Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Bruker:Hans Cappelen

2024-05-21T19:12:26Z

Hans Cappelen: /* Noen egne publikasjoner */heraldisk konsulent

Hans Cappelen (f. 1945) (fullt navn: Hans Arne Kristian Torolf Cappelen) er født i Porsgrunn, oppvokst i Skien og pensjonert advokat i Oslo. Medlem av Academie Internationale d’Heraldique. Æresmedlem i Norsk Heraldisk Forening og Grenland Ættehistorielag. Har skrevet eller vært medarbeider i bøker om heraldikk, segl, bumerker, lokalhistorie og juridiske emner. Skriver på flere wikier. Administrator av Facebook-sidene Cappelen Family og Knudsen – slekt fra Saltrød.

==Noen egne publikasjoner==

===Bøker===
#''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
#''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 + tilleggshefte 1988 (sammen med Knut Johannessen)
#''Fakta om flagget'', Oslo 1987 (sammen med Peter Beck)
# ''NS 3430 og byggherrene'', Oslo 1992
#''Byggherren og kontraktene'', Oslo 1994 (2. opplag 2001 og senere i HolteProsjekts nettbaserte dataprogram ''Bygglex'', Oslo 2005)

'''Medarbeider bl.a. i'''
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (de heraldiske faguttrykkene på bokmål)
* "Flagg og riksvåpen. " utgitt av Teknologisk forlag, Oslo 1997 (heraldisk konsulent)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: ''Oppføring av egen bolig'' Oslo 1998 (diverse arbeid)
* Rolf Nilsen (redaktør): ''Skienspatrioter - med skjemt og alvor'', Porsgrunn 2001 (en artikkel)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA:''NS 8405 og byggherrene'', Oslo 2005 (diverse arbeid)
* Eivind Blikstad m.fl. (redaktører):''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Utgitt av Historisk Forum i Skien, Skien 2010 (mange små artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (en artikkel)
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (artikler og diverse arbeid)

===Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. ===
# "Breviksgutten Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] får nytt minnesmerke", ''Telemark Arbeiderblad'', Skien 25.2.1961
# "200 år siden Skiens Eidsvollsmann Didrich von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] ble født", ''Varden'', Skien 19.9.1961
#”Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene”, ''Varden'' 24.3.1962
#”Charmerende samling på Borgestad gård”, ''Aftenposten'' 19.8.1963 og ''Ukens Nytt'' 26.8.1963. Artikkelen justert i ''Varden'', 16.11.1963
#«En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', 16.5. 1964. Artikkelen justert i ''Varden'' 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i "[[Ætt og Annet]]" nr. 93, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien 2014, side 24-26.
# «Tradisjon og selvstendighet i Churchills [[våpenskjold]]», ''Dagbladet'', Oslo 30.1.1965
# «Norske våpenskjold skal granskes. Verdifull innsamling på Kunstindustrimuseet», ''Dagbladet'' 16.2.1965
# «Snusdåser og snusfornuft» (bokanmeldelse av ''Nordiske snusdåser på europæisk baggrund''), ''Dagbladet'' 17.12.1965
#”En forelsket ungpikes jul for 153 år siden” (Maren Fransisca [[Paus (slekt)|Paus]]), ''Porsgrunns Dagblad'', julenummer 1965
#”Talende våpenskjold” (Antoinette Nicoline Brügmann), ''Varden'' 2.7.1966
# "Heraldikere fra 3 verdensdeler på [[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|kongress]] i Paris", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') 20 (1966): 371-372
#«Familien [[Kielland (slekt)|Kiellands]] våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', nr. 12, København 1966, side 89-92
#«Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 15, København 1965-1969, side 233-242
#”Våpenskjold og [[bumerke]]r – norsk eller fremmed?”, ''Porsgrunns Dagblad'' 8.4.1967
#”By[[segl]] – klostersegl – Skiens våpen og flagg bør nå bli fastsatt”, ''Varden'' 22.4.1967
#”Kongesønner og gyldne løver”, ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 21-23
# «Fylkesvåpen – gammel utenlandsk tradisjon aktuell i Norge», ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 25-27
# «Erik Walkendorf og "armes d’Aggrehus" », ''Byminner'' nr. 2, Oslo 1967, side 19-20
# «Middelalderen i hverdagens symboler» (bokanmeldelse av ''European Civic Coats of Arms''), ''Dagbladet'' 6.7.1967
# «Våpenskjold som allmenneie» (bokanmeldelse av ''Svensk [[våpenbok|vapenbok]] för landskap, län och städer''), ''Dagbladet'' 29.12.1967
#”Heraldikk. Del 1”, ''MTM'' nr. 52 februar 1968,Norsk Våpenhistorisk Selskap, side 11-15, og ”Heraldikk. Del 2”, ''MTM'' nr. 53 juli 1968, side 13-16
#”[[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Internasjonal kongress for genealogi og heraldikk]]”, ''NST'' 21 (1968): 346-349
#”Våpenskjold har overlevd historiens skiftninger”, ukebladet ''Hjemmet'' nr. 1 1969
#"Våpen og merker i full blomst" (bokanmeldelse av ''A complete guide to heraldry. Revised 1969''), ''Dagbladet'' 19.5.197, og i ''NST'' 22 (1970): 314
#"Tanker om den heraldiske flatestil", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 22, København 1970, side 77-85
# «Heraldisk kulturimperialisme?» (bokanmeldelse av ''Boutell’s Heraldry. Revised 1970''), ''Dagbladet'' 16.9.1970
#”[[Slektsvåpen]] i vår tid”, ''Hvem Hva Hvor 1972'', Oslo 1971, side 213-215
# «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''NST'' 23 (1971):63-70
#"Heraldikernes Wienerkongress", ''NST'', 23 (1971): 73-74
#"Finland foran oss innen heraldikken" (bokanmeldelse av ''Suomen Kunnallisvaakunat – Finlands kommunvapen''), ''Aftenposten'', 6.8.1971
#”Liten heraldisk detektivjakt. Skotsk klanvåpen fra Vardø gamle kirke” (John Cunningham), ''Morgenbladet'' 18.9.1971
# «Danske kommunevåpen fastsettes offisielt» (referat av Paul Warmings foredrag), ''NST'' 23 (1972), 246-247
#"On taking the family arms of others", ''Genealogica et Heraldica – Wien 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972, side 345-350
#"Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 26, København oktober 1972, side 249-261
# “The Heraldic System of Norms”, ''Recueil du 11e Congrès International des Sciences Généalogique et Héraldique'' (kongressrapport), Liege 1972, side 121-126
# «Dansk Norgesvenn 60 år» (Paul Warming), ''Varden'' 30.11.1973 og ''Aftenposten'' 4.12.1973
#"Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning", ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
# «Danske [[adel]]svåbener – En heraldisk nøgle» (bokanmeldelse av S. T. Achens bok), NST 24 (1974):243-245
#"Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern" (oppsummering av foredrag), ''NST'' 24 (1974): 312-313
# «En misforståelse», ''Heraldisk Tidsskrift'', (22/77 =) bind 3, København 1970-74, side 419-420
#”Stadig flere kommunevåpen” (kronikk), ''Arbeiderbladet'', Oslo 9.5.1974
#”Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien”, ''Telemark Arbeiderblad'' 5.10.1974
# «Levende miljøhistorie» (bokanmeldelse av [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C. S. Schilbreds]] bok ''Brevik gjennom tidene II''), ''Vestmar'', Kragerø 7.4.1975
#"Om bruk av kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
#"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i ''Varden'' 10.1.1976
# "[[Blasonering|Heroldenes språk]]" (bokanmeldelse av ''Eight Thirteenth-Century [[våpenbok|Rolls of Arms]]''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (33/151 =) bind 4, København 1975-79, side 151-152
# "Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège", ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976, side 34-35
# "When are Armorial Bearings “Public”?", Summary, ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings'' (kongressrapport), London 1976, side 38-39
# «Den 12. Internasjonale kongress for genealogi og heraldikk» (1974), ''NST'' 25 (1976): 74-75
#"The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation", ''Kongressbericht'' (kongressrapport), Stuttgart 1978, side 261-278
# "Gleder og savn i nyere heraldiske håndbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', (39/405 =) bind 4, København 1975-79, side 405-415
#"The Struggle for a "pure" Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century", The ''Flag Bulletin 7ICV Report'' (XIX:3-5) (kongressrapport), Winchester 1980, side 87-97
# "Herman L. [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] 1897-1982", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 47, København 1982, side 309
# "Skjoldmerke for Den Norske Advokatforening", ''Advokaten – rettens og samfunnets tjener. Den Norske Advokatforening 1908-1983'', Oslo 1983, side 147-151, og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 48, København 1983, side 375-377,
# "Norske rettsregler om slektsvåpen?", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 139-147
#"Den norske løve i avistegning", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 315-321
#"Prinsippene for nye militære våpenmerker", ''Norsk Militært Tidsskrift'' nr. 154, Oslo 1984, side 451-456
# "Prinsippene for nye kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'', nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
#"Litt heraldikk hos Snorre", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 51, København 1985, side 34-37
#”Heimskringla og skjaldarmerkin”, ''Morgunbladir'', Reykjavik 3.11.1985
#"Herskersymboler" (bokanmeldelse av ''Kongens makt og ære''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (54/196 =) bind 6, København 1985-89, side 196-198
#"Logoer" (bokanmeldelse av ''Symbol. Om tegn og symboler''), ''Heraldisk Tidsskrift'' (58/420 =) bind 6, København 1985-89, side 420-421
#"Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen" ''NST'' 30 (1985): 21-30
#"The principles of recent public heraldry in Norway" i ''Genealogica and Heraldica'', Report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences Helsinki 16-21 August 1984 (kongressrapport), Helsinki 1986, side 274-281. Og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No 10, December 1984, side 16-22, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PrincipNorwpublher.htm]
#"[[Blasonering|Heraldikkens særegne terminologi]]." ''NST'' 30 (1986): 277-284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
#"Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser." ''NST'' 31 (1988): 378-396
#"Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway", ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988, side 15-24
#"Frå segl til kommunevåpen i Telemarksheraldikken", ''Årbok for Telemark 1988'', side 118-131
#"Norges fremste heraldiker er død” ([[Hallvard Trætteberg]] 1898-1987). ''NST'' 31 (1988): 348-349 og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 57 side 313-314
#"Heraldikk på norske frimerker", ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' nr. 10, 1988, side 486-492, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438
#”The Heraldry of the Norwegian Armed Forces”,''Genealogica & Heraldica Lisboa 1986'' (kongressrapport), Lisboa 1989, bind 2, side 179-185. Også i ''The New Zealand Armiger'', Auckland, No 10, December 1986, side 11-17, og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No. 13, December 1987, side 20-26
# "Signingen i Trondheim", ''Heraldisk Tidsskrift'', (64/154 =) bind 7, København 1990-94, side 154-158
#"Fleip om Columbus" (bokanmeldelse av ''Christopher Columbus – en europeer fra Norge?''), ''NST'' 33 (1991): 230-232, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (65/234 =) bind 7, København 1990-94, side 234-236
# «Ett norskt bemötande: Noen bidrag til heraldisk normteori», ''Vapenbilden'' nr. 30:1991, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 374-376.
#"Slekten [[Vogt (slekt)|Vogts]] våpen: Den første havhest i norsk heraldikk?" ''NST'' 33 (1991): 145-167.
#"Rettelser til «Slekten Vogts våpen»." ''NST'' 33 (1992): 335-336
# "Litt kongelig heraldikk" (bokanmeldelse av ''25 år på Kongens slott''),''Heraldisk Tidsskrift'', (68/389 =) bind 7, København 1990-94, side 389-392, og i ''NST'' 34 (1994):48-50
# «Heraldiske normer og kvaliteter», ''Vapenbilden'' nr. 32:1992, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 413-415.
#"Militærheraldikeren og avdelingsmerkene" (Thorbjørn Bergersen), ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 66, København 1992,side 237-240
#"Våpenretten aktuell i Norge", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 419-425
# "Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]] 1901-1993", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 428
# «Dom om hån av flagg i Norge», ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 5-8
# "Ny flagglov i Norge?", ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 8-12
# «Fellesmonarkiets ordensvesen» (bokanmeldelse av ''Fra korsridder til ridderkors''), ''NST'' 34 (1994): 210-212
#"Monogram[[segl]] og slektspapirer fra Grenland." ''NST'' 35 (1995): 66-79
# «Løver og unioner» (bokanmeldelse av ''Det danske rigsvåben''), ''NST'' 35 (1995):86-88
#"Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", ''NST'' 35 (1996): 445-46, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm], og i forkortet versjon [[Adeler (slekt)|Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]], i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31.
#”The Funeral of a Lion” (Severin Løvenskiold), ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'' (kongressrapport), Stockholm 1996, side 156-163
#"Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat", ''Eikerminne'', Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag, XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
#"Paul Warming 1913-1999", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 81, København mars 2000, side 30-31, og i ''Vapenbilden'' nr. 47:1999, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 646-647
# «[[Riksvåpen]] uavhengig av kongeslekt?»,''Vapenbilden'' nr. 50:2001, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 702-703
#«Segl som illustrasjon til slektshistorien med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, Norge», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 85, København mars 2002, side 205-213, og i ''Ætt og Annet'' nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
#"Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 86, København oktober 2002, side 244-252, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/designogheraldikk.htm]
#«Hakekors og Grenland», ''Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum'', Porsgrunn 2003, side 163-183, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html]
#«Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 88, København 2003, side 354-365
#«Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og Annet'' nr. 67, Grenland Ættehistorielag, Skien 2005, side 11-13
# «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16
# "Fra en svensk synsvinkel" (bokanmeldelse av ''Heraldik för nybörjare''), ''Våpenbrevet'' nr. 73, januar 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 8-10
#«Torolf [[Prytz (slekt)|Prytz]] og Nordland», ''Ætt og Annet'' nr. 70, Grenland Ættehistorielag, Skien 2006, side 18-19
#«Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr. 94, København oktober 2006, side 153-167
# "In memoriam. Christian [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (1927-2006)", ''Våpenbrevet'' nr. 75, desember 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 28-29
#"Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110
# «[[Neumann (slekt)|Neumann]]. Slektsvåpen og – segl», H. J. Neumann: ''Familien Neumann'', 2. utgave, Oslo 2008, side 187-191
# «En særpreget heraldisk kunstner er død. Carl-Alexander von Volborth (1919-2009)», ''Våpenbrevet'' nr. 81, august 2009, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2009, side 32
#"Bumerker i Norge - en oversikt" i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]], Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70,nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerke2016.pdf]
#"Heraldikk i slektsforsking", ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
# "Kumlokk", ''Våpenbrevet'' nr. 90, 2013, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2013, side 29-30
#"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i ''Slekt og data'', nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_fra_Norges_bonder_1661.pdf]
# «Norske bønder» (beskrivelser av de enkelte seglene) sammen med Kaare Seeberg Sidselrud i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 395-463
#«Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen» (Marie [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] født Cappelen), ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Grenland Ættehistorielag, Skien 2013, side 47-52
# «Fra en heraldikers arbeidsbord», ''Våpenbrevet'' nr. 91, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 25-28, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/FRA_EN_HERALDIKERS_ARBEIDSBORD.pdf]
# "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185
#"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. Artikkelen også justert i ''Våpenbrevet'' nr. 92, 2014, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 33-37. En kortversjon i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_paa_Grunnloven_17_mai_1814.pdf]
#"Beskrivelse av de enkelte seglene", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 260-268
# "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 23-29
# «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 20-22. Artikkelen litt justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
# "Heraldikkens status i Norge i dag",[https://lovdata.no/artikkel/heraldikkens_status_i_norge_i_dag/1568 ], ''Lovdata'', forsiden, 10. juni 2015
# "Flott [[våpenbok]] er oppbevart på Ulefoss hovedgård" ([[Nicolas Berghs våpenbok]]), ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
# "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
# "Litt om "heraldiske regler" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
# "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
# "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
# "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
# "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av ''Himmerlands bomærker''), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93
# «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
# «Vellykket kongress i Oslo», ''Genealogen'' nr. 1/2016, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2016, side 50-53
# «Heraldikk», [https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Heraldikkens historie», [https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''],27.9.2016
# «Odd og pil», ''Telemark historie - Tidsskrift for Telemark Historielag'', nr. 37, Bø 2016, side 147-161 .Også trykt i justert versjon i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 203-215. Nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Odd_og_pil.pdf]. Foredrag i Skien, oktober 2016:
[[Kategori:Brukere i Slektshistoriewiki]] [https://www.youtube.com/watch?v=VFe-D73Ukl0 «Odd og pil».]
# «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
# «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
# «Andre seglmerker», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 113-119
# «Noen norske segl med bokstaver som hovedfigurer», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-16.
# "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)
# "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]
# "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
#Jan Christensen og Hans Cappelen : «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2019, side 19-25
# «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2020, side 25-27
#«En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
# "Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021
#«Tom S. Vadholm 85 år», "Våpenbrevet" nr. 112 april 2022, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2022, side 6-7.
# Hans Cappelen intervjuet om slektsvåpen: [https://shows.acast.com/arvepodden/episodes/arvepodden-gransker-norske-slektsvapen-med-gjest-hans-cappel]
# Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

Bruker:Hans Cappelen

2023-11-27T15:54:28Z

Hans Cappelen: oppdatering

Hans Cappelen (f. 1945) (fullt navn: Hans Arne Kristian Torolf Cappelen) er født i Porsgrunn, oppvokst i Skien og pensjonert advokat i Oslo. Medlem av Academie Internationale d’Heraldique. Æresmedlem i Norsk Heraldisk Forening og Grenland Ættehistorielag. Har skrevet eller vært medarbeider i bøker om heraldikk, segl, bumerker, lokalhistorie og juridiske emner. Skriver på flere wikier. Administrator av Facebook-sidene Cappelen Family og Knudsen – slekt fra Saltrød.

==Noen egne publikasjoner==

===Bøker===
#''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
#''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 + tilleggshefte 1988 (sammen med Knut Johannessen)
#''Fakta om flagget'', Oslo 1987 (sammen med Peter Beck)
# ''NS 3430 og byggherrene'', Oslo 1992
#''Byggherren og kontraktene'', Oslo 1994 (2. opplag 2001 og senere i HolteProsjekts nettbaserte dataprogram ''Bygglex'', Oslo 2005)

'''Medarbeider bl.a. i'''
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (de heraldiske faguttrykkene på bokmål)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: ''Oppføring av egen bolig'' Oslo 1998 (diverse arbeid)
* Rolf Nilsen (redaktør): ''Skienspatrioter - med skjemt og alvor'', Porsgrunn 2001 (en artikkel)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA:''NS 8405 og byggherrene'', Oslo 2005 (diverse arbeid)
* Eivind Blikstad m.fl. (redaktører):''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Utgitt av Historisk Forum i Skien, Skien 2010 (mange små artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (en artikkel)
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (artikler og diverse arbeid)

===Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. ===
# "Breviksgutten Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] får nytt minnesmerke", ''Telemark Arbeiderblad'', Skien 25.2.1961
# "200 år siden Skiens Eidsvollsmann Didrich von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] ble født", ''Varden'', Skien 19.9.1961
#”Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene”, ''Varden'' 24.3.1962
#”Charmerende samling på Borgestad gård”, ''Aftenposten'' 19.8.1963 og ''Ukens Nytt'' 26.8.1963. Artikkelen justert i ''Varden'', 16.11.1963
#«En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', 16.5. 1964. Artikkelen justert i ''Varden'' 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i "[[Ætt og Annet]]" nr. 93, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien 2014, side 24-26.
# «Tradisjon og selvstendighet i Churchills [[våpenskjold]]», ''Dagbladet'', Oslo 30.1.1965
# «Norske våpenskjold skal granskes. Verdifull innsamling på Kunstindustrimuseet», ''Dagbladet'' 16.2.1965
# «Snusdåser og snusfornuft» (bokanmeldelse av ''Nordiske snusdåser på europæisk baggrund''), ''Dagbladet'' 17.12.1965
#”En forelsket ungpikes jul for 153 år siden” (Maren Fransisca [[Paus (slekt)|Paus]]), ''Porsgrunns Dagblad'', julenummer 1965
#”Talende våpenskjold” (Antoinette Nicoline Brügmann), ''Varden'' 2.7.1966
# "Heraldikere fra 3 verdensdeler på [[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|kongress]] i Paris", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') 20 (1966): 371-372
#«Familien [[Kielland (slekt)|Kiellands]] våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', nr. 12, København 1966, side 89-92
#«Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 15, København 1965-1969, side 233-242
#”Våpenskjold og [[bumerke]]r – norsk eller fremmed?”, ''Porsgrunns Dagblad'' 8.4.1967
#”By[[segl]] – klostersegl – Skiens våpen og flagg bør nå bli fastsatt”, ''Varden'' 22.4.1967
#”Kongesønner og gyldne løver”, ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 21-23
# «Fylkesvåpen – gammel utenlandsk tradisjon aktuell i Norge», ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 25-27
# «Erik Walkendorf og "armes d’Aggrehus" », ''Byminner'' nr. 2, Oslo 1967, side 19-20
# «Middelalderen i hverdagens symboler» (bokanmeldelse av ''European Civic Coats of Arms''), ''Dagbladet'' 6.7.1967
# «Våpenskjold som allmenneie» (bokanmeldelse av ''Svensk [[våpenbok|vapenbok]] för landskap, län och städer''), ''Dagbladet'' 29.12.1967
#”Heraldikk. Del 1”, ''MTM'' nr. 52 februar 1968,Norsk Våpenhistorisk Selskap, side 11-15, og ”Heraldikk. Del 2”, ''MTM'' nr. 53 juli 1968, side 13-16
#”[[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Internasjonal kongress for genealogi og heraldikk]]”, ''NST'' 21 (1968): 346-349
#”Våpenskjold har overlevd historiens skiftninger”, ukebladet ''Hjemmet'' nr. 1 1969
#"Våpen og merker i full blomst" (bokanmeldelse av ''A complete guide to heraldry. Revised 1969''), ''Dagbladet'' 19.5.197, og i ''NST'' 22 (1970): 314
#"Tanker om den heraldiske flatestil", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 22, København 1970, side 77-85
# «Heraldisk kulturimperialisme?» (bokanmeldelse av ''Boutell’s Heraldry. Revised 1970''), ''Dagbladet'' 16.9.1970
#”[[Slektsvåpen]] i vår tid”, ''Hvem Hva Hvor 1972'', Oslo 1971, side 213-215
# «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''NST'' 23 (1971):63-70
#"Heraldikernes Wienerkongress", ''NST'', 23 (1971): 73-74
#"Finland foran oss innen heraldikken" (bokanmeldelse av ''Suomen Kunnallisvaakunat – Finlands kommunvapen''), ''Aftenposten'', 6.8.1971
#”Liten heraldisk detektivjakt. Skotsk klanvåpen fra Vardø gamle kirke” (John Cunningham), ''Morgenbladet'' 18.9.1971
# «Danske kommunevåpen fastsettes offisielt» (referat av Paul Warmings foredrag), ''NST'' 23 (1972), 246-247
#"On taking the family arms of others", ''Genealogica et Heraldica – Wien 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972, side 345-350
#"Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 26, København oktober 1972, side 249-261
# “The Heraldic System of Norms”, ''Recueil du 11e Congrès International des Sciences Généalogique et Héraldique'' (kongressrapport), Liege 1972, side 121-126
# «Dansk Norgesvenn 60 år» (Paul Warming), ''Varden'' 30.11.1973 og ''Aftenposten'' 4.12.1973
#"Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning", ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
# «Danske [[adel]]svåbener – En heraldisk nøgle» (bokanmeldelse av S. T. Achens bok), NST 24 (1974):243-245
#"Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern" (oppsummering av foredrag), ''NST'' 24 (1974): 312-313
# «En misforståelse», ''Heraldisk Tidsskrift'', (22/77 =) bind 3, København 1970-74, side 419-420
#”Stadig flere kommunevåpen” (kronikk), ''Arbeiderbladet'', Oslo 9.5.1974
#”Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien”, ''Telemark Arbeiderblad'' 5.10.1974
# «Levende miljøhistorie» (bokanmeldelse av [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C. S. Schilbreds]] bok ''Brevik gjennom tidene II''), ''Vestmar'', Kragerø 7.4.1975
#"Om bruk av kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
#"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i ''Varden'' 10.1.1976
# "[[Blasonering|Heroldenes språk]]" (bokanmeldelse av ''Eight Thirteenth-Century [[våpenbok|Rolls of Arms]]''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (33/151 =) bind 4, København 1975-79, side 151-152
# "Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège", ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976, side 34-35
# "When are Armorial Bearings “Public”?", Summary, ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings'' (kongressrapport), London 1976, side 38-39
# «Den 12. Internasjonale kongress for genealogi og heraldikk» (1974), ''NST'' 25 (1976): 74-75
#"The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation", ''Kongressbericht'' (kongressrapport), Stuttgart 1978, side 261-278
# "Gleder og savn i nyere heraldiske håndbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', (39/405 =) bind 4, København 1975-79, side 405-415
#"The Struggle for a "pure" Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century", The ''Flag Bulletin 7ICV Report'' (XIX:3-5) (kongressrapport), Winchester 1980, side 87-97
# "Herman L. [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] 1897-1982", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 47, København 1982, side 309
# "Skjoldmerke for Den Norske Advokatforening", ''Advokaten – rettens og samfunnets tjener. Den Norske Advokatforening 1908-1983'', Oslo 1983, side 147-151, og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 48, København 1983, side 375-377,
# "Norske rettsregler om slektsvåpen?", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 139-147
#"Den norske løve i avistegning", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 315-321
#"Prinsippene for nye militære våpenmerker", ''Norsk Militært Tidsskrift'' nr. 154, Oslo 1984, side 451-456
# "Prinsippene for nye kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'', nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
#"Litt heraldikk hos Snorre", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 51, København 1985, side 34-37
#”Heimskringla og skjaldarmerkin”, ''Morgunbladir'', Reykjavik 3.11.1985
#"Herskersymboler" (bokanmeldelse av ''Kongens makt og ære''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (54/196 =) bind 6, København 1985-89, side 196-198
#"Logoer" (bokanmeldelse av ''Symbol. Om tegn og symboler''), ''Heraldisk Tidsskrift'' (58/420 =) bind 6, København 1985-89, side 420-421
#"Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen" ''NST'' 30 (1985): 21-30
#"The principles of recent public heraldry in Norway" i ''Genealogica and Heraldica'', Report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences Helsinki 16-21 August 1984 (kongressrapport), Helsinki 1986, side 274-281. Og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No 10, December 1984, side 16-22, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PrincipNorwpublher.htm]
#"[[Blasonering|Heraldikkens særegne terminologi]]." ''NST'' 30 (1986): 277-284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
#"Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser." ''NST'' 31 (1988): 378-396
#"Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway", ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988, side 15-24
#"Frå segl til kommunevåpen i Telemarksheraldikken", ''Årbok for Telemark 1988'', side 118-131
#"Norges fremste heraldiker er død” ([[Hallvard Trætteberg]] 1898-1987). ''NST'' 31 (1988): 348-349 og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 57 side 313-314
#"Heraldikk på norske frimerker", ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' nr. 10, 1988, side 486-492, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438
#”The Heraldry of the Norwegian Armed Forces”,''Genealogica & Heraldica Lisboa 1986'' (kongressrapport), Lisboa 1989, bind 2, side 179-185. Også i ''The New Zealand Armiger'', Auckland, No 10, December 1986, side 11-17, og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No. 13, December 1987, side 20-26
# "Signingen i Trondheim", ''Heraldisk Tidsskrift'', (64/154 =) bind 7, København 1990-94, side 154-158
#"Fleip om Columbus" (bokanmeldelse av ''Christopher Columbus – en europeer fra Norge?''), ''NST'' 33 (1991): 230-232, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (65/234 =) bind 7, København 1990-94, side 234-236
# «Ett norskt bemötande: Noen bidrag til heraldisk normteori», ''Vapenbilden'' nr. 30:1991, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 374-376.
#"Slekten [[Vogt (slekt)|Vogts]] våpen: Den første havhest i norsk heraldikk?" ''NST'' 33 (1991): 145-167.
#"Rettelser til «Slekten Vogts våpen»." ''NST'' 33 (1992): 335-336
# "Litt kongelig heraldikk" (bokanmeldelse av ''25 år på Kongens slott''),''Heraldisk Tidsskrift'', (68/389 =) bind 7, København 1990-94, side 389-392, og i ''NST'' 34 (1994):48-50
# «Heraldiske normer og kvaliteter», ''Vapenbilden'' nr. 32:1992, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 413-415.
#"Militærheraldikeren og avdelingsmerkene" (Thorbjørn Bergersen), ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 66, København 1992,side 237-240
#"Våpenretten aktuell i Norge", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 419-425
# "Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]] 1901-1993", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 428
# «Dom om hån av flagg i Norge», ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 5-8
# "Ny flagglov i Norge?", ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 8-12
# «Fellesmonarkiets ordensvesen» (bokanmeldelse av ''Fra korsridder til ridderkors''), ''NST'' 34 (1994): 210-212
#"Monogram[[segl]] og slektspapirer fra Grenland." ''NST'' 35 (1995): 66-79
# «Løver og unioner» (bokanmeldelse av ''Det danske rigsvåben''), ''NST'' 35 (1995):86-88
#"Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", ''NST'' 35 (1996): 445-46, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm], og i forkortet versjon [[Adeler (slekt)|Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]], i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31.
#”The Funeral of a Lion” (Severin Løvenskiold), ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'' (kongressrapport), Stockholm 1996, side 156-163
#"Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat", ''Eikerminne'', Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag, XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
#"Paul Warming 1913-1999", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 81, København mars 2000, side 30-31, og i ''Vapenbilden'' nr. 47:1999, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 646-647
# «[[Riksvåpen]] uavhengig av kongeslekt?»,''Vapenbilden'' nr. 50:2001, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 702-703
#«Segl som illustrasjon til slektshistorien med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, Norge», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 85, København mars 2002, side 205-213, og i ''Ætt og Annet'' nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
#"Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 86, København oktober 2002, side 244-252, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/designogheraldikk.htm]
#«Hakekors og Grenland», ''Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum'', Porsgrunn 2003, side 163-183, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html]
#«Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 88, København 2003, side 354-365
#«Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og Annet'' nr. 67, Grenland Ættehistorielag, Skien 2005, side 11-13
# «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16
# "Fra en svensk synsvinkel" (bokanmeldelse av ''Heraldik för nybörjare''), ''Våpenbrevet'' nr. 73, januar 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 8-10
#«Torolf [[Prytz (slekt)|Prytz]] og Nordland», ''Ætt og Annet'' nr. 70, Grenland Ættehistorielag, Skien 2006, side 18-19
#«Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr. 94, København oktober 2006, side 153-167
# "In memoriam. Christian [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (1927-2006)", ''Våpenbrevet'' nr. 75, desember 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 28-29
#"Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110
# «[[Neumann (slekt)|Neumann]]. Slektsvåpen og – segl», H. J. Neumann: ''Familien Neumann'', 2. utgave, Oslo 2008, side 187-191
# «En særpreget heraldisk kunstner er død. Carl-Alexander von Volborth (1919-2009)», ''Våpenbrevet'' nr. 81, august 2009, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2009, side 32
#"Bumerker i Norge - en oversikt" i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]], Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70,nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerke2016.pdf]
#"Heraldikk i slektsforsking", ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
# "Kumlokk", ''Våpenbrevet'' nr. 90, 2013, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2013, side 29-30
#"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i ''Slekt og data'', nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_fra_Norges_bonder_1661.pdf]
# «Norske bønder» (beskrivelser av de enkelte seglene) sammen med Kaare Seeberg Sidselrud i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 395-463
#«Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen» (Marie [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] født Cappelen), ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Grenland Ættehistorielag, Skien 2013, side 47-52
# «Fra en heraldikers arbeidsbord», ''Våpenbrevet'' nr. 91, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 25-28, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/FRA_EN_HERALDIKERS_ARBEIDSBORD.pdf]
# "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185
#"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. Artikkelen også justert i ''Våpenbrevet'' nr. 92, 2014, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 33-37. En kortversjon i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_paa_Grunnloven_17_mai_1814.pdf]
#"Beskrivelse av de enkelte seglene", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 260-268
# "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 23-29
# «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 20-22. Artikkelen litt justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
# "Heraldikkens status i Norge i dag",[https://lovdata.no/artikkel/heraldikkens_status_i_norge_i_dag/1568 ], ''Lovdata'', forsiden, 10. juni 2015
# "Flott [[våpenbok]] er oppbevart på Ulefoss hovedgård" ([[Nicolas Berghs våpenbok]]), ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
# "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
# "Litt om "heraldiske regler" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
# "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
# "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
# "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
# "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av ''Himmerlands bomærker''), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93
# «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
# «Vellykket kongress i Oslo», ''Genealogen'' nr. 1/2016, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2016, side 50-53
# «Heraldikk», [https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Heraldikkens historie», [https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''],27.9.2016
# «Odd og pil», ''Telemark historie - Tidsskrift for Telemark Historielag'', nr. 37, Bø 2016, side 147-161 .Også trykt i justert versjon i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 203-215. Nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Odd_og_pil.pdf]. Foredrag i Skien, oktober 2016:
[[Kategori:Brukere i Slektshistoriewiki]] [https://www.youtube.com/watch?v=VFe-D73Ukl0 «Odd og pil».]
# «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
# «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
# «Andre seglmerker», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 113-119
# «Noen norske segl med bokstaver som hovedfigurer», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-16.
# "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)
# "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]
# "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
#Jan Christensen og Hans Cappelen : «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2019, side 19-25
# «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2020, side 25-27
#«En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
# "Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021
#«Tom S. Vadholm 85 år», "Våpenbrevet" nr. 112 april 2022, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2022, side 6-7.
# Hans Cappelen intervjuet om slektsvåpen: [https://shows.acast.com/arvepodden/episodes/arvepodden-gransker-norske-slektsvapen-med-gjest-hans-cappel]
# Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

Løvenskiold (slekt)

2023-07-23T11:51:05Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikkel

[[Fil:Løvenskiold.jpg|thumb|Skjold fra ''[[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'' (1969), side 161, og fargelagt senere.]]
Slekten '''Løvenskiold''' er en norsk slekt som innvandret fra Lübeck. Det har vært foretatt flere undersøkelser om slektens forfedre i Tyskland uten at det har lyktes å finne ut noe som er noenlunde sikkert om disse. Innvandrer og slektens norske [[stamfar]], Herman Leopoldus, døde i 1696 som en rik trelasthandler og overformynder i Kristiania. Hans foreldre er ikke funnet. Hans sønn, konferensråd Herman Leopoldus til Holden og Bolvig jernverker, Birkholm, Aggersvold og Vognserup (1677–1750), som begynte sin løpebane som sekretær i det danske kanselli, ble i 1739 adlet med navnet Løvenskiold.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 194.</ref> Herman Leopoldus betalte inn et pengebeløp til kongens privatkasse, «partikulærkassen», for å bli adlet den 6. november 1739, med barn og etterkommere, av kong Christian VI av Danmark-Norge.<ref>Albert Fabritius: ''Danmarks Riges Adel'', København, 1946, side 52.</ref> Slekten fikk samtidig velge det nye adelsnavnet ''Løvenskiold''. Slektsnavnet er dannet dels av ''leo'' som betyr løve, og dels av løven i det skjoldet som de allerede brukte og som fikk endret hjelmtegnet ved adlingen.

