NSF-forum

Forum for Norsk Slektshistorisk Forening
Dato/klokkeslett: 21 Feb 2019 20:42

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Forumregler


Dette forumet er beregnet på diskusjoner angående personer, slekter og forhold i tiden før 1660. Diskusjoner som dreier seg om nyere slekter vil bli slettet, med mindre de tilhører den eldre slektskretsen i et allerede opprettet forumemne. Emner skal opprettes på slektsnavn eller personens patronymikon. Blir trafikken stor vil det vurderes geografisk oppdeling.



Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 17 innlegg ] 
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 29 Aug 2013 21:11 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Jeg har tatt utgangspunkt i en artikkel skrevet av Erik Opsahl i Romerike Historielags årbok XIX, 1998, Middelalderen på Romerike: "Hr. Jon Marteinsson til Sørum - en svenske med suksess i Norge", s. 191-214.

http://www.nb.no/nbsok/nb/387ea3c989563 ... ?index=0#0

Opsahl opplyser at rekonstruksjonen av Jon Marteinssons ætt ".... bygger på studier av kilder, dvs. diplom og våpensegl" (s. 204) og konkluderer i artikkelen med at: "... kildematerialet ikke gir grunnlag for de vanlige karakteristikkene av Jon Marteinsson som en "vestsvensk adelsmann", "den värmlandske ridder" eller "den godsrike Jon Martinson i Dalsland". Tvert imot hørte Jon Marteinssons slekt temmelig sikkert hjemme i Östergötland og kanskje i Västmannland .... Jon hadde øyensynlig ikke høyaristokratisk bakgrunn, men kom fra det store sosiale mellomsjiktet av det formelle verdslige aristokratiet, borgere i byer og det som kanskje kan kalles storbønder. Kildene tyder på at han var fra midtre eller kanskje helst litt under midtre sjikt av væpnergruppa."

Han begrunner dette med at en av Jon Marteinssons mulige farbrødre var borger i Skänninge og beseglet med et bumerke, mens en annen, Finvid Magnusson, "øyensynlig ikke var av høy nok byrd til å bekle lagmannsembedet formelt" (s. 207).

Opsahl kaller Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdatter "datidens riksbærende elite" (s. 198). Min umiddelbare reaksjon på Opsahls konklusjon er at jeg ikke kan forstå annet enn at Jon Marteinssons ekteskap med Agnes Sigurdsdatter i så fall måtte være en utrolig og helt usannsynlig mesallianse. Det var jo på tale å innsette hennes fetter Håkon Jonssøn som konge i Norge omkring 1388, og deres felles sønn Sigurd Jonssøn ble i 1439 valgt til drottsete. Vi vet jo også at i disse kretser, på denne tiden, var det ikke slik at man giftet seg av kjærlighet. Ekteskap var taktikk og alliansebygging.

Det finnes i hvert fall 8-10 forskjellige ætter som besegler med en sjuoddet stjerne. Det er helt klart at Opsahl har blandet sammen personer fra flere av disse ulike ættene. Disse kan i historiens mørke ha et felles utgangspunkt - men dette kjennes ikke. Han trekker dermed sine konklusjoner på feil bakgrunn.

Finvid Magnusson tilhører den såkalte "Stallereätten". Hans farbrødre var Ragne Stallare og marsken Anund Finvidsson. Både Finvid Magnusson og hans bror Jerund tar arv etter sin farbror marsken Anund i 1356, sammen med sine fettere, Ragne Stallares sønner. De kan ha vært flere - medarvinger er nevnt, men uten navn.

Vi vet at Jon Marteinsson dukker opp i kildene første gang i 1371, da på kongene Magnus og Håkons side. Ved dette møtet deltar i hvert fall 4 personer som besegler med en sjuoddet stjerne - og ytterligere 2 som er gift med en.

I hvilken grad har Opsahls artikkel vært gjenstand for diskusjon?
Er det mulig å få til noen debatt her, eller bør denne debatten føres i Sverige?

