Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Norsk Slektshistorisk Forening

2012-10-25T16:02:38Z

Cbh:

'''Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)''' ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i [[Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie]], som ble stiftet allerede i [[1879]]. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.

Allerede i [[1906]] kom det første tidsskriftet for norsk slektsforskning.

[[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie]] kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christoffer Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S. H. Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.

Norsk Slektshistorisk Forening har i dag (2012) et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.

== Publikasjoner ==
Foreningens hovedmål er – og har alltid vært – å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14 000 – fjorten tusen – sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.

Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.

== Bibliotek ==
Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17–20 og lørdag 10–14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende.

== Aktiviteter ==
Foreningen arrangerer flere store møter i året.

Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.

NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].

== Foreningens formenn ==
* Stian Herlofsen [[Finne-Grønn]] 1926–1929
* [[Halvdan Koht]] 1929–1940
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1940–1943
* [[Theodor Bull]] 1943–1952
* [[Wilhelm Munthe]] 1952–1957
* [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] 1957–1968
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1968–1980
* [[Per Seland]] 1980–1991
* [[Niels Christian Hjorth]] 1991–1995
* [[Tore Stenberg Falch]] 1995–1999
* [[Lars Løberg]] 1999–2007
* [[Håvard Blom]] 2007–2009
* [[Rune Nedrud]] 2009–

==Eksterne lenker==
* [http://www.genealogi.no Norsk Slektshistorisk Forenings nettside].

==Kontaktdata==
Norsk Slektshistorisk Forening / Norwegian Genealogical Society

*Postadresse: Øvre Slottsgate 2 B, 0157 OSLO
*Telefon: 47 77 06 77 - NSFs telefontjeneste har kjernetid 10-14 mandag til lørdag, samt 17-20 på torsdager. Biblioteket er betjent torsdag 17–20 og lørdag 10–14.
*E-post: kontor(på)genealogi.no (bytt ut (på) med @)
*Org.nr. 971 277 750

[[Kategori:NSF| ]]

Slektsforskning i Nederland

2012-09-30T04:04:02Z

Cbh:

Her en en lenke til ''Genlias'' for å finne nederlandske aner:

[http://www.genlias.nl/en/page0.jsp '''Genlias''']

[http://www.archieven.nl/nl/ Archieven.nl] har en stor database for genealogi.

[https://familysearch.org/search/collection/list#page=1&countryId=1927059 '''LDS-filmede kirkebøker]

[[Kategori:Slektsforskning i andre land]]

Slektsforskning i Nederland

2012-09-30T04:00:32Z

Cbh:

Her en en lenke til ''Genlias'' for å finne nederlandske aner:

[http://www.genlias.nl/en/page0.jsp '''Genlias''']

[http://www.archieven.nl/nl/] har en stor database for genealogi.

[https://familysearch.org/search/collection/list#page=1&countryId=1927059 '''LDS-filmede kirkebøker]

[[Kategori:Slektsforskning i andre land]]

Epitafium

2012-09-27T06:39:52Z

Cbh:

'''Epitafium/epitaf''' (latin fra gresk "ved graven": Minnetavle, gravmæle eller gravskrift, ofte opphengt på kirkeveggen inne i kirkene. Populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Det henger epitafier i en rekke norske kirker, og det er ikke uvanlig at de inneholder informasjon om slektsforhold.

[[Norsk Slektshistorisk Forening]] har satt i gang et frivillig prosjekt med å fotografere og systematisere norske epitafier - se http://www.genealogi.no/content/epitafier-i-norske-kirker - der målet er å gjøre denne kilden tilgjengelig i digitalisert form.

== Kilder: ==

Kilderegistrerningsprosjektet i regi av [http://www.genealogi.no/content/epitafier-i-norske-kirker Norsk Slektshistorisk Forening]

Kjell Tærud Lund: "Han far" - prestehistorie og bygdeliv Vang i Valdres, [http://old.genealogi.no/kilder/biografier/vang_i_valdres/lund/OrdlistePDF.pdf ordliste] v/statsarkivar Anders Frøholm

Epitafium

2012-09-27T06:37:18Z

Cbh:

Epitafium

2012-09-27T05:57:43Z

Cbh:

'''Epitafium/epitaf''' (latin fra gresk "ved graven": Minnetavle, gravmæle eller gravskrift, ofte opphengt på kirkeveggen inne i kirkene. Populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Det henger epitafier i en rekke norske kirker, og det er ikke uvanlig at de inneholder informasjon om slektsforhold.