==Slektsoversikt==
*1. '''Herman Leopoldus''' (ca. 1620–1696), kjøpmann, senere trelasthandler og overformynder i Christiania, gift 1674<ref>Viede: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020281.jpg Vår frelsers (Oslo Domkirke), 1674], 12 mai: Hærmand Leopoldus oc Barbara Wiggers.</ref> med '''Barbara Wiggers''' (1654–1692)<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25393/147/ Oslo skifterett, Skifteprotokoll 1 , 1692-1701, fol. 146b-154b]</ref>, datter av Herman Wiggers og Maren Jørgensdatter.
**2a. '''Gjertrud Leopolda''' (1675–1675).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020348.jpg Vår frelsers (Oslo Domkirke), 1675], 15 September: Hærmand Leopoldy oc Barbara Wiggertz barn: Giertrud.</ref>
**2b. '''Herman (Leopoldus) Løvenskiold''' (1677–1750)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020351.jpg Vår frelsers (Oslo Domkirke), 1677], 24 Oktober: Hærmand Leopoldus oc Barbra Wiggers barn: Hærmand.</ref>, til Holden og Bolvig jernverker, Birkholm, Aggersvold og Vognserup, konferensråd og kjøpmann. Gift 1 med '''Ingeborg Borse''', gift 2 1716 med '''Kirstine Søfrensdatter Brinch'''.
***3a. '''Herman Leopoldus Løvenskiold''' (1701–1759), Kanselleriråd, til Fossum og Bolvig Jernverk, samt Borgestad gods, gift 1728 med '''Margarethe Deichmann''' (1708–1759).
***3b. '''Severin «Søren» Løvenskiold''' (1719–1776), [[Friherre]], justis og konferensråd til Baroniet Løvenborg og Holden Jernværk, gift 1749 med '''Magdalene Charlotte Hedevig von Numsen''' (1731–1796).
**2c. '''Barbara Leopolda''' (1679–1730)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020353.jpg Vår frelsers (Oslo Domkirke), 1679], 24 Mai: Hermand Leopoldus oc Barbara Wiggers barn: Barbara.</ref>, gift med sogneprest i Gjerpen '''David [[Monrad (slekt)|Monrad]]''' (1666–1746).
**2d. '''Gjertrud Leopolda''' (1682–1697).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020359.jpg Vår frelsers (Oslo Domkirke), 1675], 15 September: Hærmand Leopoldy oc Barbra Wiggertz barn: Giærtrud.</ref>

==Våpen==
En oppreist gullbevæpnet sølvløve med utslått rød tunge i blått skjold og en halv gullbevæpnet sølvløve på kronet hjelm.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 194.</ref>
[[Fil:Coatofarms-Baron Loevenskiold.jpg|thumb|Friherrene Løvenskiolds våpenskjold. Tegner: Anders Thiset]]

==Legater==
* 20. januar 1917: «Stadfæstelse – meddelt av Socialdepartementet – paa en av avdøde statsminister Carl Løvenskiold ved gavebrev av 4 december 1916 skjænket tillægsgave til Statsminister Carl Løvenskiolds og frues, født Wedel-Jarlsbergs legat (stadfæstet 28 februar 1912) samt paa de i gavebrevet indeholdte statutmæssige bestemmelser for tillægskapitalen.»<ref>''Norsk Lovtidend'', 2. avdeling, 1917, s. 29.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/129174-43706-wiggersleopoldus-%E2%80%93-l%C3%BCbeckamsterdamchristiania-1600-tallet #43706 Wiggers/Leopoldus – Lübeck/Amsterdam/Christiania 1600-tallet] (tema opprettet 7. november 2006 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/138937-53515-loevenskiold-leopoldus/ #53515 Løvenskiold & Leopoldus] (tema opprettet 25. oktober 2007 i [[Digitalarkivet]]s tidligere brukerforum).
* [https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,399901,page=1 Wiggers/ Viggers Slægten] (tema opprettet 18. februar 2008 i DIS-Forum, DIS-Danmark, se spesielt [https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,399901,page=3 s. 3]).

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Achen, Sven Tito. ''Danske adelsvåbener'', København 1973.
* Bratberg, Terje: «Slekten Løvenskiold» i [http://snl.no/Løvenskiold ''Store Norske Leksikon''.]
* Cappelen, Hans. ''[[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).
* ''Danmarks Adels Aarbog'' 1889 og 1949.
* «Et gjensyn med Lara Domeneghetti. Prosjektnotater om et historisk familievåpen i tre: Familievåpenet Leopoldus/Løvenskiold», ''Våpenbrevet'' nr. 115, april 2023, s. 24–31.
* Holbek, Finn: [http://finnholbek.dk/genealogy/showmedia.php?mediaID=2074 ''Slægten Løvenskiold med linjer og forgreninger'']
* [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]], Carl. «Adelens gravsteder i Norge», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'' mai 2022, s. 28–36.
* Jerman, Gunnar. ''Løvenskiold-Vækerø. En familiebedrift gjennom 355 år'', Oslo: Løvenskiold-Vækerø, 2004. ISBN 8230301956.
* Løvenskiold, Carl Ludvig: ''Den Løvenskioldske Slægtebog'', København 1882.
* Løvenskiold, Axel/Løvenskiold, Herman L. ''Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge'', Oslo 1974.
* Løvenskiold, Axel/Løvenskiold, Herman L. ''Slekten Løvenskiold'', Oslo 1974 (tegnet stamtre).
* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 194–196.
* Quisling, J.L.: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html «Løvenskioldslegten» i ''Gjerpen – En bygdebok – Gaardshistorie, bind I''], Kristiania 1921 (med sitering av adelsbrevet).
* Thiset, Anders/Wittrup, P.L. ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904

Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 35

== Se også==
* [[Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge (bok)]]

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Bruker:Hans Cappelen

2023-07-23T11:48:08Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */artikkel

Hans Cappelen (f. 1945) (fullt navn: Hans Arne Kristian Torolf Cappelen) er født i Porsgrunn, oppvokst i Skien og advokat i Oslo. Medlem av Academie Internationale d’Heraldique. Æresmedlem i Norsk Heraldisk Forening og Grenland Ættehistorielag. Har skrevet eller vært medarbeider i bøker om heraldikk, segl, bumerker, lokalhistorie og juridiske emner. Skriver på flere wikier. Administrator av Facebook-sidene Cappelen Family og Knudsen – slekt fra Saltrød.

==Noen egne publikasjoner==

===Bøker===
#''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
#''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 + tilleggshefte 1988 (sammen med Knut Johannessen)
#''Fakta om flagget'', Oslo 1987 (sammen med Peter Beck)
# ''NS 3430 og byggherrene'', Oslo 1992
#''Byggherren og kontraktene'', Oslo 1994 (2. opplag 2001 og senere i HolteProsjekts nettbaserte dataprogram ''Bygglex'', Oslo 2005)

'''Medarbeider bl.a. i'''
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (de heraldiske faguttrykkene på bokmål)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: ''Oppføring av egen bolig'' Oslo 1998 (diverse arbeid)
* Rolf Nilsen (redaktør): ''Skienspatrioter - med skjemt og alvor'', Porsgrunn 2001 (en artikkel)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA:''NS 8405 og byggherrene'', Oslo 2005 (diverse arbeid)
* Eivind Blikstad m.fl. (redaktører):''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Utgitt av Historisk Forum i Skien, Skien 2010 (mange små artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (en artikkel)
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (artikler og diverse arbeid)

===Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. ===
# "Breviksgutten Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] får nytt minnesmerke", ''Telemark Arbeiderblad'', Skien 25.2.1961
# "200 år siden Skiens Eidsvollsmann Didrich von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] ble født", ''Varden'', Skien 19.9.1961
#”Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene”, ''Varden'' 24.3.1962
#”Charmerende samling på Borgestad gård”, ''Aftenposten'' 19.8.1963 og ''Ukens Nytt'' 26.8.1963. Artikkelen justert i ''Varden'', 16.11.1963
#«En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', 16.5. 1964. Artikkelen justert i ''Varden'' 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i "[[Ætt og Annet]]" nr. 93, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien 2014, side 24-26.
# «Tradisjon og selvstendighet i Churchills [[våpenskjold]]», ''Dagbladet'', Oslo 30.1.1965
# «Norske våpenskjold skal granskes. Verdifull innsamling på Kunstindustrimuseet», ''Dagbladet'' 16.2.1965
# «Snusdåser og snusfornuft» (bokanmeldelse av ''Nordiske snusdåser på europæisk baggrund''), ''Dagbladet'' 17.12.1965
#”En forelsket ungpikes jul for 153 år siden” (Maren Fransisca [[Paus (slekt)|Paus]]), ''Porsgrunns Dagblad'', julenummer 1965
#”Talende våpenskjold” (Antoinette Nicoline Brügmann), ''Varden'' 2.7.1966
# "Heraldikere fra 3 verdensdeler på [[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|kongress]] i Paris", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') 20 (1966): 371-372
#«Familien [[Kielland (slekt)|Kiellands]] våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', nr. 12, København 1966, side 89-92
#«Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 15, København 1965-1969, side 233-242
#”Våpenskjold og [[bumerke]]r – norsk eller fremmed?”, ''Porsgrunns Dagblad'' 8.4.1967
#”By[[segl]] – klostersegl – Skiens våpen og flagg bør nå bli fastsatt”, ''Varden'' 22.4.1967
#”Kongesønner og gyldne løver”, ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 21-23
# «Fylkesvåpen – gammel utenlandsk tradisjon aktuell i Norge», ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 25-27
# «Erik Walkendorf og "armes d’Aggrehus" », ''Byminner'' nr. 2, Oslo 1967, side 19-20
# «Middelalderen i hverdagens symboler» (bokanmeldelse av ''European Civic Coats of Arms''), ''Dagbladet'' 6.7.1967
# «Våpenskjold som allmenneie» (bokanmeldelse av ''Svensk [[våpenbok|vapenbok]] för landskap, län och städer''), ''Dagbladet'' 29.12.1967
#”Heraldikk. Del 1”, ''MTM'' nr. 52 februar 1968,Norsk Våpenhistorisk Selskap, side 11-15, og ”Heraldikk. Del 2”, ''MTM'' nr. 53 juli 1968, side 13-16
#”[[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Internasjonal kongress for genealogi og heraldikk]]”, ''NST'' 21 (1968): 346-349
#”Våpenskjold har overlevd historiens skiftninger”, ukebladet ''Hjemmet'' nr. 1 1969
#"Våpen og merker i full blomst" (bokanmeldelse av ''A complete guide to heraldry. Revised 1969''), ''Dagbladet'' 19.5.197, og i ''NST'' 22 (1970): 314
#"Tanker om den heraldiske flatestil", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 22, København 1970, side 77-85
# «Heraldisk kulturimperialisme?» (bokanmeldelse av ''Boutell’s Heraldry. Revised 1970''), ''Dagbladet'' 16.9.1970
#”[[Slektsvåpen]] i vår tid”, ''Hvem Hva Hvor 1972'', Oslo 1971, side 213-215
# «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''NST'' 23 (1971):63-70
#"Heraldikernes Wienerkongress", ''NST'', 23 (1971): 73-74
#"Finland foran oss innen heraldikken" (bokanmeldelse av ''Suomen Kunnallisvaakunat – Finlands kommunvapen''), ''Aftenposten'', 6.8.1971
#”Liten heraldisk detektivjakt. Skotsk klanvåpen fra Vardø gamle kirke” (John Cunningham), ''Morgenbladet'' 18.9.1971
# «Danske kommunevåpen fastsettes offisielt» (referat av Paul Warmings foredrag), ''NST'' 23 (1972), 246-247
#"On taking the family arms of others", ''Genealogica et Heraldica – Wien 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972, side 345-350
#"Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 26, København oktober 1972, side 249-261
# “The Heraldic System of Norms”, ''Recueil du 11e Congrès International des Sciences Généalogique et Héraldique'' (kongressrapport), Liege 1972, side 121-126
# «Dansk Norgesvenn 60 år» (Paul Warming), ''Varden'' 30.11.1973 og ''Aftenposten'' 4.12.1973
#"Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning", ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
# «Danske [[adel]]svåbener – En heraldisk nøgle» (bokanmeldelse av S. T. Achens bok), NST 24 (1974):243-245
#"Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern" (oppsummering av foredrag), ''NST'' 24 (1974): 312-313
# «En misforståelse», ''Heraldisk Tidsskrift'', (22/77 =) bind 3, København 1970-74, side 419-420
#”Stadig flere kommunevåpen” (kronikk), ''Arbeiderbladet'', Oslo 9.5.1974
#”Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien”, ''Telemark Arbeiderblad'' 5.10.1974
# «Levende miljøhistorie» (bokanmeldelse av [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C. S. Schilbreds]] bok ''Brevik gjennom tidene II''), ''Vestmar'', Kragerø 7.4.1975
#"Om bruk av kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
#"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i ''Varden'' 10.1.1976
# "[[Blasonering|Heroldenes språk]]" (bokanmeldelse av ''Eight Thirteenth-Century [[våpenbok|Rolls of Arms]]''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (33/151 =) bind 4, København 1975-79, side 151-152
# "Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège", ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976, side 34-35
# "When are Armorial Bearings “Public”?", Summary, ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings'' (kongressrapport), London 1976, side 38-39
# «Den 12. Internasjonale kongress for genealogi og heraldikk» (1974), ''NST'' 25 (1976): 74-75
#"The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation", ''Kongressbericht'' (kongressrapport), Stuttgart 1978, side 261-278
# "Gleder og savn i nyere heraldiske håndbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', (39/405 =) bind 4, København 1975-79, side 405-415
#"The Struggle for a "pure" Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century", The ''Flag Bulletin 7ICV Report'' (XIX:3-5) (kongressrapport), Winchester 1980, side 87-97
# "Herman L. [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] 1897-1982", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 47, København 1982, side 309
# "Skjoldmerke for Den Norske Advokatforening", ''Advokaten – rettens og samfunnets tjener. Den Norske Advokatforening 1908-1983'', Oslo 1983, side 147-151, og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 48, København 1983, side 375-377,
# "Norske rettsregler om slektsvåpen?", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 139-147
#"Den norske løve i avistegning", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 315-321
#"Prinsippene for nye militære våpenmerker", ''Norsk Militært Tidsskrift'' nr. 154, Oslo 1984, side 451-456
# "Prinsippene for nye kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'', nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
#"Litt heraldikk hos Snorre", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 51, København 1985, side 34-37
#”Heimskringla og skjaldarmerkin”, ''Morgunbladir'', Reykjavik 3.11.1985
#"Herskersymboler" (bokanmeldelse av ''Kongens makt og ære''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (54/196 =) bind 6, København 1985-89, side 196-198
#"Logoer" (bokanmeldelse av ''Symbol. Om tegn og symboler''), ''Heraldisk Tidsskrift'' (58/420 =) bind 6, København 1985-89, side 420-421
#"Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen" ''NST'' 30 (1985): 21-30
#"The principles of recent public heraldry in Norway" i ''Genealogica and Heraldica'', Report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences Helsinki 16-21 August 1984 (kongressrapport), Helsinki 1986, side 274-281. Og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No 10, December 1984, side 16-22, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PrincipNorwpublher.htm]
#"[[Blasonering|Heraldikkens særegne terminologi]]." ''NST'' 30 (1986): 277-284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
#"Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser." ''NST'' 31 (1988): 378-396
#"Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway", ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988, side 15-24
#"Frå segl til kommunevåpen i Telemarksheraldikken", ''Årbok for Telemark 1988'', side 118-131
#"Norges fremste heraldiker er død” ([[Hallvard Trætteberg]] 1898-1987). ''NST'' 31 (1988): 348-349 og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 57 side 313-314
#"Heraldikk på norske frimerker", ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' nr. 10, 1988, side 486-492, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438
#”The Heraldry of the Norwegian Armed Forces”,''Genealogica & Heraldica Lisboa 1986'' (kongressrapport), Lisboa 1989, bind 2, side 179-185. Også i ''The New Zealand Armiger'', Auckland, No 10, December 1986, side 11-17, og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No. 13, December 1987, side 20-26
# "Signingen i Trondheim", ''Heraldisk Tidsskrift'', (64/154 =) bind 7, København 1990-94, side 154-158
#"Fleip om Columbus" (bokanmeldelse av ''Christopher Columbus – en europeer fra Norge?''), ''NST'' 33 (1991): 230-232, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (65/234 =) bind 7, København 1990-94, side 234-236
# «Ett norskt bemötande: Noen bidrag til heraldisk normteori», ''Vapenbilden'' nr. 30:1991, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 374-376.
#"Slekten [[Vogt (slekt)|Vogts]] våpen: Den første havhest i norsk heraldikk?" ''NST'' 33 (1991): 145-167.
#"Rettelser til «Slekten Vogts våpen»." ''NST'' 33 (1992): 335-336
# "Litt kongelig heraldikk" (bokanmeldelse av ''25 år på Kongens slott''),''Heraldisk Tidsskrift'', (68/389 =) bind 7, København 1990-94, side 389-392, og i ''NST'' 34 (1994):48-50
# «Heraldiske normer og kvaliteter», ''Vapenbilden'' nr. 32:1992, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 413-415.
#"Militærheraldikeren og avdelingsmerkene" (Thorbjørn Bergersen), ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 66, København 1992,side 237-240
#"Våpenretten aktuell i Norge", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 419-425
# "Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]] 1901-1993", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 428
# «Dom om hån av flagg i Norge», ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 5-8
# "Ny flagglov i Norge?", ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 8-12
# «Fellesmonarkiets ordensvesen» (bokanmeldelse av ''Fra korsridder til ridderkors''), ''NST'' 34 (1994): 210-212
#"Monogram[[segl]] og slektspapirer fra Grenland." ''NST'' 35 (1995): 66-79
# «Løver og unioner» (bokanmeldelse av ''Det danske rigsvåben''), ''NST'' 35 (1995):86-88
#"Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", ''NST'' 35 (1996): 445-46, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm], og i forkortet versjon [[Adeler (slekt)|Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]], i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31.
#”The Funeral of a Lion” (Severin Løvenskiold), ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'' (kongressrapport), Stockholm 1996, side 156-163
#"Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat", ''Eikerminne'', Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag, XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
#"Paul Warming 1913-1999", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 81, København mars 2000, side 30-31, og i ''Vapenbilden'' nr. 47:1999, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 646-647
# «[[Riksvåpen]] uavhengig av kongeslekt?»,''Vapenbilden'' nr. 50:2001, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 702-703
#«Segl som illustrasjon til slektshistorien med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, Norge», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 85, København mars 2002, side 205-213, og i ''Ætt og Annet'' nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
#"Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 86, København oktober 2002, side 244-252, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/designogheraldikk.htm]
#«Hakekors og Grenland», ''Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum'', Porsgrunn 2003, side 163-183, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html]
#«Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 88, København 2003, side 354-365
#«Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og Annet'' nr. 67, Grenland Ættehistorielag, Skien 2005, side 11-13
# «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16
# "Fra en svensk synsvinkel" (bokanmeldelse av ''Heraldik för nybörjare''), ''Våpenbrevet'' nr. 73, januar 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 8-10
#«Torolf [[Prytz (slekt)|Prytz]] og Nordland», ''Ætt og Annet'' nr. 70, Grenland Ættehistorielag, Skien 2006, side 18-19
#«Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr. 94, København oktober 2006, side 153-167
# "In memoriam. Christian [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (1927-2006)", ''Våpenbrevet'' nr. 75, desember 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 28-29
#"Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110
# «[[Neumann (slekt)|Neumann]]. Slektsvåpen og – segl», H. J. Neumann: ''Familien Neumann'', 2. utgave, Oslo 2008, side 187-191
# «En særpreget heraldisk kunstner er død. Carl-Alexander von Volborth (1919-2009)», ''Våpenbrevet'' nr. 81, august 2009, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2009, side 32
#"Bumerker i Norge - en oversikt" i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]], Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70,nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerke2016.pdf]
#"Heraldikk i slektsforsking", ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
# "Kumlokk", ''Våpenbrevet'' nr. 90, 2013, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2013, side 29-30
#"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i ''Slekt og data'', nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_fra_Norges_bonder_1661.pdf]
# «Norske bønder» (beskrivelser av de enkelte seglene) sammen med Kaare Seeberg Sidselrud i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 395-463
#«Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen» (Marie [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] født Cappelen), ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Grenland Ættehistorielag, Skien 2013, side 47-52
# «Fra en heraldikers arbeidsbord», ''Våpenbrevet'' nr. 91, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 25-28, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/FRA_EN_HERALDIKERS_ARBEIDSBORD.pdf]
# "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185
#"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. Artikkelen også justert i ''Våpenbrevet'' nr. 92, 2014, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 33-37. En kortversjon i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_paa_Grunnloven_17_mai_1814.pdf]
#"Beskrivelse av de enkelte seglene", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 260-268
# "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 23-29
# «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 20-22. Artikkelen litt justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
# "Heraldikkens status i Norge i dag",[https://lovdata.no/artikkel/heraldikkens_status_i_norge_i_dag/1568 ], ''Lovdata'', forsiden, 10. juni 2015
# "Flott [[våpenbok]] er oppbevart på Ulefoss hovedgård" ([[Nicolas Berghs våpenbok]]), ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
# "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
# "Litt om "heraldiske regler" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
# "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
# "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
# "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
# "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av ''Himmerlands bomærker''), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93
# «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
# «Vellykket kongress i Oslo», ''Genealogen'' nr. 1/2016, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2016, side 50-53
# «Heraldikk», [https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Heraldikkens historie», [https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''],27.9.2016
# «Odd og pil», ''Telemark historie - Tidsskrift for Telemark Historielag'', nr. 37, Bø 2016, side 147-161 .Også trykt i justert versjon i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 203-215. Nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Odd_og_pil.pdf]. Foredrag i Skien, oktober 2016:
[[Kategori:Brukere i Slektshistoriewiki]] [https://www.youtube.com/watch?v=VFe-D73Ukl0 «Odd og pil».]
# «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
# «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
# «Andre seglmerker», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 113-119
# «Noen norske segl med bokstaver som hovedfigurer», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-16.
# "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)
# "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]
# "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
#Jan Christensen og Hans Cappelen : «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2019, side 19-25
# «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2020, side 25-27
#«En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
# "Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021
#«Tom S. Vadholm 85 år», "Våpenbrevet" nr. 112 april 2022, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2022, side 6-7.
# Hans Cappelen intervjuet om slektsvåpen: [https://shows.acast.com/arvepodden/episodes/arvepodden-gransker-norske-slektsvapen-med-gjest-hans-cappel]
# Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

Cappelen (slekt)

2023-07-23T11:46:06Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ artikkel

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye (1928–2021).<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. september 2021 nr. 254, s. 56.</ref>

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, [[Seip (slekt)|Seip]], Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, [[Gram (slekt)|Gram]], Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.
Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 34.
===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) side 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Berentine («Titti») «Hans Cappelens Enke», ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr. 113, Skien 2020.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over
* Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).
* [https://slektogdata.no/nb/slekta-von-cappelen-pa-sunnmore Slekta von Cappelen på Sunnmøre] (Slekt og Datas nettside 3. mars 2020).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Krefting (slekt)

2023-07-23T11:41:26Z

Hans Cappelen: /* Om slekten */ artikkel

[[Fil:Krefting Heinrich Bremen.jpg|thumb|Våpenet med bladstilkene samlet i midten. Borgermester Heinrich Krefting, 1611, på glassvindu i Bremen rådhus.]]
'''Krefting''' er en norsk slekt som innvandret i 1624 fra Bremen i Tyskland til Norge med Herman Krefting d.e. (født 1592 i Bremen og død 1651 i Eiker) som ble medeier i Eidsvoll jernverk.

I Tyskland kjennes slekten fra lengre tid tilbake og det finnes bevart en bibel i slektens eie med slektsopptegnelser påbegynt 1592 i Bremen. Navnet ble i Tyskland til dels skrevet Krefftingh og opprinnelig navn var Krechting. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til Herman Krefting som innvandret til Norge.

Grener av slekten er senere utvandret fra Norge til Canada, England, Sverige og USA.

Herman Kreftings sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712), eier av Bærums jernverk, Jacob Krefting (død 1693), eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum, og Henrik Krefting (død 1722) eier av Vøyen gård i Bærum.

==Bærumsgrenen==
Herman Krefting (1656–1712) var gift med Anna Paulsdatter Vogt (1679–1766) og hun drev Bærums Verk videre i den lange tiden etter hans død. De fikk oppført et gravkammer inntil Tanum kirke som fortsatt benyttes av alle grener av familien Krefting.

Fra disse to stammer krigsassessor Peter Vogt Krefting (død 1820 på Falkensten herregård ved Horten) og sorenskriver Herman Peter Vogt Krefting (død 1863) som underskrev novembergrunnloven 1814 som representant for Moss.

==Kjørbogrenen==
Jacob Krefting (død 1693) var stamfar til bl.a. Petronelle Krefting (død 1810) gift med tollbetjent Edvard Munch (død 1793). Fra dem stammer bl.a. maleren Jakob Munch og maleren Frits Thaulow.

I denne slektsgrenen er guvernør Jacob Krefting (død 1828) i Bengal, India.

==Vøyengrenen==
Henrik Krefting (død 1722) var gift med Anna Michelsdatter Søfrensen (død 1747). Fra dem stammer bl.a. kammerherre Axel Motzfeldt Krefting (død 1852) samt major og arkeolog Otto Krefting (død 1899), som er forfatter av verket ''Om Trondhjems Domkirke'', 1885. Otto Krefting var far til ingeniør Axel Krefting. Andre etterkommere i denne grenen er overrettssakfører og bridgelærer Otto Krefting (død 1979) samt maleren Ruth Krefting.

Andre medlemmer av denne slektsgrenen er generalmajor Jacob Krefting (død 1879), samt flere forretningsfolk og advokater i bl.a. Moss, Oslo og London.

==Slektens våpenskjold==
[[Slektsvåpen]]et stammer fra 1500-tallet og finnes med farger («tinkturer») tegnet inn i borgerbøker for Bremen. Hovedinnholdet i våpenet kan ha denne heraldiske beskrivelsen («[[blasonering]]»): I gull tre grønne nesleblad og på hjelmen et nesleblad mellom to vesselhorn.

Allerede fra 1500-tallet veksler neslebladenes plassering mellom enten to over ett, eller tre med stilkene samlet i skjoldets midtpunkt («i trepass»). Vesselhornenes tinkturer varierer noe; delte i vekselvis gull og grønt, eller begge i gull.

Våpenskjoldet kan ses i flere dekorasjoner i Tanum kirke, Bærum, samt i gravkammeret inntil kirken. Våpenskjoldet, med bladstilkene samlet i midten, finnes også i farger i et blyglassvindu i festsalen til rådhuset i Bremen. Dette våpenet er også som steinskulptur på fasaden til rettsbygningen i Bremen, ved siden av en statue i helfigur av borgermester Heinrich Krefting.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
===Om slekten===
* Cappelen, Hans. ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976).
* Krefting, Axel Karelius. ''Slegten Krefting'', [Privat], 1924.
* Krefting, Jacob. ''2 grener av slekten Krefting'', utgivelsesår ukjent.
* Krefting, Reidar. ''Slekten Krefting og dens forgreninger i Norge og utlandet'', [Privat] 1945, omredigert og ajourført 1963, 1972, 1981.
* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
* Nissen, Harald/Aase, Monica. ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', Trondheim 1990, s. 86–87.
* Aas, Yngvar. ''Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle'', Oso: Johan Grundt Tanum Forlag, 1968.
Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 35

===Om enkeltpersoner===
* Bjørnsrud, Olav. «Dr. Jacob Heyer Krefting. Distriktslege i Nore og Uvdal 1908-1924», [http://www.langs-laagen.no/ ''Langs Lågen''], årgang 20, hefte 1, 1998, s. 16 (Portrett, faksimile av brev, fotografi).
* Moe, Marianne. [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24726/Marianne_Moe_master_u_bilder.pdf?sequence=2 ''Poul Krefting og Buskerudmesteren. En undersøkelse av en gruppe figurative intarsia-arbeider laget i Norge på 1700-tallet''], Masteroppgave i kunsthistorie, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo, høsten 2007, særlig s. 28–33.

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krefting Krefting] (Lokalhistoriewiki).
* [https://snl.no/Krefting Krefting] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Krefting Krefting] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Cappelen (slekt)

2023-07-23T11:40:25Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikkel

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye (1928–2021).<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. september 2021 nr. 254, s. 56.</ref>

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, [[Seip (slekt)|Seip]], Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, [[Gram (slekt)|Gram]], Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.
Henrik Pryder Libell: «Dynastiene som dominerte Norge», Aftenposten Historie, nr 139, Oslo 2023, side 34.
===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) side 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Berentine («Titti») «Hans Cappelens Enke», ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr. 113, Skien 2020.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).
* [https://slektogdata.no/nb/slekta-von-cappelen-pa-sunnmore Slekta von Cappelen på Sunnmøre] (Slekt og Datas nettside 3. mars 2020).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Slektsvåpen

2022-05-25T16:38:28Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ intervju

'''Slektsvåpen''' er et heraldisk [[våpenskjold]] som er brukt av flere enn en person når disse personene er i slekt.

[[Fil:Bülow våpen.JPG|thumb|200px|Tysk slekt Bülows våpen fra middelalderen. Her i 1800-talls stil.]]