Anita


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 30 Aug 2013 13:23 

Registrert: 23 Okt 2012 21:42
Innlegg: 117
Eriks artikkel har, såvidt meg bekjent, ikke vært diskutert. Du har imidlertid helt rett i at han i artikkel klart undervurderer Jon Marteinssons sosiale bakgrunn og posisjon. Noen høyaristokratisk bakgrunn kan vi nok ikke spore, men han eide betydelige gods i Sverige og var såpass formuende at han helt klart var en akseptabel ekteskapspartner for Agnes, jamfør DN VII nr 290.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Aug 2013 00:11 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 187
Anita,

Jeg ser du har adoptert "til Sudreim" i emnetittelen. Dette trolig med bakgrunn i Opsahls artikkel. Saken er at aristokrater som en hovedregel ikke benyttet preposisjonen "til", dvs det å skrive seg til en setegård før på 1500-tallet. Det blir derfor noe anakronistisk å anføre at Jon Marteinsson skrev seg "til Sudreim" eller eventuelt "til Sørum". En særskilt sak blir derfor å finne frem til hvilke kildebelegg man har for at Jon faktisk skrev seg "til" Sudreim.

Når det gjelder Jon Marteinssons bakgrunn, så er det interessant med både han og flere andre aristokrater med tydelig svensk bakgrunn kommer til syne i Norge på slutten av 1300-tallet. Kanskje burde flere av disse undersøkes/behandles under ett?

Mvh Are


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 16 Sep 2013 01:25 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Opsahls artikkel om Jon Marteinsson bør leses med de forbehold forfatteren selv tar. Opsahl er vel forøvrig vel den av våre historikere som har best kjennskap til Norges politiske historie i perioden 1350-1500 og også til aktørene i datidens politikk og ikke minst til det tjenestegjørende aristokrati, dvs. adelen, i samme tidsrom. Det er står selvsagt Anita Holck eller andre interesserte fritt å etterprøve Opsahls konklusjoner med utgangspunkt i det foreliggende kildemateriale, men det er neppe egnet som debattema på dette forum. Men når det er sagt, så må Jon Marteinssons karriere vurderes på bakgrunn av datidens politiske og sosiale forhold. Anita er øyensynlig ikke klar over den betydelige sosiale mobilitet på 1300-tallet, ikke minst betinget av høyst reelle demografiske forhold. I annen halvdel av 1300-tallet var det vel bare 3 ætter i Norge som stammet fra 1200-tallets lendmannsaristokrati. Tjenesteelementet under kong Håkon 6. Magnusson eller hans far er i høy grad preget av menn av "nye" ætter. Jon Marteinsson har øyensynlig ikke vært helt uformuende, jf. henvisningen til DN 7:290 i Lars Løbergs innlegg, og i 1381 er han medlem av riksrådet. Når Anita karakteriserer ekteskapet med Agnes Sigurdsdatter som en utrolig og usannsynlig mesallianse, er det vel heller et vitnesbyrd om manglende historiske kunnskaper? Kanskje giftet de seg av kjærlighet? Det forekom nemlig også den gang.

At Håkon Jonsson skulle være på tale som norsk som norsk konge etter Olav Håkonssons død, er bare en seiglivet historiografisk myte, spunnet av norske historikere på basis av en feiltolkning av DN 3:478 av av 18. februar 1388. Håkon var forøvrig en av utstederne av brevet om arvefølgen 2 dager før (NGL 2.rk I:2), hvor Erik av Pommern utsees som som rettest arving til riket når dronning Margreta dør.

Et hjertesukk tilslutt: Er det ikke mulig å droppe den fjollede anakronismen "Sudreim" og for den saks skyld også "Sudreimsætten"? Opsahls "til Sørum" er derimot ingen anakronisme - bare en helt grei presisering.

Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 16 Sep 2013 13:59 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
Saksopplysning angående Sørumætta. Spesielt til Geirr Leistad
Det blei for ca 10 år siden diskutert om det skulle hete Sørumætta eller Sudreimætta da Sørum bygdebok skulle skrives. Sjøl om jeg foretrakk Sørumætta falt bygdebokforfatter Horgen ned på formen "Sudreim". Han fikk støtte av historikere som Per-Øivind Sandberg og Elbjørg Arnesen Haug. Holmsen brukte også den betegnelsen.
Horgens bygdebok for Sørum (2005) ER NÅ MED SITT FORSLAG "SUDREIM" GODKJENT SOM DET OFISIELLE NAVNET I SØRUM KOMMUNE. Horgen må nok regnes som en tungvekter i historielagsmiljøet på Romerike
For meg er ikke Sørum eller Sudreim noen stor sak. Men hvis Horgen har fått lokaldemokratiet på sin side så blir det vanskelig å motsi dette. I dette tilfelle er nok Leistad for seint ute med sitt forslag om å holde på Sørumætta.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 16 Sep 2013 14:56 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Ja,ja. Da er det vel en tapt sak. Mot slike tungvektere har jeg ikke noe å stille opp med, men NST vil redaksjonelt holde seg til normaliserte navneformer, slik de også benyttes i Regesta Norvegica. Men burde ikke Sørum kommune også avnormalisere navneformen - eller gå tilbake til det opprinnelige Skaun? Jeg tillater meg forøvrig å hitsette den Bakvendte definisjon: Lokalhistoriker - se Bygdetulling. Tar for ordens skyld også med: Genealog - se Byoriginal.

