Mål, vekt, verdiforhold, landskyld og forngild landskyldregning på Kastellegodset og ellers i Båhuslen 1280-1600

Kastelle augustinerkorherrekloster og senere Kastelle godslens bønder ca 1300-1660 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust)Oslo 1991-2003. Utgave 3, 14.11 2003. Tidligere trykt i Tore H Vigerust: Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600 (Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1991), side 41-45.


Mål, vekt og verdiforhold

I Båhus len hadde vi til ulike tider innen undersøkelsesperioden følgende forhold.(1)

Mynt

1 mark = 8 øre = 24 ørtoger = 214,32 gram

1 mark brent = 3 mark forngild = 4 1/2 mark penninger = 36 øre penninger, opp til 1340-tallet(2)

1 mark brent = 3 mark forngild = 5 mark penninger, fra slutten av 1340-tallet

1 mark brent = 3 mark forngild = 6 mark penninger, fra 1360-tallet

1 mark forngild = 1 1/2 mark penninger, opp til 1340-tallet, = 2 mark penninger, fra 1360-tallet

1 øre = 3 ørtoger = 26,79 gram

1 ørtog = 20 penninger

1 mark danske = 16 skilling(3)

1 lodd sølv = 24 skilling danske(4)

1 skilling da = 12 denarier(5)

1 gyllen = 3/4 mark = 12 skilling danske(6)

1 skilling = 3 album = 12 denarius(7)

1 album = 4 denarius

1 daler = 4 ort = 3 mark danske = 48 skilling(8)

Mål og vekt

1 skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund = 185,17 kg

1 lest = 12 skippund

1 såld = 1 tønne = 2 mæler = 6 skjepper(9)

1 setting = 1/12 såld eller tønne = 1/6 mæle = 12,15 liter

1 skjeppe = 1/6 såld eller tønne = 2 settinger = 8 skrull = 24,3 liter(10)

1 skrull = 1/4 setting = 3,04 liter

1 såld = 12 settinger = 145,8 liter

1 mæle = 1/2 såld = 72,9 liter(11)

1 tønne(12) = 1 såld = 6 skjepper = 12 settinger = 48 skrull = 145,8 liter

1 lest mel = 40 tønner(13)

1 bismerpund = 24 bismermerker = 5,14 kg (1200-1300-tallet)

1 løp smør = 3 bismerpund = 15,43 kg, mål 16,2 liter

1 2-punds-løp = 2 bismerpund = 10,28 kg, mål 10,8 liter

1 bismerpund = 24 bismermerker(14) = ca 7 kg (fra 1400-tallet)(15)

1 tønne smør = 16 pund (á ca 7 kg) = 384 mark = ca 112 kg

1 lest smør = 12 tønner smør = 192 pund(16)

Siden den båhuslenske tønna har volum lik såldet og 2 såld = 1 skippund, får vi egentlig en tønnevekt på 1/2 skippund = 92,58 kg, som skulle gi en egenvekt på 63,50 kg pr. hektoliter. Men egenvekt av bygg var på 1800-tallet 58 kg pr. hektoliter, som gir 1 tønne = 84,564 kg (dvs 45.67 % av 1 skippund).

Fete varer som smør ble veid med bismervekt(17) og telt i bismerpund. På 1500-1600-tallet opplyses det normalt veid i 'pund'. I Jb 1659 brukes et tegn for pund smør som tilsvarer lispund, mens det i summene står "pund smör". Svenskene har derfor oppfattet det båhuslenske smørpundet som det vestsvenske lispundet. At svenskene har regnet det båhuslenske smørpundet for jevngodt med svensk lispund, er helt tydelig belagt ved f.eks. gården Kåtorp, der gammel skyld 1 pund smør i Jb 1659 kalles 1 lispund smør.(18) Benevnelsen 'bismerpund' om det båhuslenske smørpundet på 1400-1600-tallet er funnet kildebelagt. Dette forhindrer ikke at det samtidig var vektmessig lik det vestgøtske lispund smør. Asgaut Steinnes skriver at det båhuslenske smørpundet på 1400-tallet endret seg til svensk smørvekt (hér vel ment vestgøtsk). Denne smørvekten var imidlertid en nyordning etter lybsk smørvekt, som derfor også ble innført i Båhus len samtidig med Vestgøtland. Hvor stort dette pundet var er pr. idag litt uklart. Oppgaver svinger fra 6,6, til 8,5 kg(19), så her er det for enkelthets skyld (og dette får forbli foreløpige tall inntil sikrere tall foreligger) regnet med hver pund = 7 kg.

