NSF-forum

Hei i boken "Ei Hjørundfjordætt" http://www.nb.no/nbsok/nb/cc2d1087c1866c71d0b8eccac4c1365c?index=5#491 blir det ramset opp endel tvilsomme anerekker.. Men finner bla. på side 487 en Botolv Eirikson Kane, nevnt 1450 som skal ha vært en av erkebiskopens setesveiner. Han skal ha vært bosatt først på Raknes, Otterøy i Romsdal senere i Ørsta. Kona hans var av Follestadætt og het antakelig Inga eller Synneve Askjeldsdatter og det skal ha vært gjennom kona at han fikk jordegods i Ørsta. Disse skal ha fått sønnen Eirik, bosatt i Ørsta og gift med Gurid Lavransdatter (Kokk?). Han skal igjen ha fått sønnen Lars Eiriksson i Vik, lagrettemann i Ørsta. Forbindelsen til den siste er etter hva jeg vet ikke bevist.. Ser at Bjørn Jonson Dale har nevnt Lars i Vik og Erik Bottolfson her: http://web.archive.org/web/200904011654 ... gnhild.htm
så mye mulig at Bjørn allerede har noen tanker om det siste..

1. Var denne Botolv virkelig av Kane ætt og i tilfelle hvordan (ser jo at boken har et forslag)
2.Kjenner noen til denne kona til Botolv og hva som i tilfelle gjør henne av Follestadætt?
3. Hvor i Ørsta bodde så Botolv og sønnen Eirik?

Skriver ellers på en artikkel om Follestad her: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Follestad_(slekt)

Ellers er det bare å komme med rettelser til artikkelen..
Primærkilder kommer etterhvert..

I et brev fra 1574/78 nevnes en Syuor/Sigurd Knutsøn på Follestad som vitne sammen med min 11-tippoldefar Oluf Eriksøn på Møklebotad og Ingeborg Olufsdatter. Brevet gjelder Follestadgodset og fordelingen av godset mellom søsknene Ingeborg Jonsdotter og Hans Jonsson på Follestad.
Brevet er gjengitt i Myklebust: Ørsta bygdebok, side 226-227. http://www.nb.no/nbsok/nb/2422a9aa2681899c8c9ffaf70cb685ef?index=0

4. Hvem kan Sigurd være? Var han også av Follestadætt?
5. Var det vanlig at en kvinne kunne føres som vitne uten samtidig med sin mann/far o.l. Eller kunne en ugift også føres opp?
Er jo fristende å tenke seg at disse tre vitnene var beslektet.. Men relasjoner er jo ikke nevnt, så det kan vel bare bli en gjetning?

Kort og greit:
1) Det er absolutt ingenting som tyder på at Botolv var av Kane-ætt.
2) Det er ingen som kjenner til kona til Botolv eller hva slags jordegods hun kan ha bragt videre til deres evt etterkommere. Da å spekulere på hennes ættetilhørighet, er bortkastet tid og møye.
3) Vi vet ikke hvor Botolv bodde.
4) Sigurd kan nok ha vært av Follestad-ætt, men vi vet ikke hvordan.
5) Sjølsagt kunne en kvinne vitne uten overoppsyn av far eller mann.

Når du skriver om Follestad-ætt, ta da lærdom av Myklebust og bruk hans eksempel. Han presenterte kildene uten verken å legge til eller trekke i fra.

Takker så mye Lars

Regnet vel egentlig med at han ikke var av Kane-ætt, boka inneholder jo bare en oppramsing uten kilder..(spesielt siste del).
Men hadde vært interessant om han virkelig var en av setesveinene... Og om han kunne være far til brødrene Erik og Ivar Bottolfsson som sammen med Torstein Sigurdsson i 1496 selger 1 månadsmatbol i Framgarden på Mo til brødrene Arne og Olaf Sigurdssønner. Mulig at antakelsen i boka om at Bottolfs kone var av Follestad-ætt kom av nettopp dette salget?

Takker for kommentaren om brevet fra 1574/78, dette er den eldste kilden om min farsslekt så det er interessant å finne ut mest mulig om personene som er nevnt.. (http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Howden_(slekt))
6. Kan rekkefølgen som personer er nevnt i brevet si noe om alder/anseelse?
7. Har noen kommentarer til Bjørns utsagn "Det er grunn til å regne ætten som adelig", den er jo også satt opp i Tores oversikt over norske adelsætter..

Ellers er det bare å si ifra hvis jeg legger til eller trekker fra i forhold til kildene..