Salve, Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 14 Okt 2013 19:38 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Når Jon Marteinsson skriver sitt testamente år 1400, nevnes en (eller flere) Torsten 3 ganger: Thorsten Sniolsen (Pontoppidan og Gavnøavskriften har Iniolfsen), "min slægt Thorsten" og dessuten en Thorsten Simonsen som får et horn. Torsten Simonsson kan dermed være et spor for å finne ut noe om Jon Marteinssons slekt.

Torsten Simonsson (herredshøvding i Kinne härad, nevnt 1375-1434) nevnes sammen med Jon Marteinsson allerede i 1382 (DN II, 477) og 1383 (DN II, 480). I 1397 (DN IV, 673) er både Torsten Simonsson og Sigge Birgersson (herredshøvding Åkerbo härad, nevnt 1384-1415 (1423)) på tur til Oslo og i 1399 overtar Jon Marteinsson noe gods som tidligere var eid av Sigge Birgerssons forfedre (RN 755, 1399).

I 1415 (SDHK 18546) gir Torsten og hans slektninger Sigge Birgersson og Gustav Ragvaldsson (herredshøvding Gudhem härad, nevnt 1401-1457) til Gudhem kloster sine andeler i Eka i Kedums sogn på Kålland for sine foreldres "underhåll".

Kunne noen tenke seg å hjelpe meg med dette diplomet?

http://www.nad.riksarkivet.se/SDHK?Enda ... b=post#tab

SDHK 27107, 14571231, Gudhem: Gustav Ragvaldsson intygar att Gudhems kloster med rätta äger en gård och ett fiske i Kedums socken på Kålland, vilket hans mors syskonbarn givit klostret etc.

"Alle de dette brev se eller høre hilser jeg Gustav Ragvalsson av våpen ... med gud bekjennes jeg med dette mitt nærværende åpne brev at jeg i min barndom hørte og fornam av mine foreldre at en hustru som var min mors søskenbarn som hette hustru Ingeborg ga .... til gud... ... Gudhems kloster og for sin ... ga hun med sine arvingers samtykke og neste frender en gård som kalles ææk (Eka) med alle ... tilliggender og en holme som kalles ...holmen med de fiskevann som ... som er to hele ... og ... oppå Kolohæn(?) (Kålland) liggende, dette foresagde gods og eier(?) min elskede(?) frende Sigge Børisson (Birgersson) med urette(?) ... ...fra foresagde kloster hvilket min moder før meg ... da tok jeg foresagde gods og ... ...
(Der måtte jeg gi opp)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Okt 2013 19:52 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Dette blir for naivt, Anita. Er du uenig med Opsahl, så må du argumentere med utgangspunkt i hans kildebruk og slutninger, ikke komme med en ubelagt påstand om at han har blandet sammen personer fra flere ætter.
Hva angår våpenmerkene, er det etter Ranekes "Svenska medeltidsvapen" kjent i hvertfall 27(!) svenske ætter med stjernen som våpenmerke. Antall odder kan variere og noen fører stjernen på skrådelt skjold. Det er ingen grunn til å tro at disse ættene har samme opphav eller skulle være beslektet. Like våpen kan bety slektsskap, ulike betyr hverken det ene eller andre. Bruken av like våpenmerker kan skyldes patron-klientforhold eller, innen samme region, forsøk på similarisering (jf. bruken av båt som våpenmerke hos slekter og personer i Värend). Ranekes store verk er ellers nokså kaotisk og genealogiene som vel bygger på sekundære kilder, er ofte lite troverdige.
At Jon Marteinssons formentlige farbror Finnvid Magnusson skulle tilhøre den såkalte Stallare-ætten er det ingen grunn til å tro - han lever omtrent samtidig med Finnvid Ragnesson som tilhørte denne ætten, men noen høvelig Magnus (farfar til Jon Marteinsson) forekommer ikke i denne Stallare-ætten.
Den Torstein Simonsson som opptrer i Västergötland ca. 1375- 1434 (mistenkelig lang karriere) og var herredshøvding i Kinne, har ført to litt avvikende våpenskjold (a:delt av mantelsnitt. b: ditto, med nedre felt delt av 3*3 ruter skråstilt), om det da er samme mann. Hans ætt og opphav er ukjente og det samme gjelder et nokså usannsynlig slektskap med Jon Marteinsson, til hvem han kanskje stod i klientforhold.
Heller ikke navneskikken er mye å bygge; det vrimler av personer med navn som Magnus, Mathias, Gustav, Finnvid, Jon, Martin osv. i 1300-tallets Sverige. Så velkommen til svensk middelaldergenealogi! Jeg kan bare gi et råd: Gå til kildene og prøv å rekonstruere nettverket til personene. Er man heldig, dukker det kanskje opp en genealogisk relasjon.