Det vanlige er at slektsvåpenet følger mannslinjen, men vi har mange tilfeller av våpenskjold som helt eller delvis følger kvinnelinjer. Det kan være hele våpenet og slektsnavnet som følger kvinnelinjen, f.eks. de norske slektene [[Munthe (slekt)|Munthe]], [[Skanke (slekt)|Skanke]], [[Thrane (slekt)|Thrane]] og [[Vogt (slekt)|Vogt]]. Det kan også være figurer fra mannslinjens våpenskjold som er tatt med i kvinnelinjens våpen, f.eks. de norske slektene [[Kielland (slekt)|Kielland]], [[Kolderup (slekt)|Kolderup]], [[Lund (fra Skåne) (slekt)|Lund (fra Skåne)]] og [[Midelfart (slekt)|Midelfart]].

Slektsvåpen har vært i bruk fra heraldikkens eldste tid sist på 1100-tallet og i alle land med europeisk heraldikk. Et av særpregene ved oppkomsten av heraldikken er nettopp at skjoldmerkene går over til å bli brukt fast og varig av innehaveren/eieren, spesielt i flere generasjoner i en slekt. Det er bare kjent få norske slektsvåpen fra middelalderen, bl.a. den eldre slekten [[Galtung (slekt)|Galtung]]. Flere slekter med norsk opprinnelse har senere tatt i bruk slektsvåpen, som f.eks. [[Fougner (slekt)|Fougner]], [[Halbo (slekt)|Halbo]], Heyerdahl, Refsum og [[Wergeland (slekt)|Wergeland]]. Noen norske bønder har brukt våpenskjold i segl på 1600- og 1700-tallene, men det er ikke undersøkt noe særlig nærmere hvor mange av disse som er brukt som slektsvåpen av andre i slektene.

Flere personer og slekter som innvandret til Norge har hatt med seg sine slektsvåpen fra utlandet, f.eks. Bülow og [[Krefting (slekt)|Krefting]] fra Tyskland. Andre har laget seg sine nye våpenskjold etter innvandringen til Norge, f.eks. [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Vogt (slekt)|Vogt]]. Flere har tatt - helt eller delvis - andres slektsvåpen, bare på grunn av tilfeldig navnelikhet, f.eks. de norske slektene [[Aall (slekt)|Aall]], [[Anker (slekt)|Anker]], [[Daae (slekt)|Daae]], [[Flood (slekt)|Flood]], [[Treschow (slekt)|Treschow]] og [[Wright (slekt)|Wright]].

Noen slektsvåpen har figurer som direkte knytter seg til den første personen i slekten som brukte våpenet, f.eks. Cort [[Adeler (slekt)|Adelers]] våpen. Det er ofte vanskelig å fastslå hva som var grunnen til valget av tinkturer og figurer i et slektsvåpen, dersom ikke disse henspiller på slektsnavnet, såkalte "talende våpen", f.eks. [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]] med "hvitt" (sølv) felt (skjoldbunn), [[Monrad (slekt)|Monrad]] med halvmåne (Mond) og hjul (= Rad), og [[Muus (slekt)|Muus]] med en mus i skjoldet.

I Norge har det aldri vært forbudt for folk å ta seg sine egne våpenskjold, men det vanlige er at de nye våpnene ikke blir identiske med allerede eksisterende våpen. I tiden da den dansk-norske unionskongen adlet folk, fikk de nyadlede ofte nye våpenskjold som hadde elementer fra våpen de hadde brukt allerede før de ble adlet, f.eks. de norske slektene [[Anker (slekt)|Anker]] (Ancher), [[Gyldenkrantz (slekt)|Gyldenkrantz]] ([[Geelmuyden (slekt)|Geelmuyden]]), [[Gyldenpalm (slekt)|Gyldenpalm]] ([[Hagerup (slekt)|Hagerup]]), [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] (Leopoldus) og [[Von Munthe af Morgenstierne (slekt)|von Munthe af Morgenstierne]] ([[Munthe (slekt)|Munthe]]). Det er ukjent hvor mye av de nye elementene i våpnene som de adlede selv fikk velge seg. Det forekommer at ikke adlede grener av en slekt bruker samme slektsvåpen som adlede grener, f.eks. eidsvollsmannen Elys slekt og [[Undall (slekt)|Undall]]. Også i vår tid, og i nyere tid, har noen laget seg nye slektsvåpen, til dels basert på eldre våpen i slekten, så som [[Koren (slekt)|Koren]].

[[Fil:Fougner våpen.jpg|thumb|200px| Norsk slekt [[Fougner (slekt)|Fougners]] skjold i våpen tatt i bruk før 1812. Her i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969)]]

I Norge forekommer det ofte at grunntrekkene i en persons våpenskjold blir brukt av etterkommerne i flere varianter, laget ved såkalt differensiering. Særlig er det gjort ved å endre farger og/eller legge til eller fjerne småfigurer. Våpnene blir da ikke identiske, men nokså like, og de blir vanligvis likevel kalt for slektsvåpen, f.eks norske slekter [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Heyerdahl (slekt)|Heyerdahl]]. I noen slekter bruker forskjellige slektsgrener også helt forskjellige slektsvåpen, f.eks. slekten Kielland.

Slektsvåpen er i Norge blitt brukt såvel ensfarget i [[segl]], gravyrer på glass og relieffer på bygninger, som med alle sine våpenfarger på bl.a. kister, epitafier og annet kirkeinventar, portrettmalerier, glassmalerier, broderier, vogndører m.m.

Noen få norske slektsvåpen er i mer eller mindre endret skikkelse blitt fastsatt som nye kommunevåpen.

==Litteratur==
[[Fil:Anker våpen2.PNG|thumb|[[Anker (slekt)|Ankers]] slektsvåpen etter adlingene i 1788 og 1790. Fra ''Danmarks Adels Aarbog''.]]
* ''Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', utgitt heftevis fra 1782 av Det kgl danske genealogiske og heraldiske Selskab, København 1813 (siste hefte). Med mange norske slekts- og personvåpen
* Gerhard Munthe: «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835-1836 (med opplysninger om en del personer fra A–J)
* Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», ''Tidsskrift for den norske Personalhistorie'', Ny Række, Christiania 1847, side 74 ff med referater av adelsbrevene med våpenskjoldene til til [[Falsen (slekt)|Falsen]], Grüner, Hauch, [[Hoff-Rosencrone]], [[Knagenhjelm (slekt)|Knagenhjelm]], [[Løvenskiold]], [[baron]] Løvenskiold, [[Munthe (slekt)|von Munthe af Morgenstierne]], Røepstorff, Schouboe, Trampe, [[Gyldenkrantz]], Botner og Ulrichsdal.
* Anders Thiset og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 (med flere norske slekter og en sterk reduksjon av antallet i leksikonet fra 1813)
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910 (tegninger av våpnene i Nyt Dansk Adelslexicon)
* C.M. Munthe: ''Norske slegtsmerker'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bd. I, Oslo 1928
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
* Hans Cappelen: '' [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* Hans Cappelen: ''Adgangen til å ta andres slektsvåpen.'' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 23, Oslo 1971, side 63–70.
* Hans Cappelen: ''Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen'', Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 30, Oslo 1985 side 21–30
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* Hans Cappelen: ''Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet.'' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 35, Oslo 1996, s. 445–463, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm her].
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr. 85, København mars 2002, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm her].
* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' hefte 1, Oslo 2010, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf her].
* Anders Bjønnes mfl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010.
*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler mfl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012.
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med segl for 2.297 personer og derav 558 norske.
* Harald Nissen og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Anders Bjønnes m.fl (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de''? Norsk Slektshistorisk Forening 2014, med biografier av eidsvollsmennene og bilder med omtale av alle seglene på Grunnloven 17. mai 1814, bl.a. flere segl med slektsvåpen.
* Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84–88
* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97–108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
* Hans Cappelen: «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, side 25-27
* Hans Cappelen intervjuet om slektsvåpen: [https://shows.acast.com/arvepodden/episodes/arvepodden-gransker-norske-slektsvapen-med-gjest-hans-cappel]

==Se også==
* [[:Kategori:Heraldikk|Heraldikk]].

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]

Bruker:Hans Cappelen

2022-05-25T16:37:32Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */

Bruker:Hans Cappelen

2022-05-04T14:39:55Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ 85 år

Bruker:Hans Cappelen

2021-12-07T15:58:29Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ hefte

Bruker:Hans Cappelen

2021-12-06T15:03:43Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ hefte

Bruker:Hans Cappelen

2021-11-22T18:11:45Z

Hans Cappelen: navn m.m.

Hans Cappelen (f. 1945) (fullt navn: Hans Arne Kristian Torolf Cappelen) er født i Porsgrunn, oppvokst i Skien og advokat i Oslo.Medlem av Academie Internationale d’Heraldique. Æresmedlem i Norsk Heraldisk Forening og Grenland Ættehistorielag. Har skrevet eller vært medarbeider i bøker om heraldikk, segl, bumerker, lokalhistorie og juridiske emner. Skriver på flere wikier. Administrator av Facebook-sidene Cappelen Family og Knudsen - slekt fra Saltrød.

==Noen egne publikasjoner==

===Bøker===
#''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
#''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 + tilleggshefte 1988 (sammen med Knut Johannessen)
#''Fakta om flagget'', Oslo 1987 (sammen med Peter Beck)
# ''NS 3430 og byggherrene'', Oslo 1992
#''Byggherren og kontraktene'', Oslo 1994 (2. opplag 2001 og senere i HolteProsjekts nettbaserte dataprogram ''Bygglex'', Oslo 2005)

'''Medarbeider bl.a. i'''
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (de heraldiske faguttrykkene på bokmål)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: ''Oppføring av egen bolig'' Oslo 1998 (diverse arbeid)
* Rolf Nilsen (redaktør): ''Skienspatrioter - med skjemt og alvor'', Porsgrunn 2001 (en artikkel)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA:''NS 8405 og byggherrene'', Oslo 2005 (diverse arbeid)
* Eivind Blikstad m.fl. (redaktører):''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Utgitt av Historisk Forum i Skien, Skien 2010 (mange små artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (en artikkel)
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (artikler og diverse arbeid)

===Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. ===
# "Breviksgutten Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] får nytt minnesmerke", ''Telemark Arbeiderblad'', Skien 25.2.1961
# "200 år siden Skiens Eidsvollsmann Didrich von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] ble født", ''Varden'', Skien 19.9.1961
#”Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene”, ''Varden'' 24.3.1962
#”Charmerende samling på Borgestad gård”, ''Aftenposten'' 19.8.1963 og ''Ukens Nytt'' 26.8.1963. Artikkelen justert i ''Varden'', 16.11.1963
#«En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', 16.5. 1964. Artikkelen justert i ''Varden'' 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i "[[Ætt og Annet]]" nr. 93, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien 2014, side 24-26.
# «Tradisjon og selvstendighet i Churchills [[våpenskjold]]», ''Dagbladet'', Oslo 30.1.1965
# «Norske våpenskjold skal granskes. Verdifull innsamling på Kunstindustrimuseet», ''Dagbladet'' 16.2.1965
# «Snusdåser og snusfornuft» (bokanmeldelse av ''Nordiske snusdåser på europæisk baggrund''), ''Dagbladet'' 17.12.1965
#”En forelsket ungpikes jul for 153 år siden” (Maren Fransisca [[Paus (slekt)|Paus]]), ''Porsgrunns Dagblad'', julenummer 1965
#”Talende våpenskjold” (Antoinette Nicoline Brügmann), ''Varden'' 2.7.1966
# "Heraldikere fra 3 verdensdeler på [[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|kongress]] i Paris", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') 20 (1966): 371-372
#«Familien [[Kielland (slekt)|Kiellands]] våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', nr. 12, København 1966, side 89-92
#«Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 15, København 1965-1969, side 233-242
#”Våpenskjold og [[bumerke]]r – norsk eller fremmed?”, ''Porsgrunns Dagblad'' 8.4.1967
#”By[[segl]] – klostersegl – Skiens våpen og flagg bør nå bli fastsatt”, ''Varden'' 22.4.1967
#”Kongesønner og gyldne løver”, ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 21-23
# «Fylkesvåpen – gammel utenlandsk tradisjon aktuell i Norge», ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 25-27
# «Erik Walkendorf og "armes d’Aggrehus" », ''Byminner'' nr. 2, Oslo 1967, side 19-20
# «Middelalderen i hverdagens symboler» (bokanmeldelse av ''European Civic Coats of Arms''), ''Dagbladet'' 6.7.1967
# «Våpenskjold som allmenneie» (bokanmeldelse av ''Svensk [[våpenbok|vapenbok]] för landskap, län och städer''), ''Dagbladet'' 29.12.1967
#”Heraldikk. Del 1”, ''MTM'' nr. 52 februar 1968,Norsk Våpenhistorisk Selskap, side 11-15, og ”Heraldikk. Del 2”, ''MTM'' nr. 53 juli 1968, side 13-16
#”[[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Internasjonal kongress for genealogi og heraldikk]]”, ''NST'' 21 (1968): 346-349
#”Våpenskjold har overlevd historiens skiftninger”, ukebladet ''Hjemmet'' nr. 1 1969
#"Våpen og merker i full blomst" (bokanmeldelse av ''A complete guide to heraldry. Revised 1969''), ''Dagbladet'' 19.5.197, og i ''NST'' 22 (1970): 314
#"Tanker om den heraldiske flatestil", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 22, København 1970, side 77-85
# «Heraldisk kulturimperialisme?» (bokanmeldelse av ''Boutell’s Heraldry. Revised 1970''), ''Dagbladet'' 16.9.1970
#”[[Slektsvåpen]] i vår tid”, ''Hvem Hva Hvor 1972'', Oslo 1971, side 213-215
# «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''NST'' 23 (1971):63-70
#"Heraldikernes Wienerkongress", ''NST'', 23 (1971): 73-74
#"Finland foran oss innen heraldikken" (bokanmeldelse av ''Suomen Kunnallisvaakunat – Finlands kommunvapen''), ''Aftenposten'', 6.8.1971
#”Liten heraldisk detektivjakt. Skotsk klanvåpen fra Vardø gamle kirke” (John Cunningham), ''Morgenbladet'' 18.9.1971
# «Danske kommunevåpen fastsettes offisielt» (referat av Paul Warmings foredrag), ''NST'' 23 (1972), 246-247
#"On taking the family arms of others", ''Genealogica et Heraldica – Wien 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972, side 345-350
#"Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 26, København oktober 1972, side 249-261
# “The Heraldic System of Norms”, ''Recueil du 11e Congrès International des Sciences Généalogique et Héraldique'' (kongressrapport), Liege 1972, side 121-126
# «Dansk Norgesvenn 60 år» (Paul Warming), ''Varden'' 30.11.1973 og ''Aftenposten'' 4.12.1973
#"Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning", ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
# «Danske [[adel]]svåbener – En heraldisk nøgle» (bokanmeldelse av S. T. Achens bok), NST 24 (1974):243-245
#"Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern" (oppsummering av foredrag), ''NST'' 24 (1974): 312-313
# «En misforståelse», ''Heraldisk Tidsskrift'', (22/77 =) bind 3, København 1970-74, side 419-420
#”Stadig flere kommunevåpen” (kronikk), ''Arbeiderbladet'', Oslo 9.5.1974
#”Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien”, ''Telemark Arbeiderblad'' 5.10.1974
# «Levende miljøhistorie» (bokanmeldelse av [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C. S. Schilbreds]] bok ''Brevik gjennom tidene II''), ''Vestmar'', Kragerø 7.4.1975
#"Om bruk av kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
#"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i ''Varden'' 10.1.1976
# "[[Blasonering|Heroldenes språk]]" (bokanmeldelse av ''Eight Thirteenth-Century [[våpenbok|Rolls of Arms]]''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (33/151 =) bind 4, København 1975-79, side 151-152
# "Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège", ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976, side 34-35
# "When are Armorial Bearings “Public”?", Summary, ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings'' (kongressrapport), London 1976, side 38-39
# «Den 12. Internasjonale kongress for genealogi og heraldikk» (1974), ''NST'' 25 (1976): 74-75
#"The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation", ''Kongressbericht'' (kongressrapport), Stuttgart 1978, side 261-278
# "Gleder og savn i nyere heraldiske håndbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', (39/405 =) bind 4, København 1975-79, side 405-415
#"The Struggle for a "pure" Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century", The ''Flag Bulletin 7ICV Report'' (XIX:3-5) (kongressrapport), Winchester 1980, side 87-97
# "Herman L. [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] 1897-1982", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 47, København 1982, side 309
# "Skjoldmerke for Den Norske Advokatforening", ''Advokaten – rettens og samfunnets tjener. Den Norske Advokatforening 1908-1983'', Oslo 1983, side 147-151, og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 48, København 1983, side 375-377,
# "Norske rettsregler om slektsvåpen?", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 139-147
#"Den norske løve i avistegning", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 315-321
#"Prinsippene for nye militære våpenmerker", ''Norsk Militært Tidsskrift'' nr. 154, Oslo 1984, side 451-456
# "Prinsippene for nye kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'', nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
#"Litt heraldikk hos Snorre", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 51, København 1985, side 34-37
#”Heimskringla og skjaldarmerkin”, ''Morgunbladir'', Reykjavik 3.11.1985
#"Herskersymboler" (bokanmeldelse av ''Kongens makt og ære''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (54/196 =) bind 6, København 1985-89, side 196-198
#"Logoer" (bokanmeldelse av ''Symbol. Om tegn og symboler''), ''Heraldisk Tidsskrift'' (58/420 =) bind 6, København 1985-89, side 420-421
#"Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen" ''NST'' 30 (1985): 21-30
#"The principles of recent public heraldry in Norway" i ''Genealogica and Heraldica'', Report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences Helsinki 16-21 August 1984 (kongressrapport), Helsinki 1986, side 274-281. Og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No 10, December 1984, side 16-22, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PrincipNorwpublher.htm]
#"[[Blasonering|Heraldikkens særegne terminologi]]." ''NST'' 30 (1986): 277-284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
#"Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser." ''NST'' 31 (1988): 378-396
#"Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway", ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988, side 15-24
#"Frå segl til kommunevåpen i Telemarksheraldikken", ''Årbok for Telemark 1988'', side 118-131
#"Norges fremste heraldiker er død” ([[Hallvard Trætteberg]] 1898-1987). ''NST'' 31 (1988): 348-349 og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 57 side 313-314
#"Heraldikk på norske frimerker", ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' nr. 10, 1988, side 486-492, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438
#”The Heraldry of the Norwegian Armed Forces”,''Genealogica & Heraldica Lisboa 1986'' (kongressrapport), Lisboa 1989, bind 2, side 179-185. Også i ''The New Zealand Armiger'', Auckland, No 10, December 1986, side 11-17, og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No. 13, December 1987, side 20-26
# "Signingen i Trondheim", ''Heraldisk Tidsskrift'', (64/154 =) bind 7, København 1990-94, side 154-158
#"Fleip om Columbus" (bokanmeldelse av ''Christopher Columbus – en europeer fra Norge?''), ''NST'' 33 (1991): 230-232, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (65/234 =) bind 7, København 1990-94, side 234-236
# «Ett norskt bemötande: Noen bidrag til heraldisk normteori», ''Vapenbilden'' nr. 30:1991, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 374-376.
#"Slekten [[Vogt (slekt)|Vogts]] våpen: Den første havhest i norsk heraldikk?" ''NST'' 33 (1991): 145-167.
#"Rettelser til «Slekten Vogts våpen»." ''NST'' 33 (1992): 335-336
# "Litt kongelig heraldikk" (bokanmeldelse av ''25 år på Kongens slott''),''Heraldisk Tidsskrift'', (68/389 =) bind 7, København 1990-94, side 389-392, og i ''NST'' 34 (1994):48-50
# «Heraldiske normer og kvaliteter», ''Vapenbilden'' nr. 32:1992, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 413-415.
#"Militærheraldikeren og avdelingsmerkene" (Thorbjørn Bergersen), ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 66, København 1992,side 237-240
#"Våpenretten aktuell i Norge", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 419-425
# "Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]] 1901-1993", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 428
# «Dom om hån av flagg i Norge», ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 5-8
# "Ny flagglov i Norge?", ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 8-12
# «Fellesmonarkiets ordensvesen» (bokanmeldelse av ''Fra korsridder til ridderkors''), ''NST'' 34 (1994): 210-212
#"Monogram[[segl]] og slektspapirer fra Grenland." ''NST'' 35 (1995): 66-79
# «Løver og unioner» (bokanmeldelse av ''Det danske rigsvåben''), ''NST'' 35 (1995):86-88
#"Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", ''NST'' 35 (1996): 445-46, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm], og i forkortet versjon [[Adeler (slekt)|Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]], i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31.
#”The Funeral of a Lion” (Severin Løvenskiold), ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'' (kongressrapport), Stockholm 1996, side 156-163
#"Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat", ''Eikerminne'', Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag, XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
#"Paul Warming 1913-1999", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 81, København mars 2000, side 30-31, og i ''Vapenbilden'' nr. 47:1999, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 646-647
# «[[Riksvåpen]] uavhengig av kongeslekt?»,''Vapenbilden'' nr. 50:2001, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 702-703
#«Segl som illustrasjon til slektshistorien med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, Norge», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 85, København mars 2002, side 205-213, og i ''Ætt og Annet'' nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
#"Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 86, København oktober 2002, side 244-252, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/designogheraldikk.htm]
#«Hakekors og Grenland», ''Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum'', Porsgrunn 2003, side 163-183, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html]
#«Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 88, København 2003, side 354-365
#«Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og Annet'' nr. 67, Grenland Ættehistorielag, Skien 2005, side 11-13
# «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16
# "Fra en svensk synsvinkel" (bokanmeldelse av ''Heraldik för nybörjare''), ''Våpenbrevet'' nr. 73, januar 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 8-10
#«Torolf [[Prytz (slekt)|Prytz]] og Nordland», ''Ætt og Annet'' nr. 70, Grenland Ættehistorielag, Skien 2006, side 18-19
#«Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr. 94, København oktober 2006, side 153-167
# "In memoriam. Christian [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (1927-2006)", ''Våpenbrevet'' nr. 75, desember 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 28-29
#"Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110
# «[[Neumann (slekt)|Neumann]]. Slektsvåpen og – segl», H. J. Neumann: ''Familien Neumann'', 2. utgave, Oslo 2008, side 187-191
# «En særpreget heraldisk kunstner er død. Carl-Alexander von Volborth (1919-2009)», ''Våpenbrevet'' nr. 81, august 2009, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2009, side 32
#"Bumerker i Norge - en oversikt" i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]], Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70,nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerke2016.pdf]
#"Heraldikk i slektsforsking", ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
# "Kumlokk", ''Våpenbrevet'' nr. 90, 2013, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2013, side 29-30
#"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i ''Slekt og data'', nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_fra_Norges_bonder_1661.pdf]
# «Norske bønder» (beskrivelser av de enkelte seglene) sammen med Kaare Seeberg Sidselrud i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 395-463
#«Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen» (Marie [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] født Cappelen), ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Grenland Ættehistorielag, Skien 2013, side 47-52
# «Fra en heraldikers arbeidsbord», ''Våpenbrevet'' nr. 91, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 25-28, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/FRA_EN_HERALDIKERS_ARBEIDSBORD.pdf]
# "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185
#"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. Artikkelen også justert i ''Våpenbrevet'' nr. 92, 2014, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 33-37. En kortversjon i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_paa_Grunnloven_17_mai_1814.pdf]
#"Beskrivelse av de enkelte seglene", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 260-268
# "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 23-29
# «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 20-22. Artikkelen litt justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
# "Heraldikkens status i Norge i dag",[https://lovdata.no/artikkel/heraldikkens_status_i_norge_i_dag/1568 ], ''Lovdata'', forsiden, 10. juni 2015
# "Flott [[våpenbok]] er oppbevart på Ulefoss hovedgård" ([[Nicolas Berghs våpenbok]]), ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
# "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
# "Litt om "heraldiske regler" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
# "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
# "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
# "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
# "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av ''Himmerlands bomærker''), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93
# «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
# «Vellykket kongress i Oslo», ''Genealogen'' nr. 1/2016, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2016, side 50-53
# «Heraldikk», [https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Heraldikkens historie», [https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''],27.9.2016
# «Odd og pil», ''Telemark historie - Tidsskrift for Telemark Historielag'', nr. 37, Bø 2016, side 147-161 .Også trykt i justert versjon i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 203-215. Nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Odd_og_pil.pdf]. Foredrag i Skien, oktober 2016:
[[Kategori:Brukere i Slektshistoriewiki]] [https://www.youtube.com/watch?v=VFe-D73Ukl0 «Odd og pil».]
# «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
# «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
# «Andre seglmerker», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 113-119
# «Noen norske segl med bokstaver som hovedfigurer», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-16.
# "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)
# "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]
# "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
#Jan Christensen og Hans Cappelen : «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2019, side 19-25
# «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2020, side 25-27

Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende (bok)

2021-11-22T18:03:16Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikkel med kritikk

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende. Etter et manuskript i Gunnerusbiblioteket i Trondheim = L'armorial de Schøning = Schøning's armorial'''
| forfatter(e) = Nissen, Harald sr. Bratberg, Terje
| bidragsyter = NTNU Gunnerusbiblioteket
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver = Pirforlaget
| utgivelsessted = Trondheim
| årstall = 2013
| sideantall = 382 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Flerspråklig. Norsk (bokmål), fransk og engelsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71467978810002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Harald Nissen sr. (1932–) og Terje Bratberg (1955–) ga ut '''Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'''<ref>Nissen, Harald og Terje Bratberg. ''Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende''. Pirforlaget, Trondheim, 2013.</ref> i Trondheim 2013.

Bokens utgangspunkt var [[Gerhard Schønings våpenbok|Gerhard Schønings kopi]] av [[Iver Hirtzholms våpenbok]], som finnes ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Hirtzholms [[våpenbok]] eies av Nasjonalbiblioteket. Verket har flott layout og gjengir Schønings våpenbok i faksimile, som ifølge anmelderen er en fryd å bla gjennom. Boken inneholder kapitler om norsk [[heraldikk]], og en kommentardel til [[Våpenskjold|våpnene]] med [[blasonering]], biografier og kilder. Anmelderen viste gjennom fire eksempler at innholdet ikke var optimalt. Forfatterne har ikke benyttet nyere forskning, og bruken av gamle sekundærkilder førte til misforståelser og feil. De genealogiske opplysningene er til dels mangelfulle og feilaktige.
[[Fil:Gerhard Schoning (1722-1780).jpg|200px|thumb|right|Gerhard Schøning (1722-1780). Fra: "Våre høvdinger 5". Eier: Trondheim byarkiv]]
[[Fil:Schonings vapenbok1.jpg|400px|thumb|right|Gerhard Schønings våpenbok. Foto: Sølvi Løchen]]

==Omtaler og anmeldelser==
Johan Marius Setsaas anmeldte ''Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'' i [[Genealogen]] 2014.<ref>Setsaas, Johan Marius. «Schønings våpenbok. Til glede og bekymring», ''[[Genealogen]]'', nr 2, 2014, s. 45–51.</ref>

«Det er ikke hver dag en publikasjon av dette slaget ser dagens lys. Utgivelser av norske våpenbøker i et format som dette er slett ikke dagligdags kost for å si det slik. Forventningene til denne boken var derfor enorme, og gleden ditto overveldende, over å endelig kunne sitte og bla seg gjennom våpenboken. Originalen, ''Schønings manuskript'', befinner seg ved spesialsamlingene ved UB i Trondheim, men er i all hovedsak basert på en kopi foretatt av Schøning av ''Hirtzholms norske våpenbok'', «Jnsignia qvædam virorum illustrium in Norvegia qvondam habitantium», og som befinner seg i kopi ved nasjonalbiblioteket. (1)
Utgivelsen av Schønings våpenbok ved ''Harald Nissen sr'' og ''Terje T.V. Bratberg'' kommer i et stort og tiltalende format og ditto flott layout. Innholdet i boken er tredelt: Først følger en oversikt over forskningshistorie, metode, analyse av manuskriptet, litt om heraldikkens opprinnelse, norsk heraldikk og heraldikkens grunnregler mv. Dernest følger en del II med faksimiler av originalen, altså kort og godt en kildetro gjengivelse av våpentegningene med dertil hørende originaltekst. Til slutt følger bokens del III med en kommentardel til det enkelte våpen og dets opplysninger i originalen, blasonering, dertil hørende biografier, kilder og litteraturoversikt. Boken omfatter til sammen litt over 380 sider, og inneholder foruten litteraturoversikten også et personregister og et saksregister.
Faksimiledelen er i seg selv en fryd å bla seg gjennom for alle og enhver med interesse for norsk heraldikk og norsk middelaldergenealogi: Flotte tegninger av eldre våpenskjold og dertil hørende spennende opplysninger i originalteksten (…skjønt altså mye av dette allerede er kjent fra før gjennom «Hirtzholm»…). Dette gjør at denne boken i utgangspunktet er «''et must''» for alle og en hver som har en genuin interesse for norsk heraldikk og norsk middelaldergenealogi.

Men boken til Nissen og Bratberg er ikke uproblematisk, for å si det forsiktig. Utfordringene melder seg særlig i kommentardelen (del III, s. 221 ff.), og da i forbindelse med de genealogiske og biografiske opplysningene som forfatterne bringer videre. Utgiverne beskriver selv kommentardelen slik (side 22): «''Deretter følger en kommentardel hvor det gjengis ulike litterære kommentarer til våpnene, et forsøk på å identifisere slekter eller personer som har båret våpnene og eventuelle andre opplysninger. Neste element i hver artikkel er en oversikt over kilder og til slutt litteratur''».

En rask gjennomgang av litteraturreferansen til artiklene i kommentardelen, viser umiddelbart at forfatterne ikke i noen nevneverdig grad har gjort bruk av aktuelle genealogiske artikler i f.eks. Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST) eller i Genealogen. Ei heller ser det ut til at forfatterne har fulgt med i de mange middelalderdebattene på nettet de siste årene, særlig kanskje debattene i brukerforumet til Digitalarkivet.

Manglende bruk av oppdatert forskningsstatus viser seg også å være en av denne bokens største svakheter, Rett nok nevnes NST i forbindelse med forskningshistorie av for fatterne (side 10): «''Fra 1927 utkommer Norsk slektshistorisk tidsskrift som har publisert en rekke artikler med heraldisk innhold. Noen er av utmerket kvalitet, mens andre er mer dubiøse. ''». Mulig det, at heraldikk ikke har vært NST’s sterkeste side, men tidsskriftet har uten tvil publisert en hel rekke med middelaldergenealogiske artikler av høy kvalitet. Derfor blir det noe uforståelig at forfatterne ikke i større grad har dratt nytte av dette stoffet, samtidig som de selv påpeker (side 13) at: Genealogi er en ''viktig hjelpevitenskap''.

Forfatterne har ellers satt seg høye mål med å identifisere den enkelte våpenbærer og ditto slekter, og skriver derfor optimistisk og overbevisende under metode (side 13):
:«''Mange av opplysningene i teksten relaterer seg til kjente personer, som Alf Haraldsson, Ogmund Finsson, biskop Andor av Bergen, Christoffer Trondsson, Gjeble Pederssøn, Havtore Jonsson, slektene Benkestokk, Båt, Bagge, Bernhoft, Bolt, Darre, Flemming, Galle, Orm, Orning, Smør osv. Disse lar seg lett gjenfinne i Diplo matarium Norvegicum, Regesta Norvegica og Norske Rigsregistranter. Personer og slekter lar seg derfor ofte lett identifisere og sette inn i en sammenheng''».

Spørsmålet blir jo derfor følgende: Er det virkelig så enkelt som forfatterne her hevder?
Etter noen uker med en nærmere gjennomgang av denne boken og de «''genealogiske opplysningene''» den bringer, så er det faktisk dessverre bare så vidt at en makter å gå løs på en anmeldelse av denne boken. Håpløsheten bunner i det faktum at dersom en skulle foreta en fullstendig gjennomgang av alle de opplysningene som fremkommer, så ville en antagelig ha fritidssysler i flere måneder fremover. Ja, du leste faktisk riktig, for boken er nemlig så full av genealogiske feil og mangler, at det trolig ville kreve flere hundre sider med utredningsarbeid for å rette opp alle de feilene som denne boken presenterer.

