NSF-forum

Godtfolk,

En stund har jeg vært interessert i slekten på Brunla i Tanum sogn i søndre Vestfold. Slekten Galle er tidlig tilstede her, men svært interessant er jo så klart Hartvik Krummedike, en mann som gjorde seg sterkt gjeldende midt på 1400+tallet.

Mest kjent i norsk litteratur er at han giftet seg inn på Brunla ved sitt ekteskap med Katarina Markvardsotter, datter av Markvard Buk og hustru Sigrid Nikulasdotter, Ekteskapet ble inngått en gang mellom 1440 og 1443.

Men hva med Hartviks bakgrunn og tiden før han dukker opp i Norge. Ole Jørgen Benedictow skriver om ham i Norsk Biografisk Leksikon (2007): "Hartvig Krummedike nevnes første gang i danske kilder 1430". Om familiebakgrunnen skriver Benedictow videre:

"Adelsslekten Krummedike hørte hjemme i Holsten; navnet kommer fra borgen Krummendick ved Itzehoe. Det har vært hevdet at Hartvig Krummedike tilhørte en svensk slektsgren, men den vanlige oppfatningen blant danske historikere må fastholdes: Hartvig Krummedike var sønn av Erik Segebodssøn Krummedike og Beate von Thienen. Under krigen mellom Danmark og Holsten 1413 gikk hans far over til dansk side og Erik av Pommern. Dermed tapte faren sitt jordegods i hertugdømmene, men bygde opp en ny posisjon i Danmark som kongens lojale og dyktige tjenestemann og ble utnevnt til dansk rikshovmester 1417. Sterk lojalitet mot kongene og fremragende tjenestedyktighet var karakteristiske egenskaper også ved sønnen Hartvig og sønnesønnen Henrik." https://nbl.snl.no/Hartvig_Krummedike

Hva som ligger i referansen "[d]et har vært hevdet at Hartvig Krummedike tilhørte en svensk slektsgren, (...)" er ikke forklart. I den sammenheng vil jeg få lov til å trekke inn et brev jeg nylig ble klar over, nemlig SDHK-nr. 20664, som gir opplysninger om representasjonen til en viss "Hartvig Krummedike på sina brorsbarns vägnar": http://sok.riksarkivet.se/sdhk?EndastDi ... 4&tab=post

Er det noen av leserne som kjenner nærmere til den refererte arveskiftet 15. mars 1426 etter Knut Stensson, og som kan bringer mer klarhet i hvorvidt den nevnte Hartvik Krummedike i Vadstena i 1426 er identisk med den senere navne på Brunla, og i så fall hvem hans bror og brorbarn kan ha vært?

Mvh Are

Først vil jeg bemerke at Krummedikeættens genealogi, såvidt jeg kan se aldri, er blitt ordentlig utredet. Et vederheftig forsøk finnes i artikkelen "Krummedige" på dansk Wikipedia, men som den anonyme forfatter sier, er det å anse som høyst foreløpig. Både kildesituasjonen og det forhold at navnet Krummedike eller Krummedige osv. bare benyttes av noen av ættens medlemmer, gjør oppgaven vanskelig; eksempelvis opererer man med minst et dusin forskjellige tilnavn i ætten og Krummedike osv. er bare ett av dem. De eldste leddene kaller seg som regel "Ottenbüttel" etter etter stamstedet Ottenbüttel i Aspe sogn. Denne fra ca. 1100 kjente holsteiske uradelsætt, hvorav de fleste medlemmer, men slett ike alle, hadde et lindetre som våpenmerke, hadde forgreninger både i Danmark, Norge og Sverige.

Heraldikeren Jan Raneke har en oppstilling over disse forgreningene i sitt tildels nokså upålitelige verk Svenska Medeltidsvapen (s.490, bd.2). Her oppføres som stamfar for den svenske gren en Markvard Krummedike, vel den samme som opptrer i Stockholm i 1390-årene. Etter Raneke har han 3 sønner, nemlig Eggert, død senest 1412; Albrecht, død senest 1418; og endelig Hartvig som vel er den som er nevnt i brevet av 15/3 1426 (SDKH nr. 20644).
Her omtales hans brorbarn som vel å være barn av hans nevnte brødre. Eggert hadde en sønn Eggert nevnt 1464 og en mulig datter Lisbet, mens Albrecht foruten en sønn Eggert n. 1441-52 skal ha hatt flere barn. Så blir det verre, for Raneke fører uten forbehold opp Hartvig Krummedige, vår mann på Brunla, som sønn av Hartvig Markvardsson og lar dessuten den yngre Hartvig som han korrekt gir 3 ektefeller, dø senest 1458!
Den danske linje starter hos Raneke med Erik Krummedige, n. 1392, d. 1439, og han gis av Raneke 5 døtre og 2 sønner Otte og Erik, men ingen Hartvig! Far til denne første Erik Krummedige er heller ikke ikke angitt.