Mvh. Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 28 Okt 2013 20:51 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Tja, det er faktisk ikke jeg som kommer med påstanden om at Finvid og Jerund Magnussønner tilhører Stallareætten, opplysningen stammer fra Hans Gillingstam, Stallare. Äldre svenska frälsesläkter: ättartavlor. Bd II. H 1. Stockholm: Riddarhusdirektionen. Sid. 78–80
Om Finvid Magnusson (Stallare) som underlagman i Västmanland se J. E. Almquist, Lagsagor och domsagor i Sverige I (1954), s 127 ff.;
Finvid Magnusson var underlagman 1366-77, se J. E. Almquist, Lagsagor I, s. 130.

Det er overhodet ingen tvil om at Finvid og Jerund Magnussønner, som Opsahl kaller Jon Marteinssons formentlige farbrødre, tilhører Stallareætten. I flere diplomer kaller Finvid og Näskonung Ragnesønner av Stallareætten dem for sine søskenbarn, bl.a.:

SDHK 5025, 1344, der Finvid Ragnesson bytter jord med sin farbror marsken Anund Finvidssson og hvor Näskonung Ragneson, Finvid Magnusson og utstederen besegler.
... me dilecto patruo meo domino anundo finwidzson marscalco swecie... sigilla næskonungi ragnæson fratris mei dilecti et finwidi magnusson consanguinei mei vna cum sigillo proprio presentibus...

SDHK 5389, 1347, der Näskonung Ragneson selger jord til sin farbror ridderen Anund Finvidsson. ” Neskwnungus ragnæsson, Salutem in domino sempiternam Tenore presencium euidenter recognosco, me nobili militi domino Anundo fynwidhson, patruo meo dilecto (min elskede onkel)…. sigillis consanguineorum meorum domini iærundi magnusson presbiteri (min fetter Jerund Magnusson), et fratris sui fynwidi magnusson (hans bror Finvid Magnusson)"
Segl: N. 1, Näskonung Ragnesons (sjuoddet stjerne i delt skjold); N. 3 Finvid Magnussons (likt N. 1); N. 2 borte.

Dessuten finnes de to diplomene SDHK 7001 og 7002, 1356, der Finvid Ragnesson og hans bror Karl, sønner av Ragne Stallare, sammen med Finvid Magnusson og deres medarvinger gjør forlik med Jöns Algotsson hans hustru fru Gunhild (enken etter Anund Finvidsson) og Arvid Kettilsson (hennes sønn fra første ekteskap) om deling av løst og fast i gården Ekeby, Rytterne sogn og andre steder, alt det som tilfalt dem etter den avdøde riddaren Anund Finvidsson.
"... Vniuersis presentes litteras inspecturis Finwidus Ragnæson . Karolus frater suus . Finwidus Magnusson .... Johanne Algotzson . domina Gunnilde consorte sua et Arwido Kiætilsson (spets från vänster i sköld under hjälm med 5 vippor).... post decessum / nobilis viri / domini Anundi Finwidzson militis.... besegler bl.a. Iærundo in Widabo"

Det betyr at dersom disse ER Jon Marteinssons farbrødre, tilhører også Jon Marteinsson denne ætten. Men den påstanden er det ikke jeg som har kommet med...

