Først vil jeg bemerke at Krummedikeættens genealogi, såvidt jeg kan se aldri, er blitt ordentlig utredet. Et vederheftig forsøk finnes i artikkelen "Krummedige" på dansk Wikipedia, men som den anonyme forfatter sier, er det å anse som høyst foreløpig. Både kildesituasjonen og det forhold at navnet Krummedike eller Krummedige osv. bare benyttes av noen av ættens medlemmer, gjør oppgaven vanskelig; eksempelvis opererer man med minst et dusin forskjellige tilnavn i ætten og Krummedike osv. er bare ett av dem. De eldste leddene kaller seg som regel "Ottenbüttel" etter etter stamstedet Ottenbüttel i Aspe sogn. Denne fra ca. 1100 kjente holsteiske uradelsætt, hvorav de fleste medlemmer, men slett ike alle, hadde et lindetre som våpenmerke, hadde forgreninger både i Danmark, Norge og Sverige.
Heraldikeren Jan Raneke har en oppstilling over disse forgreningene i sitt tildels nokså upålitelige verk Svenska Medeltidsvapen (s.490, bd.2). Her oppføres som stamfar for den svenske gren en Markvard Krummedike, vel den samme som opptrer i Stockholm i 1390-årene. Etter Raneke har han 3 sønner, nemlig Eggert, død senest 1412; Albrecht, død senest 1418; og endelig Hartvig som vel er den som er nevnt i brevet av 15/3 1426 (SDKH nr. 20644). Her omtales hans brorbarn som vel å være barn av hans nevnte brødre. Eggert hadde en sønn Eggert nevnt 1464 og en mulig datter Lisbet, mens Albrecht foruten en sønn Eggert n. 1441-52 skal ha hatt flere barn. Så blir det verre, for Raneke fører uten forbehold opp Hartvig Krummedige, vår mann på Brunla, som sønn av Hartvig Markvardsson og lar dessuten den yngre Hartvig som han korrekt gir 3 ektefeller, dø senest 1458! Den danske linje starter hos Raneke med Erik Krummedige, n. 1392, d. 1439, og han gis av Raneke 5 døtre og 2 sønner Otte og Erik, men ingen Hartvig! Far til denne første Erik Krummedige er heller ikke ikke angitt.
Så hvem var hr. Hartvig på Brunla sønn av? Det er ut fra kildene klart at han ikke hadde noen tilknytning til Sverige, og ut fra en samlet vurdering av kildematerialet er det overveiende sannsynlig at han er sønn av væpneren Erik Segebodssøn Krummedike (død 14/9 1439) som i sitt 1. ekteskap med Beata von Thienen (født 1360) hadde 4 døtre og de to sønnene Hartvig og Otte. Dette er da også i overenstemmelse med hva Ole Jørgen Benedictov sier om Hartvig Krummedike i sin artikkel om denne i NBL 2. Erik Segebodssøn var 2. gang gift med Karen Hakonsdatter (Frille). - Ekteskapet til Erik Segebodssøn og Beata von Thienen er visstnok ikke belagt i samtidige kilder.
Med utgangspunkt i forskningslitteraturen kan det være noe mer å si om Krummedikene i Holstein. Jeg har bl.a. hatt nytte av Esben Albrectsen: Herredømmet over Sønderjylland 1375-1404 (Kbh. 1981); Bjørn Poulsen: Land - By - Marked (Flensborg 1988); og Knud Gether: Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres etterkommere i Danmark, Tyskland og Norge (Dansk Historisk Håndbogsforlag 1986-87, bd. 1). Segebod Krummedike (n. 1346, d. etter 1393) som var gift med Cecilie Skram til Rundtofte, var således trolig sønn av en Johan (Grote Johan eller Henneke) Krummedige (d. etter 1351) og etterkommer i 4. ledd av hr. Eler de Ottenbüttel, n. 1236, d. etter 1286. En annen Krummedike med tilknytning til Norge var Filippa Borkvardsdatter (Burchardsdatter) Krummedike som var gift med Narve Jakopsson (Jakop Fastulvssons ætt) og senere med hr. Henrik Jensson. Hun var datter av væpneren Burchard Krummedige som i 1399 satt i hertugens (Gerhard VI, hertug av Sønderjylland 1384/5- 1404) råd. Burchard var sønn av hr. Nikolaus Mescke og nedstammet i antagelig 5. ledd fra den ovennevnte hr. Eler de Ottenbüttel.
Men det kan være mer å si om Krummedikene i Holstein og Sønderjylland. Således nevnes en væpner Hartvig Bröger (sic) 1372-80 sammen med med 2 brødre, væpneren Henneke Wittekop (sic) nevnt 1345-77 og Blix. Den sistnevnte solgte i 1380 sammen med broren Hartvig gods i Holstein til sin "fetter" Segebod Krummedike. Brødrenes far er vel den Iven Krummedike som døde etter 1358 og som må ha vært bror av den ovenevnte Grote Johan Krummedike. Dermed skulle vel det stemme at Segebod var brødrenes fetter. Ivens og Grote Johans far er trolig ridderen Iven Krummedike, kalt Grote Iven i 1297. og død etter 1300. Han skulle da være Segebods farfar og er antagelig identisk med en Iven Mildehand. - Segebod hadde forøvrig brødrene Hartvig (nok en!) og Erik og mottok i 1360 sammen med sistnevnte en kvittering fra sine "farbrødre" Ivan Witte og Eggert. Nokså forrvirrende, ikke sant? Om disse forhold, se Albrectsen s. 299-300. Men vi behøver ikke å stoppe der. I 1430 selger en Hartvig Krummedike eller Krumkop til Satrupholm garden Gammelbygård i Sørup sogn, Ny herred, til sin svoger Anders Iverssøn Rosenkrantz som straks pantsatte den til Hartvig, hvoretter denne overlot den til sin ektefelle Eibe. Satrupholm ligger i Strukstrup, naboherred til Ny og begge mellom Flensburg og Slesvig (Poulsen s. 38 og bilag 6, nr. 16, s. 232-33). Denne Hartvig er nok heller ikke vår mann på Brunla.
