Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Diskusjon:Harald Vs aner

2013-02-22T17:09:10Z

Athos: sign

==Kildebruk==
Wikipedia bør ikkje brukast som kilde (dette unngår ein og på Wikipedia). Forfedrene til Harald V er lagt ut som slektstre på kongehuset.no, og er og nemnd i fleire bøker. [[Bruker:Athos|Athos]] 22. feb 2013 kl. 09:53 (CET)
: Vedrørende kildebruk så kan jeg være enig akkurat i denne saken. Men i andre tilfeller der vi ikke har andre kilder for fødselsdato osv., ser jeg ikke problemet. Hovedgrunnen til at Harald Vs aner ble lagt inn i går var at vi under wikimøtet jobbet med diverse anetavlemaler og brukte denne som et eksempel. For øvrig - at kong Haralds aner er nevnt i flere bøker er vel ikke et godt argument for å ikke ta det med i en Slektshistoriewiki. Jeg kunne heller meg å utvide anetreet, med bruk av kilder og referanser som i [[Thorbjørn Egners aner]], men det får bli et senere prosjekt. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]]
::Merknaden om at forfedrene er nemnd i fleire bøker var ikkje meint å vera eit argument mot oppføring her, poenget var bare at det var lett tilgjengeleg slik at ein kunne finna betre kjelder. Mi meining er at ein aldri bør ha Wikipedia som kjelde. [[Bruker:Athos|Athos]] 22. feb 2013 kl. 18:09 (CET)

Diskusjon:Harald Vs aner

2013-02-22T17:08:55Z

Athos: /* Kildebruk */ svar

Diskusjon:Harald Vs aner

2013-02-22T08:53:04Z

Athos: Wikipedia

Prosti

2013-02-17T10:04:00Z

Athos: Reflekterer Grunnlovsendring - artikkel bør uyvidast

Prosti er i flere kirkesamfunn betegnelsen på et som regel geografisk avgrenset administrativt område. Et prosti er en enhet innen et [[bispedømme]] og ledes av en [[prost]]. Betegnelsene kan variere fra trossamfunn til trossamfunn, og det varierer også hvor vide reelle fullmakter en prost utøver innad i prostiet.

I Den norske kirke er landets elleve bispedømmer delt i 107 prostier. Det prostiet som omfatter bispedømmets [[domkirke]], kalles et domprosti; det er således elleve domprostier i Norge. Det er om lag åtte-ni prostier i hvert bispedømme.

Døvemenighetene i hele landet utgjør et prosti under Oslo bispedømme.

Prosten eller domprosten er den øverste geistlige leder i et prosti. Proster i Den norske kirke ble tidligere utnevnt av Kongen i statsråd.

Det finnes også et ikke-territorielt avgrenset prosti, det som omfatter feltpresttjenesten. Prosten for feltprestkorpset holder til på [[Akershus Festning]], og er under tilsyn av Oslo biskop.

[[Kategori: Nyttige begreper]]
[[Kategori: Den norske kirke]]
[[Kategori:Geistlige administrative områder]]

Olai Ovenstad

2013-02-10T14:44:54Z

Athos: Ref, små endringar og fjerning av info som står i bibliografi eller som høyrer heime i artikkel om sjølve verket

[[Bilde:Olai_Ovenstad.jpg|thumb|150px|]]
<onlyinclude>'''[[Olai Ovenstad]]''' (født 19. april 1870, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, militærhistoriker og genealog. Han er mest kjent for sine offisersbiografier og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628–1818.

Ovenstad ble født i Christiania. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gikk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsatt i staben til [[Kommanderende general]] frå 1904–1929. Der la han grunnlaget for sin inngående kjennskap til militærarkivene, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattende militærhistoriske arbeid.</onlyinclude>

Han tegnet et litografisk plansjeverk på 53 store blad som kronologisk viser hvordan [[Hæren]] var organisert fre den ble etablert i 1628 til og med 1.1.1818. Plansjene viser alle avdelinger i Hæren med avdelingssjefene påført. Hver plansje dekker vanligvis en periode på 3–4 år, men det varierer. Sjefsskifte er oppgitt med dato for når hver offiser ble tilsatt og/eller sluttet. Et sett av plansjene er i biblioteket på [[Riksarkivet]]. De er datert i åra 1920 (blad 1, 1628–40) til 1940 (blad 49, 1807–08) og 1946 (blad 50, 1809–10) til 1948 (blad 53, 1814–18).

Ovenstad ga og ut i to bind: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Han har ellers skrevet militærhistoriske artikler i ymse fora, blant annet et større arbeid med tittelen «Underofficersstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i [[Norsk militært tidsskrift]] bd. 93 (Oslo 1930).

Ovenstad var innehaver av [[Kongens fortjenstemedalje]] i sølv, og ble i 1929 gjort til ridder av første klasse av [[St. Olavs orden]] for sitt militære granskingsarbeid.<ref name="dek">''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947. s. 437.</ref>

===Bibliografi, militærhistoriske arbeid===
*«Den norske hærs gjenreisning. 18/1 1628–18/1 1928. 300 års jubileum», i ''Befalsbladet'' 34/1928.
*«Underofficersstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i Norsk militært tidsskrift bd. 93 (Oslo 1930).
*«Mitt militærhistoriske forskningsarbeide», i ''Befalsbladet'' 45/1939.
*''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bind 1–2. [[Norsk Slektshistorisk Forening]]. Oslo 1948–1949.