6.) Rekkefølgen sier nok mer om anseelse enn om alder. Ansiennitet brukes ofte protokollært, men for vitners rekkefølge er det nok aktualiteten som avgjør. Dessuten - alder ga jo også anseelse. men når du kommer ut på 1600-tallet og vitners alder angis, er detingen påtagelig sammenheng mellom rekkefølge og alder.
7.) Tore listet Follestad som mulig setegård fordi det brukes benevelsen gods om eiendomsmassen. Det er vel ikke sikkert at den klassifiseringen er tilstrekkelig til å regne eierfamilien som adelig. Samtidig var de jo jordeiere, om enn i mindre skala, og åpenbart også engasjert i fiskeriene nordpå. Det er altså ingen tvil om at familien i en periode tilhørte hva vi kan kalle den sosiale eliten. Om dette også inkluderte formelt adelskap og skattefrihet for setegården, er mer tvilsomt.

Til dette med Kane:

Jeg vil minne om denne debatten: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... ak=n#anker

mvh Are

Takker for henvisning til den gamle Kane-debatten. Lurer litt på om denne forfatteren har fått ideen fra et eller annet sted?
Antakelsen om at kona var av Follestad-ætt må jo være kommet ifra salget av parter i Mo..

Ellers er det jo interessant hva man kan lese ut fra rekkefølgen i slike brev...
Har nå skaffet meg den gamle Ørsta boka også, ser jo at Bjørn og Myklebusts bøker passer godt sammen i bokhylla og utfyller hverandre veldig godt! Fantastisk mye gode kilder

(Svar til debatten om Synnes)

Opphavet til Nils Jude ser jeg har vært diskutert i andre debatter tidligere, spesielt er det muligheten for et slektsskap mellom Nils Jyde og Jens Jyde som hadde vært interessant.

I et brev fra 1578: Nevnes det at Hans Follestad hadde fått del i Follestadgodset etter at hans søsters avdøde mann Nils Jude i 1548 hadde vunnet tilbake deler av Follestadgodset på 32 mællag og erstatning for urettmessig landskyld av Inger av Austråtts svigersønner. Han hadde fått bruke halvparten mot at han betalte Nils et årlig beløp, slik at Nils fikk noe tilbake av det han hadde lagt ut. Men Hans hadde ikke holdt dette og hadde pantsatt sin halvpart hos fogden i Sunnmøre len Hans Lauritzen, søsteren satt igjen med både gods og utgifter og Hans skyldte nå også rådmann og borger i Bergen Oluf Andersen.. Søsknene bestemet seg for å dra nordover til fogden Jens Jude, der skulle de forlikes og gjøre slik som fogden og hans menn sa. Våren etter dro også han (Hans?) til Bergen og krevde? den parten som Oluf Andersen hadde..


I et brev fra 1571: Nevnes en rekke lagrettesmenn og en ærlege velfornemme Jens Jude, som satt istedenfor Kogelig majestets fogd. De ga i brevet vitnemål om at ødegården Nørvester i Borgund sogn, har hørt til Volds prestebol, prest etter prest...

Ellers vet jeg ikke om Nils Jude i Bergen kan være den samme, ifølge sagnet skal han ha vært skutt av Mass Dalekar i Follestad mulig rundt 1564 og skal også være begravet der..

Jyden på Follestad, Nils Jensson, var, etter Follestadættleggen, gift med Ingeborg, datter av Jon Kristofferson, som etter segna handla i Makkaur i Finnmark. Hans Strøm kalte svigerfaren til Nils Jyde "Jon Hansen Brae". Ein slik fyr har snautt funnest. Men det kan vere ein slags sammenheng likevel, for det er ingen ting i vegen for at Nils Jensson Jyde var far til Jens Nilsson, alias Jens Skrivar på Giske og, ikkje utrulig, Jens Jyde. For Jens Nilsson tente herr Lage Brahe og fru Gyrvhild Fadersdatter, eigarane av Giskegodset.

Det var fleire Nils Jyde i Norge i 1520-40 åra, men eg trur (NB) at jyden på Follestad kan ha vore lik ein rådmann av dette namnet i Bergen. Etter segna hadde Follestadjyden ein son som følgte etter Mads Dalekarl etter at han og mennene hans hadde drepe Nils Jyde. Dette kan ha vore Jens Skrivar, men i så fall var han son av Nils Jyde i eit ekteskap før han blei gift med Follestadarvingen Ingeborg (søster til øydelandet Hans Jonson). Nils Jensson og Ingeborg Jonsdatter hadde ikkje livsarvingar.

Follestadætta kan ha vore ei av dei mest jordrike ættene på Sunnmøre utanom Giskeætta før Manndauden. Dei bevarte kildene tyder sterkt på dette. Eg ser fram til eit godt ordskifte!