Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Enevoldsarveregjeringsakten

2013-08-09T12:36:47Z

Due: /* Magtens besegling */

'''Enevoldsarveregjeringsakten''' er flott utstyrte dokumenter som ble satt opp etter statsomveltningen høsten 1660 i København. Da gjennomførte unionskongen – Fredrik den 3. – et statskupp ved hjelp av en gruppe personer rundt ham. De innførte [[enevelde]]t som ny styreform. Med dette ble kongens maktstilling gjort helt uavhengig av det gamle [[riksrådet]] og av de øvrige delene av folket i Danmark og Norge. Kongen skulle nå «holdes og aktes for det ypperste og høyeste hode her på jorden, over alle menneskelige lover, og ... ingen ... over seg ... uten Gud alene», som det heter i den såkalte «[[kongeloven]]» fra 1665. Denne svulstige formede loven gjaldt helt til Norge frigjorde seg i 1814 og fikk sin egen grunnlov.

Det som ble innført i 1660, var et diktatorisk styresett med kongen som frontfigur. Men ikke bare det: makthaverne greide gjennom årene 1661–1662 til og med å få representanter for folket til å skrive under på at de godtok dette. Også de norske representantene underskrev, uten særlige protester. Det norske dokumentet har en krypende ærbødig erklæring som sier at representantene «ville være og evig forbli undergitt» den eneveldige kongen i København. Representantenes underskrifter og [[segl]] er satt på det som danskene kaller for «enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662». Den norske delen av disse dokumentene er oppbevart i det norske riksarkivet, mens resten er i Danmarks riksarkiv.

I Norge ble dokumentet underskrevet i forbindelse med en såkalt «arvehylling» i Christiania den 15. august 1661. Dette var både en høytidelig seremoni og en form for stendermøte eller riksforsamling. Lignende hyllinger fant sted også under de foregående unionskongene, bl.a. i 1591 og 1610. Representantene møtte etter innkalling fra kongemakten. De hadde med seg sine egne [[signet]]er for å kunne underskrive og besegle det dokumentet som bekreftet at hyllingen var foretatt.

==Magtens besegling==
Seglene på enevoldsarveregjeringsakten er i 2013 utgitt som bok med tittelen ''Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne''. Boken er utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap|Heraldisk Selskab]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013. Den er vakkert innbundet, i stort format på 583 sider, og med mengder av illustrasjoner av så vel de enkelte seglene som av alle sidene i originaldokumentene. Boken har også et alfabetisk navneregister over alle personene.

Bokens redaktør og forfatter av flere av artiklene, er cand.mag. ''Allan Tønnesen''. Han er kjent som [[bumerke]]forsker og bl.a. som redaktør for [[Heraldisk Tidsskrift]] (i perioden 1980–1989), som styremedlem i Heraldisk Selskap (1973–2009), senere som dets formann (1997–2009) og fra 2009 som æresmedlem i selskapet.

Hovedinnholdet i boken er en opplisting av hele 2 297 enkeltpersoner med navn og fotografier av deres segl eller håndtegnede bumerker. Personene er identifisert med navn, hjemsted og til dels med yrker. Seglenes innhold og de håndtegnede merkene er kort beskrevet. For Norges del er det 18 [[adel]]smenn, 87 geistlige, 46 by[[borger]]e og hele 406 bønder fra store deler av landet. Dette er i skarp motsetning til Danmark som ikke har med noen bønder, men mange andre: 183 adelige, ikke mindre enn 987 geistlige og 419 borgere. Fra Island er det 109 personer og fra Færøyene 41.

De 406 norske bøndene har sannsynligvis svært mange etterkommere i vår tid, så her er det materiale for slektsforskerne. Noen færre kan nok i dag føre linjene tilbake til de få adelige, som [[Ove Bielke]], Georg [[Reichwein]] og [[Tønne Huitfeldt]]. Men flere av de geistlige og borgerne har en god del etterkommere, bl.a. biskop Henning [[Stockfleth]], prestene Kjeld [[Stub]], Zacharias [[Skanke]] og Povel Pedersson ([[Paus (slekt)|Paus]]) samt borgerne Herman [[Garmann (slekt)|Garmann]] i Bergen, Anders Madsen i Tønsberg og Søfren [[Godtzen]] i Stavanger.

Boken er av særlig interesse for segl, symboler, våpenskjold, bumerker og lignende. Boken dokumenterer og daterer bruken av en stor mengde stiliserte figurer, samtidig som den har navn, hjemsted og yrke på brukerne. Dette materialet utgjør dermed en oppfølger til boken ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Gjennom seglene får vi se hvordan bruken av de forskjellige stiliserte figurene utviklet seg rundt om i vårt land.

Boken har flere innledende, korte kapitler om selve dokumentene, samt om den historiske og juridiske bakgrunnen for innføringen av eneveldet. Det er kapitler også om [[heraldikk]], om persongruppene og om seglene deres. Blant de norske medarbeiderne er [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]] som har skrevet artikkelen om seglene fra norske bønder. Han har vært med på kommentarene til de enkelte bondeseglene og til seglene fra borgerne. De andre norske medarbeiderne er Audun Lem som har skrevet artikler og kommentarer om adel og geistlige, samt Kaare Seeberg Sidselrud som har identifisert og skrevet kommentarer om borgere og bønder.