==Referanser==
<references/>

===Kilder===
*Johnsen, Arne Odd og Wasberg, Gunnar Christie (red.): ''Norsk militærhistorisk bibliografi''. Utg. av Forsvarets krigshistoriske avdeling, Gyldendal, Oslo 1969
*''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bd. XIV, Oslo 1954, side 344. (Nekrolog.)
*[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkiv.php?qc=c1cbc0d08b55e9306338769329ee17a4&ft=1&arkivenhetid=3157 Om Olai Ovenstad og privatarkivet etter han i felleskatalogen på Arkivverket] henta 16.9.2009
*[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000252769 Privatarkivet etter Ovenstad på www.arkivportalen.no]. Her kan ein gå nokså langt inn i arkivinnhaldet. Henta 4.11.2010

*[http://www.genealogi.no/content/olai-ovenstad Ovenstad bd 1 og 2 på www.genealogi.no]

{{DEFAULTSORT:Ovenstad, Olai}}
[[Kategori: Militærhistorie]]
[[Kategori: Norske slektsforskere]]

Reformasjonen

2012-10-28T07:59:26Z

Athos: oppstod "sør i Nord-Europa", men det fekk vel og overtak "nord i Nord-Europa" med innføring i Danmark, Island og Noreg i 1536/37

'''Reformasjonen''' var en religiøs bevegelse fra katolisisme til protestantisme som fikk overtak i nordre Europa på tidlig 1500-tall. Norge var på denne tiden i personalunion med Danmark og Holstein, og kong Christian III innførte i 1536 den evangelisk-lutherske kristendommen som statsreligion i stedet for katolisismen.<ref name="Reformasjonen">[http://no.wikipedia.org/wiki/Reformasjonen Wikipedia: Reformasjonen]</ref>

[[Erkebiskop]]en av Norge, [[Olav Engelbrektsson]], ledet en motbevegelse som vel delvis var religiøst betinget og delvis politisk, som en norsk motstand mot sentralisering av makt og dansk innflytelse. Til slutt måtte han gi tapt, og han flyktet i 1537 til Nederlandene.<ref name="Reformasjonen"></ref>

En effekt av reformasjonen var at alt [[kirkegods]] ble beslaglagt av staten. Kirken, som den største jordeier i Norge, hadde utøvd betydlig verdslig makt. Denne makten tilfløt nå kongen, som økte sin eierandel i Danmark-Norges jordeiendommer fra ca 1/6 til ca 1/2. Mye av dette godset ble senere solgt til borgere og embetsmenn utover 1600-tallet.<ref name="Reformasjonen"></ref>

==Referanser==
<div class="references-small">
<references/>
</div>

[[Kategori:Den norske kirke]]

Erkebiskoppelig tjenestemann

2012-10-07T12:40:04Z

Athos: /* Eksempler på beskikkelsesbrev fra erkebiskopen */ luft

== Erkebiskopelig tjenestemann ==
Tjenestemenn hos Erkebiskopen i [[Nidaros]] ( [[Trondheim]] ) i middelalderen. Helt fra opprettelsen av [[erkesetet]] i Nidaros i 1152/1153, hadde erkebiskopen egne tjenestemenn. De fleste av disse tjenestemennene var verdslige, men flere geistlige sto også i et nærmere klient forhold til erkebiskopen en det prester generellt gjorde i egenskap av det å være en geistlig person.

Erkebsikopens rett til å holde egne tjenestemenn, eller sveiner (hærfolk) ble regulert gjennom Sættargerden i Tønsberg i 1277. Her ble erkebiskopen gitt en rett til å holde en hird av 100 sveiner, kvitt og fritt, dvs at de ikke skulle betale leding eller andre normale skatter (Hvorvidt dette skal tolkes som et «stort hundrede», dvs 120, er mulig, men så langt ikke godtgjort). Biskopene ble ved samme anledning gitt en rett til å holde 40 sveiner hver <ref> L. Daae: ''En krønike om erkebiskoppene i Nidaros'' (1897), særlig side 70 og 71: ''«Denne saakaldte Copositio (Sættargerd) gikk i hovedsagen du paa, at privilegierne af 1164 endelig frafaldes, at lægmænd aldrig maatte paadømme kirkelige sager, idet den canoniske rets gyldighed erkjendtes, dog med adgang for kongen til del i geistlige pengebøder, at kongelig patronatsret til kirker opgaves, at bispe- og abbedvalg skulde foregaa paa canonisk viis, dog saa at Kongen fik adgang til at protestere mod ham ubehagelige candidater, at hele geistligheden fritoges for personlig kongetjeneste og for at betale leidang. Af særlig interesse for os er bestemmelsen om de biskoppelige kirkefyrsters hird. Erkebispen fik ret til at holde hundrede mand, af hvilke nogle (antallet er ikke angivet, og han har altsaas selv kunnet bestemme det) som hans ”skutilsvende», selv tredie skulde være frie for alle offentlige byrder, medens de øvrige kun skulde være frie selv anden. De øvrige fire norske biskoper fik en lignende ret for 40 personer. Disse biskopstjenere ville vi i en meget senere tid gjenfinde under navnet «Sædesvende». Navnet «Skutilsvende» findes derimod neppe siden anvendt om erkebispens folk i noget kjendt document» '' </ref>

Navngitte tjenestemenn kjennes fra kildene gjennom hele middelalderen, men det er først i tiden til [[Olav Engelbregtssønn]] , den siste erkebiskopen, at vi får et noe mere detaljert innblikk i denne omfattende institusjonen. Dette skyldes i første rekke det rikholdige kildematerialet som finnes etter Erkebiskop Olav Engelbregtssønn. Størsteparten av arkivet etter Erkebiskop Olav Engelbregtssønn (Munchen samlingen) ble bragt hjem til Norge i 1830. En viktig del av denne samlingen er flere regnskapsbøker fra kanseliet til erkebiskopen, og som bla. omfatter sveinelønn for årene 1532-1537. Disse regnskapsbøkene, samt andre regnskaper fra tiden til Erkebiskop Olav Engelbregtssønn, ble i 1936 publisert av [[Riksarkivet]], som [[Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538]]

Tjenestemennene til erkebiskopen omfattet stedlige embetsmenn og sveiner. Følgende særlige titler er kjent: [[kansler]], [[rådsmann]], [[kjøgemester]], [[gårdsfogd]], [[sekretær]], og [[skriver]].