[[Norsk Slektshistorisk Forening]] har satt i gang et frivillig prosjekt med å fotografere og systematisere norske epitafier - se http://www.genealogi.no/content/epitafier-i-norske-kirker - der målet er å gjøre denne kilden tilgjengelig i digitalisert form.

== Kilder: ==

Kilderegistrerningsprosjektet i regi av [http://www.genealogi.no/content/epitafier-i-norske-kirker | Norsk Slektshistorisk Forening]

Kjell Tærud Lund: "Han far" - prestehistorie og bygdeliv Vang i Valdres, ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm

Epitafium

2012-09-27T05:46:15Z

Cbh:

Et '''epitafium''' er en minnetavle, gravmæle eller gravskrift, ofte opphengt på kirkeveggen inne i kirkene. Populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Det henger epitafier i en rekke norske kirker, og det er ikke uvanlig at de inneholder informasjon om slektsforhold.

[[Norsk Slektshistorisk Forening]] har satt i gang et frivillig prosjekt med å fotografere og systematisere norske epitafier - se http://www.genealogi.no/content/epitafier-i-norske-kirker - der målet er å gjøre denne kilden tilgjengelig i digitalisert form.

Aksidenser

2012-09-27T05:44:11Z

Cbh:

'''Aksidenser''', eller ''accidentier'', var tilfeldige inntekter, spesielt geistlige, som betaling for tjenester som dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd ("accidentielle forretninger") i det 17. og 18. århundre.

== Kilde: ==

Kjell Tærud Lund: "Han far" - prestehistorie og bygdeliv Vang i Valdres, ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm

Kavere

2012-09-27T05:43:29Z

Cbh:

'''Kavere''': Kausjonere, gå god for, for eksempel som forlover ved en vielse.

== Kilde: ==

Kjell Tærud Lund: "Han far" - prestehistorie og bygdeliv Vang i Valdres, ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm

Kavere

2012-09-27T05:42:43Z

Cbh:

'''Kavere''': Kausjonere, gå god for, for eksempel som forlover ved en vielse.

'''Kilde:'''
Kjell Tærud Lund: "Han far" - prestehistorie og bygdeliv Vang i Valdres, ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm

Kavere

2012-09-26T21:33:04Z

Cbh: Ny side: Kausjonere, gå god for, for eksempel som forlover ved en vielse.

Kausjonere, gå god for, for eksempel som forlover ved en vielse.

Epitafium

2012-09-26T21:00:30Z

Cbh:

Minnetavle, gravmæle eller gravskrift, ofte opphengt på kirkeveggen inne i kirkene. Populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Det henger epitafier i en rekke norske kirker, og det er ikke uvanlig at de inneholder informasjon om slektsforhold.

Norsk Slektshistorisk Forening har satt i gang et frivillig prosjekt med å fotografere og systematisere norske epitafier - se http://www.genealogi.no/taxonomy/term/43 - der målet er å gjøre denne kilden tilgjengelig i digitalisert form.

Epitafium

2012-09-26T20:53:26Z

Cbh: Ny side: Minnetavle, gravmæle eller gravskrift, populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Et epitafium henger gjerne på kirkeveggen. Det henger epitafier i en…

Minnetavle, gravmæle eller gravskrift, populært på 15- og 1600-tallet, men skikken avtok mot slutten av 1700-tallet. Et epitafium henger gjerne på kirkeveggen. Det henger epitafier i en rekke norske kirker.

Norsk Slektshistorisk Forening har startet et frivillig arbeid med å samle og systematisere norske epitafier - se http://www.genealogi.no/taxonomy/term/43

Aksidenser

2012-09-26T20:42:49Z

Cbh:

Aksidenser, eller ''accidentier'', var tilfeldige inntekter, spesielt geistlige, som betaling for tjenester som dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd ("accidentielle forretninger" i det 17. og 18. århundre.