Jon Marteinsson kan uansett ikke være sønnesønn både av Magnus Martinsson i Skänninge i 1341 og av Magnus Finvidsson, far til Finvid og Jerund Magnussønner.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 30 Okt 2013 17:16 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Jeg bøyer meg i støvet - kom i farten ikke på at min gamle venn Hans Gillingstam hadde behandlet ætten Stallare i ÄSF, enda jeg fikk heftet med forfatterens dedikasjon. - Det man sikkert kan slutte av kildematerialet, er at Finvid Magnusson, n.1340-77, underlagmann i Västmanland 1366-77. og hans bror presten Jørund er blodsbeslektede ("consanguinei") til brødrene Finvid, Näskonung og Karl Ragnesønner. Når de opptrer sammen i arveoppgjøret etter hr. Anund Finvidsson, bør de ha vært dennes brødresønner, kommet av samfedre brødre (svensk rett er som norsk her). Følgeriktig må Magnus, far til Finvid og Jørund være samfedre bror av Anund og Ragne, kalt Stallare. Så langt er jeg helt enig med Gillingstam, men jeg stiller meg tvilende til at Magnus Finvidsson er identisk med en person av samme navn som opptrer i Dalarne i 1325. Ætten synes i første rekke å vært knyttet til Västmanland og Uppland. Finvid Magnusson var vel ættens siste mann; hverken Gillingstam eller jeg har funnet noen senere etterkommere. Heller ikke kan jeg se at det forekommer noen "Martin Magnussson" her eller at noen av ættemedlemmene hadde noe å gjøre med en slik navne. Gillingstam vurderer ættens opphav som "lågt socialt" (ÄSF II s.78).
Consanguineus eller eller consanguis betyr "blodsbeslektet" og kan ikke alltid oversettes med "søskenbarn", som i datidens rettsterminologi betyr barn av brødre og søstre respektive, og de står arverettslig etter barn av brødre (brødrunger).

Så om du fortsatt er uenig med Opsahl, må du nok ut på leting igjen, Anita.

Salve, Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Okt 2013 14:36 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Jeg forstår ikke hva du mener Geirr. Det er Opsahl som hevder at Finvid og Jerund Magnussønner er Jon Marteinssons farbrødre. Jeg har aldri hevdet at Jon Marteinsson tilhører Stallareætten. Det er derfor jeg er på leting.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Okt 2013 23:03 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Vi skriver vel litt forbi hverandre, Anita. I hovedsak kan Opsahl ha rett, selv om han tar feil mht. Jon Martinssons formentlige farbrødre. Jeg forstår det som om du fortsatt stiller deg tvilende til Opsahls slutninger, men i såfall bør du vel etterprøve dem kritisk mot kildematerialet. At Stallere-ætten døde ut med underlagmannen Finvid Magnusson ca. 1377, er helt klart, og jeg og kan heller ikke se noen genealogisk forbindelse mellom denne, Jon Martinssons ætt eller andre ætter med stjernen som våpenmerke, hva enten det dreier seg om Gustav Matssons ætt eller Rickeby-ætten, selv om det har vært påstått i litteraturen, fx av Raneke i Svenska Medeltidsvapen.

Salve, Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Nov 2013 14:50 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Navneskikken er kanskje ikke så mye å bygge på, men kildene renner ikke akkurat over av personer ved navn Martin eller med patronymikonet Martinsson og som samtidig besegler med en stjerne. Sant å si har vi bare en håndfull:
Martin Carlsson av Vinäsätten (SDHK 5429, 1347, Sv. sig. 3:631),
Magnus Martinsson i Skänninge (SDHK 4670, 1341 og SDHK 4853, 1343, Sv. sig. 3: 527), hans sønn
Martin Magnusson sst (Sv. sig. 3: 526), som muligens kan være den samme som
Martin Magnusson "i Næsi" som dukker opp i Lødøse 290 km unna i 1348 (SDHK 5559 og 5863, 1349, besegler med en sjuoddet stjerne),
Jon Marteinsson selv - og
Martin Kristineson (Niklisson) som i 1304 (SDHK 2074, Sv. sig. 3: 165) besegler med en 8-oddet stjerne. Han har altså en far ved navn Nils og en mor ved navn Kristine. At Rickebyættens "stamforeldre" (kan man si det?) bærer samme navn er kanskje bare en tilfeldighet, dette ætten har kanskje andre undersøkt tidligere?