Tjenestestedet var særlig [[Erkebispegården i Trondheim]], men også en god del tjenestemenn var stasjonert ved [[Erkebispegården i Bergen]]. I den siste tiden til norges siste erkebiskop, Olav Engelbregtssønn, var også en del tjenestemenn stasjonert ved [[Steinvikholmen slott]]. Ved de viktigste av ''setegårdene'' til erkebiskopen hadde han også sine tjenestemenn, og gjerne en egen rådsmann. Ute i distriktet hadde erkebiskopen også sine stedlige representanter. Tidlig i middelalderen omtales denne representanten som [[aarmann]]. I senmiddelalderen er han kjent som [[setesvein]]. Mange av erkebiskopene var også verdslige lensherrer. I de fylker eller len som erkebiskopen selv var lensherre, benyttet han seg av en [[fogd]] til å ivareta sine interesser.

Gjennom hele middelalderen var en tjeneste hos erkebiskopen en naturlig karriere veg for svært mange unge norske adelsmenn, og da særlig for medlemmer av [[knapeadelen]] eller [[lavadelen]]. Disse bokstavelig strømmet til erkesetet fra alle kanter av landet.

== Eksempler på beskikkelsesbrev fra erkebiskopen ==
1. Fra erkebiskop [[Aslak Bolt]] til [[Steinar Øysteinsson (Bratt) ]] : 2.april 1449 (D.N.21, nr.452)
[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17277&s=n&str]

2. Fra erkebiskop [[Erik Valkendorf]] til [[Simon Sveinssønn]]: 3. Mai 1517. ( D.N. 10, nr.315) [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9264&s=n&str=]

== Noen kjente erkebiskopelige tjenestemenn ==

* [[Henrik Jensson (Gyldenløve)]]. Slektning av erkebiskop [[Aslak Bolt]], og mottar i 1445 jordegods for lang og tro tjeneste <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5333&s=n&str= D.N.5, nr. 731 ] </ref>

* [[Steinar Øysteinson (Bratt)]]. Hadde startet sin karriære som biskopelig tjenestemann hos [[biskopen av Hamar]]. Nevnes som dennes [[ombudsmann]] i 1443 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17241&s=n&str= D.N.21, nr. 416] </ref> Avanserte, og gikk i tjenesten til erkebiskop Aslak Bolt i 1449, og ble dette året utpekt som setesvein hos erkebiskopen <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17277&s=n&str D.N.21, nr.452 ] </ref>

* [[Ivar Trondsson]] i [[Aspa]] , bror til erkebiskop [[Olav Trondsson]] <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2020&s=n&str= D.N.2, nr. 888 ] </ref> Blir utnevnt som erkebiskop [[Gaute Ivarsson]] `s ombudsmann på Nord-Møre i 1475 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9198&s=n&str= D.N.10, nr.249 ] </ref>

* [[Finn Hanssønn]]. Var beslektet med [[Kruckow]]-slekten<ref>[http://www.vigerust.net/adel/heraldica_ubo597.html Jnsignia qvædam virorum illustrium in Norvegia qvondam habitantium", en kopi fra ca 1690 av Iver Nielssøn Hirtzholms (1635–93) norske våpenbok] No. 49. Find Hansen förte og dette hvis fader var Hans Jensen een dansch Herremand som aatte Adelus hvilchen tilforn var gifft med Johan Krucov. Find hafde till ecte fru Margrete Pedersdaatter, deris börn Hustru Anna Findsdaatter paa Samsal, Kirstine Findsdaatter, Adelus, gifft med Nielß Jonsen Skaech, Jngeborg Findsdaatter, Kirsten Findsdaatter som aatte Niels Lauritzen og bode paa Öster, döde 1574. </ref> Tjente erkebiskop Erik Valkendorf, og fulgte denne til Holland <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7839&s=n&str= D.N.8, nr. 500] </ref> . Tjente senere erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og tilhørte dennes personlige livgarde i 1532 <ref> OER , side 20 </ref> Tituleres [[væpner]] i 1535 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10343&s=n&str= D.N.11, nr. 624] </ref> . Senere [[lensherre]] over [[Andenes]] 1541 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=31&storleik= NRR I, side 60] </ref>

* [[Olav Mogenssønn]] tjente erkebiskop Erik Valkendorf <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7141&s=n&str= D.N.7, nr. 605] </ref> og senere erkebiskop Olav Engelbregtssønn. <ref> OER; side 19, 31, 33, 38, 42, 53, 59, 154, 159 </ref> Ble senere [[lagmann]] i Trondheim. <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=29&storleik= NRR I, side 57 ] </ref> Hadde en [[forlening]] på 20 spann i Trøndelag <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9667&s=n&str= D.N.10, nr. 718 ] </ref>

* [[Haakon Torsteinssønn]] på [[Egge]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og inntok på erkebiskopens vegne [[Jemtland ]] i 1529 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12543&s=n&str= D.N.14., nr.661] </ref> . Besvogret med [[Olav Galle]] . Hadde [[Sparbu]] i forlening av erkebiskopen i 1527 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7178&s=n&str= D.N.7, nr. 642] </ref>