Så hvem var hr. Hartvig på Brunla sønn av? Det er ut fra kildene klart at han ikke hadde noen tilknytning til Sverige, og ut fra en samlet vurdering av kildematerialet er det overveiende sannsynlig at han er sønn av væpneren Erik Segebodssøn Krummedike (død 14/9 1439) som i sitt 1. ekteskap med Beata von Thienen (født 1360) hadde 4 døtre og de to sønnene Hartvig og Otte. Dette er da også i overenstemmelse med hva Ole Jørgen Benedictov sier om Hartvig Krummedike i sin artikkel om denne i NBL 2. Erik Segebodssøn var 2. gang gift med Karen Hakonsdatter (Frille). - Ekteskapet til Erik Segebodssøn og Beata von Thienen er visstnok ikke belagt i samtidige kilder.

Med utgangspunkt i forskningslitteraturen kan det være noe mer å si om Krummedikene i Holstein. Jeg har bl.a. hatt nytte av Esben Albrectsen: Herredømmet over Sønderjylland 1375-1404 (Kbh. 1981); Bjørn Poulsen: Land - By - Marked (Flensborg 1988); og Knud Gether: Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge (Dansk Historisk Håndbogsforlag 1986-87, bd. 1).
Segebod Krummedike (n. 1346, d. etter 1393) som var gift med Cecilie Skram til Rundtofte, var således trolig sønn av en Johan (Grote Johan eller Henneke) Krummedige (d. etter 1351) og etterkommer i 4. ledd av hr. Eler de Ottenbüttel, n. 1236, d. etter 1286. En annen Krummedike med tilknytning til Norge var Filippa Borkvardsdatter (Burchardsdatter) Krummedike som var gift med Narve Jakopsson (Jakop Fastulvssons ætt) og senere med hr. Henrik Jensson. Hun var datter av væpneren Burchard Krummedige som i 1399 satt i hertugens (Gerhard VI, hertug av Sønderjylland 1384/5- 1404) råd. Burchard var sønn av hr. Nikolaus Mescke og nedstammet i antagelig 5. ledd fra den ovennevnte hr. Eler de Ottenbüttel.

Men det kan være mer å si om Krummedikene i Holstein og Sønderjylland. Således nevnes en væpner Hartvig Bröger (sic) 1372-80 sammen med med 2 brødre, væpneren Henneke Wittekop (sic) nevnt 1345-77 og Blix. Den sistnevnte solgte i 1380 sammen med broren Hartvig gods i Holstein til sin "fetter" Segebod Krummedike. Brødrenes far er vel den Iven Krummedike som døde etter 1358 og som må ha vært bror av den ovenevnte Grote Johan Krummedike. Dermed skulle vel det stemme at Segebod var brødrenes fetter. Ivens og Grote Johans far er trolig ridderen Iven Krummedike, kalt Grote Iven i 1297. og død etter 1300. Han skulle da være Segebods farfar og er antagelig identisk med en Iven Mildehand. - Segebod hadde forøvrig brødrene Hartvig (nok en!) og Erik og mottok i 1360 sammen med sistnevnte en kvittering fra sine "farbrødre" Ivan Witte og Eggert. Nokså forrvirrende, ikke sant? Om disse forhold, se Albrectsen s. 299-300.
Men vi behøver ikke å stoppe der. I 1430 selger en Hartvig Krummedike eller Krumkop til Satrupholm garden Gammelbygård i Sørup sogn, Ny herred, til sin svoger Anders Iverssøn Rosenkrantz som straks pantsatte den til Hartvig, hvoretter denne overlot den til sin ektefelle Eibe. Satrupholm ligger i Strukstrup, naboherred til Ny og begge mellom Flensburg og Slesvig (Poulsen s. 38 og bilag 6, nr. 16, s. 232-33). Denne Hartvig er nok heller ikke vår mann på Brunla.