Aksidenser

2012-09-26T20:42:20Z

Cbh: Ny side: Aksidenter, eller ''accidentier'', var tilfeldige inntekter, spesielt geistlige, som betaling for tjenester som dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd ("accidentielle forretninger" i det 17…

Aksidenter, eller ''accidentier'', var tilfeldige inntekter, spesielt geistlige, som betaling for tjenester som dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd ("accidentielle forretninger" i det 17. og 18. århundre.

Bindfeltslerret

2012-09-26T05:40:08Z

Cbh: Ny side: Det samme som ''bilefeltslerret'', lerret fra Bilefelt i Westfalen Jf. klosterlerret. == Kilde == Historisk leksikon

Det samme som ''bilefeltslerret'', lerret fra Bilefelt i Westfalen Jf. klosterlerret.

== Kilde ==

Historisk leksikon

Bakstegang

2012-09-26T05:37:59Z

Cbh: Ny side: Redskap og utstyr til flatbrød og lefsebaking. == Kilde == Historisk leksikon

Redskap og utstyr til flatbrød og lefsebaking.

== Kilde ==

Historisk leksikon

Alen

2012-09-26T05:36:48Z

Cbh: Ny side: opprinnelig avstanden fra albue til lillefingerspissen, gammelt lengdemål, vanligvis delt i 2 fot à 10 eller 12 tommer. Norsk alen er 0,6275 m (= 2 norske fot à 12 tommer)

opprinnelig avstanden fra albue til lillefingerspissen, gammelt lengdemål, vanligvis delt i 2 fot à 10 eller 12 tommer. Norsk alen er 0,6275 m (= 2 norske fot à 12 tommer)

Slekt

2012-09-26T05:34:08Z

Cbh:

(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.

I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]).

Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

== Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906) ==

Slekt (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, "herkomst, slegt, familie", også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht "slekt, art", i gammelhøytysk gislachti "slekt, stamme, art, egenskap" og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta "slekt, art", gammelfrisisk slachte "preg, slekt", middelnedertysk slacht "art", gammelhøytysk gislaht "velartet", og høytysk ungeschlacht "plump". Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen "preg" i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan "slå inn på en viss retning". På samme vis hører gammelirsk slicht "avkom, slekt til sligim "slår". Grunnbetydningen av slekt synes således å være "art", som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep "ta en viss retning".

Fire-fem betydninger av slekt, f:

1. familie c, ætt f, folk n.

2. generasjon, manns-aldr m, ætt-led m.

3. art, kjønn.

4. stand, stilling, måte å være eller leve på.

5. i naturhistorien: underavdeling av familie, ættegrein.

== De eldste kildebelegg på norsk ==

Johan Fritzner (III, 1896, s. 428) tar ordet slekt med i sin ordbok og angir tre betydninger. Herifra er ordet tatt med i Hægstad & Torp 1909 og siden i alle utgavene av Norrøn ordbok. Men Falk & Torp 1906 holder ordet for å være innlånsord, noe de eldste kildebeleggene hos Fritzner også tyder på. Det er sikkert derfor også Ivar Aasen (1873 og senere utgaver) og Hans Ross (1895) utelater ordet slekt i sine ordbøker over det norske språket.

Fritzners eldste daterte kilde er et privatbrev fra biskop Håkon av Bergen til herr Bjarne Erlingsson (Bjarkøy-ætten) av 3.12 1338 (Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 117 etter yngre avskrift i den Arnemagnæanske samling): gerna sjám vér, at þér sem frammast erfiðir fyrir yðri sœmd ok yðra vina, só at eftir guð sjalfan vendi þér hinn mesta kærleika til sjalfs yðars ok yðars heiðrs iðugelegha hugsandi þá ærlegho slekt, er þér erot af komnir. Deretter gir Fritzner 5 kildebelegg, alle fra berettende (religiøse) kilder fra tiden omkring 1300. En av sammensetningene ordet slekt forekommer i, er riddaraslekt (III, 1896, s. 104), brukt om etterslekten til en sønn av keiser Karl den store.