* [[Erik Orm]] Tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn i 1526 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8724&s=n&str= D.N.9, nr. 572 ] </ref> Hans far [[Orm Erikssønn]] var blitt henrettet (hengt) for opprør av den danske høvedsmannen på [[Bergenhus]] i 1521 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj2&sideid=317&storleik= NRJ II, side 633] </ref> . Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref>

* [[Trond Torleivssønn Benkestokk]] Tjente erkebiskop Olav Engelbegtssønn i 1529 (omtalt i diplom fra 1532) <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8864&s=n&str= D.N.9, nr. 712] </ref> Hadde skipreder i forlening i Sogn i 1525 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5650&s=n&str= D.N.5, nr. 1048] </ref> Får beskyttelsesbrev av kongen i 1538, trolig på grunn av hans rolle i stridighetene før 1537 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=29&innhaldid=2&storleik= NRR bind 1 side 56] </ref>

* [[Christoffer Trondssønn]] tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn i en årrekke ,og var selv en slektning av erkebiskopen <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7272&s=n&str= D.N.7, nr. 737 ] Dronning Maria skriver her: ''”…der
bischof von Truntheim, sein Christoffers blutverwonter frundt…"'' </ref> Dro i landsflyktighet i 1537 og bedrev piratvirksomhet <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str= D.N.13, nr.651 ] </ref> Omtales som Nordsjøens skrekk i årene etter 1537 . Ble benådet av danske kongen <ref> D.N.22, nr.439(1542) </ref> og ble senere [[admiral]] i den norsk-danske flåten. Hadde gårder i forlening i fra erkesetet i Trøndelag og i Kvinherrad. <ref> OEJ </ref>

* [[Einar Tjeld]] tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og ledet hærtoget mot [[Akershus]] i 1536. <ref> D.N.23, nr 415(1536) </ref> En slektning av han, var riksråden [[Guttorm Tjeld]] , som i 1481 ivret for et kongefellesskap med Sverige fremfor Danmark, og foretok i denne anledning en reise for det norske riksrådet til det svenske riksrådet <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5517&s=n&str D.N.5, nr. 915] </ref> <ref> C.G. Styffe, Bidrag til Skandinaviens historia 4 (1875) side 86 </ref>

* [[Gaute Taraldssønn]]- tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, og var dennes nevø. <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6497&s=n&str= D.N.6, nr. 764] Gaute kaller her selv erkebiskopen for sin modersbroder : ''"..heren Olawus wiilen erchiebiscop tot Dronthem mynen seligen moderbroder etc.."'' </ref> Han studerte ved universitetet i Køln i 1528 og ved universitetet i Louvain i 1531. <ref> L.Daae: Matrikel over nordisk studerende ved universitetet i Køln i det sextende århundrede, HT 3 (1875), side 490. </ref> <ref> Ellen Jørgensen: Nordiske studerende i Louvain, PHT R8 B5 (1926), side 121. </ref> Det er mulig han var tiltenkt en stilling som [[kannik]] i Trondheim. Var i den siste perioden til erkebiskop Olav Engelbregtssønn dennes Kansler. Dro i landsflyktighet i 1537, ble senere benådet av kongen <ref> D.N.23, nr. 553) (1553) </ref> og ble lensherre over Romsdalen i 1555 <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=91&innhaldid=2&storleik= NRR I side 181] </ref>

* [[Hans Kruckow]] tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7995&s=n&str= D.N.8, nr. 658 ] </ref> Var en av de viktigste høvedsmennene til erkebiskop Olav. Omtales som væpner i 1558 <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6525&s=n&str= D.N.6, nr. 792 ] </ref>

* [[Jon Teiste]] tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn, i flere år som dennes ombudsmann ved erkebispegården i Bergen <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7915&s=n&str= D.N.8, nr. 576 ] </ref> Ble senere erkebiskopens Kjøgemester <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7221&s=n&str= D.N.7, nr. 685] </ref> , men brøt med erkebiskopen i 1532. Var senere lensherre over Andenes <ref> [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg1&sideid=85&storleik= NRR I side 168] </ref>

* [[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. ]] Gift med en datter av Christoffer Trondssønn. Tjente [[Vincents Lunge]] i en årrekke, men brøt med denne i 1535 og tok tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn <ref> [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10341&s=n&str= D.N.11, nr. 622 ] </ref> Ble lensherre over Bakke kloster.

* [[Henning Munk]] Setesvein i Gudbrandsdalen i tiden til erkebiskop Olav Engelbregtssønn <ref> OER, side 42 (1533) </ref> Tilhørte en kjent slekt i Gudbrandsdalen <ref> S.H. Finne-Grønn: Munk`erne av Gudbrandsdalen, [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 1 (1927) </ref>

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur ==
* Daae: «En krønike om erkebiskoppene i Nidaros», ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203028 Festskrift i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum 1897]'', 1897.

* L. Daae. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204114 Den Throndhjemske erkebiskops sædesvende og frimænd]'', 1888.

* Lars Hamre: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091200042 Norsk politisk historie 1513-1537]'', 1998.

