Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Handingmand (slekt)

2014-04-15T10:40:58Z

Håvard Moe: Ortografi

[[Fil:Handingmann.jpg|right|thumb|150px|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]], eller [[Østby-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
* Nordvi i Stange
* Brandstorp i Skjeberg
* Folberg i Nes (Romerike)
* Gundestorp i Skjerberg
* Fosser i Rakkestad
* Ulven
* Skapal i Ringsaker

==Opphav==
Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.

Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.

==Referansar==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

==Litteratur==
* [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915.
* la Cour, L.F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.
* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.
* Spangen, Christian. "Litt om slekten Handingmann", [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&nash;120.

==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Diskusjon:Meldal (slekt)

2013-01-05T20:40:15Z

Håvard Moe:

Starter så vidt på denne slekta. Usikker på kor mykje som bør tas med here av seinare etterslekt, eller om det bør komme som eigne artiklar... --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 5. jan 2013 kl. 21:36 (CET)

Meldal (slekt)

2013-01-05T20:39:12Z

Håvard Moe: /* Litteratur */

Slekta ''Meldal'' (Meldahl) er ei norsk embetsmanns-, og særleg presteslekt, som har sitt navn etter fleire [[sogneprest|sokneprestar]] i [[Meldal]] i Sør-Trøndelag. Meldal-slekta har stor etterslekt, og spreidde seg over store delar av landet ved at familiemedlemmar flytta til nye [[prestekall]].

==Opphav==
Den fyrste som kalte seg Meldal i denne slekta var ''hr. Ole Jonsson Meldal'', som var fjerde sokneprest i Meldal etter reformasjonen. Han er nemnt i Meldal mellom 1607 og 1620, og er antatt å ha vore sokneprest frå omlag 1590. Han vart i 1598 gm. Anna Bull (f. 1581), dotter av hr. Jens Andersson Bull, sokneprest i Støren. Dei hadde åtte døtre, der ''Ellen'', f. 1599, i 1619 vart gift med ''hr. Anders Olsson Bruse'', som vart neste sokneprest i Meldal.

Dei fikk 10 born, ein son og ni døtre, og seks av døtrene vaks opp. Ei av desse var ''Anna'' som vart gift med neste sokneprest i Meldal, ''hr. Sten Evensson'' som på same måte som hr. Ole Jonsson tok namnet Meldal. Dei vart stamforeldre for den seinare så vidspreidde Meldal-slekta.

==Litteratur ==
* Elisabeth Nielsen, [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=meldal Slekten Meldahl], handskrive manuskript fra 1947-49 på [[Digitalarkivet]].

==Referansar==

Diskusjon:Meldal (slekt)

2013-01-05T20:36:18Z

Håvard Moe: Ny side: Apropos det handskrive manuskriptet på DA - er det nokon som veit kven forfattaren er? Det er fint lite informasjon på DA... ~~~~

Apropos det handskrive manuskriptet på DA - er det nokon som veit kven forfattaren er? Det er fint lite informasjon på DA... [[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 5. jan 2013 kl. 21:36 (CET)

Meldal (slekt)

2013-01-05T20:33:24Z

Håvard Moe: Ny side: Slekta ''Meldal'' (Meldahl) er ei norsk embetsmanns-, og særleg presteslekt, som har sitt navn etter fleire sokneprestar i Meldal i Sør-Trøndelag. Meldal-slekta har st…

Slekta ''Meldal'' (Meldahl) er ei norsk embetsmanns-, og særleg presteslekt, som har sitt navn etter fleire [[sogneprest|sokneprestar]] i [[Meldal]] i Sør-Trøndelag. Meldal-slekta har stor etterslekt, og spreidde seg over store delar av landet ved at familiemedlemmar flytta til nye [[prestekall]].

==Opphav==
Den fyrste som kalte seg Meldal i denne slekta var ''hr. Ole Jonsson Meldal'', som var fjerde sokneprest i Meldal etter reformasjonen. Han er nemnt i Meldal mellom 1607 og 1620, og er antatt å ha vore sokneprest frå omlag 1590. Han vart i 1598 gm. Anna Bull (f. 1581), dotter av hr. Jens Andersson Bull, sokneprest i Støren. Dei hadde åtte døtre, der ''Ellen'', f. 1599, i 1619 vart gift med ''hr. Anders Olsson Bruse'', som vart neste sokneprest i Meldal.

Dei fikk 10 born, ein son og ni døtre, og seks av døtrene vaks opp. Ei av desse var ''Anna'' som vart gift med neste sokneprest i Meldal, ''hr. Sten Evensson'' som på same måte som hr. Ole Jonsson tok namnet Meldal. Dei vart stamforeldre for den seinare så vidspreidde Meldal-slekta.

==Litteratur ==
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=meldal Slekten Meldahl], handskrive manuskript på [[Digitalarkivet]].

==Referansar==

Væpner

2012-12-05T19:21:04Z

Håvard Moe: +kategori

En '''væpner''' var opprinnelig en ung adelig mann som for å forberede seg for ridderverdigheten gikk i tjeneste hos en [[ridder]]. I Norge ble adelen etter hvert delt i to klasser, der væpnere utgjorde den laveste klassen og riddere den høyeste.<ref>[http://snl.no/v%C3%A6pner Store norske leksikon: væpner. (04.04.2009)]</ref>

Væpnere er titulert i originalkilder som ''av våpen'', væpner eller varianter av disse (''armiger'', ''van wapen''), eller som ''riddermandtsmann''.<ref>[http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Vigerust.net: Væpnere og deres gårder]</ref>

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Adel]]

Husmannsplass

2012-12-05T17:43:41Z

Håvard Moe: Ny side: En '''husmannsplass''' var en del av et gårdsbruk skilt ut som egen bruksenhet, men ikke som egen matrikkelenhet. Husmannen leide plass til en bolig, ofte med litt jord til egen dyrkin…

En '''husmannsplass''' var en del av et gårdsbruk skilt ut som egen bruksenhet, men ikke som egen matrikkelenhet. [[Husmann]]en leide plass til en bolig, ofte med litt jord til egen dyrking, fra eieren av en gård, og betalte leie i kontanter eller i form av arbeidsplikt.<ref name="wikipedia">[http://no.wikipedia.org/wiki/Husmannsplass Wikipedia: Husmann]</ref>

Husmannsplasser hadde ikke egne [[matrikkelnummer]], og ble ført under hovedbruket. Eksempel på dette er ''Langeløkken under Frogner'', der Langeløkken er en husmanssplass og eid av gården Frogner. En annen vanlig benevnelse i deler av landet er å legge til "-eie" etter gårdsnavnet.<ref name="wikipedia" />

==Eksterne lenker==
[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Husmannsplass Lokalihistoriewiki: Husmann]

==Referanser==
<references />

Væpner

2012-12-05T16:15:54Z

Håvard Moe: Ny side: En '''væpner''' var opprinnelig en ung adelig mann som for å forberede seg for ridderverdigheten gikk i tjeneste hos en ridder. I Norge ble adelen etter hvert delt i to klasser, der v…

Diskusjon:Liste over kjente feil i Meldal Bygdebok

2012-11-29T14:59:01Z

Håvard Moe:

Glimrende! Men vi må tenke ut noen kategorier for denne typen artikler, samt koblinger til den aktuelle litteraturen og til Meldal. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 29. nov 2012 kl. 09:28 (CET)

: Dette er jo nettop ein type informasjon som egner seg for wiki-form. Eg har spekulert litt på korleis ei slik liste kan settast opp med tanke på format og liknande, og har foreløpig endt opp med oppsettet eg la inn som ein test. Det eg ser er at det fort blir veldig mange noter, og at det kan vere eit problem med tanke på namn på personar. I dette oppsettet har eg brukt gardsnamn der dei var i vaksen alder som etternamn og som "nøkkel" i overskrifta. For desse to fyrste er ikkje dette problematisk, men mange flytta jo på seg og tok namnet der dei kom... Eit alternativ er å bruke staden dei er født (eller, der foreldra budde ved fødselen). Denne forandrar seg ikkje, men vil ikkje alltid samsvare med namn dei bruket seinare (som i dette tilfellet med Fredrik Jonsson, født Resell).--[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 29. nov 2012 kl. 15:59 (CET)

Liste over kjente feil i Meldal Bygdebok

2012-11-28T23:57:21Z

Håvard Moe: Ny side: Her følgjer ei liste med kjente feil i Meldal Bygdebok. For å kunne førast opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i bygdaboka er feil, men referanse til primærkilder og…

Her følgjer ei liste med kjente feil i [[Meldal Bygdebok]].

For å kunne førast opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i bygdaboka er feil, men referanse til primærkilder og kor personen er nemnt i bygdaboka.

