av ridder og riksråd [[Nils Henrikssønn (Gyldenløve)]] (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop [[Olav Engelbregtssønn]] svært nært, og var i 1532 erkebiskopens kansler.<ref> OER, side 2 </ref> Nevnes som kannik i 1523.<ref> D.N.7, nr.563 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7099&s=n&str=] </ref> Han får gården Stor Bør som gave av sin stemor, [[Inger Ottesdatter (Rømer)]] på [[Austråt]] i 1547.<ref> D.N.1, nr 1108 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1109&s=n&str=] </ref> Han var ellers en motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under [[syvårskrigen 1563-1570]], og er omtalt i kategorien ''Civbus capitalis'' hostis regis Danorum”.<ref> Norske Magasin I, side 177 [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag1&sideid=103&innhaldid=9&storleik=] </ref> Han døde 12. februar 1568,<ref> APB har følgende notis: ''12. februar 1568. Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar'' (Norske Magasin I, side 337) [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag1&sideid=183&innhaldid=10&storleik=] </ref>

* [[Elling Pederssønn (Oxe)]]
:''Kjent –1523-1580.''
:''Kannik i Nidaros -1531-1580.''

:I Benkestokk-rapporten ,side 28-33, hadde [[Tore Hermundsson Vigerust]] en nærmere utredning om slekten [[Oxehode (Oxe)]]), og skriver at kanniken [[Elling Pederssønn Oksehode(Oxe)]], trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder [[Peder Torleivsson]](kjent 1458-1465). Ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.<ref> L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 79 </ref>. Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.<ref> D.N.11, nr. 581 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10300&s=n&str] </ref> I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.<ref> NRR I, side 531 </ref> Han tok avskjed 1576 og døde den 17. mai 1580.<ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700(2000) side 284 </ref> Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563-1570.<ref> L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), side 37flg. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012] </ref> <ref> L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 (1872), side 16 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052706012] </ref>

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur ==

* L. Daae. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814]'', 1883.
* L. Daae. ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen'', 1869.

----
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 15:00 (CEST)