==Litteratur==
*Øystein Rian: Kongen gjorde seg eneveldig og tvang alle til å avstå sine rettigheter. ''Maktens historie i dansketiden. Makt- og demokratiutredningens rapportserie'', Oslo 2003 - http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/rapport68/index-Kongen.html
*Allan Tønnesen (red.): ''Magtens besegling, Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', Syddansk Universitetsforlag, 2013, 583 s., ISBN 9788776746612

[[Kategori:Standardverk]]
[[Kategori:Heraldikk]]

Paus (slekt)

2013-08-08T23:18:17Z

Due:

'''Paus''' er en norsk slekt som i følge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]]. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] (også kalt Suverenitetsakten).<ref>Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher [[von Koss (slekt)|von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob [[Coucheron (slekt)|de Coucheron]] (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg|thumb|300px|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]
Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup (fra Lister) (slekt)|Tostrup]] og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til [[greve]] av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>

==Segl og våpen==

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|175px|Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]].]]

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= ''Paulus Petri Windius'') hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.<ref>Avbildet i ''Prestenes manntall 1664-66'', b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref>
[[Fil:Segl Povel Paus manntallet 1664-1666.png|thumb|left|Seglet til Povel Paus (Paulus Petri Windius) i manntallet fra 1664–1666]]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|175px|Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.</ref> Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', 1904, s. 31–64</ref> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.</ref> Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av [[Hallvard Trætteberg]] i moderne stil i boken ''Norske By- og Adelsvåben''.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben'' (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..." </ref>. Boken ''Norske slektsvåpen'' har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-08-08T23:16:06Z

Due:

'''Paus''' er en norsk slekt som i følge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]]. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] (også kalt Suverenitetsakten).<ref>Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher [[von Koss (slekt)|von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob [[Coucheron (slekt)|de Coucheron]] (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg|thumb|300px|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]
Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup (fra Lister) (slekt)|Tostrup]] og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til [[greve]] av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>

==Segl og våpen==

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|175px|Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]].]]

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= ''Paulus Petri Windius'') hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.<ref>Avbildet i ''Prestenes manntall 1664-66'', b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref>
[[Fil:Segl Povel Paus manntallet 1664-1666.png|thumb|left|Seglet til Povel Paus (Paulus Petri Windius) i manntallet fra 1664 1666]]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|175px|Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher T.Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.</ref> Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', 1904, s. 31–64</ref> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.</ref> Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av [[Hallvard Trætteberg]] i moderne stil i boken ''Norske By- og Adelsvåben''.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben'' (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..." </ref>. Boken ''Norske slektsvåpen'' har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Fil:Segl Povel Paus manntallet 1664-1666.png

2013-08-08T23:13:40Z

Due: Segl Povel Pedersson Paus (=Paulus Petri Windius) fra [http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Realistisk-ordnet-avdeling/Manntallet-1664-1666 prestemanntallet 1664-1666], bd. 12 s. 57. Speilvendt vaktsom trane.

Segl Povel Pedersson Paus (=Paulus Petri Windius) fra [http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Realistisk-ordnet-avdeling/Manntallet-1664-1666 prestemanntallet 1664-1666], bd. 12 s. 57. Speilvendt vaktsom trane.

Paus (slekt)

2013-08-08T22:17:54Z

Due: /* Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723) */

'''Paus''' er en norsk slekt som i følge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]]. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] (også kalt Suverenitetsakten).<ref>Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher [[von Koss (slekt)|von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob [[Coucheron (slekt)|de Coucheron]] (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

[[Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg|thumb|300px|Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder]]
Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup (fra Lister) (slekt)|Tostrup]] og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til [[greve]] av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christian Cornelius Paus var gift med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880), datter av sogneprest Andreas Qvale. Deres datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) var gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>

==Segl og våpen==

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|175px|Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]].]]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|175px|Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher T.Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= ''Paulus Petri Windius'') hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.<ref>Avbildet i ''Prestenes manntall 1664-66'', b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref>

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.</ref> Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', 1904, s. 31–64</ref> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.</ref> Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av [[Hallvard Trætteberg]] i moderne stil i boken ''Norske By- og Adelsvåben''.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben'' (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..." </ref>. Boken ''Norske slektsvåpen'' har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Fil:Christian Cornelius Paus.jpeg

2013-08-08T22:13:19Z

Due: Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder. Bilde fra ca. 1860-1879. Vernetiden utløpt. Privateie.

Christian Cornelius Paus (1800–1879), byfogd i Skien, stortingsrepresentant og konstituert amtmann i Bratsberg i flere perioder. Bilde fra ca. 1860-1879. Vernetiden utløpt. Privateie.

Paus (slekt)

2013-08-08T22:03:06Z

Due: /* Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723) */

'''Paus''' er en norsk slekt som i følge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]]. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] (også kalt Suverenitetsakten).<ref>Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

Cornelius Paus (1662–1723) ble stamfar for en av slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher [[von Koss (slekt)|von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob [[Coucheron (slekt)|de Coucheron]] (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup (fra Lister) (slekt)|Tostrup]] og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til [[greve]] av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>

==Segl og våpen==

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|175px|Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]].]]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|175px|Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher T.Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= ''Paulus Petri Windius'') hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.<ref>Avbildet i ''Prestenes manntall 1664-66'', b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref>

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.</ref> Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', 1904, s. 31–64</ref> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.</ref> Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av [[Hallvard Trætteberg]] i moderne stil i boken ''Norske By- og Adelsvåben''.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben'' (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..." </ref>. Boken ''Norske slektsvåpen'' har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-08-08T21:54:10Z

Due: setninger som overlapper med Wikipedia-artikkel er skrevet av meg selv begge steder og relisensieres her

'''Paus''' er en norsk slekt som i følge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i [[Oslo]]. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]]. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] (også kalt Suverenitetsakten).<ref>Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Etterkommere etter Cornelius Paus (1662–1723)==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

Cornelius Paus ble stamfar for en slektens mest tallrike grener. Han var gift med Valborg Ravn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Ravn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Ravn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.