==Artikkelforfatter==
--J.M.Setsaas 29. sep 2012 kl. 17:02 (CEST)

[[Kategori:Verdslige embeter]]
[[Kategori:Geistlige embeter]]

Brukerdiskusjon:Terje P-D

2012-10-05T08:20:12Z

Athos: bildelenke

Takk for at du er i gang med Moss-gårdene, Terje! Men vennligst se litt på [[Gårder i Søndre Land]] og standardiseringen av titlene til artiklene - foreslår at du skriver hhv. "(gård i Moss bysogn)" og "(gård i Moss landsogn)". [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 4. okt 2012 kl. 18:10 (CEST)

: Hei, Dag (Er dette måten jeg kan sende beskjed på, tro????) Jeg tittet ikke på Søndre Land, men på Biri før jeg begynte... Og for å være ærlig syntes jeg Søndre Land ble rotete å lese! Dessuten bør det vel skrives noe om gårdene som sådan, dvs. når de er ryddet og første gang nevnt osv. Da bør gårder som er delt nevnes sammen! [[Bruker:Terje P-D|Terje]] 4. okt 2012 kl. 18:28 (CEST)

:: Vel, det er nok mer naturlig å fortsette diskusjonen der den startet, nemlig på din brukerside. Håper det er greit at jeg flyttet diskusjonen! Det er selvsagt mange måter å strukturere gårdshistorien på, og administrasjonsgruppen er selvsagt lydhøre for andres vurderinger, men nå er den hittil valgte strukturen kommet frem etter diskusjon (du var da med på deler av dette møtet?), og foreløbig synes vi det fungerer bra. Hvordan man skal strukturere gårder som er er delte er interessant diskusjon, men vi bør være enige om hva artiklene skal hete. Det er mange Helgerød-gårder i det ganske land, så [[Helgerød (gård i Moss sogn)]] er en god løsning når man også skal skrive om [[Helgerød (gård i Stokke sogn)]], som jeg stammer fra, eller [[Helgerød (gård i Sandar sogn)]], for å ta et par eksempler. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 4. okt 2012 kl. 22:09 (CEST)

::: Beklager, men det var først nå jeg skjønte hvordan jeg kan fortsette på min egen side. Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Siden som inneholder oversikten over gårder i et sogn som [[Gårder i Fluberg sogn]] bør det på gårdsnavnene bare stå gårdsnavnet. Å føye på Gårder i Fluberg sogn skaper bare uoversiktelighet siden du vet at det er Fluberg det er snakk om. Dessuten synes jeg for min del at det er unødvendig med dette ekstraleddet for Fluberg resp. Hov. Synes det er bedre å sette det opp som jeg har gjort det for Moss ved å angi prestegjeldet som en overskrift og lage skille på det viset. Det du snakker om er når du er inne på selve gårdens side, og her kan jeg være enig med deg, delvis. Synes at det bare bør nevnes selve prestegjeldet og ikke hele reksten din, slik at det blir som følger [[Helgerød (Moss)]]. Ja, jeg var med på et møte, men kan ikke huske at vi diskuterte disse detaljene! PS! Skal det være slik at når man klikker på et bilde så kommer informasjonen om selve bildet opp? Ville det ikke være mer naturlig å gå til siden som bildet skal representere? PS2! På døren inn til biblioteket bør det settes opp en liten lapp med åpningstidene. God natt. Terje

:::: Jeg skulle nok ha sjekket [[Gårder i Fluberg sogn]] før jeg svarte, for oversikten er ikke standardisert slik den skulle ha vært. Der har [[Bruker:Grete|Grete]] eller jeg en oppgave å gjøre i helgen. Det skal kun stå gårdsnavnene i oversikten, men lenkenavnene "under" skal ha "(gård i Fluberg sogn)" inkludert. Tittelstrukturen ønsker vi dog å beholde. [[Bruker:Dagtho|Dag T. Hoelseth]] 5. okt 2012 kl. 08:02 (CEST)

::::: Hei Terje! Når det gjelder lenker til bilder, er formatet "låst" til programvaren for wiki. Hvis du sjekker på f. eks. [http://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside no.wikipedia.org] eller [http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page en.wikipedia.org], vil du se at man alltid kommer til siden med informasjon om bildet når man klikker på det. Hilsen Elin --[[Bruker:EGL|EGL]] 5. okt 2012 kl. 09:04 (CEST)

::::::Det er nok mulig å overkjøyra korleis lenking fungerer for eit bilete. Det er td. gjort i malen ''Krigsutmerkelser'' som td. er nytta [http://no.wikipedia.org/wiki/Max_Manus her]. [[Bruker:Athos|Athos]] 5. okt 2012 kl. 10:20 (CEST)

Gårder i Fluberg sogn

2012-10-05T06:58:29Z

Athos: fjerna overflødig info

Oversikt over gårder i Fluberg, sortert etter gårdsnummer fra [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

1. [[Tonvold (gård i Fluberg sogn)|Tonvold]]

2. [[Berg (gård i Fluberg sogn)|Berg]]

3. [[Røen (gård i Fluberg sogn)|Røen]]

4. [[Viker (gård i Fluberg sogn)|Viker]]

5. [[Nes (gård i Fluberg sogn)|Nes]]

6. [[Skillingen (gård i Fluberg sogn)|Skillingen]]

7. [[Vilberg (gård i Fluberg sogn)|Vilberg]]

8. [[Setton (gård i Fluberg sogn)|Setton]]

9. [[Nordraak (gård i Fluberg sogn)|Nordraak]]

10. [[Ersrud (gård i Fluberg sogn)|Ersrud]]

11. [[Rødnes (gård i Fluberg sogn)|Rødnes]]

12. [[Steinsrud (gård i Fluberg sogn)|Steinsrud]]

13. [[Fluberg prestegård (gård i Fluberg sogn)|Fluberg prestegård]]

14. [[Sedal søndre (gård i Fluberg sogn)|Sedal søndre]]

15. [[Sveen (gård i Fluberg sogn)|Sveen]]

16. [[Kjellberget (gård i Fluberg sogn)|Kjellberget]]

17. [[Østrydningen (gård i Fluberg sogn)|Østrydningen]]