== Tre tidlige forekomster av ordet "slekt" i Norge ==

1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar 8.4 1493 der hun funderte et alter ved Hamar domkirke, som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap som som myn slæckt, og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotter's slekt (Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297). I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) slekt: er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter. Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes. Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.

1567: Salmund av god gammel adel og er slekt til Christoffer Trondsson (Tronds): Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble hengt 1567 (Absalon Pederssøn (utg. 1963), s. 128.

== Variasjoner i bruken av ordet "slægt" (etter S. Schjøtt 1909) ==

en ære for slægten ei ætte-pryda.

skam for slægten ætte-skam f.

jeg vilde besøge min slægt eg vilde finna folket mitt.
han ligner sin slægt han likjest sinom.
den nærmeste slægt næraste skyldfolket.
være i slægt med en vera skyld til ein, vera skyld ein, "dei er skylde brudgomen".
i nær slægt nærskyld.
de er i slægt sammen dei er skylde, dei er same folket (av same folket).
komme i slægt med koma i skylda med.

== Sammensetninger av ordet "slægt" (etter Schjøtt 1909) ==

Slægtarv c, ervestykke n.

Slægte

slægte paa slegtast paa, braa (bregda) paa, "han braar paa fár sin", "han hadde noko aa tillikjast baade paa fár-sida og mór-sida".

Slægt|feide ættestrid m.

slægthistorie ætte-sóga f.
slægtled ætt-led m.
slægtlighed ætte-likskap m; (flygtig) ætte svip m, "han hev ein liten hiv attpaa Lundefolket" (dvs. Der er nogen slægtlighed)
slægtlinie ættlegg m, ætte-streng m.
slægtmærke ættemerke n.
slægtnavn ættenamn n.

Slægtning, -e, c, skylding m (skyldning), ætting m.

(i sidelinje, is. søskendebarn) frende m, frenka f.

slægtninge også skyldfolk, folk n.

jeg vilde besøge mine slægtninge eg vilde finne folket mitt.

uden slægtninge frendelaus.

Slægt|register ætte-tavla f, ættetal n, ættelista f.

slægtrække ættlegg m.

Slægtsidéen ættetanken.

Slægtskab n, skyldskap m, skylda f, frendskap.

Slægtskabs|avl

slægtsforbindelse: han skyldte sine slægtsforbindelser sin ophøielse der var skylda aa takka, at han kom i véret.
slægtsforhold: befinde sig i nærstaaende slægtsforhold til vera nærskyld til.
slægtsfølelse ætte-kjensla f.

Slægts|navn ættenamn n.

slægtsstolthed ætte-gode m, "ætte-goden ligg i deim".

Slægt|tavle se - register

slægtsvaaben ætte-vaapn n.

==Kilde==
ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.

Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, II (Kristiania 1906).

Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).

Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: Norrøn ordbok (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.

Marius Hægstad og Alf Torp: Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding (Kristiania 1909).

Hans Ross: Norsk Ordbog (Christiania 1895).

S. Schjøtt: Dansk-norsk ordbog (Kristiania 1909).

Tore H. Vigerust: Innlegg i påbegynt ordbok på http://www.genealogi.no (2001)

Ivar Aasen: Norsk Ordbog (Christiania 1873, mange senere utgaver).

[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Slekt

2012-09-26T05:30:29Z

Cbh:

(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.

I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]).

Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

'''Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906)'''

Slekt (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, "herkomst, slegt, familie", også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht "slekt, art", i gammelhøytysk gislachti "slekt, stamme, art, egenskap" og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta "slekt, art", gammelfrisisk slachte "preg, slekt", middelnedertysk slacht "art", gammelhøytysk gislaht "velartet", og høytysk ungeschlacht "plump". Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen "preg" i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan "slå inn på en viss retning". På samme vis hører gammelirsk slicht "avkom, slekt til sligim "slår". Grunnbetydningen av slekt synes således å være "art", som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep "ta en viss retning".

Fire-fem betydninger av slekt, f:

1. familie c, ætt f, folk n.

2. generasjon, manns-aldr m, ætt-led m.

3. art, kjønn.

4. stand, stilling, måte å være eller leve på.

5. i naturhistorien: underavdeling av familie, ættegrein.