Deres sønn var prokurator (advokat) Paul Paus (1697–1768), som var fullmektig hos faren Cornelius og en tid bestyrte embedet som sorenskriver (som senere ble overtatt av hans eldre fetter Peder Paus) og som var gift med Martha [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal Christopher Blom (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745). De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i Raabyggelaget Johan Christopher [[von Koss (slekt)|von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med justisråd Anthon Jacob [[Coucheron (slekt)|de Coucheron]] (1732–1802).

Cornelius Paus solgte i 1788 farsgården, den tidligere sorenskrivergården Haatvet i Lårdal, og flyttet deretter til Skien og døde hos svigersønnen Johan Andreas Altenburg i 1799. Han var gift med Christine Falck og var far til Ole, Martha og Hedevig Paus, som alle flyttet til Skien.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler Hans Jensen Blom (1757–1808). Hedevig Christine Paus (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder Johan Andreas Altenburg, og var mor til Marichen Altenburg og mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister Sigurd Ibsen og filmregissør Tancred Ibsen.

Ole Paus (1776–1855) fikk borgerskap i Skien i 1798 og var skipsfører, skipsreder og proprietær, og eide gården Rising (Søndre) i Gjerpen. Han var gift med Johanne Ibsen født [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799) som i endel år eide storgården Østerhaug i Elverum, byfogd, konstituert amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) som overtok Rising, og skipsreder og bankdirektør i Skien Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810).

Henrik Johan Paus var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus Christian Lintrup, og var bl.a. far til distriktslege Ole Paus (f. 1830), major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og kaptein og overingeniør ved Statsbanene Tollef Lintrup Paus (1843–1915). Johan Altenborg Paus var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup (fra Lister) (slekt)|Tostrup]] og var far til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen. Christopher Tostrup Paus ble i 1923 utnevnt til [[greve]] av pave Pius XI, og han ble i 1924 medlem av den svenske ''Ointroducerad adels förening''.<ref>Tage von Gerber (1924): «de Paus», i: ''Sveriges ointroducerade adels kalender'' 1925, s. 94, Malmö.</ref> Tollef Lintrup Paus var bl.a. far til direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878), som var far til ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Christopher Blom Paus var gift med Erasmine Ernst (f. 1817 i København) og var bl.a. far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch. Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Christopher Blom Paus var også far til ingeniør Carl Ludvig Paus (1856–1953). Hans sønn var agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

==Etterkommere etter Hans Paus (1656–1715)==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Deres eldste sønn Nicolai Nissen Paus (1751–1841) var lensmann i Kviteseid og far til skipsfører Isach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), Drammen. Hans sønn var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834). De var foreldre til cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått. Flere personer knyttet til Oslo og Romerike hadde navnene/tilnavnene Paus, Pafue eller Paue på 1300-tallet og rundt 1400, uten at noen forbindelse med den senere slekten, eller deres innbyrdes forhold, er kjent.<ref>Jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]</ref>

==Segl og våpen==

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|175px|Skjoldet i dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]].]]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|175px|Ex libris formet som et middelaldersegl, for Christopher T.Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

Familiemedlemmer hadde forskjellige seglfigurer og våpen i segl på 16- og 1700-tallet. Sogneprest Povel Pedersson (Paus) (= ''Paulus Petri Windius'') hadde i sitt segl en oval med en omvendt trane med stein i løftet klo. Det er uvisst om dette var ment som våpen eller bare seglfigur.<ref>Avbildet i ''Prestenes manntall 1664-66'', b. 12,s.57, og i Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, side 372 nr. 27 .</ref> Povels sønn, sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723), hadde i segl et våpen der skjoldet har en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), hadde et segl med et våpen der skjoldet har en due med en olivenkvist i nebbet og sittende på en kveilet slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref>

Christopher Tostrup Paus tok initiativet til å få laget det slektsvåpen som familiemedlemmer har brukt i moderne tid. Våpenets skjold er basert på en tolkning av det ene av to segl fra 1300-tallet for lagmannen Niculos (el. Nicolas) Sigurdsson Paus, eller Paue, i Oslo.<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Kristiania – Oslo 1899-1950,nr.198 og 474, se: [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl]. Omskriften i seglene har ikke navnet Paus, bare fornavn og patronymikon; i de fleste andre kilder er han imidlertid nevnt ved sitt cognomen «paus» (jf. [http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=265&sid=3611c64c239a5fdeb6b5df7fb28a6515]). Ved segl nr. 198 (1330) er beskrivelsen "et Dyrehoved", mens ved segl nr. 474 (1344) er beskrivelsen et "Dyrehoved (Fuglehoved?)". Men fuglehodet har ører, så det er sannsynligvis et griffhode.</ref> Det er ikke noen kjent avstamning fra lagmannen.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid'', 1904, s. 31–64</ref> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne''. Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et griffhode, begge oppført under navnet Paus.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', København 1782–1813, plansje II B Tab XII, nr. 17 og 18.</ref> Oksehodevåpenet fikk Christopher Tostrup Paus også fastsatt i det pavelige adelsbrevet. Skjoldet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet av [[Hallvard Trætteberg]] i moderne stil i boken ''Norske By- og Adelsvåben''.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben'' (utgitt av Kaffe-Hag), nr. 26. Trætteberg nevner der at i 1344-seglet til Niculos Sigurdsson "ligner hodet vel så meget en griffs". Trætteberg knytter selv ingen genealogiske linjer mellom Niculos Sigurdsson og dagens slekt. Han skriver under Paus bare forsiktig: "En av de få norske slektsnavn og våben som gjenfinnes både i middelalderen og i nutiden", og "Navnet P., men med et nytt våben, trær frem igjen ved 1600: to brødre P. fra Oslo eller omegn ..." </ref>. Boken ''Norske slektsvåpen'' har Trættebergs skjoldtegning gjengitt i forordet med opplysninger om at våpenfiguren er en tolkning av seglet til lagmannen.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 26-27.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Bruker:Due