== Espås, Fredrik Jonsson (1713-1754) ==
I bygdaboka<ref>Meldal Bygdebok 4, Gard og ætt II, side 366.</ref> er anført at Fredrik var son av Jon Jonsson på Storstuggu Resell. I skifte etter Erik Jonsson på Sølberg i Orkdal 1752 går det fram at Fredrik var bror av Erik, Ole og Jon Jonssøner.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24704/421 Orkdal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3Aa 05, 1742-1757, fol. 405b-408a.]</ref> Desse var born av Jon Olsson på nabogarden ''Sørstuggu'' Resell.<ref>Meldal Bygdebok 4, Gard og ætt II, side 377.</ref> Dette vert òg bekrefta i skifte etter systera Berit Jonsdotter gift med Jon Andersson på Litjstuggu Resell. (sjå Resell, under)

Det er òg anført at Fredrik var gift med Ragnhild Jonsdotter Oppigard Vålåskaret <ref>Meldal Bygdebok 4, Gard og ætt II, side 323.</ref>. Dette er nok òg feil, da vi veit han vart gift med gardenkja Ragnhild Olsdotter på Espås.<ref>Meldal Bygdebok 5, Gard og ætt III, side 236.</ref>

==Resell, Jon Andersson (1706-1769)==
I bygdaboka<ref>Meldal Bygdebok 4, Gard og ætt II, side 360</ref> er anført at Jon var gift med Berit Jonsdotter Oppgigard Vålåskard. I skiftet etter Berit i 1744 går det fram at ho må ha vore frå nabogarden Sørstuggu Resell da Fredrik Jonsson (sjå Espås, over) er oppgitt som bror av avdøde Berit Jonsdotter.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24704/74 Orkdal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3Aa 05, 1742-1757, fol. 62-64.]</ref>

==Kjeldehenvisningar==
<references />

Meldal Bygdebok

2012-11-28T23:16:45Z

Håvard Moe:

'''Meldal Bygdebok''' er ein serie [[bygdebok|bygdebøker]] som tek for seg Meldal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Meldal kommune tilsvarer Meldal sokn i gamle Meldal prestegjeld (som i tillegg inkluderte Rennebu anneks fram til 1862)<ref name="Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag">[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Soer-Troendelag Arkivverket.no: Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag]</ref>

Dei hittil 6 banda er utgjevne av Meldal kommune.

== Utgjevingar ==

* Bind 1 – Olaf Havdal (red.) ''Bygdesoga I, til ikring 1700. Frå åndsliv og kulturarbeid gjennom tida''. 1968
* Bind 2 – Olaf Havdal (red.). ''Bygdesoga II, frå ikring 1700 til våre dagar''. 1972

* Bind 3 – Nils Lykkja. ''Gard og ætt I''. 1956
* Bind 4 – Nils Lykkja. ''Gard og ætt II''. 1958
* Bind 5 – Nils Lykkja. ''Gard og ætt III''. 1960
* Bind 6 – Johan Syrstad (red.). ''Slekt og soge 1940-1990''. 1993

== Verdi som slektshistorisk sekundærlitteratur ==
Banda 3-5 gjev ein grunnlaggjande god oversikt over slektssambanda på ''gardane'' i Meldal. Bøkene er her jamnt over gode, sjølv om det her òg er nokre feil. Når det gjeld andre slekter i Meldal er informasjonen sparsom. Dette gjeld m.a. [[bergverksslekter]] knytta til [http://no.wikipedia.org/wiki/Løkken_Verk Løkken koparverk] - som er nemnt i den grad dei er tilknytta gardseigedomar - og til ein viss grad husmannsfolk og gardsarbeidarar utan fast tilknytning.

Oppstillinga og presentasjon av informasjonen er god og oversiktleg. Det er få kjeldereferansar, ingen noter, men nokre kjelder går fram av teksta.

==Kjente feil==
[[Liste over kjente feil i Meldal Bygdebok]]

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Norske bygdebøker]]

Gårder i Meldal

2012-11-27T18:14:00Z

Håvard Moe: Ny side: Gårdene i Meldal sokn av Meldal prestegjeld er lista slik de er ført i Meldal Bygdebok. Gårder i bind 3 av Meldal bygdebok: *Mogset (gård i Meldal) *Moen (gård i Meldal) *…

Gårdene i Meldal sokn av Meldal prestegjeld er lista slik de er ført i [[Meldal Bygdebok]].

Gårder i bind 3 av Meldal bygdebok:
*[[Mogset (gård i Meldal)]]
*[[Moen (gård i Meldal)]]
*[[Granmoen (gård i Meldal)]]
*[[Damlia (gård i Meldal)]]
*[[Ry (gård i Meldal)]]
*[[Lo (gård i Meldal)]]
*[[Kvam (gård i Meldal)]]
*[[Skjulenget (gård i Meldal)]]
*[[Dombu (gård i Meldal)]]
*[[Reberg (gård i Meldal)]]
*[[Voll (gård i Meldal)]]
*[[Kalstad (gård i Meldal)]]
*[[Grefstad (gård i Meldal)]]
*[[Bakken (gård i Meldal)]]
*[[Berg (gård i Meldal)]]
*[[Snuruåsen (gård i Meldal)]]
*[[Steigen (gård i Meldal)]]
*[[Haugen (gård i Meldal)]]
*[[Laushus (gård i Meldal)]]
*[[Fagerlia (gård i Meldal)]]
*[[Lia (gård i Meldal)]]
*[[Langeng (gård i Meldal)]]
*[[Jordhus (gård i Meldal)]]
*[[Skjøtskift (gård i Meldal)]]
*[[Hamrum (gård i Meldal)]]
*[[Bustad (gård i Meldal)]]
*[[Gravråk (gård i Meldal)]]
*[[Staveli (gård i Meldal)]]
*[[Åmot (gård i Meldal)]]
*[[Urvatnet (gård i Meldal)]]
*[[Lensmannslykkja (gård i Meldal)]]
*[[Granåsen (gård i Meldal)]]
*[[Storbuan (gård i Meldal)]]
*[[Litjbuan (gård i Meldal)]]
*[[Vollmoen (gård i Meldal)]]
*[[Litjnæve (gård i Meldal)]]
*[[Djupli (gård i Meldal)]]
*[[Bastiansætra (gård i Meldal)]]
*[[Svartsætra (gård i Meldal)]]
*[[Svahyllan (gård i Meldal)]]
*[[Grutsætra (gård i Meldal)]]
*[[Fjølhaugen (gård i Meldal)]]
*[[Blomlia (gård i Meldal)]]
*[[Skubholtet (gård i Meldal)]]
*[[Stolsmo (gård i Meldal)]]
*[[Grønlia (gård i Meldal)]]
*[[Bulia (gård i Meldal)]]
*[[Høydal (gård i Meldal)]]
*[[Svartbekken (gård i Meldal)]]
*[[Storsten (gård i Meldal)]]
*[[Prestegården (gård i Meldal)]]
*[[Holstad (gård i Meldal)]]
*[[Re (gård i Meldal)]]
*[[Ofstad (gård i Meldal)]]

Gårder i bind 4 av Meldal bygdebok:
*[[Sølberg (gård i Meldal) Bind 4]]
*[[Lund (gård i Meldal)]]
*[[Rikstad (gård i Meldal)]]
*[[Stokkan (gård i Meldal)]]
*[[Fitjan (gård i Meldal)]]
*[[Hol (gård i Meldal)]]
*[[Stene (gård i Meldal)]]
*[[Foss (gård i Meldal)]]
*[[Grut (gård i Meldal)]]
*[[Jerpstad (gård i Meldal)]]
*[[Båggåvoll (gård i Meldal)]]
*[[Å (gård i Meldal)]]
*[[Båggåvollsætra (gård i Meldal)]]
*[[Drugudalen (gård i Meldal)]]
*[[Langvatnet (gård i Meldal)]]
*[[Vålåskaret (gård i Meldal)]]
*[[Stoin (gård i Meldal)]]
*[[Resdalsætra (gård i Meldal)]]
*[[Grytbakken (gård i Meldal)]]
*[[Resell (gård i Meldal)]]
*[[Øverøya (gård i Meldal)]]
*[[Snoen (gård i Meldal)]]
*[[Ry (gård i Meldal)]]
*[[Kjerstad (gård i Meldal)]]
*[[Hilstad (gård i Meldal)]]
*[[Muan (gård i Meldal)]]
*[[Syrstad (gård i Meldal)]]

Gårder i bind 5 av Meldal bygdebok:
*[[Volløyen (gård i Meldal)]]
*[[Bjørset (gård i Meldal)]]
*[[Holan (gård i Meldal)]]
*[[Hove (gård i Meldal)]]
*[[Mosbrunn (gård i Meldal)]]
*[[Fossen (gård i Meldal)]]
*[[Halsgjerd (gård i Meldal)]]
*[[Solem (gård i Meldal)]]
*[[Lykkja (gård i Meldal)]]
*[[Haukli (gård i Meldal)]]
*[[Snausen (gård i Meldal)]]
*[[Litjholtan (gård i Meldal)]]
*[[Garberg (gård i Meldal)]]
*[[Myrhaugen (gård i Meldal)]]
*[[Myra (gård i Meldal)]]
*[[Lia (gård i Meldal)]]
*[[Skjervøya (gård i Meldal)]]
*[[Agholt (gård i Meldal)]]
*[[Storås (gård i Meldal)]]
*[[Litlås (gård i Meldal)]]
*[[Espås (gård i Meldal)]]
*[[Halset (gård i Meldal)]]
*[[Svinsås (gård i Meldal)]]
*[[Drogset (gård i Meldal)]]
*[[Drugli (gård i Meldal)]]
*[[Blokkum (gård i Meldal)]]
*[[Sugustad (gård i Meldal)]]
*[[Langset (gård i Meldal)]]
*[[Heli (gård i Meldal)]]
*[[Mjøen (gård i Meldal)]]
*[[Haukås (gård i Meldal)]]
*[[Laksøya (gård i Meldal)]]
*[[Gjetsten (gård i Meldal)]]
*[[Haldoslettet (gård i Meldal)]]
*[[Trettvika (gård i Meldal)]]
*[[Morken (gård i Meldal)]]
*[[Svinsaaslien (gård i Meldal)]]
*[[Høglia (gård i Meldal)]]
*[[Stupelvika (gård i Meldal)]]
*[[Kuli (gård i Meldal)]]
*[[Blakstadli (gård i Meldal)]]
*[[Blakstad (gård i Meldal)]]
*[[Ringen (gård i Meldal)]]
*[[Vaulen (gård i Meldal)]]
*[[Stranda (gård i Meldal)]]
*[[Sandvik (gård i Meldal)]]
*[[Groegga (gård i Meldal)]]
*[[Bjørkhaugen (gård i Meldal)]]