'''De eldste kildebelegg på norsk'''

Johan Fritzner (III, 1896, s. 428) tar ordet slekt med i sin ordbok og angir tre betydninger. Herifra er ordet tatt med i Hægstad & Torp 1909 og siden i alle utgavene av Norrøn ordbok. Men Falk & Torp 1906 holder ordet for å være innlånsord, noe de eldste kildebeleggene hos Fritzner også tyder på. Det er sikkert derfor også Ivar Aasen (1873 og senere utgaver) og Hans Ross (1895) utelater ordet slekt i sine ordbøker over det norske språket.

Fritzners eldste daterte kilde er et privatbrev fra biskop Håkon av Bergen til herr Bjarne Erlingsson (Bjarkøy-ætten) av 3.12 1338 (Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 117 etter yngre avskrift i den Arnemagnæanske samling): gerna sjám vér, at þér sem frammast erfiðir fyrir yðri sœmd ok yðra vina, só at eftir guð sjalfan vendi þér hinn mesta kærleika til sjalfs yðars ok yðars heiðrs iðugelegha hugsandi þá ærlegho slekt, er þér erot af komnir. Deretter gir Fritzner 5 kildebelegg, alle fra berettende (religiøse) kilder fra tiden omkring 1300. En av sammensetningene ordet slekt forekommer i, er riddaraslekt (III, 1896, s. 104), brukt om etterslekten til en sønn av keiser Karl den store.

'''Tre tidlige forekomster av ordet "slekt" i Norge'''

1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar 8.4 1493 der hun funderte et alter ved Hamar domkirke, som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap som som myn slæckt, og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotter's slekt (Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297). I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) slekt: er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter. Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes. Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.

1567: Salmund av god gammel adel og er slekt til Christoffer Trondsson (Tronds): Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble hengt 1567 (Absalon Pederssøn (utg. 1963), s. 128.

'''Variasjoner i bruken av ordet "slægt" (etter S. Schjøtt 1909)'''

en ære for slægten ei ætte-pryda.

skam for slægten ætte-skam f.

jeg vilde besøge min slægt eg vilde finna folket mitt.
han ligner sin slægt han likjest sinom.
den nærmeste slægt næraste skyldfolket.
være i slægt med en vera skyld til ein, vera skyld ein, "dei er skylde brudgomen".
i nær slægt nærskyld.
de er i slægt sammen dei er skylde, dei er same folket (av same folket).
komme i slægt med koma i skylda med.

'''Sammensetninger av ordet "slægt" (etter Schjøtt 1909)'''

Slægtarv c, ervestykke n.

Slægte

slægte paa slegtast paa, braa (bregda) paa, "han braar paa fár sin", "han hadde noko aa tillikjast baade paa fár-sida og mór-sida".

Slægt|feide ættestrid m.

slægthistorie ætte-sóga f.
slægtled ætt-led m.
slægtlighed ætte-likskap m; (flygtig) ætte svip m, "han hev ein liten hiv attpaa Lundefolket" (dvs. Der er nogen slægtlighed)
slægtlinie ættlegg m, ætte-streng m.
slægtmærke ættemerke n.
slægtnavn ættenamn n.

Slægtning, -e, c, skylding m (skyldning), ætting m.

(i sidelinje, is. søskendebarn) frende m, frenka f.

slægtninge også skyldfolk, folk n.

jeg vilde besøge mine slægtninge eg vilde finne folket mitt.

uden slægtninge frendelaus.

Slægt|register ætte-tavla f, ættetal n, ættelista f.

slægtrække ættlegg m.

Slægtsidéen ættetanken.

Slægtskab n, skyldskap m, skylda f, frendskap.

Slægtskabs|avl

slægtsforbindelse: han skyldte sine slægtsforbindelser sin ophøielse der var skylda aa takka, at han kom i véret.
slægtsforhold: befinde sig i nærstaaende slægtsforhold til vera nærskyld til.
slægtsfølelse ætte-kjensla f.

Slægts|navn ættenamn n.

slægtsstolthed ætte-gode m, "ætte-goden ligg i deim".

Slægt|tavle se - register

slægtsvaaben ætte-vaapn n.

==Kilde==
ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.

Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, II (Kristiania 1906).

Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).

Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: Norrøn ordbok (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.

Marius Hægstad og Alf Torp: Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding (Kristiania 1909).

Hans Ross: Norsk Ordbog (Christiania 1895).

S. Schjøtt: Dansk-norsk ordbog (Kristiania 1909).

Tore H. Vigerust: Innlegg i påbegynt ordbok på http://www.genealogi.no (2001)

Ivar Aasen: Norsk Ordbog (Christiania 1873, mange senere utgaver).

[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Slekt

2012-09-26T05:29:41Z

Cbh:

(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.

I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]).

Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

'''Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906)'''

Slekt (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, "herkomst, slegt, familie", også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht "slekt, art", i gammelhøytysk gislachti "slekt, stamme, art, egenskap" og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta "slekt, art", gammelfrisisk slachte "preg, slekt", middelnedertysk slacht "art", gammelhøytysk gislaht "velartet", og høytysk ungeschlacht "plump". Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen "preg" i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan "slå inn på en viss retning". På samme vis hører gammelirsk slicht "avkom, slekt til sligim "slår". Grunnbetydningen av slekt synes således å være "art", som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep "ta en viss retning".

Fire-fem betydninger av slekt, f:

1. familie c, ætt f, folk n.

2. generasjon, manns-aldr m, ætt-led m.

3. art, kjønn.

4. stand, stilling, måte å være eller leve på.

5. i naturhistorien: underavdeling av familie, ættegrein.

'''De eldste kildebelegg på norsk'''

Johan Fritzner (III, 1896, s. 428) tar ordet slekt med i sin ordbok og angir tre betydninger. Herifra er ordet tatt med i Hægstad & Torp 1909 og siden i alle utgavene av Norrøn ordbok. Men Falk & Torp 1906 holder ordet for å være innlånsord, noe de eldste kildebeleggene hos Fritzner også tyder på. Det er sikkert derfor også Ivar Aasen (1873 og senere utgaver) og Hans Ross (1895) utelater ordet slekt i sine ordbøker over det norske språket.

Fritzners eldste daterte kilde er et privatbrev fra biskop Håkon av Bergen til herr Bjarne Erlingsson (Bjarkøy-ætten) av 3.12 1338 (Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 117 etter yngre avskrift i den Arnemagnæanske samling): gerna sjám vér, at þér sem frammast erfiðir fyrir yðri sœmd ok yðra vina, só at eftir guð sjalfan vendi þér hinn mesta kærleika til sjalfs yðars ok yðars heiðrs iðugelegha hugsandi þá ærlegho slekt, er þér erot af komnir. Deretter gir Fritzner 5 kildebelegg, alle fra berettende (religiøse) kilder fra tiden omkring 1300. En av sammensetningene ordet slekt forekommer i, er riddaraslekt (III, 1896, s. 104), brukt om etterslekten til en sønn av keiser Karl den store.

'''Tre tidlige forekomster av ordet "slekt" i Norge'''

1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar 8.4 1493 der hun funderte et alter ved Hamar domkirke, som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap som som myn slæckt, og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotter's slekt (Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297). I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) slekt: er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter. Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes. Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.

1567: Salmund av god gammel adel og er slekt til Christoffer Trondsson (Tronds): Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble hengt 1567 (Absalon Pederssøn (utg. 1963), s. 128.

'''Variasjoner i bruken av ordet "slægt" (etter S. Schjøtt 1909)'''

en ære for slægten ei ætte-pryda.

skam for slægten ætte-skam f.

jeg vilde besøge min slægt eg vilde finna folket mitt.
han ligner sin slægt han likjest sinom.
den nærmeste slægt næraste skyldfolket.
være i slægt med en vera skyld til ein, vera skyld ein, "dei er skylde brudgomen".
i nær slægt nærskyld.
de er i slægt sammen dei er skylde, dei er same folket (av same folket).
komme i slægt med koma i skylda med.

'''Sammensetninger av ordet "slægt" (etter Schjøtt 1909)'''

Slægtarv c, ervestykke n.

Slægte

slægte paa slegtast paa, braa (bregda) paa, "han braar paa fár sin", "han hadde noko aa tillikjast baade paa fár-sida og mór-sida".