2013-02-26T19:44:20Z

Due: Ny side: Takk for meg.

Takk for meg.

Fildiskusjon:James Collett (1655–1727).png

2013-02-26T19:39:19Z

Due:

Det forventes at du oppgir hvor imaget er hentet fra (gjelder også øvrige bildegrafikk du har lastet ned). [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 20:27 (CET)

Dette er jo et godt kjent bilde fra 1600-tallet. Det er gjengitt i Alf Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage, s. 10 (Kristiania, Cappelen, 1915). Kunstneren er ikke kjent etter det jeg kjenner til. Bildet er også lastet opp her[http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:James_Collett_(1655%E2%80%931727).png]. [[Bruker:Due|Due]] 26. feb 2013 kl. 20:39 (CET)

Paus (slekt)

2013-02-26T19:34:24Z

Due: /* Grenen fra Skien */ tar ut teknisk detalj til jeg finner igjen kilden

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S.H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier er blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/178026-opphavet-til-aanund-paus-1727-1805/ Opphavet til Aanund Paus (1727-1805)] (tema opprettet 16. mai 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/180866-major-johan-altenburg-paus-1833-1895/ Major Johan Altenburg Paus (1833-1895)] (tema opprettet 29. november 2012 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182735-ella-stein-fra-wien/ Ella Stein fra Wien] (tema opprettet 17. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/182891-norges-eldste-slekter-er-slekten-paus-den-nest-eldste/ Norges eldste slekter. Er slekten Paus den nest-eldste?] (tema opprettet 20. februar 2013 i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets]] brukerforum).

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Diskusjon:Paus (slekt)

2013-02-26T19:33:47Z

Due:

Jeg tror ikke at setningen om pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), «som ved adelsbrev av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige grevestanden i Italia av pave Pius XI», er helt presis. Man må skille mellom adelen utnevnt av pavene og italiensk adel. Paus ble ikke opptatt i den italienske adelsstand. Jeg har en Paus-fil et eller annet sted hjemme, skal se om jeg kan finne en henvisning der.

Men ellers veldig bra at Paus-artikkelen er kommet på plass! [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 08:31 (CET)

: Se http://no.wikipedia.org/wiki/Italiensk_adel for en gjennomgang av denne tematikken. Enkelt sagt så finnes det ikke én italiensk adel på den ene siden og en pavelig adel på den andre. Den pavelige adelen er en undergruppe av den italienske adelen, som historisk er et lappeteppe av ulike staters adel. Og ved Lateranoverenskomsten bekreftet og anerkjente Kongeriket Italias regjering de pavelige adelstitlene og sidestilte dem med andre adelstitler i Kongeriket Italia. I forbindelse med at Kongeriket Italia overtok andre områder i Italia ble den eksisterende adelen anerkjent der, og ved den senere overenskomsten fikk paven bekreftet sitt prerogativ til å utnevne adel i «Italia» (Kongeriket Italia hadde noen tiår før overtatt det aller meste av pavestaten, så de fleste av pavestatens adelige levde allerede innenfor Kongeriket Italia). Det ble eksplisitt fastslått at anerkjennelsen gjaldt både allerede eksisterende pavelig adel og alle som i fremtiden mottok adelskap fra paven. En pavelig adelstittel var derfor formelt anerkjent av Den hellige stol/Vatikanstaten og Kongeriket Italia som uttrykt i overenskomsten i 1929. Når jeg skrev Italia brukte jeg ordet i sin tradisjonelle vide betydning (adel på den italienske halvøy) og ikke som en referanse til en spesifikk stat. Pavestaten har jo alltid vært en del av landet/området «Italia». [[Bruker:Due|Due]] 26. feb 2013 kl. 15:17 (CET)

:: Jeg synes ikke vedkommende Wikipedia-artikkel er godt nok underbygget og skulle gjerne funnet en mer autoriativ kilde. [http://www.vaticanstate.va/NR/rdonlyres/3F574885-EAD5-47E9-A547-C3717005E861/2528/LateranTreaty.pdf Lateranoverenskomsten] er vel ikke så spesifikk som du hevder? Uansett, synes den engelske Wikipedia-artikkelens presentasjon av kammerherrens tittel er mer nøytral.