[[Kategori: Gårder i Sør-Trøndelag]]

Kategoridiskusjon:Gårder i Sør-Trøndelag

2012-11-27T17:04:25Z

Håvard Moe: Ny side: Er litt usikker på korleis det er best å dele inn dette. Den etter kvart nokså oppdelte sokneinndelinga gir ingen meining tidlegare i historia, og den fulle lista kan vel berre vere til …

Er litt usikker på korleis det er best å dele inn dette. Den etter kvart nokså oppdelte sokneinndelinga gir ingen meining tidlegare i historia, og den fulle lista kan vel berre vere til forvirring? --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 27. nov 2012 kl. 18:04 (CET)

Gårder i Sør-Trøndelag

2012-11-27T17:01:22Z

Håvard Moe: Tømmer siden

Kategori:Gårder i Sør-Trøndelag

2012-11-27T17:00:55Z

Håvard Moe: Ny side: Dette er en oversikt over gårder i Sør-Trøndelag. Oversikten viser sogneinndelingen basert på Arkivverkets oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tem…

Dette er en oversikt over gårder i Sør-Trøndelag. Oversikten viser sogneinndelingen basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Soer-Troendelag Arkivverket: Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag]</ref>. Muligens vil inndelingen bli forandret. For Trondheim er det en egen underkategori.

Sør-Trøndelag er et norsk fylke som grenser til Møre og Romsdal i vest, Oppland og Hedmark i sør. Mot øst grenser det til Sverige og Jämtlands län. Fylket fikk sin nåværende form i 1804, ved delingen av daværende [[Trondhjems amt]] i Sør- og Nord-Trøndelags amt.

== Geografi ==
Sør-Trøndelag har et variert landskap med fjellområder og rike jordbruksbygder. Historisk sett har det også vært en rik bergverksindustri i fylket.

== Gårder i prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag ==
*[[Gårder i Agdenes (Værnes)]]
*[[Gårder i Berkåk]]
*[[Gårder i Bjugn]]
*[[Gårder i Bjørnør (Roan)]]
*[[Gårder i Brekken]]
*[[Gårder i Budal]]
*[[Gårder i Buvik]]
*[[Gårder i Børsa]]
*[[Gårder i Fillan]]
*[[Gårder i Flå]]
*[[Gårder i Geitastrand]]
*[[Gårder i Haltdalen]]
*[[Gårder i Heim]]
*[[Gårder i Hemne]]
*[[Gårder i Hitra (Dolm)]]
*[[Gårder i Hommelvik]]
*[[Gårder i Horg]]
*[[Gårder i Hølonda]]
*[[Gårder i Jøssund]]
*[[Gårder i Klæbu]]
*[[Gårder i Kvenvær]]
*[[Gårder i Lønset]]
*[[Gårder i Malvik]]
*[[Gårder i Meldal]]
*[[Gårder i Melhus]]
*[[Gårder i Nes i Sør-Trøndelag|Gårder i Nes]]
*[[Gårder i Nord-Frøya (Sletta)]]
*[[Gårder i Oppdal]]
*[[Gårder i Orkdal]]
*[[Gårder i Orkland (Svorkmo)]]
*[[Gårder i Osen]]
*[[Gårder i Rennebu]]
*[[Gårder i Rissa]]
*[[Gårder i Røros]]
*[[Gårder i Sandstad]]
*[[Gårder i Selbu]]
*[[Gårder i Selbustrand]]
*[[Gårder i Singsås]]
*[[Gårder i Skaun]]
*[[Gårder i Soknedal]]
*[[Gårder i Stadsbygd]]
*[[Gårder i Stjørna]]
*[[Gårder i Stoksund]]
*[[Gårder i Støren]]
*[[Gårder i Sør-Frøya (Hallaren)]]
*[[Gårder i Trondheim]]
*[[Gårder i Tydal]]
*[[Gårder i Vinje]]
*[[Gårder i Åfjord]]
*[[Gårder i Ålen]]
*[[Gårder i Ørland]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Gårder i Norge| ]]

Gårder i Trondheim

2012-11-27T16:59:42Z

Håvard Moe: Ny side: Dette er en oversikt over gårder i Trondheim. Oversikten viser sogneinndelingen basert på Arkivverkets oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slek…

Dette er en oversikt over gårder i Trondheim. Oversikten viser sogneinndelingen basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Soer-Troendelag Arkivverket: Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag]</ref>. Muligens vil inndelingen bli forandret.

*[[Gårder i Trondheim Domkirke]]
*[[Gårder i Vår Frue Kirke]]
*[[Gårder i Ila]]
*[[Gårder i Bakklandet (Bakke)]]
*[[Gårder i Lademoen]]
*[[Gårder i Strinda (Lade)]]
*[[Gårder i Moholt]]
*[[Gårder i Bratsberg]]
*[[Gårder i Byåsen (Havstein)]]
*[[Gårder i Byneset]]
*[[Gårder i Leinstrand]]
*[[Gårder i Ranheim]]
*[[Gårder i Tiller]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori: Gårder i Sør-Trøndelag]]

Gårder i Sør-Trøndelag

2012-11-27T16:56:57Z

Håvard Moe:

Gårder i Sør-Trøndelag

2012-11-27T16:55:15Z

Dette er en oversikt over gårder i Sør-Trøndelag. Oversikten viser sogneinndelingen basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Soer-Troendelag Arkivverket: Prestegjeld og sokn i Sør-Trøndelag]</ref>. Muligens vil inndelingen bli forandret. For Trondheim er det en egen underkategori.

Sør-Trøndelag er et norsk fylke som grenser til Møre og Romsdal i vest, Oppland og Hedmark i sør. Mot øst grenser det til Sverige og Jämtlands län. Fylket fikk sin nåværende form i 1804, ved delingen av daværende [[Trondhjems amt]] i Sør- og Nord-Trøndelags amt.

== Geografi ==
Sør-Trøndelag har et variert landskap med fjellområder og rike jordbruksbygder. Historisk sett har det også vært en rik bergverksindustri i fylket.

== Gårder i prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag ==
[[Gårder i Agdenes (Værnes)]]
[[Gårder i Berkåk]]
[[Gårder i Bjugn]]
[[Gårder i Bjørnør (Roan)]]
[[Gårder i Brekken]]
[[Gårder i Budal]]
[[Gårder i Buvik]]
[[Gårder i Børsa]]
[[Gårder i Fillan]]
[[Gårder i Flå]]
[[Gårder i Geitastrand]]
[[Gårder i Haltdalen]]
[[Gårder i Heim]]
[[Gårder i Hemne]]
[[Gårder i Hitra (Dolm)]]
[[Gårder i Hommelvik]]
[[Gårder i Horg]]
[[Gårder i Hølonda]]
[[Gårder i Jøssund]]
[[Gårder i Klæbu]]
[[Gårder i Kvenvær]]
[[Gårder i Lønset]]
[[Gårder i Malvik]]
[[Gårder i Meldal]]
[[Gårder i Melhus]]
[[Gårder i Nes i Sør-Trøndelag|Gårder i Nes]]
[[Gårder i Nord-Frøya (Sletta)]]
[[Gårder i Oppdal]]
[[Gårder i Orkdal]]
[[Gårder i Orkland (Svorkmo)]]
[[Gårder i Osen]]
[[Gårder i Rennebu]]
[[Gårder i Rissa]]
[[Gårder i Røros]]
[[Gårder i Sandstad]]
[[Gårder i Selbu]]
[[Gårder i Selbustrand]]
[[Gårder i Singsås]]
[[Gårder i Skaun]]
[[Gårder i Soknedal]]
[[Gårder i Stadsbygd]]
[[Gårder i Stjørna]]
[[Gårder i Stoksund]]
[[Gårder i Støren]]
[[Gårder i Sør-Frøya (Hallaren)]]
[[Gårder i Trondheim]]
[[Gårder i Tydal]]
[[Gårder i Vinje]]
[[Gårder i Åfjord]]
[[Gårder i Ålen]]
[[Gårder i Ørland]]

[[Kategori:Gårder i Norge| ]]

Benkestokk-seminaret (rapport)

2012-11-27T16:28:19Z

Håvard Moe: Ny side: '''Benkestokk-rapporten''' er ein publikasjon gitt ut etter eit seminar om Benkestokk-slekten som ble avholdt på Meløy i Nordland som et samarbeidsprosjekt mellom […

'''Benkestokk-rapporten''' er ein publikasjon gitt ut etter eit seminar om [[Benkestokk (slekt)|Benkestokk]]-slekten som ble avholdt på Meløy i Nordland som et samarbeidsprosjekt mellom [[Adelsprosjektet]] og kulturetaten i Meløy kommune. Rapporten, som oppsummerer seminaret ble redigert av [[Tore Hermundsson Vigerust]] og utgitt i serien "Adelsprosjektets skrifter".