Etter Jb 1485 ga en rekke eiendommer gyllen i landskyld. Av den summering som Jb selv inneholder, samt av selve satsene, ser en at det gikk 12 skilling i hver gyllen. Denne gyllen ble kalt Bergensgyllen, og er kjent fra omkring midten av 1400-tallet, men var en regneenhet, ingen virkelig mynt.(20) På Kastelle-godset må gyllen være i bruk senest på 1460-tallet. Det ser vi av merknaden om Torske, der det anføres gek af tesse ij gaarda jx gyllene reidepeninge then tiid gamble Lødilse war bygt.(21) Satsene er eldre enn grunnleggelsen av Ny Lødøse i 1473. Av adelsgodset i Båhus len gikk det i senmiddelalderen også gyllen.(22) Denne typen gyllen som regneenhet var også kjent i Sverige.(23)

Landskyld og forngild landskyldregning

Landskyld som fenomen var godt innarbeidet i Ranrike allerede på 1100-tallet. Dette vet vi dels av at jordetallsregningen markebol etter skåren går tilbake på myntverdier fra midten av 1100-tallet(24), dels ved at landskyld er nevnt i alle de viktige kongesagaer ved en episode i året 1139, da en av kong Inges ombudsmenn, Finn Sauda-Ulvsson, ble drept på Kville (kongsgård) i Ranrike mens han tok inn kongens landskyld.(25) Oslobiskopen Nikolas tok inn landskyld i Viken tidlig på 1200-tallet.(26) Etter Morkinskinna tok høvdingen Sveinke Steinarsson inn kong Olav Bondes (Kyrre) landskyld øst ved Gøtelv (1080-90-tallet), mens landskyld omtales som en fast ordning ved kong Inges riksstyring.(27)

Det ble i Jb 1354 presisert at klosterjordene skulle regnes forngilde, till forngilldz at reiknaalth till forngildz at ræinka.(28) Forngild regnemåte betød regnemåten at átta ertoga smiorvi, det vil si at 1 løp smør var satt til 8 forngilde ørtoger.(29) Inndelingen av løpen var følgende:

1 løp = 3 pund = 72 merker

1 pund = 24 merker, når 1 ørtogbol utgjør 9 merker smør, blir 8 ørtogbol lik 9 x 8 merker smør = 1 løp.

Etter forngild regnemåte utgjorde landskylden av 1 markebol ialt 3 løper smør, en landskyld på 1 løp smør tilsvarte et jordtall på 1/3 markebol = 2 øresbol 2 ørtogbol. Som eksempel på at 'forngild' ble regnet nettopp slik også i Båhus len, kan en se gavebrevet fra herr Bjarne Audunsson, datert Tunsberghus 4.2 1320. Han hadde gitt 20 markebol i søndre Viken til Mariekirken i Oslo, og disse 20 markebolene skulle regnes at 8 ertog s og skulle gi i landskyld 20 merker fornar.(30) Vi vet etter dette at nettopp denne regnemåten med en slik smørpris ble anvendt på Kastelle-godset omkring tiden 1300-1354.