:: For øvrig er det ønskelig at wikibrukerne enten bruker eget navn som brukernavn eller forteller hvem man er på [[Bruker:Due|brukersiden]]. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 26. feb 2013 kl. 20:22 (CET)
:::Det stod på registreringssiden at dette var frivillig. Etter hva jeg kan huske har bl.a. Guy Stair Sainty skrevet noe om dette spørsmålet, og jeg kan evt. se om jeg finner igjen det. [[Bruker:Due|Due]] 26. feb 2013 kl. 20:33 (CET)

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:30:31Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), Berenberg-familiens siste medlem og eneste arving til Berenberg Bank. På farssiden var Henriette Seylers besteforeldre den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler var bl.a. kusine til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler (d. 1877) og farens søster Sophie var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som i 1893 etablerte det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:30:17Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), Berenberg-familiens siste medlem og eneste arving til Berenberg Bank. På farssiden var Henriette Seylers besteforeldre den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler var bl.a. kusine til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler (d. 1877) og farens søster Sophie var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som som i 1893 etablerte det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:26:54Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), Berenberg-familiens siste medlem og eneste arving til Berenberg Bank. På farssiden var Henriette Seylers besteforeldre den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler var bl.a. kusine til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler (d. 1877) og farens søster Sophie var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:26:10Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), Berenberg-familiens siste medlem og eneste arving til Berenberg Bank. På farssiden var Henriette Seylers besteforeldre den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler var bl.a. kusine til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler og farens søster Sophie var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:23:48Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), Berenberg-familiens siste medlem og eneste arving til Berenberg Bank. På farssiden var Henriette Seylers besteforeldre den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:21:38Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848 (sammen med bankieren Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg), og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Paus (slekt)

2013-02-26T18:18:47Z

Due: /* Grenen fra Drammen */

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:15:16Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler (Jacob) Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (slekt)

2013-02-26T18:14:59Z

Due: Omdirigerer til Wegner (fra Königsberg) (slekt)

#REDIRECT [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)]]

Wegner (slekt fra Königsberg)

2013-02-26T18:14:40Z

Due: flyttet Wegner (slekt fra Königsberg) til Wegner (fra Königsberg) (slekt)

#REDIRECT [[Wegner (fra Königsberg) (slekt)]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:14:40Z

Due: flyttet Wegner (slekt fra Königsberg) til Wegner (fra Königsberg) (slekt)

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:13:30Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, og til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:12:07Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten, kaptein Benjamin Wegner Nørregaard og høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:05:51Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|300px|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til krigskorrespondent Benjamin Wegner Nørregaard og høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:05:43Z

Due:

[[Fil:Frogner Hovedgård.jpeg|thumb|[[Frogner Hovedgård]] på Wegners tid, malt av I.C. Dahl 1842]]

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til krigskorrespondent Benjamin Wegner Nørregaard og høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Fil:Frogner Hovedgård.jpeg

2013-02-26T18:05:05Z

Due:

Wegner (slekt)

2013-02-26T18:04:14Z

Due: flyttet Wegner (slekt) til Wegner (slekt fra Königsberg)

#REDIRECT [[Wegner (slekt fra Königsberg)]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:04:14Z

Due: flyttet Wegner (slekt) til Wegner (slekt fra Königsberg)

'''Wegner''' er en norsk slekt som stammer fra generalkonsul, godseier, verkseier og trelasthandler Benjamin Wegner (f. 1795 i Königsberg, død 1864 på Ladegårdsøen i Norge), som i 1823 flyttet til Norge fra Berlin etter å ha kjøpt [[Blaafarveværket]] på vegne av et tysk-engelsk konsortium. Han var Blaafarveværkets generaldirektør og en av etterhvert to eiere frem til 1848, og eide i tillegg halve [[Hassel Jernværk]], i overkant av en tredjedel av [[Hafslund hovedgård]] og eide [[Frogner Hovedgård]]. Han ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (født 1805 i Blankenese i Hamburg, død 1875 i Christiania), som tilhørte en [[hanseat]]familie i Hamburg og var datter av medeier og leder for den velkjente forretningsbanken ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'' (verdens nest eldste bank) og president for Hamburgs ''Commerz-Deputation'' Ludwig E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes besteforeldre på morssiden var bankieren Johann Hinrich Gossler (1738–1790) og Elisabeth Berenberg (1749–1822), og på farssiden den sveitsiske forretningsmannen og teaterlederen Abel Seyler (1730–1800) og 1. ektefelle Sophie Elisabeth Andreae (d. 1764) (han var gift i 2. ekteskap med skuespillerinnen Friederike Sophie Seyler, som bl.a. skrev syngespillet ''Hüon und Amande'' som librettoen til ''Tryllefløyten'' i stor grad er basert på). I Hamburg var medlemmer av familiene Berenberg og Gossler medlemmer av senatet fra 1735 frem til opphevelsen av hanseatenes (og adelens) politiske privilegier i 1919. Henriette Seylers forfedre kom fra Antwerpen til Hamburg og grunnla Berenberg Bank i 1590. Henriette Seyler tilhørte svært kjente patrisierslekter fra Hamburg og Basel, men lite er kjent om Benjamin Wegners opprinnelse i Königsberg. Faren skal ha dødd ung og moren blitt gift på nytt med en skipsreder med navnet Gutzeit.

Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner Hovedgård i Aker til 1848, senere i Christiania. På «Utsikten» i [[Frognerparken]] står det bl.a. en paviljong Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen. Familiens gjenstående eiendom av betydning var deretter eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk, og familien drev siden en betydelig trelasthandel. Frognerseteren ble solgt til Thomas [[Heftye (slekt)|Heftye]] i 1864.