Ideelt sett burde det derfor ha vært foretatt, og presentert, en komplett gjennomgang av alle artiklene i denne boken, fra A til Å, men det sier seg selv at det ikke lar seg gjøre i en kort bokmelding som dette. Jeg vil derfor i det etterfølgende i all hovedsak begrense dette til noen få konkrete caser.

''Eksempel 1: Nr. 22 Bagge og nr. 23. Bagge (side 236 og 237).''
Bagge, eller rettere sagt, riksråden ''Olav Gunnarsson Bagge'', kjent 1488 til 1525, 3 volder åpenbart en del problemer for forfatterne av våpenboken. Under nr. ''22 Bagge'', med våpenet «en rose», skriver forfatterne følgende:
:''Kommentarer: Dette er våpenet til Oluf Bagge (død e. 1493), NRR 1489 og lensherre i Jemtland. Han var far til Niels Bagge, som var far til slektens siste mann Oluf Nilsen Bagge (død 1525), lagmann på Steigen, lensherre i Jemtland. Han var far til jomfru Magdalena Olufsdatter Bagge (død 1547) til Hatteberg (Rosendal) i Hardanger og Anne Olufsdatter Bagge, abbedisse i Munkeliv kloster. Litteratur: DAA 1885, side 25f. Under nr. 23 Bagge, med våpenet horisontalt delt med øverst tre kronede menneskehoder og nederst en stående fugl, skriver forfatterne følgende: «Kommentarer: Thord Eriksson, lagmand i Oslo, nevnt 1340–1345. Oluf Bagge nevnes 1525. Achen omtaler slekten som Bagge IX af Norge: En skråbjælke (eller en bjælke) mellem hvidt, hvori to eller tre konede menneskehoveder og rødt hvori en stående fugl. På hjelmen en fugl. Oprindeligt førte slægten vistnok lodret delt. 1. feldt en halv ørn fast på delingen. 2. felt to kronede hoveder. Uradel, Norge. Se også slægten Thield, s. 328. Litteratur: Achen, s. 451, jfr. S.328. DAA, s. 25. NDA, s.15.''

Her rotes det til noe aldeles forferdelig. Ikke bare tillegges riksråden Olav Gunnarsson her feil patronym (Nilsen), men han gjøres også til flere forskjellige personer: «''Olav Bagge (død e. 1493) ''» og «Olav Nilsen Bagge (død 1525)», begge under nr. 22 Bagge, og «''Oluf Bagge nevnes 1525''», under nr. 23 Bagge. Dessuten tillegges riksråden her også feil våpen, nemlig «rosen». Riktignok fantes det en person som tillegges tilnavnet Bagge, og som førte en rose i våpenet, nemlig ''Andres Joarsson'', kjent (1352)–1364–1369, (4) men riksråden Olav Gunnarsson Bagge førte seglet som gjengies under ''nr. 23 Bagge'', nemlig en fugl og de «kronede menneskehodene». (5) Hans ''patronym'' fremkommer av seglet som vedhenger diplomet fra 1489. (6)

Dessuten, når forfatterne skriver under ''nr. 22 Bagge'', at den Olav Bagge som døde i 1525, far til ''Magdalena Olavsdatter'' mv, var ''slektens siste mann'', så er heller ikke dette riktig: I brev datert 30. desember 1532 skriver Magdalena Olavsdatter til Eske Bille og forteller at hun har tenkt å sende Benkt Karlssøn til Tyskland for å få vite om broren hennes er levende eller død, og ber om Eskes råd. (7) Denne ikke navngitte broren må i alle fall være avgått ved døden uten livsarvinger før arven etter jomfru Magdalena Olavsdatter ble fordelt.

Misforståelsene rundt Olav Gunnarsson Bagges patronym kunne ha vært unngått, dersom forfatterne av Schønings våpenbok hadde fått med seg artikkelen om «Semeleng-ætten i Valdres og Losna ætten i Sogn» i NST fra 1994.

Her skriver nemlig forfatterne av nevnte artikkel følgende om Olav Gunnarsson Bagge:
:«''Olav Bagge er tidligere i litteraturen, uvisst av hvilke grunner, kalt både Olav Nilsson, Olav Sigvardsson og Olav Knutsson». Noen mulige årsaker til dette, finnes bl.a. i NBL, der han omtales som Olav Nilsson. Det samme gjøres også i Danmark Adels Aarbog. Og for så vidt også i NST 1 (1927), side 19, der han også omtales som «Olav Nielssønn Bagge». (8)''
Bakgrunnen for misforståelsen rundt riksråden Olav Bagges patronym er altså å finne i DAA, dernest i NBL I, deretter altså i artikkelen om Losna-ætta i NST 1, samt Munthes fremstilling av Norske slektsmerker samme sted i 1927. […] [Etterfølges av ytterligere tre eksempler]

Her kunne en som sagt ha fortsatt, nærmest ut i det uendelige, med å påpeke de mangelfulle og direkte feilaktige opplysningene som Schønings våpenbok formidler. En ting er å gjengi eldre allerede etablerte feilopplysninger fra eldre sekundære kilder, men forfatterne roter til tider selv også, og åpenbart uten å reflektere over hva de egentlig skriver. F.eks. kalles Guttorm Eriksson (død ca 1349) et sted for Havtore Jonssons fetters sønn (side 230), mens han et annet sted kalles Havtore Jonssons søskenbarn (side 275). Eller, når superintendenten Geble Pederssøn et sted oppgis å ha ført våpenet sparre med stjerne under, og en halv ørn og en halv lilje, og der det utrykkelig oppgis i våpenboken at dette var M. Geble Pedersens fædrene (side 271), så kan han naturlig nok ikke samtidig være en sønn av Hr. Peder Simonssøn, som selv førte et helt annet våpen (side 371). Denne siste var som vi vet slett ingen rådmann, men derimot en geistlig person. Her videreformidler forfatterne de feilaktige opplysningene om superintendenten Geble Pederssøns far, og som Lampe åpenbart er opphavsmannen til, (23) og som senere er gjentatt i det uendelige. (24) Men, en forbauses likevel over at forfatterne selv her ikke reflekterer over det umulige i de opplysningene som de selv videreformidler om superintendenten Geble Pederssøn.

Inntrykket en så sitter igjen med etter å ha vært igjennom Schønings våpenbok, er at de genealogiske opplysningene som boken presenterer er svært mangelfulle og til tider direkte feilaktige. Med bakgrunn i dette, må det derfor advares mot å stole blindt på opplysningene som fremkommer i boken. Dette er synd, for dette kunne ha vært et utmerket referanseverk, men det ble det altså ikke, på tross av forfatternes egne optimistiske ord i innledningen: «Personer og slekter lar seg (derfor) ofte lett identifisere og sette inn i en sammenheng».

Når så flere av de norske våpenbøkene nå også er digitalt tilgjengelig, så er det derfor ingen grunn til å gå til en anskaffelse av Schønings våpenbok. (25) Johan Marius Setsaas

===Noter===
Diplomatarium Norvegicum finnes på nett og er søkbare på adressen: <http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html>

(1) Håndskriftavdelingen, Ms 4o nr. 597. Tore H. Vigerust la som kjent i sin tid ut teksten fra Hirtzholms norske våpenbok på sin hjemmeside.

(2) Et par gode eksempel i denne forbindelse er bokens gjennomgang av Nr. 9 Amund Findsen (= eg. Ogmund Finnson), side 227–229. Her nevnes f.eks. ikke med et eneste ord Lars Løbers artikkel i NST om denne ætta fra 2006: Hestbøætta NST 40, s. 267ff (2006). Eller ved gjennomgangen av nr. 11. Amund Toridhsen, (= eg. «Andenes-Tjøtta» ætta) side 230–231, der Spangens artikkel fra 1951 om Herlog Hudfat ikke er nevnt (NST 13, 1951). I denne artikkelen tilbakeviser Spangen at Amund Tørisson var eier av gården Ringnes, altså stikk i strid med hva forfatterne selv her skriver, nemlig at: «Amund Tørisen (Kamp, død 1528) eide Ringnes i Stange» (!)

(3) Nevnes første gang i kildene som fogd i Jemtland i 1488 (JHD 2, nr. 198) (1488) (16. februar). Fogd i Jemtland og Gauldalen i 1501. (D.N.14, nr. 202) (1501), Fogd og høvedsmann over Jemtland og Gauldalen i 1506 (D.N.14, nr. 219) (1506). I 1514 omtales han som lagmann i Steigen (D.N.2, nr. 1046) (1514). Væpner og riksråd i 1524: (DN.1, nr. 1067) (1524). Han nevnes siste gangen i live i Oslo 25. januar 1525: (D.N.8, nr. 529) (1525). Omtales som avdød i diplom fra Vincens Lunge til erkebisko pen, datert 28. februar 1525. (D.N.7, nr. 601) (1525). Her fremkommer det også at Olav Bagge på dette tidspunktet må ha vært lagmann i Steigen, men at han var tiltenkt Jemtland (etter Olav Galle): «… Item werdugeste fader met gudt werdes ether nade till ether tage Jemptelandt som Oluff Bagge hues siell gudt nade skulle hafft po thet at ingen aff wor[e] wwenner thet fange skaldt eller skicker ther till enn *giodt tro from karll som kandt oc will giøre wor nadugeste herre kong Ffrederic oc Norges rige thienesthe vtaff...», og videre i diplomet: «…kom her tiender at forne Oluff Bagge skulle waret døder. Tha effter samme tiender oc beffalning som ieg haffde aff hans nade wnthe ieg thenne breffuisere Silffast Ellingeson lagmands dømet offuer Steget.:».

(4) Det er i pastor Andreas Mørchs selgtegninger ca. 1790–1800, i kopi fra 1815 ved W. Benzon, denne opplysningen fremkommer: «59. Andreas Joarsen Foged 1352 paa Hedemarken, var af den adelige Slægt Bagge med Rosen». (Pastor Andreas Mørchs segltegninger, ca. 1790–1800, i kopi 1815). Denne kopien fra 1815 finnes nå også digitalt tilgjengelig ved NB: Ms.4° 598 Andreas Mørch: Copie af de fra Herr Pastor Mørch i Norge nedsendte Beskrivelser og Tegninger af gamle norske Sigiller. Ved W. Benzon.(1815) <http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_64746>. Kilden fra 1352 som tillegger Andres Joarsson tilnavnet Bagge kjenner vi ikke lengre, men han burde være lik den Andreas Joarsson som nevnes som sysselmann i nordreluten av Hedemark i 1364, omtales ved en handel i 1366, samt kalles for ombudsmannen til herr Sigurd Havtoresson i 1369. (R.N.6, nr. 975) (1364), (D.N.2, nr. 381) (1364), (R.N.6, nr. 1104) (1366), (D.N.4, nr. 455) (1366, (R.N.6, nr. 1343) (1369), (D.N.2, nr. 403) (1369). Det som særlig styrker antagelsen om at han er samme person, er seglet ved diplomet fra 1364, som viser en rose (Dog er utformingen av rosen her vidt forskjellig fra Mørchs tegning). Seglet er gjengitt i Norske sigiller fra middelalderen I (1899–1950), nr. 778, Pl. IXL, og med kommentarer s. 55. <http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok& bokid=verdsegl>. Han er dessuten omtalt av Munthe, G: Heraldisk-historiske optegnelser, i Samlinger til det norske folks sprog og historie 4. bind (1836), side 573. Derimot er Munthes antagelse her om at han skulle være lik den lensmann Andres som nevnes i diplom fra 1347 heller tvilsom (D.N.1, nr. 306) (1347).

(5) Hans segl er kjent fra diplomet i 1489: (Ngl 2R, III, nr. 48) (1489) (side 123), (D.N.2, nr. 955) (1489), samt fra diplomene: (D.N.1, nr. 1067) (1524), (D.N.9, nr. 532) (1524), (D.N.9, nr. 534) (1524), (D.N.22, nr. 130) (1524). Dessuten er hans segl og gjengitt hos Storck i 1910 (Herman Storck: Dansk vaabenbog (1910), samt hos Achen, i 1973, side 451 (Sven Tito Achens: «Danske adelsvåbener» (1973). Munthe gjengir riktig segl for riksråden Olav Bagge i 1927, men bommer derimot på hans patronym: «Fig. 95: Delt ved en skraabjelke i b. og sø. 1° to kronede hoder, jevnsides i forhold til bjelken: 2° en gaaende and (Bagge, riksraad Oluf Nilssøn B’s slegt)». (Munthe, C.M: Norske slektsmerker, NST 1, (1927), side 51, samt planche III, samme sted.)

(6) (Ngl 2R, III, nr. 48) (1489) (side 123): «Seglene er anbrakt i to rekker»: «24. OLEF GUNNERSON» (D.N.2, nr. 955) (1489).

(7) «Jtem kiære herre oc faadder ær jeg begiærandis aff Eder eit got raad i sa motte at jeg haffuer tet i akth at jeg wiil sende Beinkt Karsson offuer tiil Tysland oc tiidt som jeg haffuer hørt som myn brodher skwlle varæ oc fforhøra til viisse huad heller han ær leffuendis eller døødh at jeg tet kwnne vete tiil visse huad jeg skal rætte mig effther. Oc haafuer jeg tet i myn akt at giøre taa all lekawell met Eders raadh oc velie». (D.N.22, nr. 226) (1532)

(8) Bjønnes, Løberg, Vigerust, Weidling: Semleng-ætten i Valdres og Losna ætten i Sogn. Problemer og drøfting, NST 34 (1994), side 188.

[…]

(23) Johan Fredrik Lampe: Bergens Stifts biskoper og præster efter reformationen, side 1 (1895).

(24) Se f.eks. biografi om Gjeble Pederssøn i SNL: <https://nbl.snl.no/Gjeble_Pederss%C3%B8n>

(25) F.eks. Ms.4° 597 Iver Nielssøn Hirtzholm: Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium. <http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_64722>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Nissen, Harald og Terje Bratberg | utgivelsesår = 2013 | tittel = Schønings våpenbok. Gamle norske adel efter et gammelt manuskript assessor Ifver Hirtzholm tilhørende | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Pirforlaget | url = | 382 s}}

* Hans Cappelen:.«Ikke Gregorius Dagsson», Våpenbrevet nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015. Artikkelen litt justert i Ætt og Annet nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38

==Se også==
*[[Gerhard Schønings våpenbok]]
*[[Iver Hirtzholms våpenbok]]
*[[Våpenskjold]]
*[[Våpenrulle]]
*[[Adel]]

==Eksterne lenker==
*[https://nbl.snl.no/Gerhard_Sch%C3%B8ning Gerhard Schøning] (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).

[[Kategori:Heraldisk litteratur ]]
[[Kategori:Bokomtaler i Genealogen|Våpenskjold ]]

Cappelen (slekt)

2021-02-15T11:46:39Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ artikkel

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, [[Gram (slekt)|Gram]], Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) side 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.
*Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr 113, Skien 2020

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).
* [https://slektogdata.no/nb/slekta-von-cappelen-pa-sunnmore Slekta von Cappelen på Sunnmøre] (Slekt og Datas nettside 3. mars 2020).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Diskusjon:Slekten Sommerschild - Sommerschield (bok)

2020-10-28T15:36:32Z

Hans Cappelen: /* Slektsvåpen */ enig

==Slektsvåpen==
Det er mulig at avsnittet om slektsvåpenet passer bedre i en artikkel om slekten Sommerschild og ikke i en artikkel om en bok om slekten, men vi kan la avsnittet ligge der enn s lenge, så flytter vi det over når en slektsartikkel kommer på plass. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] ([[Brukerdiskusjon:Dag T. Hoelseth|diskusjon]]) 28. okt. 2020 kl. 07:46 (CET)
:: Enig i det [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 28. okt. 2020 kl. 16:36 (CET)

Slekten Sommerschild - Sommerschield (bok)

2020-10-27T10:26:00Z

Hans Cappelen: slektsvåpen

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Slekten Sommerschild - Sommerschield'''
| forfatter(e) = Sommerschild, Henrich C.
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1951
| sideantall = 459 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71486632850002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408297 NB] }}

Henrich C. Sommerschild (1929–2012)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003209353 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014]</ref> ga ut '''Slekten Sommerschild - Sommerschield''' <ref>Sommerschild, Henrich C. Slekten Sommerschild – Sommerschield, Oslo, 1951.</ref> i Oslo 1951. Slekten kommer opprinnelig fra England, og den norske stamfar var Hendrich Sommerskiels, som nevnes i Trondheims tollregnskap 1613. De to grenene, Sommerschild og Sommerschield, regnes fra major Henrik Sommerschiels sønner, født rundt år 1700. Dette er først og fremst en militærslekt, som har spredt seg til hele Sør-Norge. I boken finnes portretter, illustrasjoner og kart.

==Omtaler og anmeldelser==
Signaturen H. G. anmeldte ''Slekten Sommerschild - Sommerschield'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1952<ref>H. G. : «Sommerschild», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 13, 1952, s. 427.</ref>

«Konsul Johan Sommerschild utgav i 1908 en liten stamtavle over sin slekt. Doktor Henrik Sommerschild har nu gitt oss et praktfullt verk, hvor han på 460 sider har skildret ikke bare slekten, men også hele det miljø, hvori denne har levet. Med store ofre av tid og utvilsomt også av penger har doktoren fulgt slekten ikke bare her i Norge, men også i England. Han har på en overbevisende måte knyttet forbindelsen med den engelske familie Sommerscales fra stedet av samme navn i West Ridings høiland i Yorkshire, hvor navnet alt omtales i 1299. Den norske slekts stamfar Hendrich Sommerskiels, som nevnes i Trondhjems tollregnskaper 1613 er gjennem disse undersøkelser bevist å være identisk med Richard Adamson Sommerscales sønn Henry, døpt 28. sept. 1584.

Her i Norge var slekten i de to eldste generasjoner en trøndersk kjøbmannsfamilie, men den gikk så over til å bli en utpreget militærslekt. Gjennem 6 generasjoner ubrutt fra 1682–1901 skaffet den vår hær 28 offiserer og fra 1682–1814 var alle slektens voksne menn offiserer, ikke en eneste sivil. De aller fleste var knyttet til 1ste Trondhjemske nat. Infanteriregiment, men slekten er i den senere tid efterhvert spredt over hele det sydlige Norge. Fra major Henrik Sommerschiels eldste sønn kaptein Peter Henrik, f. 1697 stammer grenen Sommerschild, fra de to yngre, oberst Frederich Hartvig og oberstløitnant Wincentz Henrich kommer linjene Sommerschield.

Boken gir oss utførlige skildringer særlig av de eldre slektledd og de deri inngiftede familier; men den er langt mere enn en vanlig stamtavle for den engere slekt. Den gir oss en meget interessant kulturhistorisk bakgrunn, hvor den bl. a. utførlig skildrer den norske offisersstands økonomiske og sosiale stilling. Herunder kommer forfatteren også utførlig inn på skiløpingens historie fordi flere av slektens offiserer var særlig knyttet til de nordenfjellske skiløperkompanier. Doktoren har – som en interessant generell digressjon – på s. 67–92 gitt oss en orientering om arvelighetslovene likesom han til stadighet i fotnoter forklarer en rekke forhold av interesse for amatørgenealoger.

Hertil kommer det usedvanlig vakre utstyr boken har fått. Foruten fotografier av slektens medlemmer er den rikt illustrert med billeder og karter fra steder, hvor slekten har ferdets, men vi vil særlig fremheve de nydelige farvelagte billeder av norske uniformer fra gamle dager. Det er i det hele tatt et solid og verdifullt verk, doktor Sommerschild her har fremlagt. H. G.»

==Slektsvåpen==
Det vanlige slektsvåpenet brukt (ført) i slekten kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: ''I rødt to utadvendte sølv måner stillte i skråbjelke''. Også ført ''i blått to utadvendte sølv'' ''måner''.<ref> Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 208.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sommerschield, Joh. | utgivelsesår = 1908 | tittel = Stamtavle for familien Sommerschield | utgivelsessted = Namsos | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015020508045 | 19 s.}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sommerschild, Henrik | utgivelsesår = 1951 | tittel = Slekten Sommerschild - Sommerschield | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408297 | 459 s. }}

[[Kategori:Norske slektsbøker]]

Slektsvåpen

2020-10-02T09:45:47Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ adeler

'''Slektsvåpen''' er et heraldisk [[våpenskjold]] som er brukt av flere enn en person når disse personene er i slekt.

[[Fil:Bülow våpen.JPG|thumb|200px|Tysk slekt Bülows våpen fra middelalderen. Her i 1800-talls stil.]]

Det vanlige er at slektsvåpenet følger mannslinjen, men vi har mange tilfeller av våpenskjold som helt eller delvis følger kvinnelinjer. Det kan være hele våpenet og slektsnavnet som følger kvinnelinjen, f.eks. de norske slektene [[Munthe (slekt)|Munthe]], [[Skanke (slekt)|Skanke]], [[Thrane (slekt)|Thrane]] og [[Vogt (slekt)|Vogt]]. Det kan også være figurer fra mannslinjens våpenskjold som er tatt med i kvinnelinjens våpen, f.eks. de norske slektene [[Kielland (slekt)|Kielland]], [[Kolderup (slekt)|Kolderup]], [[Lund (fra Skåne) (slekt)|Lund (fra Skåne)]] og [[Midelfart (slekt)|Midelfart]].

Slektsvåpen har vært i bruk fra heraldikkens eldste tid sist på 1100-tallet og i alle land med europeisk heraldikk. Et av særpregene ved oppkomsten av heraldikken er nettopp at skjoldmerkene går over til å bli brukt fast og varig av innehaveren/eieren, spesielt i flere generasjoner i en slekt. Det er bare kjent få norske slektsvåpen fra middelalderen, bl.a. den eldre slekten [[Galtung (slekt)|Galtung]]. Flere slekter med norsk opprinnelse har senere tatt i bruk slektsvåpen, som f.eks. [[Fougner (slekt)|Fougner]], [[Halbo (slekt)|Halbo]], Heyerdahl, Refsum og [[Wergeland (slekt)|Wergeland]]. Noen norske bønder har brukt våpenskjold i segl på 1600- og 1700-tallene, men det er ikke undersøkt noe særlig nærmere hvor mange av disse som er brukt som slektsvåpen av andre i slektene.

Flere personer og slekter som innvandret til Norge har hatt med seg sine slektsvåpen fra utlandet, f.eks. Bülow og [[Krefting (slekt)|Krefting]] fra Tyskland. Andre har laget seg sine nye våpenskjold etter innvandringen til Norge, f.eks. [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Vogt (slekt)|Vogt]]. Flere har tatt - helt eller delvis - andres slektsvåpen, bare på grunn av tilfeldig navnelikhet, f.eks. de norske slektene [[Aall (slekt)|Aall]], [[Anker (slekt)|Anker]], [[Daae (slekt)|Daae]], [[Flood (slekt)|Flood]], [[Treschow (slekt)|Treschow]] og [[Wright (slekt)|Wright]].

Noen slektsvåpen har figurer som direkte knytter seg til den første personen i slekten som brukte våpenet, f.eks. Cort [[Adeler (slekt)|Adelers]] våpen. Det er ofte vanskelig å fastslå hva som var grunnen til valget av tinkturer og figurer i et slektsvåpen, dersom ikke disse henspiller på slektsnavnet, såkalte "talende våpen", f.eks. [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]] med "hvitt" (sølv) felt (skjoldbunn), [[Monrad (slekt)|Monrad]] med halvmåne (Mond) og hjul (= Rad), og [[Muus (slekt)|Muus]] med en mus i skjoldet.

I Norge har det aldri vært forbudt for folk å ta seg sine egne våpenskjold, men det vanlige er at de nye våpnene ikke blir identiske med allerede eksisterende våpen. I tiden da den dansk-norske unionskongen adlet folk, fikk de nyadlede ofte nye våpenskjold som hadde elementer fra våpen de hadde brukt allerede før de ble adlet, f.eks. de norske slektene [[Anker (slekt)|Anker]] (Ancher), [[Gyldenkrantz (slekt)|Gyldenkrantz]] ([[Geelmuyden (slekt)|Geelmuyden]]), [[Gyldenpalm (slekt)|Gyldenpalm]] ([[Hagerup (slekt)|Hagerup]]), [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] (Leopoldus) og [[Von Munthe af Morgenstierne (slekt)|von Munthe af Morgenstierne]] ([[Munthe (slekt)|Munthe]]). Det er ukjent hvor mye av de nye elementene i våpnene som de adlede selv fikk velge seg. Det forekommer at ikke adlede grener av en slekt bruker samme slektsvåpen som adlede grener, f.eks. eidsvollsmannen Elys slekt og [[Undall (slekt)|Undall]]. Også i vår tid, og i nyere tid, har noen laget seg nye slektsvåpen, til dels basert på eldre våpen i slekten, så som [[Koren (slekt)|Koren]].

[[Fil:Fougner våpen.jpg|thumb|200px| Norsk slekt [[Fougner (slekt)|Fougners]] skjold i våpen tatt i bruk før 1812. Her i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969)]]

I Norge forekommer det ofte at grunntrekkene i en persons våpenskjold blir brukt av etterkommerne i flere varianter, laget ved såkalt differensiering. Særlig er det gjort ved å endre farger og/eller legge til eller fjerne småfigurer. Våpnene blir da ikke identiske, men nokså like, og de blir vanligvis likevel kalt for slektsvåpen, f.eks norske slekter [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Heyerdahl (slekt)|Heyerdahl]]. I noen slekter bruker forskjellige slektsgrener også helt forskjellige slektsvåpen, f.eks. slekten Kielland.

Slektsvåpen er i Norge blitt brukt såvel ensfarget i [[segl]], gravyrer på glass og relieffer på bygninger, som med alle sine våpenfarger på bl.a. kister, epitafier og annet kirkeinventar, portrettmalerier, glassmalerier, broderier, vogndører m.m.

Noen få norske slektsvåpen er i mer eller mindre endret skikkelse blitt fastsatt som nye kommunevåpen.

==Litteratur==
[[Fil:Anker våpen2.PNG|thumb|[[Anker (slekt)|Ankers]] slektsvåpen etter adlingene i 1788 og 1790. Fra ''Danmarks Adels Aarbog''.]]
* ''Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', utgitt heftevis fra 1782 av Det kgl danske genealogiske og heraldiske Selskab, København 1813 (siste hefte). Med mange norske slekts- og personvåpen
* Gerhard Munthe: «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835-1836 (med opplysninger om en del personer fra A–J)
* Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», ''Tidsskrift for den norske Personalhistorie'', Ny Række, Christiania 1847, side 74 ff med referater av adelsbrevene med våpenskjoldene til til [[Falsen (slekt)|Falsen]], Grüner, Hauch, [[Hoff-Rosencrone]], [[Knagenhjelm (slekt)|Knagenhjelm]], [[Løvenskiold]], [[baron]] Løvenskiold, [[Munthe (slekt)|von Munthe af Morgenstierne]], Røepstorff, Schouboe, Trampe, [[Gyldenkrantz]], Botner og Ulrichsdal.
* Anders Thiset og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 (med flere norske slekter og en sterk reduksjon av antallet i leksikonet fra 1813)
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910 (tegninger av våpnene i Nyt Dansk Adelslexicon)
* C.M. Munthe: ''Norske slegtsmerker'', [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bd. I, Oslo 1928
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
* Hans Cappelen: '' [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* Hans Cappelen: ''Adgangen til å ta andres slektsvåpen.'' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 23, Oslo 1971, side 63–70.
* Hans Cappelen: ''Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen'', Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 30, Oslo 1985 side 21–30
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* Hans Cappelen: ''Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet.'' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 35, Oslo 1996, s. 445–463, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm her].
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr. 85, København mars 2002, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm her].
* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' hefte 1, Oslo 2010, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf her].
* Anders Bjønnes mfl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010.
*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler mfl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012.
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med segl for 2.297 personer og derav 558 norske.
* Harald Nissen og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Anders Bjønnes m.fl (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de''? Norsk Slektshistorisk Forening 2014, med biografier av eidsvollsmennene og bilder med omtale av alle seglene på Grunnloven 17. mai 1814, bl.a. flere segl med slektsvåpen.
* Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84–88
* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97–108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
* Hans Cappelen: «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, side 25-27

==Se også==
* [[:Kategori:Heraldikk|Heraldikk]].

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]

Adeler (slekt)

2020-10-02T09:42:38Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikkel

[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) portrett.jpg|thumb|200px|Portrett av generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675). {{byline| [http://oslobilder.no/OMU/OB.00295 H.W. Westergaaard/Oslo Bymuseum].}}]]
[[Fil:H Adelaer hos Krag.png|thumb|200px|Stiftsbefalingsmann Henrich Adelaers våpen i segl 1706. Tegnet av Hans Krag]]
[[Bilde:Adeler.jpg|thumb|200px|Cort Adelers danske adelsvåpen i en senere tegning. Våpenet er også brukt av etterkommerne som [[slektsvåpen]], men med diverse tillegg for linjer som ble utnevnt til friherrer. ]]
[[Bilde:Solum_Kirke_(Adeler).JPG|thumb|200px|Slekten Adelers våpen, malt på gallerifronten i Solum kirke, Skien. Hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Solum_Kirke_%28Adeler%29.JPG Wikipedia Norge] (fri lisens).]]
'''Adeler''' er en norsk slekt som stammer fra Brevik i Telemark. Stamfaren var trelasthandler og forvalter ved Det kongelige Saltværk i Langesund, Søren (Sivert) Jensen, død 1649,<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref> og hans hustru Dorothea Nilsdatter. Deres sønn generaladmiral Cort Sivertsen (Sørensen) ''Adelaer'' eller ''Adeler'', Herre til Bratsberg og Gimsø, f. Brevik 1622, d. København 1675, ble i 1666 opptatt i den danske adelstand med navnet ''Adelaer'' (Adeler).

<Flere detaljer om slekten vil bli tilføyd senere.>

==Familienavn==

Navnet ''Adeler'' stammer ifølge Lassen fra tiden Cort Sivertsen var i hollandsk tjeneste som «Adelborst», som var den nederlandske betegnelsen for «Midshipman» eller kadett. Da han gikk ut av hollandsk tjeneste, beholdt han fremdeles tittelen «Adelhorst» og ble under venetiansk tjeneste kaldt «Curt Siversen» eller «Curzio Suffrido Adelborst». Dette forandret han siden til «Adelaer» eller «Adeler». Etter mange år i hollandsk og senere venetiansk tjeneste gikk han inn i den danske flåte fra 1663 hvor han av kong Frederik III straks ble opphøyet til generaladmiral og visepresident i Admiralitetet.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1866, s. 40f.</ref>

En alternativ teori er at navnet kommer av «ørn». L. Aas skriver: «Hva navnet ''Adeler'' angår, så ser vi at det ble opptatt av både admiralen og amtmannen. [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] har ment at det meget vel kan være dannet av det norske ''Ørn''-navnet som var et velkjent familienavn ved Skiensfjorden og i Telemarken på 1600-tallet. Han tenker seg muligheten av at Dorthe Nielsdatter kan ha tilhørt slekten Ørn og at navnet Adeler kanskje skriver seg fra henne.<ref>Aas, L. ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943, s. 19–20.</ref>. Aas har ikke opplistet Lassen i sin litteraturliste.<ref>Se også Birkeland, M./Munch, P.A. ''Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier'', 1854, s. 42–43, der det står: «Blant hans Papirer fandtes efter hans Död ikke mindre end tre Attester fra Admiral Riva om den Tapperhed og Konduite, som han ved forskjellige Lejligheder havde udviist. Han kaldes her deels «Curt Seiuersen Adelsbors», deels «Curt Siuersen»; og i et Æresdigt, som Prinds Almerigo af Modena senere forfattede til ham pa Latin, kaldes han «Curtius Suffridus Adelborst». Her have vi da saavel Oprindelsen til det Familienavn, som han siden antog, som til den Besynderlighed, at han sædvanligviis kaldes Cort «Sivertssön», ikke Cort «Sörenssön». Den hollandske Tjenestetitel «Adelsboers» forkortede han til «Adeler», eller efter hollandsk Skrivemaade «Adelaer», og antog Örnen til Skjoldsmerke.»</ref> Moren Dorthe Nilsdatters opprinnelse er drøftet i temaet «Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim» i [[Digitalarkivet]]s brukerforum,<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).</ref> der det konkluderes med at hun tilhørte Friis-slekten.