Rapporten er tilgjengelig på [http://www.nb.no/nbsok/search?mediatype=b%C3%B8ker Nasjonalbibliotekets bokhylle].<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/95f334dd88009dfd80d9131daed6962d?index=0#0 Adelsprosjektets skrifter 3: Benkestokk-seminaret Meløy 14-15 august 1999.]</ref>

== Referanser ==
<references />

Diskusjon:Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen

2012-11-18T21:14:52Z

Håvard Moe:

Hei,
Det som står i referanse 1 - skal det være med i hovedteksten, eller er det riktig at det står som referanse? --[[Bruker:EGL|EGL]] 18. nov 2012 kl. 21:20 (CET)

: Ser fornuftig ut som det står for meg. --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 18. nov 2012 kl. 22:14 (CET)

Handingmand (slekt)

2012-11-10T19:07:09Z

Håvard Moe:

[[Fil:Handingmann.jpg|right|thumb|150px|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd-ætta]], eller [[Østby-ætta]] truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
* Nordvi i Stange
* Brandstorp i Skjeberg
* Folberg i Nes (Romerike)
* Gundestorp i Skjerberg
* Fosser i Rakkestad
* Ulven
* Skapal i Ringsaker

==Opphav==
Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt nemnet [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette - ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.

Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.

==Referansar==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

==Litteratur==
* Danmarks Adels Aarbog, 1915
* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.
* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.
* Spangen, Christian. "Litt om slekten Handingmann", [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&nash;120.

==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.

[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Setegård

2012-11-10T18:19:58Z

Håvard Moe: Ny side: En '''setegård''' var en adelsmanns hjemsted eller hovedeiendom, det sted hvor han hadde sitt ''sete''. Setegårdene hadde flere økonomiske fordeler, som fritak for skatt og [[t…

En '''setegård''' var en [[adel]]smanns hjemsted eller hovedeiendom, det sted hvor han hadde sitt ''sete''.

Setegårdene hadde flere økonomiske fordeler, som fritak for [[skatt]] og [[tiende]]. Anno 1639 var det anslagsvis 100 setegårder i Norge. Ordningen med setegårder ble faset ut fra 1821, i henhold til [[Adelsloven]]. Ordningen er også kjent i Danmark (''sædegård'') og Sverige (''Sätesgård'').<ref name="setegård">[http://no.wikipedia.org/wiki/Setegård Wikipedia: Setegård]</ref>

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vigerust.net/adel/setegard_index.html vigerust.net: ''Adelens setegårder, hovedgårder og jordegods i Norge til ca 1800'']

[[Kategori:Adel]]

Handingmand (slekt)

2012-11-06T16:48:31Z

Håvard Moe:

Handingmand (slekt)

2012-11-05T20:40:42Z

Håvard Moe: Lagt inn bilde med våpen

Handingmand (slekt)

2012-11-05T14:13:53Z

Håvard Moe:

Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
* Nordvi i Stange
* Brandstorp i Skjeberg
* Folberg i Nes (Romerike)
* Gundestorp i Skjerberg
* Fosser i Rakkestad
* Ulven
* Skapal i Ringsaker

==Litteratur==
* Danmarks Adels Aarbog, 1915
* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137-147.
* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 12 (1949): s. 200-204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701", [[HST]] IV (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 15 (1956): s. 193–218.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 20 (1966): s.215&nash;120.

==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435.

[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

De nulevende Adelsslægter i Norge (artikkel 1886)

2012-11-04T23:30:04Z

Håvard Moe: /* Andre slekter */

H.J. Huitfeldt-Kaas publiserte artikkelen «De nulevende Adelsslægter i Norge» i [[Historisk Tidsskrift]], 1886, 2. rekke, 5. bind, s. 145–160. Artikkelen er for tiden tilgjengelig på [http://www.wangensteen.net/Bibliotek/Adel.pdf Wangensteen.net].

Her følger Huitfeldt-Kaas' oversikt og inndeling av adelsslektene pr. 1886.

==I. Norsk Uradel==
* [[Galtung (slekt)|Galtung]]

==II. Dansk Uradel==
* [[Arenfeldt (slekt)|Arenfeldt]]
* [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]]
* ''Kaas'' (fører i Norge navnet [[Munthe-Kaas (slekt)|Munthe-Kaas]])
* [[Krabbe (slekt)|Krabbe]]
* [[Mund (slekt)|Mund]]

==III. Slægter, der ere adlede ved Patenter==
* [[Anker (slekt)|Anker]]
* [[Bille (slekt)|Bille]]
* [[Falsen (slekt)|Falsen]]
* [[Heubsch (slekt)|Heubsch]]
* [[Kløcker (slekt)|Kløcker]]
* [[Knagenhielm (slekt)|Knagenhielm]]
* [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]]
* [[Von Munthe af Morgenstierne (slekt)|Von Munthe af Morgenstierne]]
* [[Roepstorff (slekt)|Roepstorff]]
* [[Sundt (slekt)|Sundt]]
* [[Treschow (slekt)|Treschow]]
* [[Ulricsdal (Vagel) (slekt)|Ulricsdal (Vagel)]]
* [[Werenskiold (slekt)|Werenskiold]]
* [[Wibe (Vibe) (slekt)|Wibe (Vibe)]]
* [[Wleugel (slekt)|Wleugel]]

==IV. Fremmede Adelsslægter mede Anerkjendelse som Dansk-Norsk Adel==
* [[Aubert (slekt)|Aubert]]
* [[Hoff-Rosencrone (slekt)|Hoff-Rosencrone]]
* [[Le Normand de Bretteville (slekt)|Le Normand de Bretteville]]
* [[Lowzow (slekt)|Lowzow]]
* [[Lützow (slekt)|Lützow]]
* [[Staffeldt (slekt)|Staffeldt]]
* [[Trampe (slekt)|Trampe]]
* [[Wedel Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]]

==V. Rangadelige Slægter==
* [[Motzfeldt (slekt)|Motzfeldt]]
* [[Rosing (slekt)|Rosing]]
* [[Sibbern (slekt)|Sibbern]]

==VI. Fremmede Adelsslægter uden Anerkjendelse som Dansk-Norsk Adel==
* [[Bülow (slekt)|Bülow]]
* [[Coucheron (slekt)|Coucheron]]
* [[Von Ditten (slekt)|Von Ditten]]
* [[Haffner (slekt)|Haffner]]
* [[Kaltenborn (slekt)|Kaltenborn]]
* [[von Koss (slekt)|von Koss]]
* [[Rokling (Roklenge) (slekt)|Rokling (Roclenge)]]
* [[Scheel (slekt)|Scheel]]
* [[Schlanbusch (slekt)|Schlanbusch]]
* [[De Seue (slekt)|De Seue]]
* [[Stibolt (slekt)|Stibolt]]
* [[Tillisch (slekt)|Tillisch]]
* [[Weltzin (slekt)|Weltzin]]
* [[Zernichow (slekt)|Zernichow]]

==Andre slekter==

Huitfeldt-Kaas skriver avslutningsvis (s. 159–160) om andre slekter han tok med i adelsoversikten 1886:

<blockquote>I det Dansk-Norske Adelslexicon ere optagne som Adel en Del Slægter, hvis Adelskab allerede dengang var ubevisligt, og for hvis Vedkommende senere Undersøgelser have godtgjort, at de ei ere at henregne til Adelen. Som saadanne Slægter kunne mærkes: [[Bang (slekt)|Bang]], [[Berg (slekt)|Berg]], [[Brun (slekt)|Brun]], [[Cold (slekt)|Cold]], [[Darre (slekt)|Darre]], [[Kofo(e)d (slekt)|Kofod]] og [[Von Krogh (slekt)|v. Krogh]]. En Gren af den sidtstnævnte Slægt har imidlertid opnaaet Anerkjendelse som Dansk Adel.</blockquote>

<blockquote>Endnu en stor Mængde Familier i Norge gjøre Fordring paa at være adelige, men da alle Beviser herfor savnes, er det her unødvendigt at imødegaa disse ganske uefterrettelige Paastande. Muligens kand det dog forholde sig rigtigt med nogle fremmede Militairslægters prætenderede udenlandske Adelsskab, som f. Ex. for Familierne [[Barclay de Tolli (slekt)|Barclay de Tolli]], [[Ely (slekt)|Ely]], [[Ferry (slekt)|Ferry]], [[Michelet (slekt)|Michelet]], [[Richelieu (slekt)|Richelieu]], [[Vauvert (slekt)|Vauvert]] og maaske flere. Mindst paalideligt turde det være for Familien Richelieus Vedkommende, da Stamfaderens navn i Virkeligheden skal have været Richel, ligesom hans Vaaben var fra den Franske Slægts ganske afvigende; Familien er forøvrigt nu formentlig uddød i Norge. Hvis Familien Michelet ved sin Ankomst til Landet var adelig, bortfaldt dette imidlertid ved uligebyrdige Ægteskaber før 1660. Paa denne Vis have ogsaa flere Slægter tabt sit Adelskab, f. Ex. Familien [[Dahl (fra Stord)(slekt)|Dahl]] i Bergen Stift, der endnu lever talrig i Bondestand paa Aadland paa Stordøen o. fl. St., Familien [[Rosenvinge (slekt)|Rosenvinge]] og en lidt fremtrædende Slægt fra Knabstrup i Sjælland uden eget Familienavn, men hvoraf en Gren nu heder [[Grüner (slekt)|Grüner]]. Muligens leve ogsaa Linier af flere Norske Adelssslægter endnu i Bondestand, f. Ex. af Familierne [[Benkestokk (slekt)|Benkestok]], [[Handingmand (slekt)|Handingsmand]], [[Rosensværd (slekt)|Rosensværd]], [[Skaktavl (slekt)|Skaktavl]], [[Tordenstjerne (slekt)|Tordenstjerne]], [[Botner (slekt)|Botnerslægten]] o. fl., men intet Bevis herfor foreligger for Tiden.</blockquote>

<blockquote>Endelig leve her i Landet en Del indgiftede Damer af Svensk og Dansk Adel, men da de, saavidt vides, samtlige ere uadeligt gifte, er Adelskabet selvfølgelig bortfaldet. Et Par Damer af Tydsk Adel ere derimod ligebyrdigt gifte i Norge (i den [[Wedel Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsbergske]] Familie).</blockquote>

Utvalget og kategoriseringen står selvsagt for forfatterens regning. Utvalget har blitt kritisert av flere, deriblant den nå avdøde slektsforskeren [[Tore Hermundsson Vigerust|Tore H. Vigerust]], som i forbindelse med [[Adelsprosjektet]] foretok et eget utvalg. Se hans nettside [http://www.vigerust.net/adel/adelhovedindex.html Vigerust.net] om dette.