Slægt|feide ættestrid m.

slægthistorie ætte-sóga f.
slægtled ætt-led m.
slægtlighed ætte-likskap m; (flygtig) ætte svip m, "han hev ein liten hiv attpaa Lundefolket" (dvs. Der er nogen slægtlighed)
slægtlinie ættlegg m, ætte-streng m.
slægtmærke ættemerke n.
slægtnavn ættenamn n.

Slægtning, -e, c, skylding m (skyldning), ætting m.

(i sidelinje, is. søskendebarn) frende m, frenka f.

slægtninge også skyldfolk, folk n.

jeg vilde besøge mine slægtninge eg vilde finne folket mitt.

uden slægtninge frendelaus.

Slægt|register ætte-tavla f, ættetal n, ættelista f.

slægtrække ættlegg m.

Slægtsidéen ættetanken.

Slægtskab n, skyldskap m, skylda f, frendskap.

Slægtskabs|avl

slægtsforbindelse: han skyldte sine slægtsforbindelser sin ophøielse der var skylda aa takka, at han kom i véret.
slægtsforhold: befinde sig i nærstaaende slægtsforhold til vera nærskyld til.
slægtsfølelse ætte-kjensla f.

Slægts|navn ættenamn n.

slægtsstolthed ætte-gode m, "ætte-goden ligg i deim".

Slægt|tavle se - register

slægtsvaaben ætte-vaapn n.

==Kilde==
ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.
Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, II (Kristiania 1906).
Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).
Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: Norrøn ordbok (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.
Marius Hægstad og Alf Torp: Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding (Kristiania 1909).
Hans Ross: Norsk Ordbog (Christiania 1895).
S. Schjøtt: Dansk-norsk ordbog (Kristiania 1909).
Tore H. Vigerust: Innlegg i påbegynt ordbok på http://www.genealogi.no (2001)
Ivar Aasen: Norsk Ordbog (Christiania 1873, mange senere utgaver).

[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Olderøy

2012-09-22T15:39:10Z

Cbh:

[[Bilde:Illsunndalen.jpg|thumb|600px|Kartskisse av plassene rundt Småvollen og Trettvoll. {{byline|Skisse: Carsten Berg Høgenhoff}}]]
Husmannsplassen '''Olderøy''' lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen er også omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:33:59Z

Cbh:

[[Bilde:Illsunndalen.jpg|thumb|600px|Kartskisse av plassene rundt Småvollen. {{byline|Skisse: Carsten Berg Høgenhoff}}]]
Husmannsplassen '''Olderøy''' lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:33:21Z

Cbh:

[[Bilde:Illsunndalen.jpg|thumb|500px|Kartskisse av plassene rundt Småvollen. {{byline|Skisse: Carsten Berg Høgenhoff}}]]
Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:32:02Z

Cbh:

Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

[[Bilde:Illsunndalen.jpg|thumb|400px|Kartskisse av plassene rundt Småvollen. {{byline|Skisse: Carsten Berg Høgenhoff}}]]

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:31:25Z

Cbh:

Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

[[Bilde:Illsunndalen.jpg|thumb|300px|Kartskisse av plassene rundt Småvollen. {{byline|Skisse: Carsten Berg Høgenhoff}}]]

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Fil:Illsunndalen.jpg

2012-09-22T15:28:33Z

Cbh: Egen kartskisse

Egen kartskisse

Olderøy

2012-09-22T15:07:23Z

Cbh:

Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

== Eksterne lenker ==

[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:07:02Z

Cbh:

Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

Eksterne lenker
[http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm Mer om Olderøy på www.winnem.com]

Olderøy

2012-09-22T15:02:22Z

Cbh:

Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap".

"Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet.

Les mer på www.winnem.com [http://www.winnem.com/siec/nolderoy.htm]

Olderøy

2012-09-22T15:01:19Z

Cbh: Ny side: Husmannsplassen Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Plassen ser også ut til å ha vært omtalt som Knapset. Ivar Seljedal s…

Genealogi.no

2012-09-21T23:39:01Z

Cbh: Ny side: Norsk Slektshistorisk Forenings internettsider.

Norsk Slektshistorisk Forenings internettsider.