==Slektsvåpen Cort Adelers gren==
Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.<ref>Nissen, Harald/Aase, Monica. ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', s. 24.</ref>

Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.<ref>Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref>

Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730''.</ref>

==Kort genealogisk oversikt==
'''Cort Sivertsen Adeler''' (Adelborst)<ref>Oversikten bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f hvis ikke annet er oppgitt.</ref> var g1. i Hoorn, Holland 12. desember 1655,<ref>[http://www.westfriesarchief.nl/onderzoek/zoeken/personen?mivast=136&mizig=100&miadt=136&miaet=54&micode=1702-17_65&minr=4232009&milang=nl&misort=last_mod|desc&mip1=adelborst&mip4=Bruidegom&mif1=155&mif2=Bruidegom&mif3=Hoorn&miview=ldt Huwelijksafkondiging Coert Sijvertsz Adelborst en Engeltje Sijverts, 27-11-1655], Trouwboek Noorder- en Oosterker 1643 tot 1663, Westfries Archief, Hoorn, Nederland, jf. også Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17ff. Lysingen fant sted 27. november 1655. Van der Meers artikkel dokumenterer at den tidligere oppgitte informasjonen om inngått ekteskap i 1646, jf. Peder Benzon Mylius, 1740, er feil.</ref> frøken '''Engeltje Sijverts''' (også kalt Engelke, Angelica)<ref>Ifølge Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17, var Engeltje oppgitt som «jonge dochter», dvs. ung datter/frøken. Tidligere informasjon om at hun var enke er følgelig også feil. Det bemerkes at hun var oppført med pikenavnet Sijverts, m.a. samme patronym som Coert Sijvertsz Adelborst. Det er ikke dokumentert at Egeltje Sijverts var i slekt med admiral Maarten H. Tromp (1598–1653), jf. foruten van der Meers artikkel også Morien, H.K./Nagtegaal, H.K. «Stamreeks van het zeeheldengeslacht Tromp», ''[https://www.onsvoorgeslacht.nl/januarinummer-ov-verschenen/ Ons Voorgeslacht]'', 67. årgang, 2012.</ref> 2 sønner; g2. Amsterdam (borgerlig) og i Den luterske kirke/Lutherse Kerk (rel.) 23. juli 1662<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 24–25. Lysingen fant sted i Hoorn 22. juli 1662. Både den borgerlige og kirkelige vielsen fant sted 23. juli 1662 i Amsterdam. Den luterske kirken ble bygget i 1633 og kalles i dag for Oude Lutherse Kerk.</ref> '''Anna Pelt''', f. Amsterdam 1640, d. København 1692, datter av Arnold Pelt og Susanne van Gansepoel, 4 barn.
* '''Sigvard Adeler''' (Sivert Cortsen/Sijvert Coertsz), sjøoffiser, ant. f. ca. 1647,<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 18.</ref> d. Cape Town 1683, ugift.
* '''Johannes Adeler''', d. som barn.
* '''Susanne Elisabeth Adeler''', døpt Amsterdam 15. november 1663,<ref>Jf. DTB 147, p. 88, Archief van de Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand), Doopregister: NL-SAA-24628420 [7].</ref> d. 1685, g. geheimeråd, admiral og generalpostdirektør, til sist stiftamtmann i Fyn, '''Fredrik Ejler Gjedde''' til Hindemae og Nordskov, d. 1717, 3 barn.
* '''Sophie Amalie Adeler''', f. København 1666, d. 1734, g. 1683 oberstløytnant og (senere) generalløytnant og riksgreve '''Adam Fredrik [[Trampe]]''' til Løgismose og Flenstofte, f. 1650, d. 1704, 13 barn.
* '''Fredrikke Amalie Adeler''', f. København 1667, d. 1712, g. 1684 oversekretær i Det danske kanselli og senere envoyé estraordinaire ved det svenske hoff, '''Bolle [[Luxdorph]]''' til Sørup og Rosengaard eller Kværkeby, f. 1643, d. Stockholm 1698, adlet 1679, 4 barn.
* '''Fredrik Christian Adeler''', til Bratsberg og Gimsø samt Dragsholm (Adelersborg), f. København 1668, d. København 1726, senere stiftamtsmann i Sjælland, g. 1694 '''Henriette Margrethe Lente''', f. Lübeck 1676, d. København (?) 1703, datter av Johan Hugo von Lente og Margrethe von Barnefeldt, 7 barn.

Cort Sivertsen Adeler skrev seg til Bratsberg i Gjerpen og til Gimsø (Gjemsø kloster) ved Skien, begge eiendommer kjøpte han i 1666, «kongelig Konfirmation» 1667, av Christopher Gabel. 2 år senere kjøpte han også det såkalte gjerpenske prostigods. Corts bror Nils, d. 1694, kjøpte eiendommene i 1675, men Corts sønn Fredrik Christian kjøpte dem senere tilbake, og en del av eiendommene forble i slektens eie til 1823.<ref>Informasjonen over, hvis ikke annet er nevnt, bygger på Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40–42.</ref>

Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref>

==Familiegrav==
[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) gravminnetekst.jpg|thumb|200px|Inskripsjon på gravminnet til generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675) i Vor Frue Kirke, København. {{byline| [https://picasaweb.google.com/lh/photo/ypoDHj5teyVTybEHxstCxA Remi Pedersen].}}]]
Cort Sivertsen Adeler ble bisatt i Holmens Kirke i København og senere gravlagt i Frue Kirke, hvor hans etterlatte hadde kjøpt et gravkapell, hvor han hviler med sin familie. I Lassens ''Norske Stamtavler'' står det at «Indtil Kjøbenhavns Bombardement i 1807 kneijsede her et prægtigt, af hans Arvinger oprettet Gravminde af sort og hvidt italiensk Marmor over Heltens Been.»<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 41.</ref>

Moren Dorothea Nilsdatter ble gravlagt i Kragerø.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] (tema opprettet 17. juni 2014 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum. Siste oppsummering ses [https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/page-50#entry1694798 her]).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/231438-adriaan-geelmuijden-1669-1722-f%C3%B8dt-i-bergen-d%C3%B8de-i-amsterdam-hadde-han-barn-med-sin-kone-nr-2-jacoba-pelt/ #231438 Adriaan Geelmuijden 1669 - 1722. født i Bergen døde i Amsterdam. Hadde han barn med sin kone nr. 2 Jacoba Pelt ?] (tema opprettet 1. mars 2019 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
===Generelt===

* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 35, Oslo 1996.
* Cappelen, Hans. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm «Adeler, Moltke og Løvenskiold»] (med omtale av våpenskjoldet), og i forkortet versjon ift. ovennevnte), i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s 27–31.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1906.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1976–78 (for de Adeler).
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024008 Den vestlandske slegt Sundt. Genealogisk-personalhistoriske meddelelser]'', Christiania: Malling, 1916, s. 17.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79994/115118 «Fabelen om Cort Adelers hollandske Herkomst. Med to navneklichéer»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 4. Bind, 1.-4. Hefte, 1920, s. 238–242.
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», herunder «I. Fra Kragerø Kirke», i Krarup, Fr. (red.). ''Personalhistorisk Tidsskrift'', I. bind, København, 1880, s. 223–229.
* Johnsen, Nils-Jørgen. ''Fra ladegård til herregård'', Skien: Skien Historielag, 1982.
* [[Hans Krag|Krag, Hans]]. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 med våpenet til Cort Adelers brorsønn, Henrich Adelaer.
* Lassen, Wilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073003007 Norske Stamtavler. Adeler]'', Christiania: 1866, s. 40. Jf. [https://media.digitalarkivet.no/sa20110412680174 Lassens samlinger] (Digitalarkivet).
* Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40ff.
* Skjelderup, Arthur. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208117 Familien Mørch (fra Christianssand). Slægtshistoriske Meddelelser]'', 1918, s. 3.
*Cappelen, Hans. «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, side 25-27

===Enkeltmedlemmer av slekten===

====Christian Lente Adeler, baron (1784–1844)====
* Kringelbach, G. «Adeler, Christian Lente Baron, 1784–1844», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0099.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 81.

====Cort Sørensen Adeler (1622–1675)====
* Bruun, Chr. ''Curt Sivertsen Adelaer. En historisk Undersøgelse'', København, 1871.
* Bruun, Chr. ''Nye Bidrag til Curt Adelaers Historie'', København, 1876.
* Fridericia, J.A. «Adeler, Cort Sivertsen, 1622–75», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0100.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 82–91.
* Birkeland, M./Munch, P.A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092410004 Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier]'', Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1854, s. 40–47.
* Evar, Einar. «Curt Adeler», ''Våpenbrevet'' nr. 100, mars 2017, s. 18–21.
* Gjeruldsen, Ole Henrik. ''Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet'', Oslo: Cappelen Damm, 2018. ISBN9788202394561.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. række, bind 4, København, 1920, s. 238–242.
* Holck, Preben. ''Cort Adeler'', København: Gyldendal, 1934.
* Lyngby, Thomas; Mentz, Søren; Nørby, Søren; Seerup, Jakob. «Cord Adeler & ndash; en dansk søhelt i venetiansk tjeneste», i ''Danmarks største søhelte'', Gads Forlag, 2010, s. 74–87. ISBN 9788712045137.
* Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: [[Brevik historielag]], 2014, s. 15–29.
* Mylius, Peter Benzon. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091008001 Den vidt-berømmte Søe-Heltes, herr Cort Sivertsøn Adelers ... Liv og levnets Beskrivelse]'', København: Johann Christoph Groth, 1740.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] (16), 1957, s. 62–63.
* Aas, L. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011700018 Cort Adeler. Den norske sjøhelt]'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943.

====Frederik Adeler (1700–1766)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik, 1700–66», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0109.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 91–92.
* Sollid, Ambros. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040429001 Telemark Landbruksselskap i dei 100 fyrste aari. 1777–1877]'', Skien: Erik St. Nilssen, 1927, s. 79–82.

====Frederik Adeler, baron (1764–1816)====
* Thiset. «Adeler, Frederik Baron, 1764–1816», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92.

====Frederik Christian Adeler (1668–1726)====
* Meier, F.J. «Adeler, Frederik Christian, 1668–1726», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92–93.

====Frederik Georg Adeler (1736–1810)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik Christian, 1736–1810», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0111.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 93–94.

====Henrik Adeler (ca. 1660–1718====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Henrik, o. 1660–1718», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0112.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 94.

====Niels Sørensen Adeler (1628–1694)====
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]] «Nogle oplysninger om amtmand Niels Sørenssøn Adelers Børn», ''[http://old.genealogi.no/medlemmer/w_nsf_npt2/ Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]'', bind 2, Christiania: Cammermeyers Boghandel, 1920, s. 309–322.

====Sivert Adeler (1647–1683====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Sivert, 1647–83», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95.

====Theodor Adeler (1747–1826)====
* Brock, P. «Adeler, Theodor, 1747–1826», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95–96.

====Christian Lente-Adeler (1699–1757)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Christian, 1699–1757», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96.

====Conrad Lente-Adeler (1732–1804)====
* Sørensen, S.A. «Lente-Adeler, Conrad, 1732–1804», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96–97.

====Frederik Christian Lente-Adeler (1728–1791)====
* Kringelbach, G. «Lente-Adeler, Frederik Christian, 1727–91», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

====Theodor Lente-Adeler (1702–1767)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Theodor, 1702–67», i Bricka, C.F. (red.). ''[http://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Adeler Adeler] (Lokalhistoriewiki).
* [http://www.cortadelerselskabet.com Cort Adeler Selskabet].

[[Kategori:Adelsslekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Bruker:Hans Cappelen

2020-10-02T09:38:49Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ Adeler

Hans Cappelen (f. 1945) er født i Porsgrunn, oppvokst i Skien og advokat i Oslo. Æresmedlem i Norsk Heraldisk Forening og Grenland Ættehistorielag. Har skrevet eller vært medarbeider i bøker om heraldikk, segl, bumerker, lokalhistorie og juridiske emner. Skriver på flere wikier.

==Noen egne publikasjoner==

===Bøker===
#''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
#''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 + tilleggshefte 1988 (sammen med Knut Johannessen)
#''Fakta om flagget'', Oslo 1987 (sammen med Peter Beck)
# ''NS 3430 og byggherrene'', Oslo 1992
#''Byggherren og kontraktene'', Oslo 1994 (2. opplag 2001 og senere i HolteProsjekts nettbaserte dataprogram ''Bygglex'', Oslo 2005)

'''Medarbeider bl.a. i'''
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (de heraldiske faguttrykkene på bokmål)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: ''Oppføring av egen bolig'' Oslo 1998 (diverse arbeid)
* Rolf Nilsen (redaktør): ''Skienspatrioter - med skjemt og alvor'', Porsgrunn 2001 (en artikkel)
* Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA:''NS 8405 og byggherrene'', Oslo 2005 (diverse arbeid)
* Eivind Blikstad m.fl. (redaktører):''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Utgitt av Historisk Forum i Skien, Skien 2010 (mange små artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (en artikkel)
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (artikler og diverse arbeid)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (artikler og diverse arbeid)

===Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. ===
# "Breviksgutten Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] får nytt minnesmerke", ''Telemark Arbeiderblad'', Skien 25.2.1961
# "200 år siden Skiens Eidsvollsmann Didrich von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] ble født", ''Varden'', Skien 19.9.1961
#”Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene”, ''Varden'' 24.3.1962
#”Charmerende samling på Borgestad gård”, ''Aftenposten'' 19.8.1963 og ''Ukens Nytt'' 26.8.1963. Artikkelen justert i ''Varden'', 16.11.1963
#«En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', 16.5. 1964. Artikkelen justert i ''Varden'' 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i "[[Ætt og Annet]]" nr. 93, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien 2014, side 24-26.
# «Tradisjon og selvstendighet i Churchills [[våpenskjold]]», ''Dagbladet'', Oslo 30.1.1965
# «Norske våpenskjold skal granskes. Verdifull innsamling på Kunstindustrimuseet», ''Dagbladet'' 16.2.1965
# «Snusdåser og snusfornuft» (bokanmeldelse av ''Nordiske snusdåser på europæisk baggrund''), ''Dagbladet'' 17.12.1965
#”En forelsket ungpikes jul for 153 år siden” (Maren Fransisca [[Paus (slekt)|Paus]]), ''Porsgrunns Dagblad'', julenummer 1965
#”Talende våpenskjold” (Antoinette Nicoline Brügmann), ''Varden'' 2.7.1966
# "Heraldikere fra 3 verdensdeler på [[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|kongress]] i Paris", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') 20 (1966): 371-372
#«Familien [[Kielland (slekt)|Kiellands]] våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', nr. 12, København 1966, side 89-92
#«Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 15, København 1965-1969, side 233-242
#”Våpenskjold og [[bumerke]]r – norsk eller fremmed?”, ''Porsgrunns Dagblad'' 8.4.1967
#”By[[segl]] – klostersegl – Skiens våpen og flagg bør nå bli fastsatt”, ''Varden'' 22.4.1967
#”Kongesønner og gyldne løver”, ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 21-23
# «Fylkesvåpen – gammel utenlandsk tradisjon aktuell i Norge», ''Byminner'' nr. 1, Oslo 1967, side 25-27
# «Erik Walkendorf og "armes d’Aggrehus" », ''Byminner'' nr. 2, Oslo 1967, side 19-20
# «Middelalderen i hverdagens symboler» (bokanmeldelse av ''European Civic Coats of Arms''), ''Dagbladet'' 6.7.1967
# «Våpenskjold som allmenneie» (bokanmeldelse av ''Svensk [[våpenbok|vapenbok]] för landskap, län och städer''), ''Dagbladet'' 29.12.1967
#”Heraldikk. Del 1”, ''MTM'' nr. 52 februar 1968,Norsk Våpenhistorisk Selskap, side 11-15, og ”Heraldikk. Del 2”, ''MTM'' nr. 53 juli 1968, side 13-16
#”[[Den internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Internasjonal kongress for genealogi og heraldikk]]”, ''NST'' 21 (1968): 346-349
#”Våpenskjold har overlevd historiens skiftninger”, ukebladet ''Hjemmet'' nr. 1 1969
#"Våpen og merker i full blomst" (bokanmeldelse av ''A complete guide to heraldry. Revised 1969''), ''Dagbladet'' 19.5.197, og i ''NST'' 22 (1970): 314
#"Tanker om den heraldiske flatestil", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 22, København 1970, side 77-85
# «Heraldisk kulturimperialisme?» (bokanmeldelse av ''Boutell’s Heraldry. Revised 1970''), ''Dagbladet'' 16.9.1970
#”[[Slektsvåpen]] i vår tid”, ''Hvem Hva Hvor 1972'', Oslo 1971, side 213-215
# «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''NST'' 23 (1971):63-70
#"Heraldikernes Wienerkongress", ''NST'', 23 (1971): 73-74
#"Finland foran oss innen heraldikken" (bokanmeldelse av ''Suomen Kunnallisvaakunat – Finlands kommunvapen''), ''Aftenposten'', 6.8.1971
#”Liten heraldisk detektivjakt. Skotsk klanvåpen fra Vardø gamle kirke” (John Cunningham), ''Morgenbladet'' 18.9.1971
# «Danske kommunevåpen fastsettes offisielt» (referat av Paul Warmings foredrag), ''NST'' 23 (1972), 246-247
#"On taking the family arms of others", ''Genealogica et Heraldica – Wien 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972, side 345-350
#"Det norske Cunningham-våpnet – en heraldisk identifisering", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 26, København oktober 1972, side 249-261
# “The Heraldic System of Norms”, ''Recueil du 11e Congrès International des Sciences Généalogique et Héraldique'' (kongressrapport), Liege 1972, side 121-126
# «Dansk Norgesvenn 60 år» (Paul Warming), ''Varden'' 30.11.1973 og ''Aftenposten'' 4.12.1973
#"Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning", ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr. 4, 1974, side 394-405
# «Danske [[adel]]svåbener – En heraldisk nøgle» (bokanmeldelse av S. T. Achens bok), NST 24 (1974):243-245
#"Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern" (oppsummering av foredrag), ''NST'' 24 (1974): 312-313
# «En misforståelse», ''Heraldisk Tidsskrift'', (22/77 =) bind 3, København 1970-74, side 419-420
#”Stadig flere kommunevåpen” (kronikk), ''Arbeiderbladet'', Oslo 9.5.1974
#”Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien”, ''Telemark Arbeiderblad'' 5.10.1974
# «Levende miljøhistorie» (bokanmeldelse av [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C. S. Schilbreds]] bok ''Brevik gjennom tidene II''), ''Vestmar'', Kragerø 7.4.1975
#"Om bruk av kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
#"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i ''Varden'' 10.1.1976
# "[[Blasonering|Heroldenes språk]]" (bokanmeldelse av ''Eight Thirteenth-Century [[våpenbok|Rolls of Arms]]''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (33/151 =) bind 4, København 1975-79, side 151-152
# "Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège", ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976, side 34-35
# "When are Armorial Bearings “Public”?", Summary, ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings'' (kongressrapport), London 1976, side 38-39
# «Den 12. Internasjonale kongress for genealogi og heraldikk» (1974), ''NST'' 25 (1976): 74-75
#"The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation", ''Kongressbericht'' (kongressrapport), Stuttgart 1978, side 261-278
# "Gleder og savn i nyere heraldiske håndbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', (39/405 =) bind 4, København 1975-79, side 405-415
#"The Struggle for a "pure" Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century", The ''Flag Bulletin 7ICV Report'' (XIX:3-5) (kongressrapport), Winchester 1980, side 87-97
# "Herman L. [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] 1897-1982", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 47, København 1982, side 309
# "Skjoldmerke for Den Norske Advokatforening", ''Advokaten – rettens og samfunnets tjener. Den Norske Advokatforening 1908-1983'', Oslo 1983, side 147-151, og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 48, København 1983, side 375-377,
# "Norske rettsregler om slektsvåpen?", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 139-147
#"Den norske løve i avistegning", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 49-50, København 1984, side 315-321
#"Prinsippene for nye militære våpenmerker", ''Norsk Militært Tidsskrift'' nr. 154, Oslo 1984, side 451-456
# "Prinsippene for nye kommunevåpen", ''Kommunalt Tidsskrift'', nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
#"Litt heraldikk hos Snorre", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 51, København 1985, side 34-37
#”Heimskringla og skjaldarmerkin”, ''Morgunbladir'', Reykjavik 3.11.1985
#"Herskersymboler" (bokanmeldelse av ''Kongens makt og ære''), ''Heraldisk Tidsskrift'', (54/196 =) bind 6, København 1985-89, side 196-198
#"Logoer" (bokanmeldelse av ''Symbol. Om tegn og symboler''), ''Heraldisk Tidsskrift'' (58/420 =) bind 6, København 1985-89, side 420-421
#"Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen" ''NST'' 30 (1985): 21-30
#"The principles of recent public heraldry in Norway" i ''Genealogica and Heraldica'', Report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences Helsinki 16-21 August 1984 (kongressrapport), Helsinki 1986, side 274-281. Og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No 10, December 1984, side 16-22, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PrincipNorwpublher.htm]
#"[[Blasonering|Heraldikkens særegne terminologi]]." ''NST'' 30 (1986): 277-284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
#"Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser." ''NST'' 31 (1988): 378-396
#"Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway", ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988, side 15-24
#"Frå segl til kommunevåpen i Telemarksheraldikken", ''Årbok for Telemark 1988'', side 118-131
#"Norges fremste heraldiker er død” ([[Hallvard Trætteberg]] 1898-1987). ''NST'' 31 (1988): 348-349 og i ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 57 side 313-314
#"Heraldikk på norske frimerker", ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' nr. 10, 1988, side 486-492, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (59/428 =) bind 6, København 1985-89, side 428-438
#”The Heraldry of the Norwegian Armed Forces”,''Genealogica & Heraldica Lisboa 1986'' (kongressrapport), Lisboa 1989, bind 2, side 179-185. Også i ''The New Zealand Armiger'', Auckland, No 10, December 1986, side 11-17, og i ''The Commonwealth Heraldry Bulletin'', Auckland, New Zealand, No. 13, December 1987, side 20-26
# "Signingen i Trondheim", ''Heraldisk Tidsskrift'', (64/154 =) bind 7, København 1990-94, side 154-158
#"Fleip om Columbus" (bokanmeldelse av ''Christopher Columbus – en europeer fra Norge?''), ''NST'' 33 (1991): 230-232, og i ''Heraldisk Tidsskrift'', (65/234 =) bind 7, København 1990-94, side 234-236
# «Ett norskt bemötande: Noen bidrag til heraldisk normteori», ''Vapenbilden'' nr. 30:1991, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 374-376.
#"Slekten [[Vogt (slekt)|Vogts]] våpen: Den første havhest i norsk heraldikk?" ''NST'' 33 (1991): 145-167.
#"Rettelser til «Slekten Vogts våpen»." ''NST'' 33 (1992): 335-336
# "Litt kongelig heraldikk" (bokanmeldelse av ''25 år på Kongens slott''),''Heraldisk Tidsskrift'', (68/389 =) bind 7, København 1990-94, side 389-392, og i ''NST'' 34 (1994):48-50
# «Heraldiske normer og kvaliteter», ''Vapenbilden'' nr. 32:1992, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 413-415.
#"Militærheraldikeren og avdelingsmerkene" (Thorbjørn Bergersen), ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 66, København 1992,side 237-240
#"Våpenretten aktuell i Norge", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 419-425
# "Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]] 1901-1993", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 69, København 1994, side 428
# «Dom om hån av flagg i Norge», ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 5-8
# "Ny flagglov i Norge?", ''Nordisk Flaggkontakt'' nr. 18, 1994, side 8-12
# «Fellesmonarkiets ordensvesen» (bokanmeldelse av ''Fra korsridder til ridderkors''), ''NST'' 34 (1994): 210-212
#"Monogram[[segl]] og slektspapirer fra Grenland." ''NST'' 35 (1995): 66-79
# «Løver og unioner» (bokanmeldelse av ''Det danske rigsvåben''), ''NST'' 35 (1995):86-88
#"Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet", ''NST'' 35 (1996): 445-46, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm], og i forkortet versjon [[Adeler (slekt)|Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]], i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31.
#”The Funeral of a Lion” (Severin Løvenskiold), ''Genealogica & Heraldica Uppsala 1992'' (kongressrapport), Stockholm 1996, side 156-163
#"Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat", ''Eikerminne'', Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag, XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998, side 31-33
#"Paul Warming 1913-1999", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 81, København mars 2000, side 30-31, og i ''Vapenbilden'' nr. 47:1999, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 646-647
# «[[Riksvåpen]] uavhengig av kongeslekt?»,''Vapenbilden'' nr. 50:2001, Svenska Heraldiska Föreningens tidskrift, side 702-703
#«Segl som illustrasjon til slektshistorien med eksempler fra grenlandsområdet i Telemark, Norge», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 85, København mars 2002, side 205-213, og i ''Ætt og Annet'' nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/seglsomillustrasjon2.htm]
#"Moderne design og behovet for heraldisk fornyelse", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 86, København oktober 2002, side 244-252, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/designogheraldikk.htm]
#«Hakekors og Grenland», ''Ætt og Annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum'', Porsgrunn 2003, side 163-183, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html]
#«Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 88, København 2003, side 354-365
#«Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og Annet'' nr. 67, Grenland Ættehistorielag, Skien 2005, side 11-13
# «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16
# "Fra en svensk synsvinkel" (bokanmeldelse av ''Heraldik för nybörjare''), ''Våpenbrevet'' nr. 73, januar 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 8-10
#«Torolf [[Prytz (slekt)|Prytz]] og Nordland», ''Ætt og Annet'' nr. 70, Grenland Ættehistorielag, Skien 2006, side 18-19
#«Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr. 94, København oktober 2006, side 153-167
# "In memoriam. Christian [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (1927-2006)", ''Våpenbrevet'' nr. 75, desember 2006, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2006, side 28-29
#"Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110
# «[[Neumann (slekt)|Neumann]]. Slektsvåpen og – segl», H. J. Neumann: ''Familien Neumann'', 2. utgave, Oslo 2008, side 187-191
# «En særpreget heraldisk kunstner er død. Carl-Alexander von Volborth (1919-2009)», ''Våpenbrevet'' nr. 81, august 2009, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2009, side 32
#"Bumerker i Norge - en oversikt" i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]], Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 47-70,nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerke2016.pdf]
#"Heraldikk i slektsforsking", ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf]
# "Kumlokk", ''Våpenbrevet'' nr. 90, 2013, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2013, side 29-30
#"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i ''Slekt og data'', nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_fra_Norges_bonder_1661.pdf]
# «Norske bønder» (beskrivelser av de enkelte seglene) sammen med Kaare Seeberg Sidselrud i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Odense 2013, side 395-463
#«Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen» (Marie [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]] født Cappelen), ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Grenland Ættehistorielag, Skien 2013, side 47-52
# «Fra en heraldikers arbeidsbord», ''Våpenbrevet'' nr. 91, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 25-28, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/FRA_EN_HERALDIKERS_ARBEIDSBORD.pdf]
# "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 184-185
#"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss" i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. Artikkelen også justert i ''Våpenbrevet'' nr. 92, 2014, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2014, side 33-37. En kortversjon i ''Ætt og Annet'' nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Seglene_paa_Grunnloven_17_mai_1814.pdf]
#"Beskrivelse av de enkelte seglene", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 260-268
# "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", sammen med Anders Bjønnes i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, side 23-29
# «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 20-22. Artikkelen litt justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
# "Heraldikkens status i Norge i dag",[https://lovdata.no/artikkel/heraldikkens_status_i_norge_i_dag/1568 ], ''Lovdata'', forsiden, 10. juni 2015
# "Flott [[våpenbok]] er oppbevart på Ulefoss hovedgård" ([[Nicolas Berghs våpenbok]]), ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 16-20
# "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
# "Litt om "heraldiske regler" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 23-27
# "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
# "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
# "Noen norske våpenbøker", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
# "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av ''Himmerlands bomærker''), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93
# «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf]
# «Vellykket kongress i Oslo», ''Genealogen'' nr. 1/2016, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2016, side 50-53
# «Heraldikk», [https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Heraldikkens historie», [https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''], 21.04.2016
# «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''],27.9.2016
# «Odd og pil», ''Telemark historie - Tidsskrift for Telemark Historielag'', nr. 37, Bø 2016, side 147-161 .Også trykt i justert versjon i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 203-215. Nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Odd_og_pil.pdf]. Foredrag i Skien, oktober 2016:
[[Kategori:Brukere i Slektshistoriewiki]] [https://www.youtube.com/watch?v=VFe-D73Ukl0 «Odd og pil».]
# «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
# «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 100-112
# «Andre seglmerker», Geir Liavåg Strand: ''Johan von Cappelen og arven etter han'', Sandane 2017, side 113-119
# «Noen norske segl med bokstaver som hovedfigurer», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-16.
# "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)
# "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]
# "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13
#Jan Christensen og Hans Cappelen : «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2019, side 19-25
# «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland Ættehistorielag]], Skien oktober 2020, side 25-27

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2020-09-03T09:23:48Z

Hans Cappelen: /* Reimlinjen */ Jan W. C.

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [https://slektogdata.no/gravminner/grav/bd1b3a4f-3846-4038-88ef-d2b2aaaa262f Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bd1b3a4f-3846-4038-88ef-d2b2aaaa262f, minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigrid Wessel Pedersen, (16.april 1903 - 15.juni 1958)], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [https://slektogdata.no/gravminner/grav/dc64562d-e4ed-4542-98a4-49a2da587954 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: dc64562d-e4ed-4542-98a4-49a2da587954, minneside basert på bilder og gravminnedata for Erling Pedersen], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0417.html ''Hvem er hvem? 1948''], s. 417 (Runeberg.org).</ref>
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923-2020), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf
* Nicolai Georg Krefting Cappelen avdelingsdirektør i revisjonsselskapet KPMG, Oslo
* Beate Ulrikke Krefting Cappelen prosjektleder i entreprenørfirmaet PEAB, Oslo

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
* Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

* På Augestad, Universitetet i Sørøst-Norge: [https://www.youtube.com/watch?v=Kq_dfWb_OlQ ''Innledning og velkomst til seminaret Ut av glemselen: Gunnar Knudsen'']
* Ellen Schrumpf og Hans Cappelen: Seminar-innlegg – [https://www.youtube.com/watch?v=nmziNeUGv3Q «Gunnar Knudsens og Sofie Knudsens slekter»]

[[Kategori:Norske slekter]]

Bruker:Hans Cappelen

2019-10-15T07:43:48Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ ny artikkel

Cappelen (slekt)

2019-08-23T12:55:03Z

Hans Cappelen: bok

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) side 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Schiøtt (slekt)

2019-07-04T10:27:40Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ ny artikkel

Slekten '''Schiøtt''' er en opprinnelig dansk slekt som muligens kan tilhøre den jyske presteslekten Schytte eller Schiøtte hvis [[stamfar]], magister og rektor Oluf Nielssøn Skytte i Viborg, døde i 1577. Slektens eldste kjente mann er imidlertid urtekremmer i København Balthazar Paulssøn Schiøtt (1677–1744), som var far til justisråd Niels Schiøtt (1706–1774). Hans sønn av 2. ekteskap, kammerråd Frederik Schiøtt (1748–1801), var far til oberst og stortingsmann Niels Schiøtt (1780–1824).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 204.</ref>

==Noen kjente personer i slekten==
* Oberst og stortingsmann Niels Schiøtt (1780–1824)
* Brigadelege Carl Thorvald Schiøtt, Oslo
* Brukseier, konsul Carl Thorvald («Tolle») Schiøtt (1850–1914), Skien
* Anna Margaretha født Schiøtt (1859–1929), «Lilleklosteret», Solum, gift med Hans [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1842–1924), og de er besteforeldre til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, ambassadør Johan Zeier Cappelen og statsråd Andreas Cappelen
* Ingeniør Nils Johan Schiøtt (1872–1972), Vatnlia gård, Morgedal
* Dr.ing. Didrik Cappelen Schiøtt (1887–1958), Gulset, Gjerpen
* Margit («Maggit») født [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (1889–1946), gift med Didrik C. Schiøtt og legatstifter, stortingsrepresentant (V), samt datter til Gunnar Knudsen.