18. [[Nøkle-Sedal (gård i Fluberg sogn)|Nøkle-Sedal]]

19. [[Sedal nordre (gård i Fluberg sogn)|Sedal nordre]]

20. [[Odnes store (gård i Fluberg sogn)|Odnes store]]

21. [[Odnes lille (gård i Fluberg sogn)|Odnes lille]]

22. [[Tingvold (gård i Fluberg sogn)|Tingvold]]

24. [[Skøien (gård i Fluberg sogn)|Skøien]]

25. [[Landaasen (gård i Fluberg sogn)|Landaasen]]

26. [[Raaum (gård i Fluberg sogn)|Raaum]]

27. [[Granum (gård i Fluberg sogn)|Granum]]

28. [[Nerby nordre (gård i Fluberg sogn)|Nerby nordre]]

29. [[Nerby søndre (gård i Fluberg sogn)|Nerby søndre]]

30. [[Bringen (gård i Fluberg sogn)|Bringen]]

31. [[Øverby (gård i Fluberg sogn)|Øverby]]

32. [[Hævop (gård i Fluberg sogn)|Hævop]]

33. [[Lien (gård i Fluberg sogn)|Lien]]

34. [[Kløvstad (gård i Fluberg sogn)|Kløvstad]]

35. [[Fluberg sameie (gård i Fluberg sogn)|Fluberg sameie]]

36. [[Hasvald (gård i Fluberg sogn)|Hasvald]]

[[Kategori: Gårder i Norge]]
[[Kategori: Gårder i Oppland]]
[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]

Galtung (slekt)

2012-09-26T05:13:26Z

Athos: fjerna tidleg "Galtung"

Gammel norsk [[Ade|adelsslekt]] fra Hardanger. Admiral og befalingsmann over [[Lister]] [[len]] [[Lauritz Galtung]] til [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] (død 1661) fikk i 1648 stadfestelsesbrev på sin adel. Hans sønn, kapteinløytnant Johan Galtung til Torsnes, ble far til Lars Galtung til Torsnes (død 1771) som hadde sønnene kommandersersjant Johan Daniel Galtung (1722–1772) og Hans Christoffer Galtung til Torsnes (1725–1754).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 123.</ref>

==Våpen==
Et oppreist svart villsvin i sølvfelt og på hjelmen et halvt svart villsvin.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 123.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Referanser==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 123–127.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Diskusjon:Hringariki

2012-09-25T17:07:39Z

Athos: Patentert?

==Namnet Hringariki==
Hringariki er vel ikkje patentert, men ev. registrert som varemerke? [[Bruker:Athos|Athos]] 25. sep 2012 kl. 19:07 (CEST)

Brukerdiskusjon:Elin Galtung Lihaug

2012-09-25T16:32:31Z

Athos: Galtung

== Galtung - kopling mellom eldre og yngre slekt ==
Hei, kan du sjå på [[Diskusjon:Galtung (slekt)]] med tanke på ev. kopling mellom eldre og yngre Galtung-slekter? [[Bruker:Athos|Athos]] 25. sep 2012 kl. 18:32 (CEST)

Diskusjon:Galtung (slekt)

2012-09-24T16:11:44Z

Athos: kopling mellom dei to Galtung-slektene?

==Eldre og yngre==
Bør ein fjerna kommentaren om Gaute Eriksen for å unngå kopling mellom to ulike slekter? [[Bruker:Athos|Athos]] 24. sep 2012 kl. 18:11 (CEST)

Genealogen

2012-09-24T16:04:35Z

Athos: /* Historie */ rydder litt

Genealogen er [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s medlemsblad. Redaksjonen består av redaktør [[Rune Nedrud]] og redaksjonsmedlem [[Carsten B. Høgenhoff]].

== Innhold ==

[[Bilde:Genealogen.jpg|thumb|150px|]]
Genealogen er en populær nyskapning utgått av det gamle Medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening. Det som først og fremst kjennetegner bladet, er de mange små artiklene og den store variasjonen i stoffet. Genealogen inneholder artikler av historisk, genealogisk og personalhistorisk art i tillegg til nyheter som dukker opp av interesse for slektsforskere. Bladet gir også informasjon om foreningens aktiviteter.

== Historie ==

Medlemsbladet kom med sitt første nummer i 1987. Ønsket til NSF var «å bedre hyppigheten i kontakten med sine medlemmer.» Redaktør fra starten av, og frem til 1992, var Terje P. Tellefsen. Deretter var Torkel Rønold Bråthen redaktør til 1994, så fulgte en overgangsperiode i 1994/1995 med en redaksjonskomité bestående av [[Tore Stenberg Falch]] (ansv. red.), Bodil Moum Børsting, Terje Gudbrandson og Torkel Rønold Bråthen, inntil senere på året 1995 da Per Reidar Bjørnerud Christiansen overtok som redaktør.

Etter bare ett ytterligere nummer av Medlemsbladet (3/95), kom første utgave av Genealogen i 1996.

Siden den gang gikk utviklingen i rasende fart, og Genealogen har blitt et meget populært blad blant medlemmene. Fra 1998 har redaksjonen bestått av to personer. Frem til 2001 var dette Per Reidar Christiansen (ansv. red.) og [[Tore Hermundsson Vigerust]]. F.o.m. nr. 2/2001 t.o.m. nr. 2/2003 utgjorde Jo Rune Ugulen (ansv. red.) og Are S. Gustavsen redaksjonen. Are S. Gustavsen tok over som redaktør ved årsskiftet 2003/2004 med Jan Myhrvold som redaksjonsmedlem.

Siden høstnummeret 2011 har Rune Nedrud (ansv. red.) og Carsten B. Høgenhoff utgjort redaksjonen i Genealogen.