Benjamin og Henriette var foreldre til
*[[Byfogd]] Johann ''Ludwig'' Wegner (f. 1830), gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]
*Trelasthandler ''Heinrich'' Benjamin Wegner (f. 1833), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig [[Vibe (slekt)|Vibe]]
*Elisabeth ''Sophie'' Dorothea Henriette Wegner (1838–1906) gift med [[oberst]] Hans Jacob [[Nørregaard (slekt)|Nørregaard]]
*Anna ''Henriette'' Wegner (1841–1918) gift med cand.theol. Bernhard Cathrinus [[Paus (slekt)|Paus]]
*Høyesterettsadvokat (fra 1875) ''George'' Mygind Wegner (1847–1881), ugift og død 34 år gammel (oppkalt etter George Mygind, som var britisk konsul i Christiania fra 1832 til sin død i 1844)

Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til politimester Jacob Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til sorenskriver i Halden Rolf Benjamin Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B(enjamin) Wegner (f. 1940) og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til krigskorrespondent Benjamin Wegner Nørregaard og høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort. Henriette Wegner var bl.a. mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

== Litteratur ==
*Rolf B. Wegner (f. 1898): ''Familien Wegner'' ([[Oslo]], [[1967]])
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010
*[[Rolf B. Wegner]] (f. 1940): ''Wegner-slektens virksomhet ved Glomma'', 2011

[[Kategori:Norske slekter]]

Wegner (fra Königsberg) (slekt)

2013-02-26T18:03:17Z

Due: hentet fra Wikipedia (skrevet av meg selv)

Fegth (slekt)

2013-02-26T17:52:30Z

Due:

'''Fegth''' (også skrevet '''Feght''') er en norsk slekt som stammer fra Nikolai ''Fecht'' (eller Vecht), som trolig kom fra Nederland. Han var parykkmaker, et da tilnærmet ukjent yrke i Norge, og bosatt i Frederikshald i 1715. Hans sønn Christian Nicolay Feght (1722–1766) var også parykkmaker i Frederikshald. Christian Nicolay Feght var far til Jacob Feght (1761–1834), som var den mest velstående skipsreder og trelasthandler på Tangen ved Drammen i de første år av 1800-tallet. I 1808 kjøpte han [[Stormoen gård]] på auksjon for 6 500 riksdaler, og var overformynder på Strømsø fra 1802 til 1807. I 1823 var Jacob Fegth medstifter av Drammens Sparebank. I en innberetning til Danske Kancelli i 1804 ble det opplyst det at Fegth eide en halv tønne gull (50 000 riksdaler). Som følge av nedgangstidene etter 1814 mistet Jacob Fegth etterhvert hele sin formue, og i 1830, fire år før sin død, måtte han overlevere sitt bo til skifteretten.<ref>Jacob Fegth i ''Drammen byleksikon'', red. [[Per Otto Borgen]]</ref><ref>Arnt Ruud, Henning Alsvik, Svein Molaug, ''Skipsbyggere i Drammen: Tiden før år 1900'', Drammen Slip & Verksted, 1972, s. 268</ref> Han var gift med Karen Sophie Mathisdatter Westbye og har en rekke etterkommere.

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Norske slekter]]

Fegth (slekt)

2013-02-26T17:52:19Z

Due: hentet fra Wikipedia, skrevet i sin helhet av meg selv

Paus (slekt)

2013-02-26T17:49:08Z

Due: /* Grenen fra Skien */

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per (Christian Cornelius) Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-02-26T17:47:48Z

Due: /* Grenen fra Skien */

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]] (datter av Valdemar Glückstadt). Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Christian Cornelius Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-02-26T17:44:57Z

Due:

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]]. Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Christian Cornelius Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Collett (slekt)

2013-02-26T17:21:51Z

Due:

[[Fil:James Collett (1655–1727).png|thumb|James Collett]]

En gammel Kristianiaslekt hvis [[stamfar]], kommerceråd James Collett (1655–1727), i 1683 innvandret fra [[London]] hvor han antas å ha tilhørt en gammel og ansett slekt. Han innvandret til Kristiania hvor han gjennom sitt ekteskap med Karen [[Leuch (slekt)|Leuch]] ble stamfar til en rekke betydelige menn i den norske handelsverden og embetsstand.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref> James Collett døde i 1727 som Christianias rikeste mann, og handelshuset Collett & Leuch, senere Collett & Søn, ble fortsatt i fire generasjoner. Slektsmedlemmer har senere eid flere eiendommer og firmaer i Norge, bl.a. [[Buskerud hovedgård]] og [[Firma Albert Collett]].

En dansk gren av slekten som stammer fra [[Bernt Anker Collet]] skriver navnet ''Collet'', og eier bl.a. godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland.

==Våpen==
Svart skjold med en sølv sparre belagt med tre svarte ringer mellom tre mot høyre gående sølv hinder, to over og en under sparren. På hjelmen en gående sølv hind.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Alf Collett: ''En gammel Christiania-Slægt'', Christianina 1883.
* A. Collett: ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage.'' Kristiania 1915.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95–100.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Fil:James Collett (1655–1727).png

2013-02-26T17:21:32Z

Due:

Collett (slekt)

2013-02-26T17:20:39Z

Due:

En gammel Kristianiaslekt hvis [[stamfar]], kommerceråd James Collett (1655–1727), i 1683 innvandret fra [[London]] hvor han antas å ha tilhørt en gammel og ansett slekt. Han innvandret til Kristiania hvor han gjennom sitt ekteskap med Karen [[Leuch (slekt)|Leuch]] ble stamfar til en rekke betydelige menn i den norske handelsverden og embetsstand.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref> James Collett døde i 1727 som Christianias rikeste mann, og handelshuset Collett & Leuch, senere Collett & Søn, ble fortsatt i fire generasjoner. Slektsmedlemmer har senere eid flere eiendommer og firmaer i Norge, bl.a. [[Buskerud hovedgård]] og [[Firma Albert Collett]].