==Slektsvåpen==
Innvandrerens segl har våpenskjold med i skjoldet en stående naken kvinne med i høyre hånd en armbrøst og i venstre en pil. Som hjelmtegn en harniskkledt arm med en armbrøst. Våpenets [[heraldikk|heraldiske]] farger (tinkturer) er ukjente.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 197.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*[[Haagen Krog Steffens]]: ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 204–206.
*Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 197
* Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (om «Maja» (Marie født Cappelen) og hennes mann «Tolle» Schiøtt, Skien, samt med bilder)
* Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Cappelen (slekt)

2019-07-04T10:26:37Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ ny artikkel

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.
* Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905", Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Bruker:Hans Cappelen

2019-07-04T10:25:29Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ ny artikkel

Cappelen (slekt)

2019-06-21T09:50:48Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ skrivefeil

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Cappelen (slekt)

2019-06-21T09:49:53Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ ny bok

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805-1878)).
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2019-06-03T15:59:32Z

Hans Cappelen: /* Borgestadlinjen */ flere

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945030.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945031.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923–), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf
* Nicolai Georg Krefting Cappelen avdelingsdirektør i revisjonsselskapet KPMG, Oslo
* Beate Ulrikke Krefting Cappelen prosjektleder i entreprenørfirmaet PEAB, Oslo

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
* Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

* På Augestad, Universitetet i Sørøst-Norge: [https://www.youtube.com/watch?v=Kq_dfWb_OlQ ''Innledning og velkomst til seminaret Ut av glemselen: Gunnar Knudsen'']
* Ellen Schrumpf og Hans Cappelen: Seminar-innlegg – [https://www.youtube.com/watch?v=nmziNeUGv3Q «Gunnar Knudsens og Sofie Knudsens slekter»]

[[Kategori:Norske slekter]]

Cappelen (slekt)

2019-05-02T09:52:33Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ ny bok

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, C. «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind XXVI, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, E. ''Jørgen Wright Cappelen 1805-1878'', Oslo 1953.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, M. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, H.L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2019-01-14T13:18:59Z

Hans Cappelen: /* Eksterne lenker */ innlegg

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945030.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945031.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923–), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
* Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

* På Augestad, Universitetet i Sørøst-Norge: [https://www.youtube.com/watch?v=Kq_dfWb_OlQ ''Innledning og velkomst til seminaret Ut av glemselen: Gunnar Knudsen'']
* Ellen Schumpf og Hans Cappelen: Seminar-innlegg – [https://www.youtube.com/watch?v=nmziNeUGv3Q «Gunnar Knudsens og Sofie Knudsens slekter»]

[[Kategori:Norske slekter]]

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2018-11-15T16:59:26Z

Hans Cappelen: /* Eksterne lenker */ ppt lenker

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945030.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945031.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923–), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
* Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

* På Augestad,Universitetet i Sørøst-Norge:''Innledning og velkomst til seminaret Ut av glemselen: Gunnar Knudsen'' [https://www.youtube.com/watch?v=Kq_dfWb_OlQ]
* Hans Cappelen:Seminar-innlegg - "Gunnar Knudsens og Sofie Knudsens slekter":[https://www.youtube.com/watch?v=nmziNeUGv3Q]

[[Kategori:Norske slekter]]

Bruker:Hans Cappelen

2018-10-17T14:18:53Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ artikkel og ppt lenke

Kommunevåpen

2018-10-17T14:16:34Z

Hans Cappelen: /* Eksterne lenker */ ppt lenke

'''Kommunevåpen''' er i Norge [[heraldikk|heraldisk]]e [[våpenskjold|våpen]] for fylkeskommune eller kommune. Hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen. Disse våpnene kan bare brukes som våpen og kjennetegn av fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet som offentlige våpen i straffeloven (2005) § 165.<ref>[https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§165 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 165] (Lovdata.no).</ref>

Tidligere betegnelser er ''byvåpen'', som dels brukes fortsatt av kommuner som anser seg å være byer. Betegnelsen ''herredsvåpen'' brukes ikke etter at herreder ikke lenger er administrative eller geografiske inndelinger. Betegnelsen ''fylkesmerker'' har vært brukt om fylkeskommuners våpen.

Norske kommunevåpen består av skjold med sammensetninger av farger (tinkturer) og figurer. De har ikke hjelm med hjelmtegn og hjelmklede, og skiller seg dermed fra de fleste [[slektsvåpen]].De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt ''murkrone'' på øvre skjoldkant.

De fleste norske kommunevåpnene er fra det 20. århundre, i motsetning til mange andre europeiske land, der kommunevåpen har eldre opprinnelse.

Noen kommunevåpen er helt eller delvis basert på våpen fra enkeltpersoner eller utdødde slekter som har hatt betydning for områdets historie, bl.a. Troms fylkesvåpen med griffen fra Bjarkøyættens våpen, Holmestrands våpen med ørn fra Tordenskiolds våpen, Sørums våpen med Sudreim-ættens skjold, Ullensvang med skjoldet til Sigurd Brynjulvsson (ca. 1302), og Våler (Østfold) med Bolt-slektens skjold.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Litteratur==
* Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys [[segl]], vaaben, farver og flag'', Bergen 1921.
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Fylkesmerker», ''Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930.
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933.
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', 0slo 1967 (Sarpsborgs våpen m.m.).
* Hans Cappelen: «Stadig flere kommunevåpen», ''Arbeiderbladet'' 9. mai 1974.
* Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», ''Kommunalt Tidsskrift'' nr. 62, Oslo 1975
* Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976.
* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle [[slektsvåpen]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening| Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', Oslo 1985, s. 21–30.
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988.
* Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», ''The Coat of Arms'' (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr. 138, London 1988.
* Knut Johannessen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080600012 ''Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998''], Riksarkivaren, Oslo, 1998.
* Harald Nissen: (En del artikler om nye norske kommunevåpen i) [[Heraldisk Tidsskrift]], utgitt i København.
* Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 82, København 2000, s. 33–46.
* Hans Cappelen: «Kommuneflaggloven endret i 2014», ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, s. 37–39.
* Hans Cappelen: «Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, s. 79–84.
* Hans Cappelen: «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s. 8–10 og nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf her] og [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html her].
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av Bergens gamle bysegl til dagens merke», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s. 20–26.
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av segl, våpen og merke for vår hovedstad», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s. 4–9.

==Eksterne lenker==
* [https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/kommunereform/kommunevapen Norske kommunevåpen] (Arkivverket).
* [https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5027-Kommunev%C3%A5pen/ Kommunevåpen] (Digitalarkivet).
* Hans Cappelen:"Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf]

[[Kategori:Heraldikk]]

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2018-10-11T12:00:40Z

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikkel

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945030.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945031.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923–), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
* Cappelen, Hans: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Norske slekter]]

Diskusjon:Romslekter i Norge

2018-06-07T20:02:52Z

Hans Cappelen: sigøynere?

Behøver vi bruke rom-ordet? Jeg har vært i Romania og kjenner til rumenske personer i Norge - disse kritiserer vår bruk av "rom" om det folket som de kaller for sigøynere (eller lignende på rumensk)og som ikke utgjør mer enn 10 % av folket i Romania, hevder de.[[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 7. jun. 2018 kl. 22:02 (CEST)

Fildiskusjon:Krefting Heinrich Bremen.jpg

2018-06-01T12:20:51Z

Hans Cappelen: trykkfeil

Det savnes informasjon om fotograf etc. for bildet av glassmaleriet. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] ([[Brukerdiskusjon:Dag T. Hoelseth|diskusjon]]) 28. mai 2018 kl. 20:35 (CEST)

Fikk fotoet for mange år siden, men har ikke notert hvem som har tatt det. [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 1. jun. 2018 kl. 14:19 (CEST)

Fildiskusjon:Krefting Heinrich Bremen.jpg

2018-06-01T12:19:58Z

Hans Cappelen: vet ikke

Det savnes informasjon om fotograf etc. for bildet av glassmaleriet. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] ([[Brukerdiskusjon:Dag T. Hoelseth|diskusjon]]) 28. mai 2018 kl. 20:35 (CEST)

Fikk fotoet for mnge år siden, men hr ikke notert hvem som hr tatt det. [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] ([[Brukerdiskusjon:Hans Cappelen|diskusjon]]) 1. jun. 2018 kl. 14:19 (CEST)

Knudsen (fra Saltrød) (slekt)

2018-05-27T11:44:51Z

Hans Cappelen: /* Borgestadlinjen */ dødsfall

[[Fil:Aslak Gundersen bumerke 1586.jpg|thumb|200px|Bumerke i Aslak Gundersens segl som lagrettemann i 1586 (tegnet 2011).]]
[[Bilde:Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0005.jpg|thumb|200px|Saltrød, Aust-Agder.{{byline|Halvor Vreim/Wikimedia Commons.}}]]
[[Bilde:Gunnar Knudsen 1848 1928.jpg|thumb|200px|Statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).{{byline|Wikimedia Commnons.}}]]
[[Bilde:Knudsenfamiliens gravminne Borgestad kirke.jpg|thumb|200px|Gravminnet til familien Knudsen, Borgestad kirke, Skien.{{byline|Ukjent/Wikimedia Commons].}}]]
'''Knudsen''' er navnet til flere norske slekter. En av disse slektene eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal.<ref>Artikkelen bygger delvis på tilsvarende artikkel i [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Wikipedia bokmål], [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29&action=history initiert] av [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]], som også har initiert herværende artikkel.</ref> Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann, lensmann og bonde ''Aslak Gundersen Mørfjær'', som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland).<ref> Anders Bjønnes mfl. (redaktører): '' [[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)]] '', Oslo 2010 side 241: Aslach Myrefierdt, som bonderepresentant på kongehyllingen i 1591. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, side 345 (lensmann Aslak Mørfjær i 1591) og i Harald Berntsen:''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', Moland kommune 1981, side 67 (Aslach Mørrefierdt), 70-71 og 185.</ref>

==Slektsopprinnelse==

En stamrekke for Christen Knudsen (1813–1888) er utarbeidet i 1966 av Kristen Weierholt<ref>Kristen Weierholt er forfatter av: ''Austre Moland – ei bygdebok'', Tvedestrand 1959, som ikke har med stamrekken som bare finnes på to løse, maskinskrevne ark </ref> , men uten kildeangivelser.
# Aslak Gundersen Mørfjær, født 1545, lagrettemann og gift med Marte Rolfsdatter Songe.<ref> Segl fra ''Aslag Myrefierdtt, laugrettesmand'', fra 1586 finnes med referanse Ivar Fløistad. Moland.6, papirsegl nr 3.</ref>
# Gunnar Aslaksen Mørfjær, død ca. 1642.<ref> Segl fra 17.11.1623 for ''Gundi Mørrefierdt, sorenlaugrettismandt'', er bevart i Aust-Agder Arkivet, Arendal, 348 (84.3). Kan kanskje være ''Gunnar Øster Mørefierd'', nevnt i Weierholt: ''Austre Moland – ei bygdebok'', side 263, og ''Gunner Øster Myrrefierd'' i 1617, nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 71 </ref>
# Knut Gundersen Mørfjær, født ca 1620.<ref> ''Knud Gundersen Mørfjær'' i 1661 er nevnt i Berntsen: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', side 62.</ref>
# Knud Knudsen (ca. 1662–1713), gift 1. med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød, død 1697, og arvet 1/2 hud i Saltrød.
# Christen Knudsen (1694–1729), bonde og medeier i Saltrød. Gift med Else Pedersdatter.
# Knud Christensen, født 1715, bonde på Saltrød og gift med Berte Johnsdatter.
# Christen Knudsen (1736–1789), bonde på Saltrød og gift 2. med Åse Ellefsdatter (1737–1815).

Denne nr. 7 Christen Knudsen var far til Knud Christensen, (1775–1858), bonde på Saltrød og gift med Elen Paulsdatter (1772–1851). De var foreldrene til Christen Knudsen (1813–1888).

Den første som eide Saltrød av forfedrene i mannslinjen til Christen Knudsen(1813–1888), var ''Knud Knudsen'' (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med ''Ingrid Gunnarsdatter Saltrød'' (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen, og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsvis leilending på gården, ifølge Kristen Weierholt.

Christen Knudsen(1813–1888) i ekteskap med ''Guro Aadnesdatter'' (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk disse barna som overlevde ham:

* Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles ''Fredneslinjen'', fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.

* Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889). Deres slektsgren kalles ''Reimlinjen'', fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.

* Gunnar Knudsen (1848–1928), Borgestad gård, ingeniør, skipsreder, statsminister og gift med Sofie (døpt Anna Sophie) [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1854–1915).Deres slektsgren kan kalles ''Borgestadlinjen'', fordi etterkommere eide Borgestad gård.

Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til ''Resch-Knudsen'' eller ''Borgestad''.

==Andre kjente personer i slekten==
===Fredneslinjen===
* Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H), gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen.
* Christen Knudsen, Frednes (1873–1964), skipsreder, konsul, stortingsrepresentant 1925–1927 (H) og fylkesmann under 2. verdenskrig.
* Harald Franklin Knudsen (1905–1976),<ref>Død Tenerife 27. juni 1976, jf. ''Aftenposten'' 13. juli 1976 nr. 315 s. 13, dødsannonse.</ref> sekretær for Vidkun Quisling.
* Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970),<ref>''Aftenposten'' 2. november 1970 nr. 58, s. 17, dødsannonse (der ingen dato ble oppgitt!) og nekrolog.</ref> marinekaptein, direktør og gift 1. 1901 (skilt) med Palmyre A. Ege (1877–1958) og 2. 1932 med Christel Möhlau (1900–1957).<ref>''Hvem er hvem?'' 1964, s. 499.</ref>
* Dagmar Resch-Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H).
* Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster.
* Gunda «Dunde» Resch-Knudsen, gift med britisk diplomat Christopher Lintrup [[Paus (slekt)|Paus]].
* Hanna Resch-Knudsen, gift med Carl Konow von Krogh (1876–1917).
* Solveig Resch-Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan Schaaning (1883–1928).
* Sverre Resch-Knudsen (1889–1926), gift med Haldis Ruud.
* Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
* Vibeke Resch-Knudsen (f. 1968), advokat og fagbokforfatter, Oslo

===Reimlinjen===
* Ingeborg Jeremiassen, gift med direktør Andreas G. Wefring.
* Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]] (1881–1963).
* Ellen Jeremiassen, Sarpsborg, utgiver av slektsbok Knudsen og gift med generaldirektør Hjalmar Wessel, AS Borregaard.
* Borghild Jeremiassen (1878–1965), gift med dr.med. [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Reidar Gording]] (1873–1952).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/105470 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 105470.</ref>
* Sigrid Jeremiassen (1884–1992),<ref>Døde på Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog 20. januar 1992, 107 år gammel, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 23. januar 1992 nr. 37 s. 13.</ref> gift med marinekaptein Cato Rachlew (1883–1968).
* Hanna Benedicte («Dikken») Wessel (1900–1997), gift med direktør Didrik Fredrik Cappelen (1891–1979), Forshaga, Sverige.
* Sigrid Wessel (1903–1958),<ref>Sigrid Wessel Pedersen døde i Arlesheim, Sveits 15. juni 1958, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 18. juni 1958 nr. 271 s. 13. Kremasjon i Basel 19. juni 1958. Jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945030.</ref> gift med Erling Pedersen (1894–1983),<ref>Erling Pedersen døde 4. oktober 1983, jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. oktober 1983 nr. 464 s. 19, jf. også [http://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 945031.</ref> teknisk direktør i AS Borregaard, Sarpsborg.
* Dik Elisabeth Reim, arkitekt og gift med overlege August Schrumpf, Porsgrunn.
* Elisabeth Jeremiassen [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)|Gording]] (1907–2001), skuespiller, teaterskoleleder og gift med lege Odd Waage Havrevold (1900–1991)<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140169 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140169. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.314.00.027.</ref>
* Ellen Serine Reim (1910–1987), gift med Jacob Aall Møller (1906–1989), direktør for Porsgrunns Porselensfabrikk.
* Jan Wessel Cappelen (1923–), direktør AS Borregaard, Østerrike. Fra 1973 J.W. Cappelen GmbH, nå JWC Group, Wien.
* Hans Wessel Cappelen (1925–), direktør i Svenska Arbetsgivareföreningen, Stockholm.
* Inger Elisabeth Møller (1935–), arkitekt, keramiker og gift med dansk arkitekt og professor Jørgen Selchau (1923–1997).
* Erik Schrumpf, professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
* Christian Reim (1945–), jazzmusiker, pianist, organist, komponist og orkesterleder, Oslo.
* Niels Christian Møller (1945–) er i ledelsen av en rekke aksjeselskaper, Oslo.
* Ellen Schrumpf, historiker, professor ved Høgskolen i Telemark og lokalpolitiker (SV).

===Borgestadlinjen===
* Louise Blehr («Lulli») Knudsen (1881–1969), Oslo, utgiver av slektsbok Knudsen og legatstifter. Ugift.
* Erik Cappelen Knudsen (1882–1954), ingeniør, skipsreder, eier av Borgestad gård og gift med Anne Margrethe («Mosse») født [[Prytz (slekt)|Prytz]] (1888–1960).
* Christen («Kit») Knudsen (1884–1986), «Kollen», Borgestad, skipsreder i AS Borgestad og gift med Alfhild født Bjercke.
* Margit («Maggit») Knudsen (1889–1946), Gulset, Gjerpen, stortingsrepresentant (V), legatstifter og gift med dr.ing. Didrik Cappelen [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]].
* Rolf Knudsen (1893–1982), «Knausen», Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor [[Fearnley (slekt)|Fearnley]] og 2. med Ingeborg [[Stang(slekt)|Stang]] Lund.
* Gudrun Knudsen (1910–1997), Skien, motstands- og foreningskvinne, gift med sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen.
* Gunnar Knudsen Borgestad (1913–1989), eier av Borgestad gård, skipsreder i AS Borgestad og gift med Kathlyn Betty («Elizabeth») født Kerfoot.
* Sofie («Fia») Cappelen Knudsen (1915–1992), Oslo, gift med skipsreder Per Bjørn-Hansen.
* Hilda Tostrup Knudsen (1915–1995), Borgestad, gift med motstandsmann, major og direktør Arne Qvenild.
* Christen Knudsen (1917–2000), Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker og gift med Trine Alsgaard.
* Anne-Margrethe («Ninan») Knudsen (1919–1986), Canada, gift med ingeniør Peter John Edward Glynn.
* Knut A. Knudsen (1919–2001), Borgestad, skipsreder i AS Borgestad, vararepresentant til Stortinget (V) og gift med Ruth Guderud.
* Didrik Cappelen (1932–2018), Oslo, oberst.
* Anne-Margrethe Cappelen (1938–), Skien, lærer og gift med Gunnar Eigilsson Norby (1937–), arkitekt og lokalpolitiker (H).
* Tore Fred Qvenild (1945–), fiskeribiolog og faglitterær forfatter, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar.
* Hans Cappelen (1945-), Oslo, advokat og heraldiker.
* Erik Robert Knudsen Borgestad (1946–), eier av Borgestad gård 1975-2003 og opprettet i 2003 ''Stiftelsen Borgestad Gård''
* Christen Knudsen (1955–), skipsreder, leder av Borgestad ASA og styreleder eller styremedlem i en rekke aksjeselskaper.
* Peter Winston Gunnar Glynn (1956–), California, USA, professor ved Stanford University.
* Rolf Jacob Cappelen (1963–), Bærum, advokat og gift med Hanne Becker Cappelen, HR direktør i Technip.
* Gudrun Elisabeth Norby (1965–), Oslo, dr. med., Oslo universitetssykehus
* Gunnar Knudsen Borgestad (1970–), Borgestad gård.Gift 2. med fotoarkivar Cecilie Authen, Telemark Museum
* Petter Borgestad (1972–), bonde på Borgestad gård og leder av Stiftelsen Borgestad gård
* Morten Borgestad (1978–), Oslo, kunstfotograf

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Wessel, Ellen/Knudsen, Lulli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999].
* Haugen, Lambrecht: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
* Cappelen, Hans: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet '' [[Ætt og Annet]] '' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Knudsen_%28slekt_fra_Saltr%C3%B8d%29 Knudsen (slekt fra Saltrød)] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Norske slekter]]

Heraldikk

2018-02-27T12:52:41Z

Hans Cappelen: /* Våpnenes tilbehør og ytre utstyr */ terminologi

[[Fil:Armorial Wijnbergen Wik Comm.jpg|thumb|Side fra en av de eldste samlinger av våpen ([[våpenbok]]): ''Armorial Wijnbergen''. Den er trolig fra en herold og fra ca. 1270-1280. I nest nederste rad er den norske løve med øks. Her fra ''Wikipedia Commons''.]]
'''Heraldikk''' brukes som betegnelse på læren om [[våpenskjold]] («våpen», «våpenmerker»), dvs. våpenskjold som fagområde, og på faktisk forekomst av våpenskjold. Vi finner dette både i Norge og i andre land, med opprinnelse tilbake i middelalderen i fransktalende områder. ''Offentlig heraldikk'' er våpenskjold for stater, statlige militære og sivile organer, samt delstater, landskap, kommuner og andre administrative inndelinger. ''Privat heraldikk'' er våpenskjold for private institusjoner, organisasjoner, foretak, slekter og enkeltpersoner. ''Fantasiheraldikk'' er våpenskjold for fantasifigurer eller personer som levde i en tid før heraldikken oppsto (f.eks. «de ni helter»).

Våpenskjold har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap og bønder. I de senere hundreår har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.

Våpenskjold kaller vi også «heraldiske våpen» eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare ''våpen''. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et våpen består ofte av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens «heraldus», «herold» eller «utroper». Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.

==Opprinnelse og normdannelse==
Heraldikken oppsto i Vest-Europa i 1130-årene, antakelig først i grenseområdene mellom dagens Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget, vesteuropeisk system, har vært mye diskutert. Blant disse faktorene er samling av riddere og tropper under korstogene og kontakten med Midt-Østens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under turneringer, føydalvesen, høvisk ridder- og hoffkultur, samt bruk av hjelmer som dekket mye av ansiktet. Men helt fra antikken og ned gjennom vikingtiden kjenner vi til at det har vært farger, figurer og andre dekorasjoner på krigeres skjold og andre rustningsdeler.

Det spesielle på 1100-tallet er at fargene og figurene i skjoldet og på andre rustningsdeler blir satt sammen og brukt på en mer ensartet og konsekvent måte med lett gjenkjennelige figurer i klare, kontrasterende farger. De samme motiver kunne gjengis i faner. Skikken ble hurtig preget av normdannende regler, og den spredde seg raskt over det meste av Europa. De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid. De bygger på eldre fanemerker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale symboler, myter, fabelvesener og mye annet fra både Europa og Midt-Østen. Til Norge kan heraldikken ha kommet allerede i kong Magnus V Erlingssons tid (1161–1184), men var i alle fall kjent på kong Sverres tid (1184–1202), og fikk etter hvert utbredelse over det hele land. Opprinnelig og i før-heraldisk tid var våpenmerket personlig. Men etter hånden som heraldikken ble etablert ble det lagt vekt på arvelighet og dermed kontinuitet, og da fikk våpenet en mere permanent karakter. Det ble et kjennetegn som det ble knyttet rettslige forestillinger til. For fyrstenes vedkommende fikk bruken av våpen især betydning i territorial og politisk henseende. I statlig sammenheng ble den ofte av lang varighet.

Selv om bruken av malte skjold etter hånden opphørte, fortsatte man med å gjengi våpen, fordi de var blitt visuelle uttrykk, som straks ble gjenkjent av mange. Den regelbundne bruk av våpen ble et kulturfenomen av stor kunstnerisk og psykologisk virkning. Siden middelalderen har den sammen med bruken av faner og flagg spilt en iøynefallende rolle, spesielt for fyrstenes og statenes ytre fremtreden. Heroldene utviklede et særlig fagspråk, blasonering, hvormed våpen beskrives kort og entydig i en spesiell terminologi.

I Norge har våpenskjold vært brukt av bønder, skippere, håndverkere, handelsfolk og andre byborgere, helt fra senmiddelalderen. Bruk av våpenskjold hos oss er dermed ikke et bevis for adelskap, rang eller lignende høystatus.

[[Fil:Galtungvåpen.jpg|thumb|Galtungs våpen med skjold, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Fra ''Danmarks Adels Aarbog'' 1916, men skjoldets innhold er fra middelalderen.]]

==Våpenskjoldet og dets innhold==
Opprinnelig var innholdet av våpenskjoldet også det som prydet hestens skaberakk, rytterens våpenkappe som etter hvert ble plassert utenpå brynjen samt på hans fane. Men i dette kapitlet konsentrerer vi oss om selve skjoldet. Skjoldet kan sammenlignes med et klesplagg som holdes med venstre arm mens man holder sverdet eller lansen med høyre. Det som da vender framover kalles skjoldets høyre side (heraldisk høyre) selv om det blir venstre sett fra tilskueren. Det skal alltid være fremover. Skjold på høyre side av en bil skal derfor speilvendes. Det kalles courtoisie (høflighet) og gjelder også for ektemannens våpen ved siden av ektefellens når de vender mot hverandre.

Våpenet består av delinger og/eller andre figurer i forskjellige tinkturer. Vi skiller mellom tre typer tinkturer. Det er fargene rødt, blått, svart, grønt og purpur. Så er det metallene sølv og gull samt pelsverkene hermelin (hvitt bestrødd med små, sorte «haletipper») og gråverk (blå og hvite skinnformede felt plassert annen hver gang mot hverandre i et mønster som skal forestille sammensydde ekornskinn). Hovedregelen er at i samme felt skal det hovedsakelig ikke være farge mot farge, ikke metall mot metall og ikke pelsverk mot pelsverk.

Vi skiller mellom to former av motiver. Det er heraldiske figurer – ofte kalt ''heroldsfigurer'' – som er delinger av våpenet på forskjellige måter med rette snitt eller snitt som bølger, trapper, sagtakker etc. etc. Det kan også være alminnelige figurer som igjen inndeles i fauna (motiver fra dyreriket, herunder fabeldyr), flora (motiver fra planteriket) eller andre alminnelige figurer (himmellegemer, klær, redskaper, bygninger osv.). Man kan også kombinere flere heraldiske figurer, flere alminnelige figurer eller kombinasjon av slike. De alminnelige figurene skal være tegnet på spesielle, stiliserte måter som er utviklet i heraldikken for tydelig å se hva det er, ikke på naturalistisk vis. De skal også være i flatestil, ikke «tredimensjonale».

Så kan et våpen deles i flere felt. Et ektepar og de som stammer fra dem kan ha mannens slektsvåpen til heraldisk høyre og konens slektsvåpen til heraldisk venstre i et (loddrett) kløvd skjold. Noen firedeler – kvadrerer – skjoldet og har mannens øverst til høyre (1. felt) og nederst til venstre (4. felt) og konens i de to andre (2. og 3. felt), eller farfars og morfars øverst og farmors og mormors nederst. Det finnes mangfoldige muligheter. I Sverige (og andre land) brukes slike felt også for fylkesvåpen (länsvapen) hvor feltene representerer landskap i fylket. Det er jo også kjent fra en rekke riksvåpen (Danmark, Sverige, Storbritannia).

Med disse mulighetene kan man få uendelig mange forskjellige våpen. I tillegg finnes det muligheter som å bestrø (som tapetmønster), brisere (mindre endringer som skal vise tilhørighet uten å være like), kunstnerens siselering av felt osv. Husk at våpenet er fastsatt gjennom den nevnte blasonering (skriftlige beskrivelse), ikke en tegning. Det er opp til den enkelte eier og/eller kunstner å få fremstilt eller fremstille det enkelte eksemplar innenfor det som er fastsatt i blasoneringen (beskrivelsen) vedrørende figurer og tinkturer. Det er et heraldisk merke som skiller seg fra et varemerke eller en såkalt «logo» som har et fast utseende.

[[Fil:Galtung vaapen.JPG|thumb|100px|Galtung-variant tegnet i 1800-tall-stil uten hjelmklede.]]

Også det enkelte skjoldets form kan man endre alt etter ønske eller hvor det skal plasseres. Mange former har vært brukt gjennom tidene. Noen ganger, særlig i Storbritannia og en del andre land, kan man se egne skjoldformer for kvinner. De deltok stort sett ikke på slagmarken i krig, kamp og turneringer. Spesielt er det rute- eller rombeformen, også kalt ''spissrutet skjold'', som har vært brukt. Ovale skjold forekommer ofte for menn på siste del av 1700-tallet, men senere brukes de i utlandet mer av kvinner. Danmarks og Storbritannias dronninger bruker idag vanlig skjoldform. I Den Norske Frimurerorden får medlemmene ovale ordensvåpen når de når en viss grad, uansett at de er menn.

==Våpnenes tilbehør og ytre utstyr==
Som nevnt kan et våpen bestå av mer enn skjoldet. I mange personvåpen er det på øvre skjoldkant plassert en ridderhjelm med tilbehør. De to vanligste hjelmtypene idag er bøylehjelmen som i utlandet særlig ble brukt av adelige, og stikkhjelmen som alle har brukt. Noen mener at i dagens nylagede person- og slektsvåpen for ikke-adelige, bør de følge svensk skikk og bare bruke stikkhjelm. Men i Norge har alle brukt bøylehjelm, så her er det vel få som reagerer mot bruk av bøylehjelm. Folk som adel og andre høyt på rangstigen, brukte ofte en rangkrone i stedet hjelmen eller oppe på den. Hver rang hadde sin spesielle krone i eneveldets tid hos oss, og de finnes fortsatt i enkelte andre land. Rankroner ble også brukt for territorier som har vært kalt grevskaper, baronier o.l. Konger og kongeriker bruker kongekroner over skjoldet. Bykommuner kan bruke en såkalt murkrone. I noen land er det også laget kroner med kornnek for landkommuner, med seil sett forfra for skip etc. Frimurerloger har kroner sammensatt av murskjeer.

For at det ikke skulle bli for varmt inne i hjelmen, brukte de i middelalderen ofte et hjelmklede festet på toppen av hjelmen med en tvunnet vulst. I våpenskjold henger hjelmkledet ned på sidene av skjoldet og det er ofte splittet opp så det kan minne om et løvverk. Idag mener mange at hjelmkledet normalt skal ha skjoldets viktigste farge på utsiden og være foret med viktigste metall (eller pelsverk). Tidligere har fargene variert mye. Består skjoldet av flere felter forekommer det at hjelmkledet har forskjellige tinkturer på hver side av skjoldet. Bruken av vulst har tidligere ikke vært vanlig i Norge, men brukes ofte i dag og da har tvinningene i vulsten vekselvis de samme tinkturene.

Oppe på hjelmen finner vi ofte et hjelmtegn, også kalt hjelmpryd. Det var særlig i forbindelse med turneringer at ridderne utstyrte sine hjelmer med slikt. Om plastisk formede hjelmtegn var praktiske i krig og kamp er tvilsomt. Men påmalte figurer kan ha vært brukt i kamp for at man lett skulle kjenne igjen sin leder. Mange ganger er det elementer fra skjoldet som går igjen. Men det kan også være helt andre figurer. Såkalte vesselhorn er brukt i mange våpenskjold, gjerne med noe annet plassert mellom hornene. Påfuglfjær eller vinger er også mye brukt. For øvrig er mulighetene uendelige.

[[Fil:Solum Kirke (Adeler).JPG|thumb|Cort Adelers dansk-norske adelsvåpen fra 1666 (malt ca. 1760) har oppdelt skjold, hjerteskjold og hjelmtegn med mange symbolmettede figurer.]]

Dette er de vanlige elementene i et såkalt ''fullstendig'' privat våpenskjold (engelsk: ''armorial bearings''). Men i moderne, norske offentlige våpen er det normalt bare skjold uten hjelm med tilbehør. Dette ser vi både i norske kommunevåpen og i hærens avdelingsmerker. Slike våpen er derfor heraldisk sett også fullstendige.

Våpenskjold kan dessuten ha annet såkalt ''ytre utstyr''. På hver side av skjoldet kan det være skjoldholdere, slik som i det danske-norske kongevåpenet i unionstiden. Det kan være to såkalte villmenn som i unionskongens våpen, to dyr, fabeldyr eller menneskelignende vesen, f.eks. havfruer, som holder eller støtter skjoldet. Det var i utlandet gjerne høyadelen som hadde slike tillegg, men under eneveldet i Norge fikk mange adelige uten titler skjoldholdere, f.eks. familien [[Anker (slekt)|Anker]] som har en bjørn og en ulv. Skjoldholderne står ofte på et fundament, men det er ikke nødvendig. Personer med høye ordener kunne henge ordensbåndet rundt sitt skjold eller på hjelmhalsen. Endelig kunne man ha et motto plassert på et bånd over eller under våpenmerket. Bånd med motto under våpenet kan også komme i stedet for et fundament.