Jeg har nå på tampen av dette innlegget noen spørsmål og en hypotese. Hva var det som brakte Markvard Buk, Hartvig Krummedikes svigerfar, til Norge? Hva var det som brakte Hartvig selv til Norge? Og endelig, hvem var hr. Eindride Erlendsson av Losna gift med?
Både Markvard og Hartvigs opptreden i Norge kunne ha sammenheng med kongelig tjeneste, men for Markvards vedkommende virker dette lite sannsynlig. Men det kunne kanskje være tilfellet for Hartvig. Faren Erik Segebodssøn var riktignok rikshovmester i Danmark og stod høyt i kurs hos kong Erik, men hadde neppe noe særlig med Norge å gjøre eller økonomiske interesser her, så det er lite som tilsier at dette skulle være en grunn for Hartvigs flytning til Norge. Langt mer sannsynlig er det både i Markvards og Hartvigs tilfelle at bakgrunnen for at de drar til Norge skyldes en nettverksrelasjon. Her er det at spørsmålet om hr. Eindrides ekteskap melder seg. Vi har ingen kilder som forteller hvem hans ektefelle var, og heller ikke det vi vet om Losnaættens jordeiendom eller arveforhold synes å kaste lys over spørsmålet. Det er dessto merkeligere, fordi hr. Eindrid var en av de aller framste stormenn i Norge i første halvdel av 1400-tallet og åpenbart stod i høy anseelse både hos dronning Margreta og kong Erik.
I utgangspunktet er min hypotese at Eindride ikke var norsk gift, men hadde hentet sin ektefelle (og rimligvis mor til sønnen Erlend) fra Danmark eller hertugdømmene og uten tvil ved kongehusets mellomkomst. Mer spesifikt vil jeg foreslå at ektefellen tilhørte den holsteinske eller sønderjyske høyadel, og da er mitt førstevalg at hun tilhørte ætten Krummedike, in casu som enten en riktignok ukjent datter av Segebod Krummedike, noe som muligens er problematisk kronologisk sett, eller bedre som en likeledes ukjent datter datter av Erik Segebodssøn. Men det kan være andre kandidater, jf. eksemelvis at Narve Jakopssons var gift med Filippa Borkvardsdatter Krummedike, noe som heller ikke taller i mot at hr. Eindrides frue hørte hjemme i den holsteinske adel. Det ville da forklare greitt Hartvigs overgang til Norge og senere giftermål der; han befant seg allerede i Losnaættens nettverk og var i mågskap med dens medlemmer.
Men hva da med Markvard Buk som av norske historikere, uten belegg og trolig pejorativt, kalles pommeraner eller pommersk adelsmann? Her skal jeg trekke inn en hittil upåaktet opplysning. I 1420-årene hadde etter Poulson 1988 en sønderjysk adelsmann Lyder Rixtorp, far til Claus Rixtorp som deltok i det slesvigske opprør i 1472, tilegnet seg gods som tilhørte en annen adelsslekt. Poulsen gjetter på at godset tlhørte en annen sønderjysk ætt Sture som førte en stør som våpenmerke (Poulsen s. 29). Men Poulsens gjetning stemmer ikke, for i en note tll dette (kapitel I, note 78, s. 243) sier han at godset tidligere hadde "tilhørt hr. Hartvig Krummedike, der havde fået det med sin hustru Katerine Marquardes (sic) og dennes broder Oluf Buk (af Stureslægten?)". Som man vil se, henger ikke Poulsons opplysninger helt på greip. Hr. Hartvig var heller ikke gift med Katarine Markvardsdatter i 1420-årene. Sammenhengen er vel heller den at godset er Katarinas og Olavs fedrenegods, og at det har vært i urettmessig besittelse hos Claus Rixtorp, for han ble i 1452/53 fratatt godset som da kom i hertug Adolfs eie. Omstendighetene har neppe gått hr. Hartvig hus forbi, hvordan sammemhengen enn kan ha vært. Men i allefall kan vi nå trygt plassere Markvard Buks opprinnelse i Sønderjylland og forklaringen på at han flytter til Norge henger rimligvis sammen med hr. Eindrides foreløpig hypotetiske giftermål. Markvard har vel da hatt et klientforhold til hr. Eindride eller hans hustrus slekt. Bemerk at både Markvard og Hartvig får len i hr. Eindrides innflytelsesområde - han satt med Tønsberghus og besatt som lensherre et nærmest sørvest-norsk "kystrike", slik en kjent historiker har uttrykt det.
Jeg kan foreløpig ikke finne noe belegg for at denne hypotesen holder, men man skal huske på at hypotesens rolle i forskningen er å forklare det vi vet med det vi ikke vet. Og uten forklarende kraft er min hypotese ikke.
Geirr I. Leistad
PS (tilføyd 5/10) Ottenbüttel ligger en halvmil nord for Itzehoe i Holstein, mens Krummendiek ligger en 7-8 km vest for Ottenbüttel. Otte Segebodssøn hadde visstnok ikke avkom, så hans bror Hartvig er følgelig ikke identisk med den Hartvig Krummedike som er nevnt i Sverige i 1426.
Sist endret av Geirr I. Leistad den 28 Des 2015 15:22, endret 1 gang
|