per.otto.asak skrev:
Ja det er ikke alltid like lett å følge Lars Løberg og Geirr Leistad i denne diskusjonen. Men det et par ting jeg lurer på:
1) Den som først fikk meg bort i Sørumætta (Sudrheimsætta) var Per-Øyvind Sandberg som fullførte sin hodoppgave: Jordeboka over Hans Sigurdson noreke jordegods ( Oslo 1970). En studie etter hans skifte fra 1490.
I denne jordeboka er Ingerd Erlendsdatter g.m. Arald Kane, og de er av arvingene som får sin del etter "junker" Hans 1490. Sandberg prøver ikke på å sette opp noen genealogisk linje mellom dem. Kirkeby har forsøkt både i bygdebok for Nannestad (bd 4 side 285 f. utgitt 1971) og bygdebok for Nes ( bd 6 side 291 f. utgitt 1979 ) sette opp en genealogisk sammenheng videre mellom Hans Sigurdson og arvingene fra skifte 1490. Tore Vigerust karaktiserte disse forsøkene som "vill gjetning". Jeg levde da i den troen at det ikke var mulig å finne noen løsninmg på dette problem.....?
2) Så kom jeg over Geirr Leistads artikkel i "Asker og Bærum historielag skrift fra 1997. I artikkelen " Nessøya og Nesøygodsets eiere i middelalder og tidlig nytid" kom Geirr Leistad til en løsning på dette problemet. Konklusjonen blir ført opp på side 324 med en slektsoversikt. Slik jeg har forstått det i Leistads artikkel er Gudrun Olavsdatter det ukjente bindeleddet. Hun er mor til søstrene Sigrid Erlendsdatter gm. Bo Flemming og Ingerd Erlendsdatter gm. Arald Kane. Sistnevne søster overlever sin søster med mange år, og kun henne blir derfor nevnt som arving til Sørumgodset. Leistad gjør rede for denne Gudrun på side 321 og 327 i historielagets hefte. Å få klarhet i forbindelsen mellom Sørumætten og Losnaætten er ikke lett, siden veien arven gikk var temmelig kronglete. Derfor har jeg laget dette innlegget. Så mitt siste "lure på" spørsmål blir. Finnes det ingen annen mulighet?
mvh Per Otto ASak
Et godt spørsmål, Per Otto - og det spørsmålet en alltid skal stille seg når det gjelder middelaldergenealogi. Det er også dette Geirr er ute etter når han beskriver hvordan forskningen gjør framskritt. Det stilles hypoteser. Disse prøves. Lenge får én hypotese stå som etablert forskningsstatus, så forkastes plutselig denne og en ny hypotese overtar plassen som forskningsstatus. I så måte er Losnaættas forbindelse til Sørumætta og forklaringen på deres andel i arven etter junker Hans et svært godt eksempel.
Lenge var status, som f eks gjengitt i professor Schreiners artikkel om Erlend Eindridesson i NBL 1, at Losnasøstrenes mor var Gudrun Alvsdotter Bolt. I så måte ville Losnadøtrene altså være datterdøtre av Katarina Jonsdotter og deres mor ville være likeberettiget i arven etter Junker Hans med søstrene Agnes og Gro. Altså en helt uproblematisk konstruksjon, men fortsatt bare en konstruksjon, en hypotese uten bevis. Nyskapende i så måte var Geirrs artikkel fra 1997, hvor han i steden argumenterer konsistent og godt for at Losnasøstrenes mor måtte være en Olavsdotter, datter av Olav Håkonsson på Nesøya, ikke av Alv Haraldsson. Dermed gjorde han Losnasøstrene til datterdøtre av Katarinas søster. Fortsatt en helt uproblematisk konstruksjon i forhold til arvefordelingen etter Junker Hans.
Slik har forskningsstatus nå stått i 15 år. Og likevel er det berettiget å spørre som du gjør: Finnes det ingen annen mulighet. Og det er nettopp her at Vincens' brev om arven kommer inn. Det springene punktet her er at i følge Vincens er Ingerd og Ture beslektet med fru Ingerd i tredje ledd, mens Ottes barn først er beslektet med henne i fjerde ledd. Det siste er åpenbart riktig. Søsters oldebarn defineres ikke i arvetallet, men uansett hvordan en snur og vender på det, blir de da beslektet i første og fjerde ledd. Det er altså slektskap i fjerde ledd, om enn så nærme i fjerde ledd som overhode mulig. Følger vi så eksisterende forskningsstatus, er Ture og Ingerd beslektet via Katarina og gjennom hennes søster igjen. Dette blir i så fall et slektskap i treje og fjerde ledd. Fortsatt dermed et slektskap i fjerde ledd, men på den andre siden to ledd lengre ut enn for Rosenkrantzbarna. I så måte vil Geirr ha rett i at Rosenkrantzbarna sto nærmest til arven etter norsk lov.
Utfordringen her er at Vincens i sitt brev eksplisitt sier at Ture og Ingerd er beslektet med Ingerd i tredje ledd, ikke i fjerde. Geirr avviser nå dette bryskt som frekkheter eller det som verre er fra Vincens' side. Jeg er ikke like sikker på det. Går vi tilbake til professor Schreiners hypotese, hvor Losnasøstrenes mor var en Alvsdotter, blir Ture og Ingerd beslektet med Ingerd i annet og tredje ledd. Dette er altså et slektskap i tredje ledd, akkurat som Vincens hevder i brevet sitt at slektskapet skal være. Desverre mangler vedlegget til Vincens' brev med slektsoversikten. Hadde vi hatt den, ville vi også hatt en sikker identifikasjon på hva som var Losnasøstrenes mors farsnavn. Eller i hvert fall et sikkert bevis på hvem som var hennes mor. Nå mangler vi dette beviset, og vi står da tilbake med to forskjellige, men også hver for seg problematiske løsninger:
1) Geirr har rett, men hvordan da forklare at Vincens eksplisitt hevder at slektskapet er i tredje ledd?
2) Vincens har rett, men hvordan da forklare at Riksrådet/rettertinget dømmer arven til Rosenkrantzsønnene?
Det første spørsmålet besvarer Geirr med at Vincens er en skurk og en forfalsker. Det tror jeg ikke på. Det andre spørsmålet besvares med at dommen er politisk betinget og at det er makta som rår. Det er heller ingen forklaring jeg liker særlig godt. Derfor altså behovet for å spørre hvorvidt det finnes andre muligheter.
Det gjør det nok, men for å utrede disse, må det til en særdeles grundig analyse av saksforholdene her. Noe sånt hører bare hjemme i en artikkel for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, og jeg går gjerne i gang med en slik artikkel, om tidsskriftet på ny får en faglig kompetent redaksjon på plass.