==Rettsregler og beskyttelse==
Offentlige våpen har som regel rettslig beskyttelse mot kopiering og misbruk, i Norge er det i straffeloven § 165. Våpnene kan imidlertid normalt gjengis i undervisningsøyemed og til ren dekorasjon dersom det ikke kan oppfattes som at den som bruker det representerer vedkommende offentlige organ. Andre våpen mangler i de fleste land en lovhjemlet beskyttelse dersom de ikke er registrert som et varemerker, men da må de være til komersiell virksomhet. I mange land hevdes det riktig nok at slektsvåpen som beviselig har vært brukt i lengre tid kan få samme beskyttelse som familienavn. Det har imidlertid vært lite rettssaker om dette som vi kjenner til.

==Nærliggende emner==
Det er flere typer kjennetegn som ligger nær våpenskjold. I ''segl'' helt fra middeladeren finnes ofte våpen som sentralmotiv, og mange farge- og figursammensetninger fra våpen blir også brukt som ''flagg'', f.eks. [[Riksvåpen|Norges riksvåpen]] i kongeflagget og moderne, norske kommuneflagg. Nasjonalflagg er normalt forskjellige fra landenes riksvåpen.

''[[Bumerker]]'' skiller seg fra våpenskjold ved å bestå av streker eller linjer uten faste farger, men mange bumerker finnes plassert innenfor skjoldformer. Endel vanlige bumerkefigurer finnes også i våpenskjold, f.eks. korsformer, vinkel, pil, valknute, trekant m.fl.

Fra den europeiske antikken og fra andre kulturer, bl.a. Japan, finnes flere typer kjennetegn av figurer og farger.

Såkalt ''kommunistisk heraldikk'' bruker mye symbolske figurer uten skjoldform, men satt innenfor en krans av kornnek, grener o.l. eller på tannhjul, f.eks. Sovjetunionens og Italias statsmerker som ofte blir kalt riksvåpen.

==Referanser==
Teksten skrevet av Tom S. Vadholm i 2009 er senere justert og utvidet av Hans Cappelen. Nåværende tekst ligger på
[http://heraldikk.no/hjem_1/heraldikk/index.html Norsk Heraldisk Forenings nettsider].

==Litteratur==
* [[Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder]], 23 bind (mange artikler om heraldikk i Norge og i de andre nordiske land)
*[[Heraldisk Tidsskrift]], utgis i København og har også mange norske artikler
*Gustav Storm: ''Norges gamle vaaben, farver og flag'', Christiania 1894
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] mfl.: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* Poul Bredo Grandjean: ''Dansk Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C.M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928
*[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', klistrehefte utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Bind I Embetsmenn og Bind II Bønder, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955
* Knud Prange: ''Heraldik og historie''. Dansk historisk Fællesforenings håndbøger, 1962, 2. utgave 1964; 2.utvidete utg. 1977
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967. (Med bl.a. norske personvåpen fra middelalderen.)
* Hans Cappelen: '' [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] '', Oslo 1969, 2. opplag 1976
* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978 (figurene i våpenskjold og med et register etter slektsnavn)
* Ottfried Neubecker: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, tilleggshefte 1988
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
* Harald Nissen: «Norwegian Heraldry», tidsskriftet ''Heraldry in Canada'' (1-2), 1995
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i Sverige'', Lund 2001
* Anders Bjønnes mfl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 (mest bumerker fra bønder, men noen våpen særlig fra adelspersoner og lagmenn)
* Hans Cappelen: «Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'', I, Oslo 2010
*Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012
* Harald Nissen og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. (Med segl for 2.297 personer og derav 558 norske med noen våpensegl og mange bumerker.)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014. (Med beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt artikler om seglbruk og motivene i seglene, bl.a. vanlige våpenskjold og delvise våpenskjold.)
* Hans Cappelen: "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 37-39
* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
* Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015

==Se også==
* [[Våpenrulle]].

==Eksterne lenker==
* [http://www.heraldikk.no Norsk Heraldisk Forening]
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-4#KAPITTEL_2-4 Straffeloven §165](Lovdata.no)
[[Kategori:Heraldikk| ]]

Norskamerikanere

2018-02-20T15:14:23Z

Hans Cappelen: /* Annet */ Otto Tank

Dette er en oversikt over kjente norskamerikanere som skal danne utgangspunkt for artikler med slektsinformasjon, anetavler o.l. Se for eksempel Digitalarkivets brukerforum (gammelt og nytt) for tidligere diskusjoner. Se også [http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Norwegian_Americans den engelske Wikipedia-oversikten] over kjente norskamerikanere.

Det anbefales at man skriver en fellesartikkel hvis personene tilhører samme familie (som [[Hilton (slekt)|Hilton]], Mitchum osv.). Man kan for eksempel i en artikkel om [[Lorenzo Lamas (norske aner)|Lorenzo Lamas]] henvise til moren [[Arlene Dahl (norske aner)|Arlene Dahl]] og der ta for seg deres norske aner.

==Forfattere==
*[[Leif Enger (norske aner)|Leif Enger]] (1961–), stammer fra Kirkenær i Solør.
*[[Siri Hustvedt (norske aner)|Siri Hustvedt]] (1955–).
*[[Ole Edvart Rølvaag (norske aner)|Ole Edvart Rølvaag]] (1876–1931).
*[[Elise Wærenskjold (norske aner)|Elise Wærenskjold]] ([[1815]]–[[1895]]), norskfødt redaktør og forfatter.

==Forretningsmenn, gründere==
*[[Arthur E. Andersen (norske aner)|Arthur E. Andersen]] (1885–1947), næringslivsleder og grunnlegger av revisjonsselskapet Arthur Andersen LLP.
*[[Ole Evinrude (norske aner)|Ole Evinrude]] (1877–1934), oppfant påhengsmotoren.
*[[Conrad Hilton (norske aner)|Conrad Hilton]] (1887–1979), grunnlegger av Hilton Hotel-kjeden; oldefar til Paris Hilton.
*[[Fred Kavli (norske aner)|Fred Kavli]] (1927–2013), fysiker, oppfinner, forretningsmann og filantrop.
*[[Ralph S. Larsen (norske aner)|Ralph S. Larsen]] (1938–2016), forretningsmann, bl.a. styreformann og adm. direktør i Johnson & Johnson (multinasjonalt farmasøytisk selskap) 1989–2002).
*[[Carl Lomen (norske aner)|Carl J. Lomen]] (1880–1965), forretningsmann, entreprenør, fotograf, kjent som «The Reindeer King of Alaska», president Lomen Company.
*[[Gary Tharaldson (norske aner)|Gary Tharaldson]] (1945–), hotelleier, ifølge Forbes.com North Dakotas rikeste mann.

==Idrettsmenn og -kvinner==
*[[Lance Armstrong (norske aner)|Lance Armstrong]], f. Gunderson (1971–); sykkelrytter.
*[[Scott Bjugstad (norske aner)|Scott Bjugstad]] (1961–), ishockeyspiller.
*[[Brødrene Neal, Aaron og Paul Broten (norske aner)|Neal, Aaron og Paul Broten]] (hhv. 1959–, 1960– og 1965–), ishockeyspillere (brødre).
*[[Dustin Byfuglien (norske aner)|Dustin Byfuglien]] (1985–), ishockeyspiller.
*[[Babe Zaharias (norske aner)|Babe Didriksen (Zaharias)]] (1911–1956), golfspiller.
*[[Stein Eriksen (norske aner)|Stein Eriksen]] (1927–2015), norskfødt alpinist, skiinstruktør og hotellutvikler.
*[[Boomer Esiason (norske aner)|Norman Julius «Boomer» Esiason]] (1961–), fotballspiller (am. fotball), sportskommentator.
*[[Paul Gaustad (norske aner)|Paul Gaustad]] (1982–), ishockeyspiller.
*[[Einar Irgens (norske aner)|Einar «Bill» Irgens]] (1883–1947), fotballspiller (am. fotball), første norskfødte amerikaner til å spille i NFL.
*[[Lloyd Monsen (norske aner)|Lloyd Monsen]] (1931–), fotballspiller (soccer), deltok for USA i OL 1952 og 1956, spilte også baseball.
*[[Aaron Nass (norske aner)|Aaron Ness]] (1990–), ishockeyspiller.
*[[John Olerud (norske aner)|John Olerud]] (1968–), baseballspiller.
*[[Paul Ranheim (norske aner)|Paul Ranheim]] (1966–), ishockeyspiller.
*[[Knut Rockne (norske aner)|Knut Rockne]] (1888–1931), norskfødt fotballtrener ved University of Notre Dame, fra Voss.
*[[Brady Skjei (norske aner)|Brady Skjei]] (1994–), ishockespiller, norsk tipptippoldefar.
*[[Brian Skrudland (norske aner)|Brian Skrudland]] (1963–), ishockeyspiller.
*[[Dave Snuggerud (norske aner)|Dave Snuggerud]] (1966–), ishockeyspiller.
*[[Jan Stenerud (norske aner)|Jan Stenerud]] (1942–), norskfødt kicker i amerikansk fotball, fra Fetsund.
*[[Vern Stenlund (norske aner)|Vern Stenlund]] (1956–), ishockeyspiller.
*[[Alek Torgersen (norske aner)|Alek Torgersen]] (1995–), fotballspiller (am. fotball), Washington Redskins.
*[[Riley Tufte (norske aner)|Riley Tufte]] (1998–), ishockeyspiller, draftet av Dallas Stars 2016.
*[[Lindsey Vonn (norske aner)|Lindsey Vonn]], f. Kildow (1984–), alpinist.

==Kunstnere==
* [[Olaf Aalbu (norske aner)|Olaf H. Aalbu, Sr.]] (1879–1926)
* [[Carl Boeckmann (norske aner)|Carl L. Boeckmann]] (1867–1923)
* [[Einar Dahl (norske aner)|Einar Dahl]] (1884–1976)
* [[Bjorn Egeli (norske aner)|Bjorn Egeli]] (1900–1984), norskfødt portrettmaler fra Maryland.
* [[Paul Fjelde (norske aner)|Paul Fjelde]] (1892–1984), skulptør.
* [[Pauline Fjelde (norske aner)|Pauline Fjelde]] (1861–1923), norskfødt maler, broderi- og tekstilkunstner, tante til Paul Fjelde over.
* [[Syd Fossum (norske aner)|Syd Fossum]] (1909–1978)
* [[Herbjørn Gausta (norske aner)|Herbjørn Gausta]] (1854–1924)
* [[Alexander Grinager (norske aner)|Alexander Grinager]] (1865–1949)
* [[Trygve Hammer (norske aner)|Trygve Hammer]] (1878–1947)
* [[Sverre Hanssen (norske aner)|Sverre Hanssen]] (1891–1968)
* [[Lars Haukanes (norske aner)|Lars Haukanes]] (1862–1940?)
* [[August Klagstad (norske aner)|August Klagstad]] (1866–1949)
* [[Haakon Melvold (norske aner)|Haakon Melvold]] (1841–1888)
* [[Margit Mindrum (norske aner)|Margit Mindrum]] (1899–1975)
* [[David Nordahl (norske aner)|David Nordahl]] (1941–)
* [[Carl Olderen (norske aner)|Carl Olderen]] (1879–1959)
* [[Fred Otnes (norske aner)|Fred Otnes]] (1925–2015), illustratør, maler og kollasjkunstner.
* [[Sigvart Sievers (norske aner)|Sigvard Sievers]] (?–?)
* [[Sigurd Skou (norske aner)|Sigurd Skou]] (1875–1928)
* [[Brynjulf Strandenæs (norske aner)|Brynjulf Strandenæs]] (1890–1952), norskfødt portrettmaler.
* [[Peter Teigen (norske aner)|Peter Teigen]] (1895–1936)
* [[Orabel Thortvedt (norske aner)|Orabel Thortvedt]] (1896–1983)

Kildene til listen over norskfødte eller -amerikanere er hentet blant annet fra Nelson, Marion N. «Minnesota Painters of Norwegian Background, 1870–1970», ''Minnesota History Magazine'', Vol 57, Isssue 2, 2000, s. 74–85, og Blegen, Theodore C. ''Norwegian Migration to America. The American Transition'', 1969, s. 573.

==Militær==
* [[Peter Christian Assersen (norske aner)|Peter Christian Assersen]] (1839–1906), norskfødt kontreadmiral i den amerikanske marine.
*[[Hans Christian Heg (norske aner)|Hans Christian Heg]] (1829–1863), norskfødt regimentsjef i 15th Wisconsin Volunteer Regiment under den amerikanske borgerkrigen.
* [[Leo Thorsness (norske aner)|Leo Thorsness]] (1932–2017), oberst, krigsfange under Vietnamkrigen, statssenator.

==Musikere og sangere==
*[[Lynn Anderson (norske aner)|Lynn Anderson]] (1947–2015), countrysanger, kjent for hiten «I Never Promised You a Rose Garden».
*[[Josh Groban (norske aner)|Josh Groban]] (1981–), musiker, skuespiller m.m.
*[[Peggy Lee (norske aner)|Peggy Lee]] (1920–2002), jazzmusiker, skuespiller m.m.
*[[Jeremias Schefstad (norske aner)|Jeremias Schefstad (Skjefstad)]] (1871–1912), norskfødt fiolinmester.
*[[Ann-Margret (norske aner)|Ann-Margret Smith]] (f. Olsson) (1941–), sanger, danser og skuespiller. Norskfødt oldemor.
*[[Axel Stordahl (norske aner)|Axel Stordahl]] (1913–1963), musiker, arrangør for Frank Sinatra
*[[Bobby Vee (norske aner)|Bobby Vee]], eg. Robert Thomas Velline (1943–), rockemusiker.
*[[Tom Waits (norske aner)|Tom Waits]] (1949–), musiker, komponist, skuespiller m.m.

==Politikere==
*[[Fred G. Aandahl (norske aner)|Fred G. Aandahl]] (1897–1966), guvernør i North Dakota 1945–1951, kongressmann 1951–1953.
*[[John Ashcroft (norske aner)|John Ashcroft]] (1942–), kongressmann fra Missouri [[1993]]–[[2001]], justisminister [[2001]]–[[2005]].
*[[Michele Bachmann (norske aner)|Michele Bachmann]], f. Amble (1956–), kongressmedlem fra Minnesota 2007–2015.
*[[Evan Bayh (norske aner)|Evan Bayh]] (Birch Evans Bayh III) (1955–), senator fra Indiana 1999–2011, guvernør i Indiana 1989–1997
*[[Rick Berg (norske aner)|Rick Berg]] (1959–), kongressmedlem fra North Dakota 2011–2013, kandidat i senatsvalget 2012 (tap).
*[[Terry Branstad (norske aner)|Terry Branstad]] (1946–), guvernør i Iowa 1983–1999, 2011–, lengstsittende guvernør i USAs historie.
*[[Arne Duncan (norske aner)|Arne Duncan]] (1964–), utdanningsminister 2009–2016.
*[[Gabriel Hauge (norske aner)|Dr. Gabriel Hauge]] (1914–1981), økonomisk rådgiver for President Eisenhower fra [[1953]]–[[1958]].
*[[Gilbert N. Haugen (norske aner)|Gilbert N. Haugen]] (1859–1933), kongressmann fra Iowa, [[1899]]–[[1933]]
*[[Hubert Humphrey (norske aner)|Hubert Humphrey]] (1911–1978), visepresident under Lyndon Johnson, og demokratisk presidentkandidat i presidentvalget i USA 1968.
*[[Henry M. Jackson (norske aner)|Henry M. Jackson]] (1912–1983), kongressmann fra Washington, [[1953]]–[[1983]]
*[[Gary Johnson (norske aner)|Gary Johnson]] (1953–), guvernør i New Mexico (1995–2003) og presidentkandidat for Libertarianske partiet i presidentvalget i USA 2012 og 2016.
*[[Ron Johnson (norske aner)|Ron Johnson]] (1955–), senator fra Wisconsin 2011–
*[[Tim Johnson (norske aner)|Tim Johnson]] (1946–), senator fra South Dakota 1997–2015.
*[[Walter Mondale (norske aner)|Walter Mondale]] (1928–), senator fra Minnesota 1964–1976, visepresident (1977–1981), presidentkandidat i presidentvalget 1984.
*[[Ragnvald Nestos (norske aner)|Ragnvald Nestos]] (1877–1942), norskfødt guvernør i North Dakota 1921–1925.
*[[Peter Norbeck (norske aner)|Peter Norbeck]] (1870–1936), guvernør i South Dakota 1917–1921, senator 1921–1936.
*[[Lloyd Omdahl (norske aner)|Lloyd Omdahl]] (1931–), viseguvernør i North Dakota 1987–1992.
*[[Martin Olav Sabo (norske aner)|Martin Olav Sabo]] (1938–2016), medlem Representantenes hus 1979–2007 (fra Minnesota, representerte DFL).
*[[Arthur G. Sorlie (norske aner)|Arthur G. Sorlie]] (1874–1928), guvernør i North Dakota 1925–1928
*[[John Thune (norske aner)|John Thune]] (1961–), senator fra South Dakota
*[[Pieter Van Brugh (norske aner|Pieter Van Brugh]] (1666–1740), ordfører i Albany, New York 1699–1700 og 1721–1723.
*[[Earl Warren (norske aner)|Earl Warren]] (1891–1974), guvernør i California (1943–1953), visepresidentkandidat i presidentvalget i 1948, høyesterettsjustitiarius [[1953]]–[[1969]].

==Skuespillere og regissører==
*[[Richard Dean Anderson (norske aner)|Richard Dean Anderson]] (1950–), kjent bl.a. fra TV-serien MacGyver (1985–1992).
*[[James Arness (norske aner)|James Arness]] (1923–1911).
*[[Byrdie Bell (norske aner)|Byrdie Bell]] (1985–), også modell. Oldebarn av [[Lorentzen (fra Holmestrand) (slekt)|Øivind Lorentzen]].
*[[James Cagney (norske aner)|James Cagney]] (1899–1986).
*[[Macaulay Culkin (norske aner)|Macaulay Culkin]] (1980–).
*[[Arlene Dahl (norske aner)|Arlene Dahl]] (1925– eller 1928–)
*[[Linda Evans (norske aner)|Linda Evans]] (1942–), kjent fra såpeoperaen «Dynastiet».
*[[Sigrid Gurie (norske aner)|Sigrid Gurie]] (1911–1969), medvirket i mange filmer på 1930- og 1940-tallet.
*[[Lance Henriksen (norske aner)|Lance Henriksen]] (1940–)
*[[Jon-Erik Hexum (norske aner)|Jon-Erik Hexum]] (1957–1984), har også virket som modell.
*[[Celeste Holm (norske aner)|Celeste Holm]] (1917–2012)
*[[Ashley Johnson]] (1983–).
*[[Lorenzo Lamas (norske aner)|Lorenzo Lamas]] (1958–).
*[[Kristanna Loken (norske aner)|Kristanna Loken]] (1979–).
*[[John Lund (norske aner)|John Lund]] (1911–1992).
*[[Jena Malone (norske aner)|Jena Malone]] (1984–), kjent bl.a. fra «The Hunger Games: Catching Fire».
*[[Robert Mitchum (norske aner)|Robert Mitchum]] (1917–1997).
*[[Marilyn Monroe (norske aner)|Marilyn Monroe]], født Norma Jeane Mortensen (1926–1962).
*[[Barry Nelson (norske aner)|Barry Nelson]] (1917–2007), den første James Bond.
*[[Kristin Proctor (norske aner)|Kristin Proctor]] (1978–).
*[[Michelle Williams (norske aner)|Michelle Williams]] (1980–).
*[[Renée Zellweger (norske aner)|Renée Zellweger]] (1969–).

==Vitenskapsmenn og -kvinner==
*[[Hope Jahren (norske aner)|Hope Jahren]] (1969–), geolog (geokjemiker, geobiolog) ved University of Hawaii, forfatter.
*[[Ernest Lawrence (norske aner)|Ernest O. Lawrence]] (1901–1958), fysiker, nobelprisvinner.

==Annet==
*[[Gene Amdahl (norske aner)|Gene Amdahl]] (1922–2015), dataingeniør, IT-pioner, IBM.
*[[Theodore C. Blegen (norske aner)|Theodore C. Blegen]] (1891–1969), historiker og forfatter, kjent for sitt arbeid med norsk emigrasjonshistorie.
*[[Albert Bradt (norske aner)|Albert Bradt]] (ca. 1607–1686), grunnlegger av en luthersk menighet i Albany, New York 1656–1657. Menigheten regnes som den eldste lutherske menigheten i USA som fremdeles er i virksomhet.
*[[Margarethe Cammermeyer (norske aner)|Margarethe «Grethe »Cammermeyer]] (1942–), norskfødt offiser, sykepleier og LHB-aktivist.
*[[Robert Dahl (norske aner)|Robert A. Dahl]] (1915–2014), professor i statsvitenskap ved Yale University, omtalt som en av verdens fremste statsvitere.
*[[Ronald Fieve (norske aner)|Ronald Fieve]] (1930–2018), professor i psykiatri, kjent for behandling ved bruk av litium, forfatter.
*[[Matt Groening (norske aner)|Matt Groening]] (1954–), skaperen av blant annet animasjonsseriene ''The Simpsons''.
*[[Belle Gunness (norsk)|Belle Gunnes (Brynhild Paulsdatter Størset)]] (1859–), massemorderske.
*[[Clint Hill (norske aner)|Clint Hill]] (1932–), livvakt (Secret Service-agent) 1958–1964, bl.a. for president Eisenhower og fra 1960 til 1964 Jacqueline Kennedy.
*[[Paris Hilton (norske aner)|Paris Hilton]] (1981–), mediepersonlighet. Bør omtales sammen med andre Hilton-familiemedlemmer.
*[[Jon Jerde (norske aner)|Jon Jerde]] (1940–2015), arkitekt, tegnet blant annet Horton Plaza i San Diego sentrum.
*[[Gunnar Kaasen (norske aner)|Gunnar Kaasen]] (1882–1960), norskfødt hundekjører, kjent bl.a. for å ha kjørt siste etappe i det såkalte Serumløpet til Nome i 1925.
*[[Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha (norske aner)|HH Arveprinsesse Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha]], f. Rondestvedt (1975–).
*[[Gerhard Naeseth]] ([[1913]]–[[1994]]), bibliotekar og genealog.
*[[Alfred George Knudson (norske aner)|Alfred George Knudson, Jr.]] (1922–2016), professor i genetikk (kreftgenetikk), norske og danske aner.
*[[Harold Myra (norske aner)|Harold Myra]] (1939–), president og CEO i mediekonsernet Christianity Today 1975–2007.
*[[Eliot Ness (norske aner)|Eliot Ness]] (1903–1957), ikon fra forbudstiden, bl.a. politietterforsker, ledet arbeidet som førte til gangsteren Al Capones fall.
*[[Matthew G. Olsen (norske aner)|Matthew G. Olsen]] (1962–), jurist, direktør National Counterterrorism Center 2011–2014.
*[[Ole Andres Olsen (norske aner)|Ole Andres Olsen]] (1845–1915), president for Adventistsamfunnets General Conference 1888–1897.
*[[Sally K. Ride (norske aner)|Sally K. Ride]] (1951–2012), astronaut.
*[[Art Rorheim (norske aner)|Art Rorheim]] (1918–), pastor, grunnlegger av Awana.
*[[Marie Sandvik (norske aner)|Marie Sandvik]] (1902–1992), lærer og misjonær, jobbet mye i slummen i Minneapolis, grunnla misjonsstasjonen som i dag heter Marie Sandvik Center. Ble kalt "Minnesotas Mor Theresa".
*[[Leonhard Seppala (norske aner)|Leonhard Seppala]] (Seppälä) (1877–1967), norskfødt hundekjører og gullgraver i Alaska, kjent bl.a. for sin innsats i det såkalte Serumløpet til Nome i 1925.
*[[Ole Singstad (norske aner)|Ole Singstad]] (1882–1969), sivilingeniør, kjent bl.a. for konstruksjonen av flere tunneler i New York, deriblant Holland Tunnel.
*[[Deke Slayton (norske aner)|Deke Slayton]] (1924–1993), astronaut.
*[[Albert Soiland (norske aner)|Albert Soiland]] (1873–1946), radiolog.
*[[Anna Spafford (norske aner)|Anna Spafford]] (1842–1923), norskamerikaner, grunnlegger og leder av en kristen menighet og The American Colony i Jerusalem.
* [[Otto Tank]] (11800-1854), misjonær og diakon i Green Bay i Wisconsin.
*[[Christine Teigen (norske aner)|Christine «Chrissy» Teigen]] (1985–), modell.
*[[Thorstein Veblen (norske aner)|Thorstein Veblen]] (1857–1929), økonom og sosiolog.
*[[Abraham Vereide (norske aner)|Abraham Vereide]] (1886–1969), metodistpastor, bl.a. grunnlegger av Presidential Prayer Breakfast, senere kalt National Prayer Breakfast.

==Se også==
*[[Norskcanadiere]].

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Norsk-amerikanere Norsk-amerikanere] (Lokalhistoriewiki).
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norskamerikanere Norskamerikanere] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Norskamerikanere}}
[[Kategori:Norskamerikanere| ]]
[[Kategori:Lister]]

Cappelen (slekt)

2017-12-09T21:12:05Z

Hans Cappelen: /* Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten */ trykkfeil

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|200px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|150px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye.

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s.18 og 77-78. Haugen 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier. </ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref> ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969 </ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref> Cappelen, NST 1996 </ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref> Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008 </ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==

* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Nettversjon her:[http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm]
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, side 14-16

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, C. «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind XXVI, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, E. ''Jørgen Wright Cappelen 1805-1878'', Oslo 1953.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998 side 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith'', Drammen 1934 (om Cappelen Smith).
* Malmanger, M. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, H.L. ''I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Kommunevåpen

2017-12-09T21:10:12Z

Hans Cappelen: trykkfeil

Johan von Cappelen og arven etter han (bok)

2017-12-09T21:07:56Z

Hans Cappelen: rettelse

{{Infoboks litteratur
| bilde = Johan von Cappelen og arven etter han (bokomslag).PNG
| bildetekst =
| tittel = '''Johan von Cappelen og arven etter han'''
| forfatter(e) = Geir Liavåg Strand [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] Guri Alme Solveig Viseth
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver = Privat
| utgivelsessted = Sandane
| årstall = 2017
| sideantall = 152 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk (nynorsk, bokmål)
| noter = Ill.
| id = ISBN 9788230337110
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71551006250002201 Oria], NSFs bibliotek
| digitalt tilgjengelig =
}}
Boken '''Johan von Cappelen og arven etter han''' ble utgitt privat av Geir Liavåg Strand, som også har skrevet de fleste kapitlene. Medforfattere er Hans Cappelen, Guri Alme og Solveig Viseth, de er etterkommere av Johan von Cappelen (1720–1792), unntatt Hans Cappelen som er i en annen slektsgren.

==Kort bokpresentasjon==
Boken tar utgangspunkt i Johan von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (1690–1745) og Sophia [[Glastrup (slekt)|Glastrups]] sønn Johan von Cappelen (Christiania 1720–Dimnasund 1792), som ble utnevnt til sogneprest i Ulstein og Hareid i 1748. Han var gift med Marthe Sophie Pedersdatter Landt (1735–1782) og hadde 7 barn. Boken har en foruten introduksjonsartikler om Cappelen-slekten og Johan Cappelens samtid samt hans biografi en presentasjon av de 7 barna og artikler om enkelte etterkommere som har utmerket seg på en eller annen måte. Blant disse nevnes misjonæren og handelsmannen Peter Andreas Cappelen (1756–1800), Stortingets første kontorsjef Johan Henrik Cappelen (1838–1900), legen Johan Nicolay Cappelen (1818–1890) og hjertekirurgen Axel Hermansen Cappelen (1858–1919).

Solveig Viseth har skrevet om Johan von Cappelens yngste datter Anne Sophie Cappelen (1770–1834), som ble gift med Jens Toresen Reite (1782–1864) og slo seg ned på Sjøholt i Ørskog. Guri Alme har bidratt med artikkel om Augusta Liavåg (1860–1896), oldebarn til Johan von Cappelen. Augusta giftet seg i 1880 med Rasofiel Rasmusson Rise (1844–1929) og fikk 12 barn, deriblant fotografen John Olav Rise (1885–1978). Alle barna var født på Vonheim på Bigset i Hareid, bortsett fra eldstesønnen Randulf, som var født i Liavåg.<ref>Boken, s. 133.</ref> [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] har bidratt med kapitler om Cappelen-familiens våpenskjold, Hareids og Ulsteins kommunevåpen og seglmerker i brukt i slekten.

Bakerst i boken finner man en en oversikt over slekten etter Johan von Cappelen avgrenset til fem generasjoner, anekart, stamtavle og kart. Boken er rikt illustrert.

==Innholdsfortegnelse==
{| class="wikitable" border="1"
|-
! Kapittelnavn
! Sidetall
|-
|Føreord
|style="text-align: right;" |5
|-
|Cappelenslekta
|style="text-align: right;" |6
|-
|Norge og Nordvestlandet frå 1700–1800
|style="text-align: right;" |11
|-
|Johan von Cappelen
|style="text-align: right;" |22
|-
|Dei sju borna
|style="text-align: right;" |31
|-
|Misjonæren og handelsmannen
|style="text-align: right;" |39
|-
|Sorenskrivaren som vart dømd etter sin død
|style="text-align: right;" |49
|-
|Stortinget sin første kontorsjef
|style="text-align: right;" |53
|-
|Legen som var vitne til halshogging
|style="text-align: right;" |56
|-
|Bygde opp Måløy
|style="text-align: right;" |59
|-
|Aktiv foreiningskvinne
|style="text-align: right;" |62
|-
|Verdas første hjartekirurg
|style="text-align: right;" |64
|-
|Anne Sophie Cappelen og hennar etterkommarar på Sjøholt
|style="text-align: right;" |66
|-
|Born før ekteskapet
|style="text-align: right;" |72
|-
|Joachim Christopher Cappelen og hans etterkomarar i Liavåg
|style="text-align: right;" |74
|-
|Frå Bremen til Bigset
|style="text-align: right;" |83
|-
|Våpenskjold for slekt og kommune
|style="text-align: right;" |100
|-
|Andre seglmerker
|style="text-align: right;" |113
|-
|Cappelen i Wildeshausen
|style="text-align: right;" |119
|-
|Slekt etter Johan von Cappelen
|style="text-align: right;" |120
|-
|Anekart
|style="text-align: right;" |139
|-
|Slektstavle etter Johan von Cappelen
|style="text-align: right;" |140
|-
|Kart
|style="text-align: right;" |146
|-
|Om forfattarane
|style="text-align: right;" |149
|-
|Kjelder
|style="text-align: right;" |150
|-
|}

==Anmeldelser og omtaler==
* Eilertsen, Anne Gry. [http://www.vikebladet.no/nyhende/2017/11/30/Og-arven-etter-han-15677970.ece «Ny bok om Johan von Cappelen: Og arven etter han»], ''[http://www.vikabladet.no Vikabladet]'' 30. november 2017.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Se også==
* [[Cappelen (slekt)]]
* [[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)]]

{{DEFAULTSORT:Cappelen, Johan von}}
[[Kategori:Norske slektsbøker]]

Våpenskjold

2017-12-08T17:13:01Z

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ lenke

[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg|thumb|250px|Alliansevåpen Norge-Sverige for [[Olav V|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]
[[Fil:Huitfeldt våpen.PNG|thumb|250px|[[Slektsvåpen]]et til [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]] er her gjengitt «komplett» ved å ha farger og figur i skjoldet, bøylehjelm med halssmykke, vulst i farger, hjelmtegn med farger og figurer samt hjelmklede med farger.]]
'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.

Våpen som eget fagområde kalles [[heraldikk]]. Ordet er dannet av herold, fordi herolder har vært fagfolk for våpen helt siden middelalderen.

Betegnelsen «delvis våpen» er brukt om et kjennetegn som har noen av våpenskjoldenes særtrekk, men ikke alle, for eksempel flere [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814, så som med bokstaver i skjoldet, hjelmtegn og/eller heraldiske figurer over eller rundt skjoldet (Carstensen, Erichstrup, [[Fleischer (slekt)|Fleischer]], Flor, Schejtli og Sverdrup).

