NSF-forum

Jens Jyde er iallfall nevnt i et brev om Follestadgodset i 1574-78: Se også viewtopic.php?f=5&t=301
Dette brevet er gjengitt i Myklebust sin bok side 226-227. Det er vel heller ikke umulig med en slektsforbindelse mellom "Juten på Follestad" og denne Jens Jyde? Jens er også nevnt i 1571, side iij (samme bok) kildeskrift 13..

Takk for det David.

Denne boken har jeg ikke lest. Hva heter den, og når utgitt.

"Myklebust sin bok" er den gamle bygdeboka for Ørsta, finnes digitalt her: http://www.nb.no/nbsok/nb/2422a9aa26818 ... ef?index=0

Hei David

Det er Nils Jude som det står om i Follestadgodset

David

Du skrev at Myklebust skrev om Follestad godset, og at Jens Jude var nevnt der.
Har sjekket dette på sidene du henviste til, men det var Nils Jude, så langt jeg kan se.

Har nå lest Absalons dagbok en gang, og fant følgende:
Side 191:
20 juni 1570
Paa denne dag vart Jens skriver foged hengd vdi Nordland, fordi hand hafde slagit vnder sig mange penninge, som kongen borde haffd vdi sagefaldt, huilkit oc sigis om de andre fogeder1, lod Jens Persson. lagmanden, henge hannom.
1) I randen står: Jens skriuer, og derunder sees et Pennerids af en Galge, som dog ikke har den sedvanlige Form, men bestaar af to Opstandere med en vandret Overligger, paa hvis Midte rebet er festet.
Side 231:
Midt på siden skriver fru Heluig om utalelser av foged Lasse Graabein, om huilked hun skriver om Jens Person, lagmanden paa Steig, så lyder hennes ord:
Jeg hør nw, at det gaar vnderlig thil i Norrige oc synderlig med denne fattige quinne(hum scriuer om Gurun, som var Jens scrifuers hustru, som forne lagmand lod henge, fordi at han skulde oc haffue verit kongen wtro), der lagmanden har giort slig en wræt oc saa skendelig kommed jennis gode mand om halsen, gud vil vist straffe honnom der fore, det maa han vist forlade sig til, ---------
Side 239:
24. mai 1571
Kom Gurun, Jens skriurs hustru, hiem fra kongen, oc hafde hwa kongens breff til Wincentz Juel, at han skal lade steffne lagmanden for rætte, som lod henge hennis mandt.

Har funnet ut at denne Jens skriver i DM.8-639 ca 1530, nok er denne mannen og han var skriver i lista.

Videre levde fogden på Giske 27 februar 1571, da Absalon skriver på side 215 skriver at det kom tidender om at Jon, Jens Skriuers karl po
Giske, hiertstach en anden, hed Tomas.

Altså er det sikkert riktig når Bjørn Johnson Dale skriver i "Balansepunktet" at Jens Skriver ble gift med Magdalena datter til Magdalena Tørrisdatter.

Jens Jude nevnt i DM12-604,DM12-605,og DM 12-608 alle i 1544, var befalingsmann eller fogd på Giske under Trud Ulfstands,
og ble den 1 januar 1565, iflg Absalon på side 92 gift i Bergen på Lundgaard, og var da fogd på Sunnmøre under fylkesmann Jens Splidis.
Ikke nevnt med hvilken kone han ble gift med, men sikkert en ukjent fra Bergens distriktet, da bryllupet sto her, som Absalon ikke kjente.

Det er altså da bevist at Magnar Kruse Bjørge hadde rett, da han hevdet at Rogne ikke hadde beviser på giftermålet mellom Gunhild Olafsdatter og Jens Jude.

Vel, begge er nevnt i brevet fra 1578. Jens er også nevnt i et annet brev (i kildeskriftdelen).
Får ikke tilgang til nb.no akkurat nå, men mener å ha lest at disse to kunne være i slekt?
(Eventuelt kan dette nevnes debatten om Follestad..)

