Jeg har fått en viss forståelse av at Eirik føler seg tråkket på i denne debatten, og det er vel ikke helt uten grunn. Men å la denne irritasjonen gå ut over NSF og foreningens ambisjoner med å opprette forumet, er usedvanlig malplassert kritikk. Verken Geirr, jeg, Anita eller Johan har noen form for verv enn si pretensjoner om å representere NSF her. Det er det kun Leif og Are som gjør. At Geirr og jeg river litt innbyrdes kjeft, er også i all vennskapelighet, sjøl om tonen oss i mellom kanskje kan virke noe fremmed for andre. Det bør likevel ikke være til hinder for at de sentrale budskapene når fram dit de skal:
1) Når du hevder at "I denne debatten ble det framsatt en enkel genealogisk «arbeidshypotese» med utgangspunkt i primærkilder på et ikke-vitenskapelig forum." så er vel dette å trekke de innledende spørsmålene vel langt. Jeg forventer på ingen måte at ethvert forsøk på hypotesebygging i et forum som dette nødvendigvis må være formulert på en vitenskapelig forsvarlig måte. Men når spørsmålene stilles med en åpenbar baktanke om at sammenhenger skal bekreftes i én og bare én retning, da blir det for meg et veldig feil utrgangspunkt for en debatt.
2) Når du videre hevder at "«Arbeidshypotesen» ble forsøkt latterliggjort, dernest kategorisk avvist.", så er den første biten bygd på en åpenbart manglende sans for kildekritikk: som da også ble påpekt; den siste er basert på en rimelig god innsikt i hva det eksisterende kildematerialet faktisk kan fortelle og hva det kan brukes til.
Hva den manglende sans for kildekritikk angår, kan det også belyses gjennom påstander i siste innlegg:
Eirik skrev:
Da denne innvending ble besvart med henvisning til den genealogiske forbindelsen mellom den ikke mindre høyaristokratiske Reinsætten og jämtlandske Guttorm Austmannsson, ble førstnevnte snakket ned og sistnevnte snakket opp -- uten kildehenvisninger. Iflg. Hákonar saga var et av argumentene for kongevalget av Inge Bårdsson at han var sønnesønn til Guttorm og sønn til Cecilia kongsdatter, samt at han «var kommet av de beste ætter» som fantes i Norge. Bård Guttormsson på Rein var tremenning til kong Magnus og søskenbarn til Jon Hallkjellsson på Blindheim. Det kan uansett være liten tvil om at Reinsætten var fremtredende på Guttorm Austmannssons tid, og at lite eller intet er kjent om sistnevntes opphav og sosiale status.
Dette er i all hovedsak den eneste delen av debatten jeg har gitt meg inn på. Det har jeg gjort ved å stille berettigede spørsmål ved hvor høyaristokratisk Reinsætta faktisk var ved midten av 1100-tallet. Slik sett er det altså jeg som har snakket Reinsætta ned. Det har jeg kun gjort i forhold til Eiriks åpenbart mangelfulle kunnskaper om det norske aristokratiet i perioden. Her kommer også den mangelfulle kildekritiske holdningen åpent fram i dagen. Når Hákonar saga brukes for å framheve Reinsætta, er ett av de aller første spørsmålene som må stilles hvor objektiv denne sagaen er for nevnte forhold. Var det kanskje slik at Hákonar saga var et bestillingsverk, og var det kanskje slik at bestilleren hadde et slektskapsforhold til Reinsætta som nettopp tilsa at denne måtte beskrives på en viss måte for å tilfredsstille oppdragsgiveren? Er det kanskje grunn til å anta at Hákonar saga slett ikke er en objektiv kilde hva Reinsætta angår? Svarene gir seg nærmest sjøl, en må bare evne å stille spørsmålene.
En som evnet å distansere seg såpass fra sagatekstene, er den i debatten tidligere siterte professor Ludvig Daae. Daae har også skrevet den hittil eneste rent vitenskapelige artikkel om Reinsætta. Her får vi vite: "Som bekjendt nedstammer Reins-Ætten fra en fornem Stamfader, Skule (I), (...)" Daae diskuterer videre både sagatekstenes og historikeres oppfatning av Skule avstamning og av hans posisjon. Når det så kommer til generasjonene på 1100-tallet, er Daae forbilledlig klar: "Om Skules Søn Aasolv vides næsten Intet." (...) "Heller ikke Aasolvs Søn Guttorm træder egentlig meget frem i Historien." I all den kunnskap vi har om konge- og jarleslekter på disse delene av 1100-tallet, glimrer Reinsætta ved sitt fravær. Det er altså ikke kildebelegg for å hevde slike påstander om denne ætta som det Eirik her kommer med. Og dette er ikke et forsøk på "å snakke Reinsætta ned", det er et forsøk på å forholde seg til hva kildene faktisk sier. Det er det jeg gjør når jeg, som Daae, antar at Reinsætta var en stormannsætt og trolig også lendmannsætt i perioden.
Når det så gjelder Guttorm Austmannsson, er kildene sjølsagt like fattige. Afzelius trakk slutninger som vi i dag må forkaste ved bruk av moderne kildekritikk. Men det fantes en Guttorm jarl. Om denne var identisk med Guttorm Austmannsson, er en annen sak. Og om Afzelius er utgått på dato, så har professor Thomas Lindkvist gitt en oversikt over de svenske jarlene i sin del av boka "Birger Magnusson - den siste jarlen -". Her er konklusjonen enkel og grei: "Vi vet föga om hans släktskapsförbindelser, men han framträder som en mäktig man under den tid då Karl Sverkersson (1160-1167) och Knut Eriksson (1167-cirka 1195) var kungar. (...)"