Rickebyættens "stamfar" "nicolaus jonson et consors sua cristina" i Rickeby skriver i 1316 (SDHK 2715) sitt testamente (dette besegles av bl.a. Ragne Stallare). De har sønnen Johan Niclisson "in rikkaby" nevnt fra 1333 (SDHK 3972, Sv. sig. 3: 519 og 3: 645. Han besegler hhv. med en 6- eller 7-oddet stjerne), men det er ikke kjent at dette ekteparet også hadde en sønn Martin?

Martin Kristineson nevnes bare denne ene gangen i 1316, men er svært interessant i og med at han besegler et jordebytte foretatt av en Håkan Brynolfsson sammen med andre av Håkans slektninger, nemlig broren Harald Brynolfsson og biskopen i Skara Brynolf Algotsson som SDHK 2744, 1316 kaller Håkan sin "tjänare och frände".

SDHK 2074, 1304, Skara: Håkan Brynolfsson kungör att han gjort ett jordabyte med herr Nils Kettilsson (Bielke), varvid han givit denne alla sina gods i "fallungi" med alla tillägor och av honom mottagit alla hans gods i Götene (Götene kommun, Kinne härad, Västra Götaland) med alla tillägor. Sigillanter är biskopen i Skara (Brynolf Algotsson (griphuvud/Algotsønnenes ætt), magister Bengt, utfärdarens bror Harald Brynolfsson, Martin Kristineson och utfärdaren.
1 Nr 1: biskop Brynolfs i Skara (Sv. sig. II:33, 34), nr 3: Håkan Brynolfssons (Sv. sig. III:164, kluven skiöld, i övre delen tre stengavlar), nr 4: Martin Kristinesons (Sv. sig. III:165, 8-uddig stjärna), nr 5: Harald Brynolfssons (Sv. sig. III:166, kluven skiöld, i övre delen tre stengavlar).

Håkan Brynolfssons datter Bengta Håkansdatter skriver i 1334 sitt testamente (SDHK 4051). Hun er da gift med ridderen Ulf Håkansson Läma i det første av hans fem ekteskap. Blant hennes testamentseksekutører er "Dilectos consanguineos meos siggonem magnoson...", som besegler med en sjuoddet stjerne (Sv. sig. 3: 428).

Håkans bror Harald Brynolfsson er (SDHK 2086, 1305) gift med Knut Algotssons (Lejon) mor i hennes første ekteskap. (1394 21/6 Haralder Bryniolfson, avl., förste make til rd. Knwt Algotzsons moder, har med henne barnen Mæritta, Ælin och Bryniolwer; gm. dtr. av rd. Tolf Petersson, se H. Gillingstam i ÄSF 1 s. 117 och i PHT 89 (1993) s. 105)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Nov 2013 16:21 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Det er ikke helt lett å se hvor dette fører hen, Anita. Jeg kan ikke se at noe av det du har framlagt, falsifiserer Opsahls teori. Magnus Martinsson i Skänninge kan kan utmerket godt være Jon Martinssons farfar. Jeg kan heller ikke se at du har noen vektige argumenter mot dette. Men Opsahl selv tar jo sine forbehold. Hva Rickebyætten angår, finner ikke jeg noen Martin Kristinasson som medlem av denne opprinnelige upplandske lavadelsætt. Ætten er forøvrig behandlet av Gillingstam, i hvertfall i hans doktoravhandling om Oxenstiärna og Vasa.

Heraldikk og navnekombinatorikk er ellers ikke ikke den beste innfallsvinkel til studiet av middelalderætter. Dine siste innlegg bærer vel mye preg av harehopp i kildene. Personlig synes jeg at emnet nå er uttømt som debattema i dette forum. Jeg kan i hvertfall ikke bidra med noe og sier derfor takk og farvel.

Geirr


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Nov 2013 15:30 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Etter 1 1/2 år og med et 170 siders arbeidsdokument var jeg lei av å diskutere med meg selv og hadde en rekke spørsmål jeg hadde behov for å diskutere med andre. Jeg får bare takke Geirr og dere andre som har svart meg og avslutter denne debatten da jeg ser at interessen ikke er tilstede.
Anita


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2014 12:31 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 187
Anita,

Kunne du tenke deg å sammefatte et 2-4 siders dokument som oppsummerer dine undersøkelser og tar inn det som har fremkommet i denne debatten?

Mvh Are


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 23 Feb 2014 15:24 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Are, kan du evt. ta kontakt med meg på anitaholckkrøllhotmail.com ?


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 17 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Gå til forum:  
cron
Drevet av phpBB® Forum Software © phpBB Group
phpBB.no - Norsk phpBB-support