== Design og layout ==
Design og layout av Genealogen ble utviklet av [[Hans-Olav Oldrup Johnsen]].

Siden 1999 har Svein Becken i SB Grafisk i Asker stått for den mer tekniske og layoutmessige biten av arbeidet med Genealogen.

==Eksterne lenker==
*[http://www.genealogi.no/node/12 Genealogen]

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]

Genealogen

2012-09-24T15:57:32Z

Athos: wikifisering

Genealogen er [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s medlemsblad. Redaksjonen består av redaktør [[Rune Nedrud]] og redaksjonsmedlem [[Carsten B. Høgenhoff]].

== Innhold ==

[[Bilde:Genealogen.jpg|thumb|150px|]]
Genealogen er en populær nyskapning utgått av det gamle Medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening. Det som først og fremst kjennetegner bladet, er de mange små artiklene og den store variasjonen i stoffet. Genealogen inneholder artikler av historisk, genealogisk og personalhistorisk art i tillegg til nyheter som dukker opp av interesse for slektsforskere. Bladet gir også informasjon om foreningens aktiviteter.

== Historie ==

Medlemsbladet kom med sitt første nummer i 1987. Ønsket til NSF var «å bedre hyppigheten i kontakten med sine medlemmer.» Redaktør fra starten av, og frem til 1992, var Terje P. Tellefsen. Deretter var Torkel Rønold Bråthen redaktør til 1994, så fulgte en overgangsperiode i 1994/1995 med en redaksjonskomité bestående av [[Tore Stenberg Falch]] (ansv. red.), Bodil Moum Børsting, Terje Gudbrandson og Torkel Rønold Bråthen, inntil senere på året 1995 da Per Reidar Bjørnerud Christiansen overtok som redaktør.

Etter bare ett ytterligere nummer av Medlemsbladet (3/95), kom første utgave av Genealogen i 1996. For design og layout – som i stor grad fremdeles brukes – skylder NSF en stor takk til daværende formann i Notodden Historielag, Hans-Olav Oldrup Johnsen. Dette gjorde også Per Reidar Christiansen oppmerksom på i den første redaktørspalten i Genealogen.

Siden den gang har utviklingen gått i rasende fart, og Genealogen har blitt et meget populært blad blant medlemmene. Fra 1998 har redaksjonen bestått av to personer. Frem til 2001 var dette Per Reidar Christiansen (ansv. red.) og [[Tore Hermundsson Vigerust]]. F.o.m. nr. 2/2001 t.o.m. nr. 2/2003 har Jo Rune Ugulen (ansv. red.) og Are S. Gustavsen utgjort redaksjonen. Siden 1999 har Svein Becken i SB Grafisk i Asker stått for den mer tekniske og layoutmessige biten av arbeidet med Genealogen. Are S. Gustavsen tok over som redaktør ved årsskiftet 2003/2004 med Jan Myhrvold som redaksjonsmedlem.

Siden høstnummeret 2011 har Rune Nedrud (ansv. red.) og Carsten B. Høgenhoff utgjort redaksjonen i Genealogen.

==Eksterne lenker==
*[http://www.genealogi.no/node/12 Genealogen]

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]

Aksel Mowat

2012-09-24T14:13:55Z

Athos: /* Familie */ skrivemåte

'''Aksel Mowat''' (født ca. 1592 og død 27. januar 1661) var en norsk [[adelsmann]] og [[offiser|sjøoffiser]]. Mowat var engasjert i handelen mellom [[Norge]] og [[Shetland]] og slo seg opp som [[Vestlandet]]s største [[godseier]].<ref name="JØS">Jørn Øyrehagen Sunde. ''Vegen over havet - Frå Mowatane på Shetland til Baroniet Rosendal''. Baroniet Rosendal, 2010.</ref><ref name="CØ">Christoffer Owe. «Anders Mowat og hans slekt». ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1998, hefte 3 (bd. XXXVI).</ref>

Mowat er nevnt som kaptein i 1628 og avanserte senere til admiral.<ref name="JØS"/> I 1630 deltok han i toktet mot Hamburg, og mellom 1631 og 1636 hadde han ansvar for hindre piratvirksomhet i Nordsjøen. Siste stillinga Mowat hadde, før sykdom gjorde slutt på militærkarrièren, var som ansvarlig for marinens skipsverft på Flekkerøy.<ref name="JØS"/><ref name="CØ"/>

Han brukte penger fra handelsvirksomheten og embetsinntektene til å øke jordgodset sitt, gjerne gjennom utlån av penger mot pant i fast eiendom.<ref name="JØS"/> Denne virksomheten la grunnlag for en av Norges største jordsamlinger. Mens Mowat, broren Kristoffer og moren deres i 1624 tilsammen eide et jordgods på 127,5 tønner hartkorn, eide Axel i 1639 et jordgods på hele 444 tønner hartkorn.<ref name="JØS"/>

Aksel Mowats jordgods la senere det økonomiske grunnlaget for [[Baroniet Rosendal]].<ref name="JØS"/>

== Familie ==
Han var sønn av [[Anders Mowat]] og [[Else Rustung]], og ble ca. 1625 gift med Karen Knutsdotter Bildt.<ref name="JØS"/> I ekteskapet med [[Karen Bildt]] hadde han tre barn<ref name="JØS"/>:
* Aksel – drept i duell med [[Lauritz Galtung]] til [[Torsnes]].
* Ukjent barn – død 1637.
* Karen – fødd ca. 1630, død 1675.