En dansk gren av slekten som stammer fra [[Bernt Anker Collet]] skriver navnet ''Collet'', og eier bl.a. godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland.

==Våpen==
Svart skjold med en sølv sparre belagt med tre svarte ringer mellom tre mot høyre gående sølv hinder, to over og en under sparren. På hjelmen en gående sølv hind.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Alf Collett: ''En gammel Christiania-Slægt'', Christianina 1883.
* A. Collett: ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage.'' Kristiania 1915.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95–100.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Collett (slekt)

2013-02-26T17:20:07Z

Due:

En gammel Kristianiaslekt hvis [[stamfar]], kommerceråd James Collett (1655–1727), i 1683 innvandret fra [[London]] hvor han antas å ha tilhørt en gammel og ansett slekt. Han innvandret til Kristiania hvor han gjennom sitt ekteskap med Karen [[Leuch (slekt)|Leuch]] ble stamfar til en rekke betydelige menn i den norske handelsverden og embetsstand.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref> James Collett døde i 1727 som Christianias rikeste mann, og handelshuset Collett & Leuch, senere Collett & Søn, ble fortsatt i fire generasjoner. Slektsmedlemmer har senere eid flere eiendommer og firmaer i Norge, bl.a. [[Buskerud hovedgård]].

En dansk gren av slekten som stammer fra [[Bernt Anker Collet]] skriver navnet ''Collet'', og eier bl.a. godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland.

==Våpen==
Svart skjold med en sølv sparre belagt med tre svarte ringer mellom tre mot høyre gående sølv hinder, to over og en under sparren. På hjelmen en gående sølv hind.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Alf Collett: ''En gammel Christiania-Slægt'', Christianina 1883.
* A. Collett: ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage.'' Kristiania 1915.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95–100.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Collett (slekt)

2013-02-26T17:17:58Z

Due:

En gammel Kristianiaslekt hvis [[stamfar]], kommerceråd James Collett (1655–1727), i 1683 innvandret fra [[London]] hvor han antas å ha tilhørt en gammel og ansett slekt. Han innvandret til Kristiania hvor han gjennom sitt ekteskap med Karen [[Leuch (slekt)|Leuch]] ble stamfar til en rekke betydelige menn i den norske handelsverden og embetsstand.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref>

En dansk gren av slekten som stammer fra [[Bernt Anker Collet]] skriver navnet ''Collet'', og eier bl.a. godsene Lundbygård på Sjælland og Katholm i Jylland.

==Våpen==
Svart skjold med en sølv sparre belagt med tre svarte ringer mellom tre mot høyre gående sølv hinder, to over og en under sparren. På hjelmen en gående sølv hind.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Alf Collett: ''En gammel Christiania-Slægt'', Christianina 1883.
* A. Collett: ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage.'' Kristiania 1915.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 95–100.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Hallvard Trætteberg

2013-02-26T17:12:41Z

Due: /* Verk (utvalg) */

'''Hallvard Trætteberg''' (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var en norsk [[heraldikk|heraldiker]] og regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

== Verk (utvalg) ==

* ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* ''Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben'', Kaffe Hag, Oslo 1933
* «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
* «Norges krone og våpen». I ''Festskrift til'' [[Francis Bull]], Oslo 1937
* «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Måne- og stjernevåpen», ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
* «The Coat of Arms of Norway», ''The American-Scandinavian Review'', June 1964
* «Norge, Island, Man og Orknøyene», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 2, side 450-467, København 1965-1969
* ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* «A History of the Flags of Norway», ''The Flag Bulletin'', (XVIII:3), 1978

{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Hallvard}}
[[Kategori:Norske heraldikere]]

Hallvard Trætteberg

2013-02-26T17:12:01Z

Due:

'''Hallvard Trætteberg''' (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var en norsk [[heraldikk|heraldiker]] og regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

== Verk (utvalg) ==

* ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* ''Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben'', Kaffe Hag, Oslo 1933
* «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
* «Norges krone og våpen». I ''Festskrift til'' [[Francis Bull]], Oslo 1937
* «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Måne- og stjernevåpen», ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
* «The Coat of Arms of Norway», ''The American-Scandinavian Review'', June 1964
* «Norge, Island, Man og Orknøyene», ''Heraldisk Tidsskrift]', bind 2, side 450-467, København 1965-1969
* ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* «A History of the Flags of Norway», ''The Flag Bulletin'', (XVIII:3), 1978

{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Hallvard}}
[[Kategori:Norske heraldikere]]

Hallvard Trætteberg

2013-02-26T17:11:53Z

Due:

'''Hallvard Trætteberg''' (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var en norsk [[heraldikk|heraldiker]] og regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

== Verk (utvalg) ==

* ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* ''Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben'', Kaffe Hag, Oslo 1933
* «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
* «Norges krone og våpen». I ''Festskrift til'' [[Francis Bull]], Oslo 1937
* «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Måne- og stjernevåpen», ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
* «The Coat of Arms of Norway», ''The American-Scandinavian Review'', June 1964
* «Norge, Island, Man og Orknøyene», ''Heraldisk Tidsskrift]', bind 2, side 450-467, København 1965-1969
* ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* «A History of the Flags of Norway», ''The Flag Bulletin'', (XVIII:3), 1978