Mange segl har [[bumerker]] satt inn i skjoldformede innramminger, og det er noen strekfigurer i bumerker som ligner heraldiske figurer, bl.a. hjerte, øks og stjerne. Disse blir vanligvis ikke kalt våpenskjold, men kan være delvise våpen dersom skjoldene også har hjelm og hjelmtegn og/eller brukes med farger.

Forekomster av våpenskjold kan bli inndelt i grupper etter bl.a. alder (fra 1100 til i dag), geografiske områder, kompleksitet (få eller mange farger og figurer), stilarter, brukere (bl.a. etter yrker som militære, bønder og håndverkere), ervervsmåter (selvtatte, arvede, kjøpte og tildelte), funksjoner (bl.a. vise myndighet, posisjon, rang, slekt, sosial gruppe m.m.) og bruksområder (bl.a. segl, faner, porselen og gravminner).

==Noen typer av våpenskjold==
# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
#Talende våpen: våpen med figurer og/eller farger som henspiller på en persons, en slekts eller et steds navn, for eksempel Tordenskjold med «tordenkile» i skjold og hjelmtegn, [[Hornemann (slekt)|Hornemann]] med en mann i skjoldet og Ringerike kommune med en ring i skjoldet.
# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.
# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke», «statsemblem» eller «statssegl», når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.
# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).
# [[Kommunevåpen]]: våpen for kommune eller fylkeskommune.
# Landskapsvåpen: både kommunevåpen og våpen for landområder som ikke er kommuner eller egne land, bl.a. delstater, regioner og provinser.
# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.
# Byvåpen: våpen for kommune som kalles for by. Brukes oftest med murkrone, for eksempel Porsgrunn og Tromsø.
# Herredsvåpen: våpen for de tidligere herredene, for eksempel Kvam og Ullensvang.
# Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.
# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person, for eksempel Ludvig Holberg.
# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.
# [[Adel]]svåpen: våpen for person eller slekt med en type adelskap. Kan være fastsatt i forbindelse med adling og da ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]] (Leopoldus).
# «Komplett våpen» (på engelsk:''armorial achievement''): består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse (eventuelt på et flettet tøystykke, en «vulst»), hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]], i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.
# Praktvåpen: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m.m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn (bl.a. flere tyske fyrsters våpen)
# Unionsvåpen (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder inndeling i felter med farger og figurer fra flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.
# Alliansevåpen: består av to våpenskjold stilt inntil hverandre, særlig for ektepar, for eksempel paret von Storm og Mangelsen på fasaden til Den Gamle Krigsskolen, Oslo.
# Pretensjonsvåpen: hele eller deler av et våpen brukt for å markere et omstridt krav på et landområde, en maktstilling, et slektskap eller annet.
# Fantasivåpen: oppdiktet våpen for en oppdiktet person eller for en historisk person fra før heraldikken ble satt i system på 1100-tallet, for eksempel middelalderens «De ni helter», Bibelens kong David og Karl den store.

==Litteratur==
* Christopher Brinchmann: ''Norske kongesigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924, segl med og uten våpenskjold.
* H.J. Huitfeldt-Kaas mfl.: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950, segl med og uten person- og slektsvåpen.
* Oluf Kolsrud: ''Bergen bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921, med omtale og avbildninger gjennom tidene og helt tilbake til middelalderen.
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C.M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind I, Oslo 1928, med omtale og tegninger av en lang rekke slektsvåpen.
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930, med våpen for fylkene, men ikke alle disse er blitt vedtatt senere.
* Hallvard Trætteberg: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo 1933, med tegninger av kommunevåpen og noen adeliges slektsvåpen.
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, med tegninger av embetsmenns og bønders våpen i segl.
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967, særlig om Sarpsborgs kommunevåpen, men også om andre steders våpen samt person- og slektsvåpen tilbake til middelalderen.
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, 2. opplag Oslo 1976, med beskrivelser av nålevende slekters våpen og gjengir nye tegninger av skjoldene.
* Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern», ''Nordisk Immateriellt Rättsskydd'', 1974, s. 394–405, og oppsummering i '' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind 24, Oslo 1974, s. 312–313. Artikkelen omtaler bl.a. dagjeldende straffelov og varemerkelov.
* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 30, Oslo 1985, s. 21–30.
* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978, med register over figurer i våpen og register over slektsnavn.
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte 1988, med alle daværende norske kommunevåpen.
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990, hovedsakelig segl med våpenskjold
* Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 82, København 2000, side 33-46.
* Anders Bjønnes mfl. (red.): ''[[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]]'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, som har flest segl med bumerker, men noen med våpenskjold.
* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (red.): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, s. 97–108, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf her].

===Andre land===
* ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', utgis i København og har en del norsk stoff.
* Poul Bredo Grandjean: ''Dansk Heraldik'', København 1919, bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet.
* A. Haikonen: ''Finlands kommunvapen'', Helsingfors 1970
* Carl-Alexander von Volborth: ''Alverdens heraldik i farver'', Politikens Forlag, København 1972, oversatt av Sven Tito Achen og med våpenskjold fra mange land.
* Ottfried Neubecker: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979, oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy.
* Michel Pastoureau: ''Traité d'héraldique'', Grands manuels Picard, Paris 1979 og nye utgaver 1993, 1997, 2003, med omtale av både offentlige og private våpen..
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', Dorset 1981, med våpenskjold fra mange land.
* Sven Tito Achen: ''Danmarks kommunevåbener + Færøernes og Grønlands'', København 1982.
* Carl-Alexander von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987, med våpenskjold fra mange land.
* C. Neveus og B.J. de Wærn:''Ny svensk vapenbok'', Stockholm 1992, med kommunevåpen.
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i Sverige'', Lund 2001, med omtale av både offentlige og private våpen.

[[Kategori:Heraldikk]]

Kommunevåpen

2017-12-08T17:07:37Z

Hans Cappelen: Ny side: '''Kommunevåpen''' er i Norge heraldiske våpen for fylkeskommune eller kommune. Hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen. Disse v…

'''Kommunevåpen''' er i Norge [[heraldikk|heraldisk]]e [[våpenskjold|våpen]] for fylkeskommune eller kommune. Hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen. Disse våpnene kan bare brukes som våpen og kjennetegn av fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet som offentlige våpen i lov om straff § 165.

Tidligere betegnelser er ''byvåpen'', som dels brukes fortsatt av kommuner som anser seg å være byer. Betegnelsen ''herredsvåpen'' brukes ikke etter at herreder ikke lenger er administrative eller geografiske inndelinger. Betegnelsen ''fylkesmerker'' har vært brukt om fylkeskommuners våpen.

Norske kommunevåpen består av skjold med sammensetninger av farger (tinkturer) og figurer. De har ikke hjelm med hjelmtegn og hjelmklede, og skiller seg dermed fra de fleste [[slektsvåpen]].De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt ''murkrone'' på øvre skjoldkant.

De fleste norske kommunevåpnene er fra det 20. århundre, i motsetning til mange andre europeiske land, der kommunevåpen har eldre opprinnelse.

Noen kommunevåpen er helt eller delvis basert på våpen fra enkeltpersoners eller utdødde slekter som har hatt betydning for områdets historie, bl.a. Troms fylkesvåpen med griffen fra Bjarkøyættens våpen, Holmestrands våpen med ørn fra Tordenskiolds våpen, Sørums våpen med Sudreim-ættens skjold, Ullensvang med skjoldet til Sigurd Brynjulvsson (ca 1302), og Våler (Østfold) med Bolt-slektens skjold.

==Litteratur==
* Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys [[segl]], vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Fylkesmerker», ''Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', 0slo 1967 (Sarpsborgs våpen m.m.)
* Hans Cappelen: «Stadig flere kommunevåpen», Arbeiderbladet 9.5.1974
* Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», ''Kommunalt Tidsskrift'' nr 62, Oslo 1975
* Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976.
* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle [[slektsvåpen]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening| Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', Oslo 1985, side 21-30
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988
* Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», ''The Coat of Arms'' (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, London 1988
* Knut Johannessen: ''Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i [[Riksarkivet]] gjennom hundre år 1898–1998.'' Riksarkivaren, Oslo 1998<[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080600012 Digital bokkopi av Knut Johannessens ''Kunst med kongelig resolusjon : kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998'' (Riksarkivaren, 1998)]
* Harald Nissen: (En del artikler om nye norske kommunevåpen i) [[Heraldisk Tidsskrift]], utgitt i København
* Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 82, København 2000, side 33-46.
* Hans Cappelen: «Kommuneflaggloven endret i 2014», ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 37-39
* Hans Cappelen: «Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
* Hans Cappelen: «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av Bergens gamle bysegl til dagens merke», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 20-26.
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av segl, våpen og merke for vår hovedstad», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 4-9.

[[Kategori:Heraldikk]]

Bruker:Hans Cappelen

2017-12-08T09:36:22Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ ny

Bruker:Hans Cappelen

2017-12-06T09:13:18Z

Hans Cappelen: /* Artikler om slekt, heraldikk, bumerker, lokalhistorie, flagg m. v. */ flere

Ordliste for ættegranskere (bok) – B

2017-11-21T16:14:33Z

Hans Cappelen: redigeringer lenker

Dette er oppslagsord under bokstaven '''B''' i '''Ordliste for ættegranskere''' av [[Cato Krag-Rønne]]. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

[[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|A]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|C]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|D]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|E]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|F]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|G]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|H]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|I]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – J|J]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|K]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|L]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|M]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – N|N]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – O|O]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|P]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Q]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – R|R]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|S]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|T]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|U]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Æ|Æ]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ø]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Å|Å]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]

{|
|'''Baccalaureus''' (''Bacc.'')
|= laveste akademiske grad
|-
|'''Badskjær'''
|= bartskjærer, se der
|-
|'''Ballivis'''
|= ombudsmann, foged [[[Fogd|fogd]]]
|-
|'''Baptismus Christi'''
|= Kristi dåp, [[6. januar]]
|-
|'''Baptister'''
|= engelsk sekt fra 1600-tallet. Forkaster barnedåpen. Utbredt i Europa og USA, i Norge fra
[[1857]].
|-
|'''Baptizatus'''
|= døpt
|-
|'''Barbara'''
|= Barbromesse, [[4. desember]]
|-
|'''Barnabas ap.'''
|= [[11. juni]]
|-
|'''Barnadag'''
|= barnamesse, uskyldige barn i Betlehem, [[28. desember]]
|-
|'''Barnefader''' [''Barnefar'']
|= far til uekte barn
|-
|'''Baro'''
|= baron, friherre, høvding.
|-
|'''Baron'''
|= adelig grad under greve.
|-
|'''Barsok''', '''Bartholomæusmesse''', '''Bartholomæus ap.'''
|= [[24. august]]
|-
|'''Bartskjær'''
|= priviligert barber og kirurg, sårlege. Kfr. Feltskjær
|-
|'''Base'''
|= kusine, søskenbarn
|-
|'''Bastard'''
|= blandingsavkom, uekte barn [Regnes som et nedlatende uttrykk som ikke bør brukes i slektssammenheng, og ihvertfall ikke i artikler på Slektshistoriewiki.]
|-
|'''Beate memoriae''' (''B.M.'')
|= salig ihukommelse
|-
|'''Bebudelse''', '''Maria'''
|= [[25. mars]]
|-
|'''Bededag, store'''
|= i Norge-Danmark fra1687 fjerde fredag etter påske. I Norge etter 1915 fredag før Alle helgens søndag [Allehelgenssøndag]
|-
|'''Bedemand'''
|= fast ansatt mann som innbød til dåp, bryllup og begravelse. I bruk opp mot 1850-årene
|-
|'''Bedeslag'''
|= de tre ganger tre klokkeslag som avslutter gudstjenesten
|-
|'''Benedictusmesse'''
|= vårjevndøgn, [[21. mars]]
|-
|'''Beneficeret gods'''
|= gods tillagt en kirke eller et embete
|-
|'''Beneficium'''
|= forrett, privilegium
|-
|'''Bergen-gylden''',
| se Gylden
|-
|'''Bergensis'''
|= fra Bergen
|-
|'''Bergens stift'''
|= Bjørgvin bispedømme
|-
|'''Berggegenproberer'''
|= den som kontrollerer malmens gehalt. Kfr. Bergproberer
|-
|'''Berggesell'''
|= arbeider ved et bergverk
|-
|'''Berghauer'''
|= grubearbeider [gruvearbeider] ved et bergverk
|-
|'''Bergjunge'''
|= ung grubearbeider
|-
|'''Berghauptmand'''
|= øverste leder av bergverk og bergsamfunn
|-
|'''Bergmester'''
|= øverste leder av grubedriften, umiddelbart under berghauptmanden
|-
|'''Bergproberer'''
|= den som undersøker malmens gehalt
|-
|'''Bergraad''' [''Bergråd'']
|= titel for større bergverkseier eller høyere bergembetsmann
|-
|'''Beskedelig'''
|= aktverdig, from
|-
|'''Bestalling'''
|= utnevnelsesdokument for embetsmenn
|-
|'''Bestykning'''
|= et fartøys kanoner og skytevåpen
|-
|'''Bi-''', forstavelse
|= to-, tve-, dobbelt
|-
|'''Bibliografi'''
|= bokfortegnelse med beskrivelse
|-
|'''Biennium'''
|= 2 år
|-
|'''Bigami'''
|= tvegifte
|-
|'''Bildsnider'''
|= treskjærer
|-
|'''Biografi'''
|= levnetsbeskrivelse
|-
|'''Biologi'''
|= læren om de levende livsformer
|-
|'''Birgitta'''
|= Britamesse, [[7. oktober]]
|-
|'''Birk'''
|jurisdiksjonsområde, ofte bestående av et gods eller en setegård,tilhørende kongen, kirken eller adelen. Domsrett, tillagt en adelsmann
|-
|'''Biskope'''
|= konfirmere
|-
|'''Bismer'''
|= stangvekt for lettere varer.
|-
|'''Bismerpund''',
|se Pund
|-
|'''Bispedømme''',
|før 1919 kalt stift, et kirkelig område bestående av flere prostier og styrt av en biskop
|-
|'''Bjarkøy'''
|= handelsstevne, opprinnelig av fremmede handelsmenn.
|-
|'''Bjarkøyretten'''
|= rett gjeldende i kjøpsteder og ved handelsstevner
|-
|'''Bjarmeland'''
|= landet sør for Kvitehavet og langs Dvina.
|-
|'''Bjelkevis stillet'''
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for liggende
|-
|'''Bjørnevok'''
|= [[22. mai]]
|-
|'''Blasiimesse''', '''Blasiusmesse'''
|= Blaasmesse [Blåsmesse], [[3. februar]]
|-
|'''[[Blasonering]]'''
|= beskrivelse av et slektsvåpen
|-
|'''Blaasmesse''' [''Blåsmesse''],
|se Blasiimesse
|-
|'''Bodmeri'''
|= lån som en skipper opptar mot pant i skip og ladning
|-
|'''Bods- og bededag''' [''Bots- og bededag''],
|se Bededag
|-
|'''Bohrhauer''',
|se Borhauer
|-
|'''Bohuslän'''
|= norsk land til 1660
|-
|'''Bol'''
|= liten jordeiendom, småbruk.
|-
|'''Bolsmand''' [''Bolsmann'']
|= eier av et bolsted
|-
|'''Bolk'''
|= avsnitt i en lovbok
|-
|'''Bomerke''',
|se Bumerke
|-
|'''Bolsok'''
|= Botolfsmesse, [[17. juni]]
|-
|'''Bona'''
|= eiendom.
|-
|'''Bona fides'''
|= god tro
|-
|'''Bondelod''' [''Bondelodd'']
|= den fjerdedel av tienden som almuen beholdt for de fattige. Kfr. Tiende
|-
|'''Bonifacii-''', '''Bonifaciusmesse'''
|= [[5. juni]]
|-
|'''Bordhold'''
|= husholdning
|-
|'''Borg'''
|= også Sarpsborg
|-
|'''Borgarting'''
|= lagting for kyststrøket fra landets østgrense til Risør. Tingsted: Borg, nu Sarpsborg
|-
|'''Borgarsyssel'''
|= Østfold fylke, unntatt Hobøl og Enningdal
|-
|'''Borgen'''
|= kausjon
|-
|'''Borgensvend''' [''Borgersvenn'']
|= kausjonist
|-
|'''Borgerleie'''
|= handelssted leid av en byborger
|-
|'''Borgerskap'''
|= 1: en bys borgere som deltes i patrisiat og alminnelige borgere; 2: rett til næringsvirksomhet i en by.
|-
|'''Borgervæbning''' [''Borgervæpning'']
|= borgerskapets ordensvern og forsvarsmakt med tvungen eller frivillig deltakelse. Opphevet i Norge 1881.
|-
|'''Borgesyssel''',
|se Borgarsyssel
|-
|'''Borhauer'''
|= grubeminerer
|-
|'''Boslitsmand'''
|= husvill
|-
|'''Botolfsmesse'''
|= Bolsok, [[17. juni]]
|-
|'''Bourgeoisie'''
|= (det velstilte) borgerskap
|-
|'''Brasiator'''
|= brygger, maltkoker
|-
|'''Bratsberg amt'''
|= Telemark fylke
|-
|'''Brent sølv'''
|= rent sølv, renset ved smeltning, inneholdt bare ca. 5 % andre stoffer. Også verdibetegnelse. Se Mark og Øre
|-
|'''Bretland'''
|= Cornwall og Wales
|-
|'''Brettemesse''', '''Brettifu-''', '''Brittifumesse'''
|= [[11. januar]]
|-
|'''Brettiva''',
|se Brictiva
|-
|'''Brevbrot'''
|= gebyr for utstedelse av offentlig dokument
|-
|'''Breviarium'''
|= kort oversikt, utdrag. Katolsk bønnebok
|-
|'''Brevløsning'''
|= overtredelse av kgl. forordning. Bot for samme
|-
|'''Brictiva''', '''Brettiva virgo'''
|= [[11. januar]]
|-
|'''Brigida virgo'''
|= [[1. februar]]
|-
|'''Brisur'''
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for et tillegg til et slektsvåpens våpenmerke for å skjelne mellom de forskjellige slektsgrener
|-
|'''Britamesse''', '''Birgitta'''
|= [[7. oktober]]
|-
|'''Brotfald'''
|= epilepsi
|-
|'''Brudeskatt'''
|= medgift
|-
|'''Brunla len'''
|= Laurvigen grevskap, i nuværende Vestfold fylke
|-
|'''Bryllupsgjerd'''
|= bryllupsomkostninger
|-
|'''Brødremenighed''' [''Brødremenighet'']
|= protestantisk kirkesamfunn, stiftet 1727 i Sachsen, utbredt i Norden. Kfr. Herrnhuter
|-
|'''Brødremesse'''
|= [[20. januar]]
|-
|'''Brødring''', '''brødrung'''
|= brorbarn
|-
|'''Budstikke'''
|= kort stokk av tre eller jern som sendtes gårdimellom ved oppbud til ting eller forsvar
|-
|'''Bufardag'''
|= dagen for flytning til eller fra seteren; falt forskjellig for de forskjellige strøk
|-
|'''Bugild'''
|= forngild, se der
|-
|'''[[Bumerke]]'''
|= geometrisk figur der tjener som underskrift eller eiendomsmerke
|-
|'''Bureauchef''' [''Byråsjef'']
|= [tidligere tittel for] kontorsjef i departementet
|-
|'''Bureaukrati''' [''Byråkrati'']
|= embetsvelde
|-
|'''Burgunderkors'''
|= et spissvinklet kors
|-
|'''Bushel'''
|= hulmål, 36 1/4 l.
|-
|'''Bygdefar'''
|= et bygdelags kooperative handelsferd.
|-
|'''Bygdefarleie''' eller '''–sted'''
|= utgangs- og opplagssted for bygdens bygdefar. Bygdefarskipper = skipper på bygdefarjekten
|-
|'''Bygsel'''
|= forpaktning av jordeiendom, i alminnelighet på livstid.
|-
|'''Bygselmand''' [''Bygselmann'']
|= leilending
|-
|'''Byzants'''
|= Konstantinopel [i dag Istanbul]
|-
|'''Børnedag''',
|se Barnadag
|-
|'''Baagahus'''
|= Båhus, Bohus
|-
|'''Baahuslen''' [Båhuslen],
| se Bohuslän
|}

==Se også==
[[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|A]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|C]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|D]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|E]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|F]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|G]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|H]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|I]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – J|J]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|K]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|L]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|M]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – N|N]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – O|O]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|P]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Q]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – R|R]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|S]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|T]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|U]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Æ|Æ]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ø]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Å|Å]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]

[[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne|B]]

Ordliste for ættegranskere (bok) – B

2017-11-21T16:10:10Z

Hans Cappelen: lenker

Dette er oppslagsord under bokstaven '''B''' i '''Ordliste for ættegranskere''' av [[Cato Krag-Rønne]]. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

[[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|A]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|C]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|D]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|E]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|F]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|G]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|H]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|I]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – J|J]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|K]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|L]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|M]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – N|N]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – O|O]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|P]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Q]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – R|R]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|S]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|T]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|U]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Æ|Æ]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ø]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Å|Å]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]

{|
|'''Baccalaureus''' (''Bacc.'')
|= laveste akademiske grad
|-
|'''Badskjær'''
|= bartskjærer, se der
|-
|'''Ballivis'''
|= ombudsmann, foged [[[Fogd|fogd]]]
|-
|'''Baptismus Christi'''
|= Kristi dåp, [[6. januar]]
|-
|'''Baptister'''
|= engelsk sekt fra 1600-tallet. Forkaster barnedåpen. Utbredt i Europa og USA, i Norge fra
[[1857]].
|-
|'''Baptizatus'''
|= døpt
|-
|'''Barbara'''
|= Barbromesse, [[4. desember]]
|-
|'''Barnabas ap.'''
|= [[11. juni]]
|-
|'''Barnadag'''
|= barnamesse, uskyldige barn i Betlehem, [[28. desember]]
|-
|'''Barnefader''' [''Barnefar'']
|= far til uekte barn
|-
|'''Baro'''
|= baron, friherre, høvding.
|-
|'''Baron'''
|= adelig grad under greve.
|-
|'''Barsok''', '''Bartholomæusmesse''', '''Bartholomæus ap.'''
|= [[24. august]]
|-
|'''Bartskjær'''
|= priviligert barber og kirurg, sårlege. Kfr. Feltskjær
|-
|'''Base'''
|= kusine, søskenbarn
|-
|'''Bastard'''
|= blandingsavkom, uekte barn [Regnes som et nedlatende uttrykk som ikke bør brukes i slektssammenheng, og ihvertfall ikke i artikler på Slektshistoriewiki.]
|-
|'''Beate memoriae''' (''B.M.'')
|= salig ihukommelse
|-
|'''Bebudelse''', '''Maria'''
|= [[25. mars]]
|-
|'''Bededag, store'''
|= i Norge-Danmark fra1687 fjerde fredag etter påske. I Norge etter 1915 fredag før Alle helgens søndag [Allehelgenssøndag]
|-
|'''Bedemand'''
|= fast ansatt mann som innbød til dåp, bryllup og begravelse. I bruk opp mot 1850-årene
|-
|'''Bedeslag'''
|= de tre ganger tre klokkeslag som avslutter gudstjenesten
|-
|'''Benedictusmesse'''
|= vårjevndøgn, [[21. mars]]
|-
|'''Beneficeret gods'''
|= gods tillagt en kirke eller et embete
|-
|'''Beneficium'''
|= forrett, privilegium
|-
|'''Bergen-gylden''',
| se Gylden
|-
|'''Bergensis'''
|= fra Bergen
|-
|'''Bergens stift'''
|= Bjørgvin bispedømme
|-
|'''Berggegenproberer'''
|= den som kontrollerer malmens gehalt. Kfr. Bergproberer
|-
|'''Berggesell'''
|= arbeider ved et bergverk
|-
|'''Berghauer'''
|= grubearbeider [gruvearbeider] ved et bergverk
|-
|'''Bergjunge'''
|= ung grubearbeider
|-
|'''Berghauptmand'''
|= øverste leder av bergverk og bergsamfunn
|-
|'''Bergmester'''
|= øverste leder av grubedriften, umiddelbart under berghauptmanden
|-
|'''Bergproberer'''
|= den som undersøker malmens gehalt
|-
|'''Bergraad''' [''Bergråd'']
|= titel for større bergverkseier eller høyere bergembetsmann
|-
|'''Beskedelig'''
|= aktverdig, from
|-
|'''Bestalling'''
|= utnevnelsesdokument for embetsmenn
|-
|'''Bestykning'''
|= et fartøys kanoner og skytevåpen
|-
|'''Bi-''', forstavelse
|= to-, tve-, dobbelt
|-
|'''Bibliografi'''
|= bokfortegnelse med beskrivelse
|-
|'''Biennium'''
|= 2 år
|-
|'''Bigami'''
|= tvegifte
|-
|'''Bildsnider'''
|= treskjærer
|-
|'''Biografi'''
|= levnetsbeskrivelse
|-
|'''Biologi'''
|= læren om de levende livsformer
|-
|'''Birgitta'''
|= Britamesse, [[7. oktober]]
|-
|'''Birk'''
|jurisdiksjonsområde, ofte bestående av et gods eller en setegård,tilhørende kongen, kirken eller adelen. Domsrett, tillagt en adelsmann
|-
|'''Biskope'''
|= konfirmere
|-
|'''Bismer'''
|= stangvekt for lettere varer.
|-
|'''Bismerpund''',
|se Pund
|-
|'''Bispedømme''',
|før 1919 kalt stift, et kirkelig område bestående av flere prostier og styrt av en biskop
|-
|'''Bjarkøy'''
|= handelsstevne, opprinnelig av fremmede handelsmenn.
|-
|'''Bjarkøyretten'''
|= rett gjeldende i kjøpsteder og ved handelsstevner
|-
|'''Bjarmeland'''
|= landet sør for Kvitehavet og langs Dvina.
|-
|'''Bjelkevis stillet'''
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for liggende
|-
|'''Bjørnevok'''
|= [[22. mai]]
|-
|'''Blasiimesse''', '''Blasiusmesse'''
|= Blaasmesse [Blåsmesse], [[3. februar]]
|-
|'''Blasonering''' [[Blasonering]]
|= beskrivelse av et slektsvåpen
|-
|'''Blaasmesse''' [''Blåsmesse''],
|se Blasiimesse
|-
|'''Bodmeri'''
|= lån som en skipper opptar mot pant i skip og ladning
|-
|'''Bods- og bededag''' [''Bots- og bededag''],
|se Bededag
|-
|'''Bohrhauer''',
|se Borhauer
|-
|'''Bohuslän'''
|= norsk land til 1660
|-
|'''Bol'''
|= liten jordeiendom, småbruk.
|-
|'''Bolsmand''' [''Bolsmann'']
|= eier av et bolsted
|-
|'''Bolk'''
|= avsnitt i en lovbok
|-
|'''Bomerke''',
|se Bumerke
|-
|'''Bolsok'''
|= Botolfsmesse, [[17. juni]]
|-
|'''Bona'''
|= eiendom.
|-
|'''Bona fides'''
|= god tro
|-
|'''Bondelod''' [''Bondelodd'']
|= den fjerdedel av tienden som almuen beholdt for de fattige. Kfr. Tiende
|-
|'''Bonifacii-''', '''Bonifaciusmesse'''
|= [[5. juni]]
|-
|'''Bordhold'''
|= husholdning
|-
|'''Borg'''
|= også Sarpsborg
|-
|'''Borgarting'''
|= lagting for kyststrøket fra landets østgrense til Risør. Tingsted: Borg, nu Sarpsborg
|-
|'''Borgarsyssel'''
|= Østfold fylke, unntatt Hobøl og Enningdal
|-
|'''Borgen'''
|= kausjon
|-
|'''Borgensvend''' [''Borgersvenn'']
|= kausjonist
|-
|'''Borgerleie'''
|= handelssted leid av en byborger
|-
|'''Borgerskap'''
|= 1: en bys borgere som deltes i patrisiat og alminnelige borgere; 2: rett til næringsvirksomhet i en by.
|-
|'''Borgervæbning''' [''Borgervæpning'']
|= borgerskapets ordensvern og forsvarsmakt med tvungen eller frivillig deltakelse. Opphevet i Norge 1881.
|-
|'''Borgesyssel''',
|se Borgarsyssel
|-
|'''Borhauer'''
|= grubeminerer
|-
|'''Boslitsmand'''
|= husvill
|-
|'''Botolfsmesse'''
|= Bolsok, [[17. juni]]
|-
|'''Bourgeoisie'''
|= (det velstilte) borgerskap
|-
|'''Brasiator'''
|= brygger, maltkoker
|-
|'''Bratsberg amt'''
|= Telemark fylke
|-
|'''Brent sølv'''
|= rent sølv, renset ved smeltning, inneholdt bare ca. 5 % andre stoffer. Også verdibetegnelse. Se Mark og Øre
|-
|'''Bretland'''
|= Cornwall og Wales
|-
|'''Brettemesse''', '''Brettifu-''', '''Brittifumesse'''
|= [[11. januar]]
|-
|'''Brettiva''',
|se Brictiva
|-
|'''Brevbrot'''
|= gebyr for utstedelse av offentlig dokument
|-
|'''Breviarium'''
|= kort oversikt, utdrag. Katolsk bønnebok
|-
|'''Brevløsning'''
|= overtredelse av kgl. forordning. Bot for samme
|-
|'''Brictiva''', '''Brettiva virgo'''
|= [[11. januar]]
|-
|'''Brigida virgo'''
|= [[1. februar]]
|-
|'''Brisur'''
|= [[Heraldikk|heraldisk]] uttrykk for et tillegg til et slektsvåpens våpenmerke for å skjelne mellom de forskjellige slektsgrener
|-
|'''Britamesse''', '''Birgitta'''
|= [[7. oktober]]
|-
|'''Brotfald'''
|= epilepsi
|-
|'''Brudeskatt'''
|= medgift
|-
|'''Brunla len'''
|= Laurvigen grevskap, i nuværende Vestfold fylke
|-
|'''Bryllupsgjerd'''
|= bryllupsomkostninger
|-
|'''Brødremenighed''' [''Brødremenighet'']
|= protestantisk kirkesamfunn, stiftet 1727 i Sachsen, utbredt i Norden. Kfr. Herrnhuter
|-
|'''Brødremesse'''
|= [[20. januar]]
|-
|'''Brødring''', '''brødrung'''
|= brorbarn
|-
|'''Budstikke'''
|= kort stokk av tre eller jern som sendtes gårdimellom ved oppbud til ting eller forsvar
|-
|'''Bufardag'''
|= dagen for flytning til eller fra seteren; falt forskjellig for de forskjellige strøk
|-
|'''Bugild'''
|= forngild, se der
|-
|'''Bumerke''' [[Bumerke]]
|= geometrisk figur der tjener som underskrift eller eiendomsmerke
|-
|'''Bureauchef''' [''Byråsjef'']
|= [tidligere tittel for] kontorsjef i departementet
|-
|'''Bureaukrati''' [''Byråkrati'']
|= embetsvelde
|-
|'''Burgunderkors'''
|= et spissvinklet kors
|-
|'''Bushel'''
|= hulmål, 36 1/4 l.
|-
|'''Bygdefar'''
|= et bygdelags kooperative handelsferd.
|-
|'''Bygdefarleie''' eller '''–sted'''
|= utgangs- og opplagssted for bygdens bygdefar. Bygdefarskipper = skipper på bygdefarjekten
|-
|'''Bygsel'''
|= forpaktning av jordeiendom, i alminnelighet på livstid.
|-
|'''Bygselmand''' [''Bygselmann'']
|= leilending
|-
|'''Byzants'''
|= Konstantinopel [i dag Istanbul]
|-
|'''Børnedag''',
|se Barnadag
|-
|'''Baagahus'''
|= Båhus, Bohus
|-
|'''Baahuslen''' [Båhuslen],
| se Bohuslän
|}

==Se også==
[[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|A]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – C|C]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – D|D]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|E]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|F]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|G]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – H|H]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – I|I]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – J|J]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|K]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|L]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|M]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – N|N]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – O|O]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – P|P]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Q|Q]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – R|R]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|S]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|T]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|U]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Æ|Æ]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Ø|Ø]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Å|Å]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]

[[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne|B]]