Karen var faren sin eneste arving, og ble ca. 1658 gift med [[Ludvig Rosenkrantz]] som med grunnlag i svigerfaren sitt jordgods fikk etablert Baroniet i Rosendal.<ref name="JØS"/>

Før sitt ekteskap med Karen Bildt fikk Axel i ca. 1620 sønnen [[Anders Akselson Helvik]] med [[Margrete Eriksdotter Dall]].<ref name="JØS"/>

==Referanser==
<references/>

{{DEFAULTSORT:Mowat, Axel}}
[[Kategori:Adel]]

Michelsen (slekt)

2012-09-24T10:03:56Z

Athos: fiks dødsår

Slekten '''Michelsen''' stammer fra Egersund hvor Michel Endresen levde på midten av 1700-tallet. Hans sønn, Michel Michelsen (født 1739), hadde sønnen Tollak Michelsen (1782–1861) som drev handel i Bergen.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 204.</ref>

Tollaks sønnesønn var skipsreder Peter ''Christian'' [[Hersleb (slekt)|Hersleb]] [[Kjerschow (slekt)|Kjerschow]] Michelsen (1857–1925), norsk statsminister 1905–1907.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 204–205.</ref><ref>[http://www.gamlehaugen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=33&Itemid=23&lang=no Biografi om Christian Michelsen.] (Gamlehaugen.no - sist besøkt 23. september 2012.)</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 204–205.

==Eksterne lenker==
* [http://www.gamlehaugen.no/ Gamlehaugen, Fjøsanger, Bergen] (Christian Michelsens eiendom, nå kongebolig).

[[Kategori:Norske slekter]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2012-09-24T08:06:08Z

Athos: /* Norsk Slektshistorisk Tidsskrift */ formulering

== Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ==

[[Bilde:NST.jpg|thumb|150px|]]
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 42 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16.000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 42 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==

NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 90-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

== Digitale utgaver ==

De tyve eldste bindene av NST er digitalisert.

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]

Diskusjon:Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2012-09-24T06:33:41Z

Athos: Uheldig oppsett

==Henta får heimesida til NST==
Det er vel ikkje meininga at ei slektwiki-side om NST skal innehalda ''reklame'' for å verta forfattar i tidsskriftet og kjøpsinformasjon om digitaleutgåver. Ein bør leggja opp til ei meir leksikalsk side, og heller leggje til ei ekstern lenkje til NSF si side på genealogi.no. [[Bruker:Athos|Athos]] 24. sep 2012 kl. 08:33 (CEST)

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2012-09-23T20:34:59Z

Athos: start på wikifiserer

== Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ==

[[Bilde:NST.jpg|thumb|150px|]]
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør et bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 42 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16.000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra sen middelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste, også du, kunne finne informasjon om dine forfedre i mange av de 42 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==

NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 90-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

== Digitale utgaver ==

De tyve eldste bindene av NST er digitalisert.

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]

Aksel Mowat

2012-09-23T14:21:55Z

Athos: Aksel Mowat frå wiki

'''Aksel Mowat''' (født ca. 1592 og død 27. januar 1661) var en norsk [[adelsmann]] og [[offiser|sjøoffiser]]. Mowat var engasjert i handelen mellom [[Norge]] og [[Shetland]] og slo seg opp som [[Vestlandet]]s største [[godseier]].<ref name="JØS">Jørn Øyrehagen Sunde. ''Vegen over havet - Frå Mowatane på Shetland til Baroniet Rosendal''. Baroniet Rosendal, 2010</ref><ref name="CØ">Christoffer Owe. «Anders Mowat og hans slekt». ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' 1998, hefte 3 (bd XXXVI)</ref>

Mowat er nevnt som kaptein i 1628 og avanserte senere til admiral.<ref name="JØS"/> I 1630 deltok han i toktet mot Hamburg, og mellom 1631 og 1636 hadde han ansvar for hindre piratvirksomhet i Nordsjøen. Siste stillinga Mowat hadde, før sykdom gjorde slutt på militærkarrièren, var som ansvarlig for marinens skipsverft på Flekkerøy.<ref name="JØS"/><ref name="CØ"/>

Han brukte penger fra handelsvirksomheten og embetsinntektene til å øke jordgodset sitt, gjerne gjennom utlån av penger mot pant i fast eiendom.<ref name="JØS"/> Denne virksomheten la grunnlag for en av Norges største jordsamlinger. Mens Mowat, broren Kristoffer og moren deres i 1624 tilsammen eide et jordgods på 127,5 tønner hartkorn, eide Axel i 1639 et jordgods på hele 444 tønner hartkorn.<ref name="JØS"/>

Aksel Mowats jordgods la senere det økonomiske grunnlaget for [[Baroniet Rosendal]].<ref name="JØS"/>

== Familie ==
Han var sønn av [[Anders Mowat]] og [[Else Rustung]], og ble ca. 1625 gift med Karen Knutsdotter Bildt.<ref name="JØS"/> I ekteskapet med [[Karen Bildt]] hadde han tre barn<ref name="JØS"/>:
* Axel – drept i duell med [[Laurits Galtung]] til Torsnes.
* Ukjent barn – død 1637.
* Karen – fødd ca. 1630, død 1675.

Karen var faren sin eneste arving, og ble ca. 1658 gift med [[Ludvig Rosenkrantz]] som med grunnlag i svigerfaren sitt jordgods fikk etablert Baroniet i Rosendal.<ref name="JØS"/>

Før sitt ekteskap med Karen Bildt fikk Axel i ca. 1620 sønnen [[Anders Akselson Helvik]] med [[Margrete Eriksdotter Dall]].<ref name="JØS"/>

==Referanser==
<references/>

{{DEFAULTSORT:Mowat, Axel}}
[[Kategori:Adel]]