Forholdet i jordtall var

1 markebol = 8 øresbol = 24 ørtogbol

1 øresbol = 3 ørtogbol = 60 penningbol

1 ørtogbol = 20 penningbol.(31)

 

Dette blir i denne oppgaven uttrykt som 1:8:24, således at eiendom på 16 øresbol 2 ørtogbol nevnes med jt 2:0:2, en gård på 1 markebol 4 øresbol 1 ørtogbol, nevnes som jt 1:4:1. 1 markebol ga i landskyld 1 mark sølv, - og da sølvet ble presisert å skulle være forngild vil det vil si mynt, = 1/3 mark brent (rent) sølv, og 1 øresbol ga tilsvarende 1 øre sølv (mynt) = 1/3 øre brent sølv.

Den eldste jordtaksering fant sted senest tidlig eller på midten av 1100-tallet, og ble i kildene fra sent 1200-tall og utover på 1300-tallet betegnet som markebol/øresbol 'át skáronn', etter skåren. Denne benevnelsen er kjent fra Ranrike. Den yngre, forngilde, skriver seg fra ca 1250-1270, eller enda senere. Øresbol-tallene holdt seg fast i Båhus len til 1600-1700-tallet. Da ble 1 øresbol i hovedsak omregnet til 1 tønneland.

Landskyldregningen presiserte det særskilte forholdet mellom smør og sølv. Landskyldregningen med korn fulgte kornprisen. Steinnes regnet ut kornpris til 4 øre forngild pr. skippund korn.(32)

Oppgavene var: 1 pund korn = 3 5/9 øre f., Oslo 1342, 1 pund korn = 3 øre f., Vestfold 1346 (og 1 pd korn = 1 løp smør), 1 pund korn = 3 3/4 øre f., Økerø 1371. I Gårdshistorien har jeg regnet om landskylden i korn til forngild regnemåte etter den verdien Steinnes valgte, 4 øre f. pr pund. Dette kan imidlertid være for høy kornpris. Alle summer, det være seg i Gårdshistorien som ellers i kapittel 3 og 4, forutsetter derfor prisen 1 pund korn = 4 øre forngild. Det spinkle materialet som kan anvendes, tre oppgaver, skulle indikere at bare 3,5 øresbol var nok for å gi 1 pund korn i landskyld, ikke 4 øresbol.

Jb 1354 oppga summen 226 markebol. Etter landskyldregningen som er anvendt fikk jeg en sum nærmere 236 markebol.(33) Om en satte verdien av 1 pund korn til 3 1/2 øre f. eller 3 øre 1 ørtog forngild, ville det samlede jordtall minske med omlag 10-11 markebol. Det ville bringe samsvar mellom oppgitt og beregnet jordtall for godset pr. 1354. (Ved en senere ytterligere granskning av klostergodset kan en kanskje vurdere å regne med en kornpris på 3:1 - 3:1,5 øre forngild.)

 

Yngre landskyldregning. Om Døssebakke var det i 1485 nevnt '2 pund smør eller dess verd', som viser at landskyldregning var i funksjon i Båhus len, men de nærmere verdiforhold ble ikke oppgitt. En rekke vitnesbyrd fra jordebøkene på 1500-tallet forteller om landskyldregning. En kan da slutte at verdiforholdene hadde endret seg i senmiddelalderen.

NOTER

1. Vesentlig etter Asgaut Steinnes, Gamal skatteskipnad i Noreg (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, II. Hist.-Filos. Klasse, 1930 No. 1 og 1933 No. 3). Samlet i Fotografisk opptrykk utgitt av Kildeforlaget, Oslo 1982; Mål, vekt og verderekning i Noreg i Millomalderen og ei tid etter, Nordisk Kultur XXX, Mål og vekt (Oslo-Stockholm-København 1936), s. 84-154.