{{DEFAULTORT:Trætteberg, Hallvard}}
[[Kategori:Norske heraldikere]]

Kategori:Norske heraldikere

2013-02-26T17:11:27Z

Due: Ny side: Kategori:Heraldikere

[[Kategori:Heraldikere]]

Kategori:Heraldikere

2013-02-26T17:10:49Z

Due: Ny side: Kategori:Personer etter yrke eller rolle

[[Kategori:Personer etter yrke eller rolle]]

Hallvard Trætteberg

2013-02-26T17:10:12Z

Due: (Noen setninger er identiske med Wikipedias, men det er fordi jeg har skrevet dem selv.)

'''Hallvard Trætteberg''' (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var en norsk [[heraldikk|heraldiker]] og regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

== Verk (utvalg) ==

* ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* ''Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben'', Kaffe Hag, Oslo 1933
* «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
* «Norges krone og våpen». I ''Festskrift til'' [[Francis Bull]], Oslo 1937
* «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* «Måne- og stjernevåpen», ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
* «The Coat of Arms of Norway», ''The American-Scandinavian Review'', June 1964
* «Norge, Island, Man og Orknøyene», ''Heraldisk Tidsskrift]', bind 2, side 450-467, København 1965-1969
* ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* «A History of the Flags of Norway», ''The Flag Bulletin'', (XVIII:3), 1978

Paus (slekt)

2013-02-26T17:04:19Z

Due: /* Grenen fra Skien */

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|left|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]]. Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Christian Cornelius Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-02-26T17:03:44Z

Due:

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]]. Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Christian Cornelius Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Paus (slekt)

2013-02-26T17:03:35Z

Due:

[[Fil:Paus av Hallvard Traetteberg.png|thumb|Dagens slektsvåpen, tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], fra boken ''Norske By- og Adelsvåben'']]
[[Fil:Paus slektsvåpen.png|thumb|300px|Dagens slektsvåpen i gammel stil, her som ex libris formet som et segl for Christopher Tostrup Paus, med latinsk omskrift ''Christopher greve av Paus'']]

'''Paus''' er en norsk slekt som stammer fra [[kannik]] ved det kongelige kapell [[Mariakirken i Oslo]] ''Hans Olufsson'' (f. ''ca.'' 1500, d. 18. september 1570).<ref name="FG">S. H. [[Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref><ref>«Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ''ex officio'' [[ridder]]s rang.<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> Hans Olufssons [[prebende]] var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]] Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.<ref name="FG"/>

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.<ref name="FG"/>

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i [[Hjartdal]], som bl.a. undertegnet [[Suverenitetsakten]] i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter.<ref name="FG"/> De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og [[sorenskriver]] i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.<ref name="FG"/> Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.<ref>Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991'', s. 40</ref>

==Grenen fra Skien==

[[Fil:Altenburg Paus.png|thumb|300px|Medlemmer av familiene Paus og Altenburg kort etter Napolenskrigene. Marichen Altenburg lengst til høyre, nr. 2 fra venstre hennes fetter Henrik Johan Paus]]

«[[Skien]]s-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne [[Plesner (slekt)|Plesner]], som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]] og var mormor til Henrik [[Ibsen (slekt)|Ibsen]].

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ved [[adelsbrev]] av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige [[greve]]standen ved Den hellige stol og i Italia<ref>Pavens prerogativ til å tildele adelstitler ble bekreftet ved Lateranoverenskomsten, og sidestilt med andre adelstitler i Kongeriket Italia</ref> av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.<ref>Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.</ref> Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine [[Schou (slekt)|Schou]]. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift [[Moltke (slekt)|Moltke]]. Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]].<ref>Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950</ref> De eide bl.a. lystgården [[Esviken]] i Asker. Per Christian Cornelius Paus var bror til Else Birgitte Paus, gift med pavelig kammerherre, advokat Gunnar Garth-Grüner (1903–93), Danmark.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

==Grenen fra Drammen==

[[Fil:Hans P Paus.jpeg|thumb|300px|Hans Povelsson Paus. Maleri fra 1685, i dag på Herresta gods]]

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til [[Borgestad gård]]. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen ''Stolt Anne'' om ektefellens kusine [[Anne Clausdatter]]. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von [[Nissen II (slekt)|Nissen]]. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811), gift med Caroline Louise Salvesen, datterdatter av skipsreder og trelasthandler Jacob [[Fegth (slekt)|Fegth]] (1761–1834), og deres sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin [[Wegner (slekt)|Wegner]] (1795–1864), [[Frogner Hovedgård]], og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita [[Collett (slekt)|Collett]], og til salgssjef i AS Borregaard Vilhelm Christian Paus (f. 1915), gift med Anne Collett. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), gift med Agnes Kaas. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (f. 1909), gift med barnelege Lars Gram.<ref>Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967</ref>

==Navnet==

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved [[Universitetet i Franeker]], der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren ''Johannes Paulinus Pausius'' (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» ([[Jens Bjelke]], Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.<ref name="FG"/> Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

==Våpen==

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.<ref>Hans Krag (1955). ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'', bd. I (embedsmenn).</ref> I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.<ref>Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64</ref> Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'', som er brukt siden.<ref>Hallvard Trætteberg (1933). ''Norske By- og Adelsvåben''. Kaffe Hag.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]