Brevet fra 1578 nevner at Hans Follestad hadde fått del i Follestadgodset etter at hans søsters avdøde mann Nils Jude i 1548 hadde vunnet tilbake deler av Follestadgodset på 32 mællag og erstatning for urettmessig landskyld av Inger av Austråtts svigersønner. Han hadde fått bruke halvparten mot at han betalte Nils et årlig beløp, slik at Nils fikk noe tilbake av det han hadde lagt ut. Men Hans hadde ikke holdt dette og hadde pantsatt sin halvpart hos fogden i Sunnmøre len Hans Lauritzen, søsteren satt igjen med både gods og utgifter og Hans skyldte nå også rådmann og borger i Bergen Oluf Andersen.. Søsknene bestemet seg for å dra nordover til fogden Jens Jude, der skulle de forlikes og gjøre slik som fogden og hans menn sa. Våren etter dro også han (Hans?) til Bergen og krevde? den parten som Oluf Andersen hadde..

Det andre brevet har jeg ikke notert noe fra ennå..

Ja jeg også las dette, men fikk ikke med meg at navnet fogd Jens Jude var nevnt, da skriften var liten.

I Absalon står også følgende, om det da er samme mann fra Follestad.

16 januar 1570 døde Nils Jude med den eine hand i spitalen (St.Jørgen sykehus i Bergen),
oc begrauen paa kirkegorden der samestedes den 17 januarij .

Er spent på hva det andre brevet sier.

Legger inn svaret på debatten om Follestadætten..

-

Brevet fra 1569 (Borgund, 6. juni) er Diplomatarium Norvegicum XX-1138. Ni lagrettesmenn var til stades, dei tre sistnemnte var "Simenn Aalsetter", "Simenn Muluer" og "Jenns Dalbo". Eitt av seglmerka inneheld øksemerket, men det er uråd å avgjøre om det er Simon Årset eller Simon Molvær sitt.

Til Are: Namnet Sæmund blei ofte skreve Simon (Simen) på denne tida, men alle av namnet Simon heitte sjølvsagt ikkje Sæmund.

Ellers er dette ordskiftet i ferd med å spore av. Å nytte t.d Martinus Rogne sine fantasiar som om det skulle vere visse opplysningar er temmelig vilt.

Ja det er dette diplomet jeg henviser til Bjørn. Jeg vet ikke om du og dere andre intereserte har sett det, men I boken "Bumerke frå Sunnmøre" av L. Strømme er det på side 14 et bumerke (Nr. 19) i form av et øksemerke nærmest identisk med det i "ørstingar". http://www.nb.no/nbsok/nb/9af72018a0ca0671b5cb16d696d5aff8;jsessionid=F2FA9446EB646074FB6A10645076BB8D.nbdigital3?index=0#17 Ser man på side 15 i samme bok står det at dette bumerket tilhører "Samon Simonson Ålsetter (eller S. S. Moldvær)". Kilden til Strømme ser ut til å være diplomet DN XX-1138 fra Borgund, 6. Juni.1569.
Det jeg stusser litt over er at Strømme har gitt denne personen patronymikonet Simonson, da jeg ikke kan se at verken "Simenn Aalsetter" eller "Simenn muluer" i diplomet fra 1569 er betegnet med noe patronymikon i den digitale utgaven av diplomet, kan det være noe som ikke er kommet med fra det originale diplomet eller hva tror du?

Eg trur ikkje at Strømme hadde grunnlag for å tillegge disse karane patronymikonet "Simonsen".

Vi må få igang diskusjonen --

Jeg har en liten føling for dette kniv-stikket som skriver Jon Pedersen, på en av øyene i Herøy, kanskje Skottholmen som Bjørn skriver om i Balansepunktet, eller Borgerøya i Ulstein, gjorde mot den da uskyldige og snille ordfører sønnen Thomas Jonsen ( Absalon skrev i 1571).
Etterpå står det i margen at dette var "løgen", og er tydet på at han ikke døde,

Dette var løgnen, men jeg tror, og mener at det er meget rart om Jon som da var skriver, utførte denne udåden, selv om det ikke var dødelig, da Thomas bare ble skadet, og at vedkommende slapp unna uten straff for dette, og attpå til kunne bli fogd på Giske etter Jens skriver. Dette " skurrer "

Det var nok mer i løgnen, da det måtte være en dreng av Hans Laurentson, som utførte dette.

Paul Jonsen i Nervaag, lagrettemann, var nok sønnen til Jon Pedersen, som bodde like ved disse øyene i Tjervågen i Herøy. Alderen kan stemme.

Er dette riktig med Nervaag og Tjervågen ? Må sjekke dette

Han er nevnt i boken til Strømme med segl merke, januar i 1571 ( Se kildeskrifter i Ørstingen nr 13). Jens Jude var også med på dette møtet i Ørsta.