Jeg har nå på tampen av dette innlegget noen spørsmål og en hypotese.
Hva var det som brakte Markvard Buk, Hartvig Krummedikes svigerfar, til Norge?
Hva var det som brakte Hartvig selv til Norge?
Og endelig, hvem var hr. Eindride Erlendsson av Losna gift med?

Både Markvard og Hartvigs opptreden i Norge kunne ha sammenheng med kongelig tjeneste, men for Markvards vedkommende virker dette lite sannsynlig. Men det kunne kanskje være tilfellet for Hartvig. Faren Erik Segebodssøn var riktignok rikshovmester i Danmark og stod høyt i kurs hos kong Erik, men hadde neppe noe særlig med Norge å gjøre eller økonomiske interesser her, så det er lite som tilsier at dette skulle være en grunn for Hartvigs flytning til Norge. Langt mer sannsynlig er det både i Markvards og Hartvigs tilfelle at bakgrunnen for at de drar til Norge skyldes en nettverksrelasjon. Her er det at spørsmålet om hr. Eindrides ekteskap melder seg. Vi har ingen kilder som forteller hvem hans ektefelle var, og heller ikke det vi vet om Losnaættens jordeiendom eller arveforhold synes å kaste lys over spørsmålet.
Det er dessto merkeligere, fordi hr. Eindrid var en av de aller framste stormenn i Norge i første halvdel av 1400-tallet og åpenbart stod i høy anseelse både hos dronning Margreta og kong Erik.

I utgangspunktet er min hypotese at Eindride ikke var norsk gift, men hadde hentet sin ektefelle (og rimligvis mor til sønnen Erlend) fra Danmark eller hertugdømmene og uten tvil ved kongehusets mellomkomst. Mer spesifikt vil jeg foreslå at ektefellen tilhørte den holsteinske eller sønderjyske høyadel, og da er mitt førstevalg at hun tilhørte ætten Krummedike, in casu som enten en riktignok ukjent datter av Segebod Krummedike, noe som muligens er problematisk kronologisk sett, eller bedre som en likeledes ukjent datter datter av Erik Segebodssøn. Men det kan være andre kandidater, jf. eksemelvis at Narve Jakopssons var gift med Filippa Borkvardsdatter Krummedike, noe som heller ikke taller i mot at hr. Eindrides frue hørte hjemme i den holsteinske adel. Det ville da forklare greitt Hartvigs overgang til Norge og senere giftermål der; han befant seg allerede i Losnaættens nettverk og var i mågskap med dens medlemmer.

Men hva da med Markvard Buk som av norske historikere, uten belegg og trolig pejorativt, kalles pommeraner eller pommersk adelsmann? Her skal jeg trekke inn en hittil upåaktet opplysning. I 1420-årene hadde etter Poulson 1988 en sønderjysk adelsmann Lyder Rixtorp, far til Claus Rixtorp som deltok i det slesvigske opprør i 1472, tilegnet seg gods som tilhørte en annen adelsslekt. Poulsen gjetter på at godset tlhørte en annen sønderjysk ætt Sture som førte en stør som våpenmerke (Poulsen s. 29). Men Poulsens gjetning stemmer ikke, for i en note tll dette (kapitel I, note 78, s. 243) sier han at godset tidligere hadde "tilhørt hr. Hartvig Krummedike, der havde fået det med sin hustru Katerine Marquardes (sic) og dennes broder Oluf Buk (af Stureslægten?)". Som man vil se, henger ikke Poulsons opplysninger helt på greip. Hr. Hartvig var heller ikke gift med Katarine Markvardsdatter i 1420-årene. Sammenhengen er vel heller den at godset er Katarinas og Olavs fedrenegods, og at det har vært i urettmessig besittelse hos Claus Rixtorp, for han ble i 1452/53 fratatt godset som da kom i hertug Adolfs eie. Omstendighetene har neppe gått hr. Hartvig hus forbi, hvordan sammemhengen enn kan ha vært. Men i allefall kan vi nå trygt plassere Markvard Buks opprinnelse i Sønderjylland og forklaringen på at han flytter til Norge henger rimligvis sammen med hr. Eindrides foreløpig hypotetiske giftermål. Markvard har vel da hatt et klientforhold til hr. Eindride eller hans hustrus slekt. Bemerk at både Markvard og Hartvig får len i hr. Eindrides innflytelsesområde - han satt med Tønsberghus og besatt som lensherre et nærmest sørvest-norsk "kystrike", slik en kjent historiker har uttrykt det.