==Referanser==
* ''De nulevende Adelsslægter i Norge'', [[Historisk Tidsskrift]], 1886, 2. rekke, 5. bind, s. 145–160.

[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Slekter| ]]

Diskusjon:Handingmand (slekt)

2012-11-04T18:11:13Z

Håvard Moe: Ny side: Her er det relativt mykje som manglar for at artikkelen skal bli god. Noko meir om personar knytta til ætta, bilde med våpen etc. bør vel på plass. Eg har her vald å halde Handingmand…

Her er det relativt mykje som manglar for at artikkelen skal bli god. Noko meir om personar knytta til ætta, bilde med våpen etc. bør vel på plass.

Eg har her vald å halde Handingmand adskild frå Østby-ætta (Rosensverd). Sjølv om desse flyt litt saman til tider er vel det mest rett. --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 4. nov 2012 kl. 19:11 (CET)

HST

2012-11-04T18:06:37Z

Håvard Moe: Omdirigerer til Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift

#REDIRECT [[Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift]]

Handingmand (slekt)

2012-11-04T18:05:17Z

Håvard Moe:

Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adels-ætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
* Nordvi i Stange
* Brandstorp i Skjeberg
* Folberg i Nes (Romerike)
* Gundestorp i Skjerberg
* Fosser i Rakkestad
* Ulven
* Skapal i Ringsaker

==Litteratur==
* Danmarks Adels Aarbog, 1915
* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan." [[NST]] 5 (1935): s.137-147.
* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?" NST 12 (1949): s.200-204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701". [[HST]] IV (1957): s.199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg." NST 15 (1956): s.193-218.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." NST 20 (1966): s.215-120.

==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker." NST 1 (1927-1928): 33-56, 155-189 og 336-382.
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge." NST 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997). NST 36 (1998): s.230-232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene." NST 35 (1996): s.387-435.

[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift

2012-11-04T18:02:57Z

Håvard Moe: Ny side: Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift ble utgitt av Hedmark Slektshistorielag i sju bind fra 1939 til 1977.<ref name="innhold">Hedmark Slektshistorielags tidskrift 1938-1977, Register</…

Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift ble utgitt av [[Hedmark Slektshistorielag]] i sju bind fra 1939 til 1977.<ref name="innhold">Hedmark Slektshistorielags tidskrift 1938-1977, Register</ref>

I en nyere serie er tidsskriftet utgitt i 2 årlege hefter frA 1996.

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]

Handingmand (slekt)

2012-11-04T17:55:57Z

Håvard Moe: Ny side: Slekta '''Handingmand''' var ei norsk adels-ætt med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handi…

Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adels-ætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
* Nordvi i Stange
* Brandstorp i Skjeberg
* Folberg i Nes (Romerike)
* Gundestorp i Skjerberg
* Fosser i Rakkestad
* Ulven
* Skapal i Ringsaker

==Litteratur==
* Danmarks Adels Aarbog, 1915
* la Cour, L[ars] F[rederik]. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan." NST 5 (1935): s.137-147.
* Spangen, Christian [Dag]. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?" NST 12 (1949): s.200-204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701". [[HST]] IV (1957): s.199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg." NST 15 (1956): s.193-218.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." NST 20 (1966): s.215-120.

==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker." NST 1 (1927-1928): 33-56, 155-189 og 336-382.
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge." NST 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997). NST 36 (1998): s.230-232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene." NST 35 (1996): s.387-435.

Eodem die

2012-10-29T09:25:59Z

Håvard Moe: Ny side: '''Eodem die''' er latin og betyr "den samme dag". Uttrykket forekommer ofte i kirkebøker, hvis presten f.eks. ville angi at en handling er utført på samme dag som den foreg…

'''Eodem die''' er latin og betyr "den samme dag". Uttrykket forekommer ofte i [[kirkebok|kirkebøker]], hvis presten f.eks. ville angi at en handling er utført på samme dag som den foregående.

Det forkortes ofte som ''eod. die''.

[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Hartung (slekt)

2012-10-27T15:47:28Z

Håvard Moe: Ny side: Slekta '''Hartung''' eller Hartug er en slekt som etablerte seg i Norge ved innvandring til norske bergverk på 1600-tallet. Slekten fikk forgreninger til bergverk ved Kvikne, Løkken og Å…

Slekta '''Hartung''' eller Hartug er en slekt som etablerte seg i Norge ved innvandring til norske bergverk på 1600-tallet. Slekten fikk forgreninger til bergverk ved Kvikne, Løkken og Årdal med flere. Det er i dag ingen kjente etterkommere som bærer navnet, men etterslekten er stor ved inngifte i lokale bondeslekter.

==Opprinnelse i Norge==
Den første kjente mann av slekten vi kjenner i Norge er ''Lorentz Hartug'', f. ca. 1614<ref name="MT1664">Manntallet i 1664,</ref> d. ca. 1683<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16201&idx_id=16201&uid=ny&idx_side=-7 Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1683, uten sidenr.]</ref>. Han var [[garmaker]] ved Grutsæter smeltehytte, og er i 1664-manntallet nemnt som "offiser" ved hytten.<ref name="MT1664" />

I sin verkshistorie for Kvikne kopperverk nevner [[Ragnvald Støren]] hytteskriver ved Kvikne ''Valentin Jakobsen Hirtznach'' som en mulig far til Lorentz Hartug. Valentin-navnet er i senere generasjoner et merkenavn i slekten, men det er pr. i dag ingen ting som kan bekrefte en slik antagelse.<ref name="Støren">Ragnvald Støren, ''Kvikne kobberverks historie'', s. 106</ref>

==Etterslekt==
I 1664 er også nevnt ''Michael'', f. ca 1645, og ''Valentin Hartug'', f. ca.1648, som dagarbeidere ved Grutsæter<ref name="MT1664" />. Det er en rimelig antagelse at dette er sønner av Lorentz.

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

==Litteratur==
* [[Ragnvald Støren]], ''Kvikne kobberverks historie''. (upublisert manuskript)

[[Kategori:Bergverksslekter]]

Kategori:Bergverksslekter

2012-10-27T15:10:41Z

Håvard Moe: Ny side: Kategori for bergverksslekter. Kategori:Slekter

Kategori for bergverksslekter.

[[Kategori:Slekter]]

Diskusjon:Reformasjonen

2012-10-27T15:09:14Z

Håvard Moe: Ny side: Her kan det sikkert seiast mykje om dei politiske kampane som vel låg til grunn. Usikker på kor mykje som treng å vere med her om dette. --~~~~

Her kan det sikkert seiast mykje om dei politiske kampane som vel låg til grunn. Usikker på kor mykje som treng å vere med her om dette. --[[Bruker:Håvard Moe|Håvard Moe]] 27. okt 2012 kl. 17:09 (CEST)

Reformasjonen

2012-10-27T15:04:01Z

Håvard Moe: Ny side: '''Reformasjonen''' var en religiøs bevegelse fra katolisisme til protestantisme som fikk overtak i sørlig nordre Europa på tidlig 1500-tall. Norge var på denne tiden i personalunion me…

'''Reformasjonen''' var en religiøs bevegelse fra katolisisme til protestantisme som fikk overtak i sørlig nordre Europa på tidlig 1500-tall. Norge var på denne tiden i personalunion med Danmark og Holstein, og kong Christian III innførte i 1536 den evangelisk-lutherske kristendommen som statsreligion i stedet for katolisismen.<ref name="Reformasjonen">[http://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen Wikipedia: Reformasjonen]</ref>

[[Erkebiskop]]en av Norge, [[Olav Engelbrektsson]], ledet en motbevegelse som vel delvis var religiøst betinget og delvis politisk, som en norsk motstand mot sentralisering av makt og dansk innflytelse. Til slutt måtte han gi tapt, og han flyktet i 1537 til Nederlandene.<ref name="Reformasjonen"></ref>

En effekt av reformasjonen var at alt [[kirkegods]] ble beslaglagt av staten. Kirken, som den største jordeier i Norge, hadde utøvd betydlig verdslig makt. Denne makten tilfløt nå kongen, som økte sin eierandel i Danmark-Norges jordeiendommer fra ca 1/6 til ca 1/2. Mye av dette godset ble senere solgt til borgere og embetsmenn utover 1600-tallet.<ref name="Reformasjonen"></ref>

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Den norske kirke]]

Manntallet 1701

2012-10-26T14:49:20Z

Håvard Moe: Ny side: '''Manntallet 1701''' er et militært mantall tatt opp i 1701. Målet med manntallet var å registrere tjenestedyktige menn for mulig krigstjeneste, og registrerte menn og gutter over 1 år…

'''Manntallet 1701''' er et militært mantall tatt opp i 1701. Målet med manntallet var å registrere tjenestedyktige menn for mulig krigstjeneste, og registrerte menn og gutter over 1 år. Manntallet omfatter ikke byene eller Finnmark.