2. Denne, og de tre neste myntopplysningene fra A Steinnes, meddelt av Gunnar I Pettersen. Jfr. Asgaut Steinnes, Peningar veignir og peningar svarir, [norsk] Historisk Tidsskrift 5 Rekke Bind 6 (Oslo, 1927), s. 522-532; samme, Mynt-rekning på 13-hundratalet, [norsk] Historisk Tidsskrift 28 (= 5 R 7) (Oslo 1927-29), s. 388-400; samme, Gamal myntrekning endå ein gong, [norsk] HT 28, s. 448-457.

3. Gjengjerden 1528, NRJ IV, s. 166-215. Jb Båhus len ca 1530, NRJ V, s. 121-172.

4. Samme sted.

5. Dvs. penninger. Første gang påtruffet Jb Vigen 1544, NRJ V, s. 266, men forholdet var gammelt.

6. Se nedenfor, neste side.

7. Først i Akershus lensregnskap 1557-58 og 1560-61, trykt NLR I-II.

8. NLR I-II, 1557-1561.

9. Etter A Steinnes har det i Kastelle klosters Jb 1354 troligst vært regnet 1 såld = 2 mæler = 6 skjepper, dvs at 1 såld = yngre 1 tønne; samt at det er regnet 1 pund korn = 2 såld. Dette ser ut til å være den rimeligste løsningen. Jfr. NK XXX, s. 42.

10. A Steinnes beregnet utifra skriftlige kilder og vekter. En parallell undersøkelse er foretatt av Nils Sahlgren, Äldre svenska spannmålsmått. En metrologisk studie (Nordiska museums Handlingar, 69, Stockholm 1968). N Sahlgren anvendte bevarte skjepper i museene. Han skriver: "Till de interessanta norska målkärlen åtenkommer jag i samband med de geometriska analyserna. Där kommer även att påvisas den märkliga överensstämmelse som erhålles med de beräkningar Asgaut Steinnes företaget på de gamla norska sädesmåtten" (s. 37, jfr. s. 70-71f, 48f).

11. Noe usikre er volumet på den båhuslenske mæle.

12. Tønne (som kornmål) er kjent i Båhus len fra 1371: Peter i Bjørkø (Økerø sogn, Bjørland prestegjeld, Hisingen) hadde i 1399 gammel gjeld til Økerø kirkebol på 4 tønner korn eller en ku; gjelden hadde stått regnskapsført i 28 år (RB, s. 529). Jfr. A Steinnes, Tiend-uppgåvone i biskop Øysteins jb (1933), s. 149.

13. Jb 1568, NRJ V, s. 641.

14. Denne tellemåten går tydelig fram av jordebøkene. Opplysningen av Hilmar Stigum, Bismerpund, KLNM I, sp. 640, og deretter hos Löfving om at 1 pund = 36 merker er uriktig. Se f.eks. den trykte utg. av Jb 1568, NRJ V, på s. 592-640, s. 606f, 616f, der en lett kan sammenligne innførslene med summene nederst på hver side. A Steinnes, NK XXX, s. 95, har det riktige, 24 merker. Norges Riges Taxt (NRA, Tillegg til skapsaker, pk. 5) har 24 merker.

15. Innebar at 1 løp var omlag 2,5 pund etter ny vekt. Dette stemmer overens med opplysningene i Norgis Riges Taxt. Om størrelsen, se nedenfor.

16. Jb 1568, NRJ V.

17. Om arkeologiske fund av bismervekter i Konghelle og Lødøse, se Elisabeth Svärdström, Besman och tilbehör från Lödöse, Fornvännen. Tidskrift för svensk antikvarisk forskning, 1966, s. 173-177.