Jeg kan foreløpig ikke finne noe belegg for at denne hypotesen holder, men man skal huske på at hypotesens rolle i forskningen er å forklare det vi vet med det vi ikke vet. Og uten forklarende kraft er min hypotese ikke.

Geirr I. Leistad

PS (tilføyd 5/10)
Ottenbüttel ligger en halvmil nord for Itzehoe i Holstein, mens Krummendiek ligger en 7-8 km vest for Ottenbüttel. Otte Segebodssøn hadde visstnok ikke avkom, så hans bror Hartvig er følgelig ikke identisk med den Hartvig Krummedike som er nevnt i Sverige i 1426.

Geirr,

I erkjennelsen av at jeg jo ikke har fått fortsatt med innspill til denne tråden, ser jeg jo at jeg også burde ha takket deg for ditt omfattende og grundige bidrag med hensyn til Hartvik Krummedike og da også dennes svigerfar Marvard Buk.

I den sammenheng ser jeg at det jo er flere som har oppfattet slekten Buk som norsk, og den er flere steder kalt Buck. At du nå gir gode argument for at slekten Buk skal kunne knyttes til Sønderjylland, gir oss et nytt ståsted. Det er i det hele svært interessant om få vite mer om hvilke danske områder de innflyttede aristokrater kom fra og om mulig se etter hvilke beveggrunner som førte dem til Norge.

Ellers synes jeg jo at Olav Buk er en svært interessant skikkelse omkring år 1400. Han er nevnt i levende live i kildene i mindre enn ett år, men gjør da sannelig endel ut av seg i denne korte tiden. I juni 1438 fremstår han i en fogderolle i Marstrand (DN III, nr. 743), mens han allerede 9. august samme år opptrer som høvedsman på Akershus sammen med Svare-Jøns (DN III, nr. 745). De øvrige brevene (ett i november 1438, resten i mars og april 1439) handler stort sett om den overlast Olav Buk, hans mor hustru Sigrid, og hans søster Katarina Markvardsdotter hadde lidd i forbindelse med Halllvord Gråtopp sitt opprør sommeren 1438.

Mvh Are

Geirr,

Da har jeg tenkt litt mer på dette med Buk og Galle. Du har noen spennende tanker rundt hvordan Markvard Buk kan ha kommet til Brunla, og det ville unektelig ha vært interessant om du kunne utdype mer rundt hvem som kunne tenkes å være hr. Eindrides ektefelle.

I denne sammeheng vil jeg bringe til torgs en tilnærming som kanskje kan kast litt lys over en annen side ved den europeiske tilknytningen til Markvard Buk.

I 1434, altså kort tid for Markvard nå ha avgått ved døden, utstedte broder Fredrik Storbek et brev, hvor ahn altså gjorde Markvard Buk og dennes ektefelle Sigrid, samt deres barn delaktige i Karmelitterordenens gode gjerninger og forbønner (DN XV, nr. 62): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 5&s=n&str=

Nå er det forsåvidt kjent at karmelitterordnen fikk fotfeste i Norden først tidlig på 1400-tallet, hvor også en munk fra denne orden sågar ble biskop av Holar i 1435 (DN XVII, nr. 519 og 520): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 5&s=n&str=

Det som likevel fenget min interesse, er det faktum at Karmeliterordenens våpen viser seg å være snarlikt det våpen Galle-slekten førte: http://ocarm.org

Skal man da kunne tro at det kunne være en eldre sammenheng her, eller er det tilfeldighetene som spiller våre moderne øyne et puss?