Siden nevnt iflg. Bygdeboka i Herøy i 1578, gift med Borghild Ivarsdatter. --Står ingen ting mer, heller ikke hvilken gard dette var.

Han er ikke nevnt i arveoppgjøret etter Jon Pedersen i Øvrelid i 1591, han var sikkert død da.

Synnes tavla er oppsatt iflg balansepunktet i 1584, men dette er ikke sikkert, da den ikke er datert, og kan være oppsatt også noe før.

Har endret mine tidligere notater ettersom jeg har kommet til andre slutninger.

Har den siste tiden gått igjennom alle bygdebøker om Vardal ved Gjøvik, hvor jeg mener Jon Baardson ble gift med Ingegerd Throndsdatter, se tidligere notater.
Legg først merke til navnet Ingegerd, det samme som er skrevet om det som var navnet på første datteren til Povel Jonsen, altså Ingrid.
Søster til denne Ingerid Throndsdatter, ser ut til ble gift med Thorstein Skjeldulfson til Månsta, som også eide nabogarden til Katestad , som disse 2 søstrene arvet etter far sin.
Tror dette er feil, og at dette giftet er funnet på grunnet dette med at Saleig og Kane eide halve Skikkelstad nabogarden, men det kunne derfor ikke ha innvirkning om giftet med Gudrid Throndsdatter Kattestad.
Garden til Thorstein Skjeldulfson hette Østby, og var også nabogard her.
Sigurd Throndssøn broren fikk halve Skikkelstad, en annen nabogard, etter far sin.
Den andre halvdelen eide Gaute Kane og Saleig ( Salome) Thorsteinsdatter i 1457, og i 1472. ( Må sjekke mere ,hvor denne delen kom ifra )
Ser ut til at Saleig Thorsteinsdatter var datter til søsteren til Ingegerd ( Ingrid), da første kona Magnhild Andresdatter til Thorstein Skjeldulfson ikke er nevnt etter 1413, og Saleig er født 1415, samt at hun er for gammel.
Denne søsteren hette Gudrid, også ett kjent navn på Synes.
Magnhild datter av Sira Andres Ogmundson, sogneprest til Hof.
Torbjørn (Thyrbjørn) Erlendsøn ( Ikke et navn som er brukt i Vardal distriktet, minner mye på Sunnmøre dette) ble gift med datter N N, til Ingrid og Jon Bårdson, og da hette hun nok Gunhild, som eneste datter til Jon hette etter Synes tavla.
Jeg tror også at kona til Thrond Eriksen hette Gunhild Halsteinsdatter, og faren hennes hette Halstein Jonsen, som hadde mye med slekten Bolt å gjøre.
Det var mye samkvem her også med Thorstein Skjeldulfson og Bolt som byttet en bibel med han.

Så til siste bevis, som alle Synes spekulanter har spekulert på Synes tavla, Oluff Koll.

Nabogarden til disse gardene Braastad, Kattestad , Skikkelstad, Østby heter nemlig --------- KOLL---------

Har sjekket på denne garden sine D. N-er, men ingen nevnt så langt tilbake som 1300, men den første DN V 361 i året 1403,
men det var mange Oluff- er nevnt i ettertid.
Ingen Jon , eller Bård er brukt som navn i Vardal på denne tiden .

Gard nr.95 Skikkelstad

D.N II 817 Hammer 31.3.1457
” Ingemar Jonssøn ( se Hørstad) lagmann på Opplandene, kunngjør at han var i Hammer 1457, hvor han møtte på den ene side Thyrbjørn Erlendsøn, og på den annen brødrene Trond, Gudleik og Erik Sigurdsønner.
Thybjørn påstod at brødrene ulovlig besad halve Stikilstadha i Brodstadha sogn i Hunadall, som Ingegerd ( Ingrid) Throndsdatter var medgitt hjemmefra, men nevnte brødre brukte denne jord, og kom da frem med brev som lød, at førnte Ingegerd( Ingrid) var medgitt i Kattestadham. De fremla da sine prov og brev på begge sider og krevet dom.---
Det blev da dom at fornte brødre skal ha fornte Skikilstadha uten noen fordring fra Ingegerd ( Ingrid) og hennes arvinger, inntil nye prov fremlegges og finnes sandere, men Ingegerd ( Ingrid) skal ha halve Kattestadha.
Idem (Den samme) Ingegerd påstod at Sigurd ( se Føllingstad og By, var lagrettemann på grenseoppgang der), nevnte brødres far, hadde gjort urett med hugst og havn på Kattestadha.
Dette henviste jeg til 6 manns dom og – om de ikke kunde forlikes- til lagmannsdom i Hammer til nærmere angitt tid ”