Store deler av originalene er tapt, blant annet det meste av Østlandet og Agder, det resterende finnes i [[Riksarkivet]], Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Manntallene er digitalisert av Riksarkivet og gjort tilgjengelig på [[Digitalarkivet]]. Noe av materialet er transkribert og gjort tilgjengelig søkbart samme sted.

==Eksterne lenker==
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Om-kjeldene/Manntallet-1701 Manntallet 1701 på Digitalarkivet]

[[Kategori:Kilder]]
[[Kategori:Manntall]]

Manntall

2012-10-26T14:41:58Z

Håvard Moe:

Et '''manntall'' er en form for [[folketelling]] med formål å skaffe en oversikt over en del av befolkningen. Disse ble brukt for å holde oversikt med tanke på skatt og militærtjeneste.

Av de mest kjente er [[manntallene 1664-1666]] og [[manntallet 1701]].

[[Kategori:Kilder]]
[[Kategori:Manntall]]

Manntallene 1664–1666

2012-10-26T14:41:21Z

Håvard Moe: Ny side: '''Mantallene 1664-1666''' er en serie militære mantall tatt opp i det nevnte tidsrommet. Målet med manntallet var å registrere tjenestedyktige menn for mulig krigstjeneste, og registrer…

'''Mantallene 1664-1666''' er en serie militære mantall tatt opp i det nevnte tidsrommet. Målet med manntallet var å registrere tjenestedyktige menn for mulig krigstjeneste, og registrerte menn og gutter over 12 år. I 1666 ble gutter fra 12 års alder registrert.

Manntallene ble tatt opp både av [[fogd|fogdene]] og av [[sogneprest|prestene]], og vi har for mange områder overlapp mellom fogdenes og prestenes manntall.

Originalene finnes i [[Riksarkivet]], Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Manntallene er digitalisert av Riksarkivet og gjort tilgjengelig på [[Digitalarkivet]]. En del av materialet er transkribert og gjort tilgjengelig søkbart samme sted.

==Eksterne lenker==
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Om-kjeldene/Manntallene-1664-1666 Manntallene 1664-1666 på Digitalarkivet]

[[Kategori:Kilder]]
[[Kategori:Manntall]]

Manntall

2012-10-26T14:32:10Z

Håvard Moe: Ny side: Et '''manntall'' er en form for folketelling med formål å skaffe en oversikt over en del av befolkningen. Disse ble brukt for å holde oversikt med tanke på skatt og militærtjeneste…

Et '''manntall'' er en form for [[folketelling]] med formål å skaffe en oversikt over en del av befolkningen. Disse ble brukt for å holde oversikt med tanke på skatt og militærtjeneste.

Av de mest kjente er [[manntallene 1664-1666]] og [[mantallet 1701]].

[[Kategori:Kilder]]
[[Kategori:Manntall]]

Kategori:Manntall

2012-10-26T14:23:53Z

Håvard Moe: Ny side: Oversikt over manntall Kategori: Kilder

Oversikt over manntall

[[Kategori: Kilder]]

Kategori:Folketellinger

2012-10-26T14:22:56Z

Håvard Moe: +kategori

Oversikt over aktuelle folketellinger

[[Kategori:Kilder]]

Kategori:Folketellinger

2012-10-26T14:22:33Z

Håvard Moe: Ny side: Oversikt over aktuelle folketellinger

Oversikt over aktuelle folketellinger

Folketelling

2012-10-26T14:22:05Z

Håvard Moe: Ny side: En '''folketelling''' er en måte for offentlige myndigheter å skaffe eller vedlikeholde informasjon om befolkningen i et område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkr…

En '''folketelling''' er en måte for offentlige myndigheter å skaffe eller vedlikeholde informasjon om befolkningen i et område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.<ref name="FT">[http://no.wikipedia.org/wiki/Folketelling Wikipedia: Folketelling]</ref>

Den første systematiske folketellingen i Norge ble gjennomført i 1769, og fra 1801 ble disse gjennomført med navn. Før dette finnes det [[manntall]] som hadde som hovedhensikt å skaffe oversikt over den (hovedsaklig) mannlige delen av befolkningen som grunnlag for skatt eller militærtjeneste.

Folketellingene i 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 er nominative, det vil si at den oppgir alle navn i husstanden. Disse er digitaliserte og tilgjengelig i søkbar form på [[Digitalarkivet]] og hos [[Registreringssentral for historiske data]].

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

==Eksterne lenker==
* [http://www.digitalarkivet.no/ Digitalarkivet]
* [http://www.rhd.uit.no/ Registreringssentral for historiske data]
* [http://www.ssb.no/fob/ Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtellinger]

[[Kategori:Folketellinger]]

NST

2012-10-26T14:03:56Z

Håvard Moe: Omdirigerer til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

#REDIRECT [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]

Amt

2012-10-26T13:39:35Z

Håvard Moe:

Et '''amt''' (av ty., "embete") var et forvatningsområde ledet av en [[amtsmann]]. Ordningen ble innført i 1662, og avløste ordninga med [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom hovedamt, '''stiftamt''', og underliggende amt, '''underamt'''. Amtene ble videre delt inn i [[fogderi]]er.<ref name="Amt">[http://no.wikipedia.org/wiki/Amt Wikipedia: Amt]</ref>

Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med til sammen åtte underamt:

*[[Akershus stiftamt]]
**Fredrikstad med [[Smaalenenes amt]]
**Tønsberg med [[Brunla amt]]
*[[Christiansand stiftamt]]
**[[Agdesiden amt]]
**[[Bratsberg amt]]
*[[Bergenhus stiftamt]]
**Halsnøy kloster og [[Hardanger amt]]
**[[Nordlandenes amt]]
*[[Trondhjems stiftamt]]
**[[Romsdals amt]]
**[[Vardøhus amt]]

For informasjon om endringer i amtsinndelingen etter 1662 se [http://no.wikipedia.org/wiki/Amt Wikipedia: Amt]

Fra 1. januar 1919 er de daværende amt betegnet som [[fylke]]r, og [[amtmann|amtsmennene]] som [[fylkesmann|fylkesmenn]].

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Verdslige administrative områder]]

Amt

2012-10-26T13:15:40Z

Håvard Moe:

Et '''amt''' (av ty., "embete") var et forvatningsområde ledet av en [[amtsmann]]. Ordningen ble innført i 1662, og avløste ordninga med [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom hovedamt, '''stiftamt''', og underliggende amt, '''underamt'''. Amtene ble videre delt inn i [[fogderi]]er.<ref name="Amt">[http://no.wikipedia.org/wiki/Amt Wikipedia: Amt]</ref>

Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med til sammen åtte underamt:

*[[Akershus stiftamt]]
**Fredrikstad med [[Smaalenenes amt]]
**Tønsberg med [[Brunla amt]]
*[[Christiansand stiftamt]]
**[[Agdesiden amt]]
**[[Bratsberg amt]]
*[[Bergenhus stiftamt]]
**Halsnøy kloster og [[Hardanger amt]]
**[[Nordlandenes amt]]
*[[Trondhjems stiftamt]]
**[[Romsdals amt]]
**[[Vardøhus amt]]

For informasjon om endringer i amtsinndelingen etter 1662 se [http://no.wikipedia.org/wiki/Amt Wikipedia: Amt]

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Verdslige administrative områder]]

Amt

2012-10-26T13:14:44Z

Håvard Moe: Ny side: Et '''amt''' (av ty., "embete") var et forvatningsområde ledet av en amtsmann. Ordningen ble innført i 1662, og avløste ordninga med len og sysler. Det ble skilt mello…

Et '''amt''' (av ty., "embete") var et forvatningsområde ledet av en [[amtsmann]]. Ordningen ble innført i 1662, og avløste ordninga med [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom hovedamt, '''stiftamt''', og underliggende amt, '''underamt'''. Amtene ble videre delt inn i [[fogderi]]er.

Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med til sammen åtte underamt:

*[[Akershus stiftamt]]
**Fredrikstad med [[Smaalenenes amt]]
**Tønsberg med [[Brunla amt]]
*[[Christiansand stiftamt]]
**[[Agdesiden amt]]
**[[Bratsberg amt]]
*[[Bergenhus stiftamt]]
**Halsnøy kloster og [[Hardanger amt]]
**[[Nordlandenes amt]]
*[[Trondhjems stiftamt]]
**[[Romsdals amt]]
**[[Vardøhus amt]]

For informasjon om endringer i amtsinndelingen etter 1662 se [http://no.wikipedia.org/wiki/Amt Wikipedia: Amt]

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Verdslige administrative områder]]

Fogderier i Norge

2012-10-26T12:45:34Z

Håvard Moe:

Denne oversikten viser inndelingen i [[fogderi]] og [[formannskapsdistrikt]] slik den var på slutten av [[1800-tallet]].<ref name="Fogderi">[http://no.wikipedia.org/wiki/Fogderi Wikipedia: Fogderi]</ref>

=== [[Smaalenenes amt]] ===
* [[Idd og Marker fogderi]]: Hvaler, Borge, Varteig, Skjeberg, Berg, Idd, Aremark
* [[Rakkestad fogderi]]: Rødenes, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad
* [[Moss fogderi]]: Tune, Glemmen, Onsøy, Råde, Rygge, Våler, Hobøl, Moss landsogn

=== [[Akershus amt]] ===
* [[Aker og Follo fogderi]]: Vestby, Kråkstad, Ås, Frogn, Nesodden, Aker, Bærum, Asker
* [[Nedre Romerike fogderi]]: Høland, Aurskog, Sørum, Fet, Enebakk, Skedsmo, Nittedal
* [[Øvre Romerike fogderi]]: Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Feiring

=== [[Hedemarkens amt]] ===
* [[Hedemarken fogderi]]: Nes, Ringsaker, Furnes, Vang, Løten, Romedal, Stange
* [[Solør og Odalen fogderi|Vinger og Odalen fogderi]]: Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Vinger
* [[Solør og Odalen fogderi|Solør fogderi]]: Brandval, Grue, Hof, Åsnes, Våler
* [[Østerdalen fogderi|Søndre Østerdalen fogderi]]: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Sollien
* [[Østerdalen fogderi|Nordre Østerdalen fogderi]]: Ytre Rendal, Øvre Rendal, Tolga, Tynset, Alvdal (Lille-Elvedalen), Kvikne

=== [[Kristians amt]] ===
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Nordre Gudbrandsdalen fogderi]]: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Søndre Gudbrandsdalen fogderi]]: Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Fåberg
* [[Toten fogderi]]: Biri, Vardal, Østre Toten, Vestre Toten
* [[Hadeland og Land fogderi]]: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land
* [[Valdres fogderi]]: Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang

=== [[Buskerud amt]] ===
* [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike fogderi]]: Hole, Norderhov, Ådal
* [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Hallingdal fogderi]]: Nes, Gol, Ål, Hol
* [[Buskerud fogderi]]: Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum
* [[Numedal og Sandsvær fogderi]]: Sandsvær, Flesberg, Rollag, Nore

=== [[Jarlsberg og Larviks amt]] ===
* [[Jarlsberg fogderi]]: Strømmen, Skoger, Sande, Hof, Botne, Våle, Borre, Ramnes, Andebu, Stokke, Sem, Nøtterøy, Tjøme
* [[Larvik fogderi]]: Sandar (Sandeherred), Tjølling, Brunlanes, Hedrum, Lardal, Stavern (Fredriksvern)

=== [[Bratsberg amt]] ===
* [[Bamble fogderi]]: Siljan (Slemdal), Gjerpen, Eidanger, Bamble, Skåtøy, Sannidal (Sannikedal), Drangedal
* [[Nedre Telemarken fogderi]]: Solum, Holla, Lunde, Bø, Sauherad (Saude), Heddal (Hitterdal)
* [[Øvre Telemarken fogderi]]: Gransherad, Hovin, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje, Rauland.

=== [[Nedenes amt]] ===
* [[Nedenes fogderi]]: Gjerstad, Vegårshei, Søndeled, Dypvåg, Holt, Åmli, Mykland, Herefoss, Austre Moland, Froland, Barbu, Tromøy, Hisøy, Øyestad, Fjære, Landvik, Eide, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes
* [[Raabyggelaget|Sætersdalen fogderi]]: Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle

=== [[Lister og Mandals amt]] ===
* [[Mandal fogderi]]: Randesund, Oddernes, Tveit (Tved), Vennesla, Øvrebø og Hægeland, Søgne, Halse og Harkmark, Holum (Holme), Øyslebø og Laudal, Finsland, Bjelland og Grindheim, Åseral, Nordre Undal, Søndre Undal (Sør-Audnedal)
* [[Lister fogderi]]: Vanse, Herad (Herred), Spind, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hitterø, Nes, Gyland, Bakke, Sirdal

=== [[Stavanger amt]] ===
* [[Jæderen og Dalerne fogderi]]: Sogndal landsogn, Lund, Heskestad, Bjerkreim, Helleland, Eigersund (Egersund landsogn), Ogna, Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal, Høyland, Håland, Hetland
* [[Ryfylke fogderi]]: Høle, Forsand (Fossand), Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Skudenes, Åkra, Avaldsnes, Torvastad, Skåre, Tysvær, Bokn, Skjold, Vats, Vikedal, Nedstrand, Sjernarøy, Årdal, Fister, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sand, Jelsa

=== [[Søndre Bergenhus amt]] ===
* [[Søndhordland fogderi]]: Etne, Skånevik, Fjelberg, Sveio (Sveen), Valestrand, Finnås, Stord, Fitjar (Fitje), Tysnes, Kvinnherad, Strandebarm og Varaldsøy
* [[Nordhordland fogderi]]: Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Årstad, Fana, Haus, Bruvik, Hosanger, Hamre (Hammer), Alversund, Herdla (Herlø), Manger, Lindås, Masfjorden
* [[Hardanger og Voss fogderi]]: Røldal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin (Graven), Kvam (Vikør), Jondal, Voss, Vossestrand, Evanger

=== [[Nordre Bergenhus amt]] ===
* [[Sogn fogderi]]: Gulen, Solund (Sulen), Hyllestad, Lavik og Brekke, Kyrkjebø, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Borgund, Årdal, Hafslo, Luster, Jostedal
* [[Sønd- og Nordfjord fogderi]]: Askvoll, Fjaler (Ytre Holmedal), Gaular (Indre Holmedal), Jølster, Førde, Vevring, Kinn, Bremanger, Selje, Davik, Eid, Hornindal, Gloppen, Breim, Innvik, Stryn

=== [[Romsdals amt]] ===
* [[Søndmør fogderi]]: Vanylven (Vannelven), Sande, Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta, Hjørundfjord, Sunnylven (Sunnelven), Norddal, Stranda, Stordal, Ørskog, Sykkylven (Søkkelven), Skodje, Borgund, Vigra (Roald), Haram
* [[Romsdal fogderi]]: Vestnes, Voll, Eid, Grytten, Veøy, Eresfjord og Vistdal, Nesset, Bolsøy, Akerøy, Sandøy, Fræna, Bud
* [[Nordmør fogderi]]: Kvernes, Frei og Grip, Gjemnes, Øre, Straumsnes (Strømsneset), Tingvoll, Øksendal, Sunndal, Stangvik, Surnadal, Rindal, Aure, Valsøyfjord, Halsa, Tustna, Edøy

=== [[Søndre Trondhjems amt]] ===
* [[Fosen fogderi]]: Hemne (Hevne), Fillan, Hitra (Hitteren), Frøya, Ørland, Rissa, Stadsbygd, Bjugn, Åfjord, Stoksund, Roan, Osen
* [[Orkedalen fogderi]]: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal
* [[Guldalen fogderi]]: Røros, Ålen, Haltdalen (Holtålen), Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda (Hølandet), Flå, Melhus
* [[Strinden og Selbu fogderi]]: Leinstrand, Byneset, Buvik, Skaun (Børseskogen), Børsa, Strinda, Klæbu, Malvik, Selbu

=== [[Nordre Trondhjems amt]] ===
* [[Stjør- og Værdalen fogderi]]: Meråker, Hegra, Nedre Stjørdal, Åsen, Frosta, Leksvik, Skogn, Levanger landsogn (Frol), Verdal
* [[Inderøen fogderi]]: Ytterøy, Mosvik og Verran, Beitstad, Inderøy, Sparbu, Ogndal (Skei), Egge, Stod, Snåsa
* [[Namdalen fogderi]]: Lierne, Grong, Overhalla, Vemundvik, Klinga, Fosnes, Flatanger, Vikna (Vikten), Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka

=== [[Nordlands amt]] ===
* [[Søndre Helgelands fogderi|Søndre Helgeland fogderi]]: Bindal, Velfjord, Brønnøy, Vega, Tjøtta, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal
* [[Nordre Helgelands fogderi|Nordre Helgeland fogderi]]: Dønnes, Nesna, Hemnes, Mo, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy
* [[Salten fogderi]]: Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Bodø landsogn (Bodin), Sørfold, Nordfold-Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ankenes, Lødingen, Evenes
* [[Vesteraalens og Lofotens fogderi|Vesterålen og Lofoten fogderi]]: Værøy, Flakstad, Buksnes, Borge, Gimsøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Dverberg

=== [[Tromsø amt]] ===
* [[Senjen og Tromsø fogderi]]: Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Bardu, Målselv, Hillesøy, Lenvik, Malangen, Balsfjord, Tromsøysund, Helgøy, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

=== [[Finmarkens amt]] ===
* [[Alten fogderi]]: Kautokeino, Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord
* [[Hammerfest fogderi]]: Hasvik, Sørøysund (Hammerfest landsogn), Kvalsund, Måsøy, Nordkapp (Kjelvik), Porsanger (Kistrand)
* [[Tanen fogderi]]: Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby
* [[Varanger fogderi]]: Nord-Varanger (Vadsø landsogn), Sør-Varanger
* [[Vardø fogderi]]: Båtsfjord (Vardø landsogn)

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Verdslige administrative områder]]