18. Se Gårdshistorien, Valle sogn.

19. Sam Owen Jansson, Mått, mål och vikt i Sverige till 1500-talets mitt, Nordisk Kultur, XXX, Mål og vekt (Oslo-Stockholm-København 1936), s. 1-57, særlig s. 22-25, 53, pundet mellom 6 og 9 1/2 kg; Ole J Benedictow oppgir, med referanse til Bruns Die Lübecker Bergensfahrer, en lybsk pundvekt på 6,786 kg, se Hartvig Krummedikes jordegods (1970), s. 43. Nyere svenk agrarhistorisk litteratur bruker lispundvekt helt opp i 8 kg. S O Jansson (NK XXX, s. 21) oppgir Skara-bisman til 344,3 gram, hvis 1 pund smør besto av 24 slike mark gir det en smørpundvekt på 8,26 kg. Det finnes også svensk agrashistorisk litteratur som oppgir 1 svensk lispund smør = 8,86 kg.

20. Finn Hødnebø, "Bergensgylden", KLNM I (1956), sp. 466. En Bergensgyllen var før 1570-årene alltid det samme som 12 danske skillinger. Det ble også regnet fra 1530-tallet til 1560-tallet med 24 skilling danske = 2 Bergensgyllen = 1 lod sølv; se Asgaut Steinnes, Leidang og landskyld (1928), s. 26, 68. Et brev fra Bergen 27.3 1486 spesifiserte utleie av hus mot en årlig leie av "6 gyllen for hver bod langs med gaden og 12 skilling i gyllen, slig som slaaes af kongens stede" (Norske Magasin. Skrifter og Optegnelser angaaende Norge og forfattede efter Reformationen, I (samlede og udgivne af N[icolay] Nikolaysen,

Christiania 1858), s. 576, brev nr. 22). Brev fra Erik Rosenkrantz 1568 ved utleie av kålhage "gives en Bergengylden, 12 s regnet i samme Gylden" (Norske Magasin I, s. 483). NRJ har en mengde steder opplysninger om det samme (1516 og årene etter). A Steinnes har også nevnt at det ble regnet med Bergensgyllen i Båhus len i 1540-årene, se NK XXX. Jfr. NRJ V, s. 172 (8 g[gyllen] = 6 mark) og 420 (5 gyllen omregnes til 3 mark 12 skilling), begge svarer til 1 gyllen = 3/4 mark danske = 12 skilling. Navnet 'Bergensgyllen' ble ikke anvendt i Båhus len, kun 'gyllen'.

21. Jb 1485:46-48.

22. Herr Knut Knutsson [båt] til Moland (på Ordost) hadde landskyld fra Tjørn i "lette gyllen", nevnt side om side med "mark lybsk" (Hans jordebok fra tiden 1498-1519, i avskrift 1551, trykt i NRJ III, s. 9-20, se s. 11). På dette samme godset ble gyllen brukt ennå i 1535, mens "mark lybsk" nå betegnes "mark" (Jordebok over herr Vincents Lunges gods i Norge 1535, trykt i NRJ IV, s. 471-495, se s. 493).

23. Lette gyllen belagt i Sverige 1458, 1477, i Danmark ("licht" gyllen) belagt i 1447 = 11 1/2 skilling, se Nils Ludvig Rasmussen, Gyllen, KLNM V (1960), sp. 606-615.

24. Steinnes, Gamal skatteskipnad. Om landskyld, jfr. Fritzner, Ordbok, med henvisninger til Frostatingsloven innledn. 16.1, Landsloven 7,7.3, latin; debitum fiscale.

25. Fagrskinna (utg. 1902-03), s. 350; Morkinskinna og Heimskringla.

26. Skálholtsbók yngsta (utg. 1910-86), s. 265.

27. Morkinskinna (utg. 1932), s. 309, 430.

28. Jb 1354:34, 129.

29. Halvard Bjørkvik, Ørtogbol, KLNM XXI (1977), sp. 31-32.

30. Hovedteksten: DN XVI, nr. 2; Norske Middelalderdokumenter nr. 69; jfr. RN IV, nr. 9.

31. Dette gjelder også i Elvsyssel, jfr. A Steinnes, NK XXX, s. 74.

32. A Steinnes, Tiende-uppgåvone (1933), s. 148-149.

33. Se kapittel 3.