Mvh Are

Takker Are for kommentarer. Det ser ikke ut til at min hypotese om om hr. Eindride Erlendssons ekteskap fører til noen respons hos forumets brukere. Jeg har selv gått gjennom det tilgjengelige danske kildematerialet uten å komme noe vei. Og for øyeblikket har jeg hverken tid eller lyst til å gå løs på diplommaterialet fra Schleswig-Holstein. Genealogien til middelalderens adelsslekter i området er da heller ikke noen lett oppgave å utrede, jf. hva jeg har framlagt om Krummedike i mitt forrige innlegg. Det skal bemerkes at det i dronning Margretes instruks til kong Erik av Pommeren i forbindelse med hans besøk i Norge i 1405, finnes en antydning om påtenkt ekteskap mellom hr. Eindride og en av hr. Agmund Berdorssons døtre; et ekteskap som neppe kom i stand. Det skal også bemerkes at hr. Agmunds datter Borghild var gift med Herman Molteke som jo tilhørte den kjente holsteinske adelsslekt. Skiftebrevet etter hr. Agmund (DN 21:292, jf. dog kommentaren til regesten RN 10:229) befant seg på slottet Klethkamp i Holstein og ble besørget avskrevet av den danske historiker Lous Bobé ene og alene som det synes fordi Herman Molteke er nevnt i brevet. I den forbindelse ble det anført at brevet befant seg sammen med en rekke andre brev "av lignende innhold"!! Bobé interesserte seg kun for den slesvigsk-holsteinske adel og lot det bli med det. Dessverre, for brevene fra Klethkamp er ikke gjenfunnet etter den 2. verdenskrig. Akk ja.

I motsetning til Are, har jeg problemer med å se likskapen mellom karmelitterordenens våpenskjold og Galle-våpenet. Det førstnevnte kan vel blasoneres slik: I sølv et svart mantelsnitt og en stjerne av motsatt tinktur i hvert felt. Galle-våpenet som er kjent fra så tidlig som 1330-årene, derimot: I (sølv) en (rød) sparre fulgt av 3 (røde) stjerner. Fargene her er imidlertid bare kjent fra yngre våpenbøker. Jeg finner ikke akkurat en overveldende likhet mellom de to våpen. Forskjellen er vel heller den at det slett ikke er noen likhet!
Om Galle-ætten kunne det være mer å si. Det er bare den yngre ætten som stammer fra hr. Svein Galle, høvedsmann på Akershus fra 1480-årene, som brukte slektsnavnet Galle. Noen forbindelse, om det da i det hele tatt var noen, mellom ham og de eldre brukere av våpensegl med samme våpenmerke, er imidlertid ikke kjent. Temaet og de genealogiske forhold knyttet til disse brukerne kunne kanskje være et høvelig emne for en egen tråd på her på forumet, om det skulle være noen interesse for det.

Geirr I. Leistad

Da har det vært litt stille om Brunla og Krummedike en stund, siden Geirr hadde siste innlegg.

Jeg skal ikke forfølge mine tanker rundt Karmelitterordenen og Galle-våpenet lenger jeg gjorde innledningsvis. Jeg så i sin tid noen likheter, men dette kan være svært tilfeldig. Det er uansett interessant at Markvard Buk og hustru Sigrid Nikulasdotter tilhørte ordenen, og etter det jeg ser så hadde ekteparet også sin egen kapellan på Brunla, nemlig den Åsmund Torgeirsson som er nevnt i 1440. sira Åsmund dukker senere opp som prest på Skeid i Bamble i 1444 og 1452, før han i årene omkring 1480 er omtalt som dette og kannik i Oslo (1477 og 1483). Idet han både i 1440 og 1452 opptrådte sammen med den Torgeir Hallbjørnsson som var prest på Tanum, så vil jeg ikke utelukke at disse kan ha vært noe nærmere forbundet enn det som eksplisitt fremkommer via de nevnte brev.

I møte med de høyere geistlige, så ser det også til at folket på Brunla ga seg til å forhandle om hovedtiende. I to brev fra hhv 1447 og 1448 fremgår det at herr Hartvik første hadde tilbudt (via fem høyere geistlige) oslobispen en sølvskål, noe bispen hadde avslått. I det saken ble avgjort våren 1448, fremkommer det at Herr Hartviks daværende ektefelle het fru Katrine. Det er uvisst om det bak fru Katerine skjuler seg fru Katarina Markvardsdatter som herr Hartvik var gift med i 1443 og 1444, eller om det allerede er neste ektefelle Katarine Andersdotter som er nevnt i et brev av uviss dato (dog etter august 1450) og et brev fra Tunsberg 29. mai 1453.

Skal vi tro at oslobispen hadde latt seg fornøye med en sølvskål i hovedtiende etter å tenkt på saken i nesten ett år, eller kan det hende at herr Hartvik hadde mer å by på som et uttrykk for en tiendedel av ekteparets likvide midler?

Mvh Are