Tinglag i Norge

2012-10-26T12:44:38Z

Håvard Moe: Ny side: Denne oversikten viser inndelingen i fogderier og tinglag slik den var i følge matrikkelen av 1838, dvs. ved opprettelsen av formannskapsdistriktene.<ref name="Tinglag">[http:/…

Denne oversikten viser inndelingen i [[fogderi]]er og tinglag slik den var i følge [[matrikkel]]en av 1838, dvs. ved opprettelsen av [[formannskapsdistrikt]]ene.<ref name="Tinglag">[http://no.wikipedia.org/wiki/Tinglag Wikipedia: Tinglag]</ref>

=== [[Smaalenenes amt]] ===
* [[Moss fogderi]]: Hobøl, Vaaler, Rygge, Raade, Onsø, Hvaløerne, Borge, Tune
* [[Idd og Marker fogderi]]: Skjeberg, Berg, Idde, Aremark
* [[Rakkestad fogderi]]: Rakkestad, Skibtveit, Spydeberg, Askim, Thrygstad, Eidsberg, Rødenes

=== [[Akershus amt]] ===
* [[Aker og Follo fogderi]]: Kraakstad, Aas og Nesodden, Vestby, Asker, Berum, Aker
* [[Nedre Romerike fogderi]]: Skedsmo og Nittedal, Sørum, Urskog, Høland, Fet, Enebak
* [[Øvre Romerike fogderi]]: Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Eidsvold, Ullensaker, Næs

=== [[Hedemarkens amt]] ===
* [[Solør og Odalen fogderi|Solør fogderi]]: Hof, Grue, Vinger, Odal
* [[Hedemarken fogderi]]: Løten, Romedal, Stange, Vang, Ringsaker, Nes
* [[Østerdalen fogderi]]: Kvikne, Tolga, Tynset, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum

=== [[Kristians amt|Christians amt]] ===
* [[Toten fogderi]]: Vestre Toten, Østre Toten, Vardal, Biri, Fåberg, Gausdal
* [[Gudbrandsdalen fogderi]]: Øyer, Ringebu, Fron, Vågå, Lom, Lesja
* [[Hadeland og Land fogderi|Valdres, Hadeland og Land fogderi]]: Jevnaker, Gran, Land, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Slidre, Vang

=== [[Buskerud amt]] ===
* [[Ringerike og Hallingdal fogderi]]: Hole, Norderhov, Nes, Ål
* [[Buskerud fogderi]]: Modum, Sigdal, Eiker, Lier, Røyken, Hurum
* [[Numedal og Sandsvær fogderi]]: Sandsvær, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal

=== [[Jarlsberg og Larviks amt]] ===
* [[Jarlsberg fogderi]]: Skoger, Sande, Hof, Lardal, Botne, Våle, Borre, Nøtterøy, Ramnes, Andebu, Stokke
* [[Larvik fogderi]]: Sandeherred, Tjølling, Hedrum, Brunlanes

=== [[Bratsberg amt]] ===
* [[Bamble fogderi]]: Siljan (Slemdal), Gjerpen, Eidanger, Bamble, Skåtøy, Sannidal (Sannikedal), Drangedal
* [[Nedre Telemarken fogderi]]: Solum, Holla, Lunde, Bø, Sauherad (Saude), Heddal (Hitterdal)
* [[Øvre Telemarken fogderi]]: Gransherad, Hovin, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje, Rauland

=== [[Nedenes amt]] ===
* [[Nedenes fogderi]]: Gjerstad, Vegårshei, Søndeled, Dypvåg, Holt, Åmli, Mykland, Herefoss, Austre Moland, Froland, Barbu, Tromøy, Hisøy, Øyestad, Fjære, Landvik, Eide, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes
* [[Sætersdalen fogderi]]: Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle

=== [[Lister og Mandals amt]] ===
* [[Mandal fogderi]]: Randesund, Oddernes, Tveit (Tved), Vennesla, Øvrebø og Hægeland, Søgne, Halse og Harkmark, Holum (Holme), Øyslebø og Laudal, Finsland, Bjelland og Grindheim, Åseral, Nordre Undal, Søndre Undal (Sør-Audnedal)
* [[Lister fogderi]]: Vanse, Herad (Herred), Spind, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hitterø, Nes, Gyland, Bakke, Sirdal

=== [[Stavanger amt]] ===
* [[Jæderen og Dalerne fogderi]]: Sogndal landsogn, Lund, Heskestad, Bjerkreim, Helleland, Eigersund (Egersund landsogn), Ogna, Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal, Høyland, Håland, Hetland
* [[Ryfylke fogderi]]: Høle, Forsand (Fossand), Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Skudenes, Åkra, Avaldsnes, Torvastad, Skåre, Tysvær, Bokn, Skjold, Vats, Vikedal, Nedstrand, Sjernarøy, Årdal, Fister, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sand, Jelsa

=== [[Søndre Bergenhus amt]] ===
* [[Søndhordland fogderi]]: Etne, Skånevik, Fjelberg, Sveio (Sveen), Valestrand, Finnås, Stord, Fitjar (Fitje), Tysnes, Kvinnherad, Strandebarm og Varaldsøy
* [[Nordhordland fogderi]]: Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Årstad, Fana, Haus, Bruvik, Hosanger, Hamre (Hammer), Alversund, Herdla (Herlø), Manger, Lindås, Masfjorden
* [[Hardanger og Voss fogderi]]: Røldal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin (Graven), Kvam (Vikør), Jondal, Voss, Vossestrand, Evanger

=== [[Nordre Bergenhus amt]] ===
* [[Sogn fogderi]]: Gulen, Solund (Sulen), Hyllestad, Lavik og Brekke, Kyrkjebø, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Borgund, Årdal, Hafslo, Luster, Jostedal
* [[Sønd- og Nordfjord fogderi]]: Askvoll, Fjaler (Ytre Holmedal), Gaular (Indre Holmedal), Jølster, Førde, Vevring, Kinn, Bremanger, Selje, Davik, Eid, Hornindal, Gloppen, Breim, Innvik, Stryn

=== [[Romsdals amt]] ===
* [[Søndmør fogderi]]: Vanylven (Vannelven), Sande, Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta, Hjørundfjord, Sunnylven (Sunnelven), Norddal, Stranda, Stordal, Ørskog, Sykkylven (Søkkelven), Skodje, Borgund, Vigra (Roald), Haram
* [[Romsdal fogderi]]: Vestnes, Voll, Eid, Grytten, Veøy, Eresfjord og Vistdal, Nesset, Bolsøy, Akerøy, Sandøy, Fræna, Bud
* [[Nordmør fogderi]]: Kvernes, Frei og Grip, Gjemnes, Øre, Straumsnes (Strømsneset), Tingvoll, Øksendal, Sunndal, Stangvik, Surnadal, Rindal, Aure, Valsøyfjord, Halsa, Tustna, Edøy

=== [[Søndre Trondhjems amt]] ===
* [[Fosen fogderi]]: Hemne (Hevne), Fillan, Hitra (Hitteren), Frøya, Ørland, Rissa, Stadsbygd, Bjugn, Åfjord, Stoksund, Roan, Osen
* [[Orkedalen fogderi]]: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal
* [[Guldalen fogderi]]: Røros, Ålen, Haltdalen (Holtålen), Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda (Hølandet), Flå, Melhus
* [[Strinden og Selbu fogderi]]: Leinstrand, Byneset, Buvik, Skaun (Børseskogen), Børsa, Strinda, Klæbu, Malvik, Selbu

=== [[Nordre Trondhjems amt]] ===
* [[Stjør- og Værdalen fogderi]]: Meråker, Hegra, Nedre Stjørdal, Åsen, Frosta, Leksvik, Skogn, Levanger landsogn (Frol), Verdal
* [[Inderøen fogderi]]: Ytterøy, Mosvik og Verran, Beitstad, Inderøy, Sparbu, Ogndal (Skei), Egge, Stod, Snåsa
* [[Namdalen fogderi]]: Lierne, Grong, Overhalla, Vemundvik, Klinga, Fosnes, Flatanger, Vikna (Vikten), Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka

=== [[Nordlands amt]] ===
* [[Søndre Helgelands fogderi|Søndre Helgeland fogderi]]: Bindal, Velfjord, Brønnøy, Vega, Tjøtta, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal
* [[Nordre Helgelands fogderi|Nordre Helgeland fogderi]]: Dønnes, Nesna, Hemnes, Mo, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy
* [[Salten fogderi]]: Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Bodø landsogn (Bodin), Sørfold, Nordfold-Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ankenes, Lødingen, Evenes
* [[Vesteraalens og Lofotens fogderi|Vesterålen og Lofoten fogderi]]: Værøy, Flakstad, Buksnes, Borge, Gimsøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Dverberg

=== [[Tromsø amt]] ===
* [[Senjen og Tromsø fogderi]]: Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Bardu, Målselv, Hillesøy, Lenvik, Malangen, Balsfjord, Tromsøysund, Helgøy, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

=== [[Finmarkens amt]] ===
* [[Alten fogderi]]: Kautokeino, Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord
* [[Hammerfest fogderi]]: Hasvik, Sørøysund (Hammerfest landsogn), Kvalsund, Måsøy, Nordkapp (Kjelvik), Porsanger (Kistrand)
* [[Tanen fogderi]]: Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby
* [[Varanger fogderi]]: Nord-Varanger (Vadsø landsogn), Sør-Varanger
* [[Vardø fogderi]]: Båtsfjord (Vardø landsogn)

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Verdslige administrative områder]]