D.N II 820 Koll 10.12.1457
Asgrim Torgrimssøn, kongens ombudsmann over Tverdalene, kunngjør at han var på Koller i Brodstade sogn 10.12.1457, efter anmodning av Gudleik Sigurdsøn for å opta hans prov.
Item (Samtidig) optok jeg et vitne, Inga Torgrimsdatter, som vitnet at hun var på Hage i Vardal, hvor Sigurd Trondssøn sa:
” Ikke eier søster min, Ingegerd (Ingrid), et fotsmål i Skikkelstad, men Katestad eier hun ”.
Item ( samtidig) tok jeg et vitne, Olav Torgeirsøn, at han var på Skikkelstad for mange år siden og hørte at Trond Erikssøn, Ingegerds( Ingrids) far, sa at hun og Gudrid, datter hans, skulde eie Katestad, halvten hver, men Sigurd sønn minn, skal eie Skikkelstad efter mine dager, for Katestad er jevngodt med Skikkelstad, både hva størrelse og jordsmon angår. Samtidig tok jeg nok et vitne, Asle Bottulfssøn, at han ofte hørte Trond si: Jeg har gitt Sigurd, sønn min, halvt Skikkelstad til gifte. Samtidig tok jeg nok et vitne, Gudmund Haraldssøn, at han hørte Asse Vekelsdatter lyse at Trond Erikssøn ga Ingegerd (Ingrid), datter sin, halve Katestad til gifte i Ingegerds(Ingrids) bryllup, og var jeg (Asse) hennes brudekone den gang, og vet jeg det for Gud, at der ikke blev gitt annet jordegods enn Katestad i det bryllup”

D.N XV 84 Fluberg 23.2.1458
Olav Trondssøn, lensmann i land, var på Fluberg, hvor han efter Trond Sigurdssøns begjæring tok 2 vitner, Håkon Bjørnssøn og Gunna Eriksdatter.
Håkon vitnet at han var på Brokum (Brakar) i Land, for sikkert 50 år (45 år på D.N.nettet) siden i Jon Bårdssøns og Ingegerd(Ingrid) Trondsdatters bryllup, hvor det blev lyst, at Trond Erikssøn hadde gitt sin datter Ingegerd(Ingrid) hjemfølge i Katestadhæ, i Brodstadæ sogn, og ikke var annen jord nevnt enn Kattestad.
Og Gunna Eriksdatter vitnet at hun hørte sin far Eirik Andersøn si at førnte Ingegerd(Ingrid) var gitt jord i Kattestad, men Skikkelstad var ikke nevnt”

D.N. II 884 Bråstad 1.4.1472
Jeg Gudleik Sigurdssøn erkjenner at jeg har solgt til Gunner Gudbrandssøn hele Skikelstad ( det ser ut som Gudleik har løst sine brødre ut av Skikkelstad, og senere sittet alene på garden) , undtagen det som Hr. Gaute Kane og Fru Saleig Thorsteinsdatter ( Gaute Kane var hoffsinne hos kong Kristopher av Bayern. Saleig (Salome) var Gautes mor), eier deri, og kvernstedet i Skikilstad å i Brodstade sogn, og at jeg derfor er betalt”
D.N II 1021 Skikkelstad 25.11.1504
Gunnar Gudbrandssøn og Auden Gunnarsøn kunngjør at vi 1504 gjorde sådant jordskifte med Gisle Herleikssøn og Torgeir, sønn hans.
Ga han oss først hele Gliastad, Solberg, Gubberud, og øde Gliastad, untaken det som kirken og presten i Haug i Vardal eier deri.
Derimot ga vi dem Skikkelstad, undtagen det som Fru Kirstin (Kristine Gautesdatter Kane)
Eier, hele oppegården i Brodstad, hele Ulsrud, så meget vi eiet i Katterud og Holte med det vilkår at vi med dem fritt skal fiske i Brodstadztiernet”