Ureddmonumentet, Gildeskål kommune

Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 16. sep. 2020 kl. 16:18 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Minneplate, Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Navneplater, Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Navneplater, Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Navneplater, Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Det opprinnelige Ureddmonumentet, Gildeskål kommune, Nordland, 2011.

Ureddmonumentet til minne om Uredd-ulykken i 1943 ligger langs riksvei 17 (Nasjonal turistveg Helgelandskysten) på vei mot Mevik i Gildeskål kommune, Nordland. Monumentet står på Ureddplassen med adresse Fv17 310, 8145 Storvik.[1]

Historie

Monumentet og rasteplassen er oppkalt etter ubåten P41 «Uredd». I februar 1943 seilte ubåten ut på sitt siste oppdrag. Seks agenter fra Kompani Linge skulle fraktes til Gildeskål, for deretter å ta seg til gruvene i Sulitjelma for å sabotere kraftstasjonen som var viktig for den tyske krigsindustrien. Sabotasjeaksjonen hadde kodenavnet «Operation Seagull». Farvannet mellom Gildeskål og Meløy skulle ifølge britisk etterretning være trygt, men dette stemte ikke. I 42 år visste ingen hva som hadde skjedd med ubåten. Først i 1985 ble vraket funnet på 105 meters dyp i Fugløyfjorden med et stort hull i skroget. Ubåten hadde gått på tyske miner. I 1986 ble vraket erklært som krigsgrav.

Det opprinnelige minnesmerket ble avduket av kong Olav V 18. juni 1987[2] til minne om de 42 omkomne[3] som fikk sin grav i Fugløyfjorden under 2. verdenskrig. Sverdfisken som er laget av den islandske kunstneren Erlingur Jonsson peker ut mot stedet der Uredd forliste.[4] Bilde av det opprinnelige minnesmerket er gjengitt på Wikipedia og i Digitalt Museum.[5]

I forbindelse med den nye rasteplassen som ble offisielt åpnet i november 2017 fikk monnumentet ny marmorsokkel. I pressemeldingen fra Nasjonaleturistveger.no (Statens vegvesen)[6] fortelles det at det ble bygd ny parkeringslass og et toalett i glass og betong samt en utsiktsterasse og et amfi. Amfiet fører ned til strandsonen og er formet som en bred trapp med vekselvis trapp- og sittetrinn. Trappeanlegget har ifølge strekningsansarlig for Nasjonal turistveg Helgelandskysten, Steinar Skaar, en unik utsikt og tilbyr gode sitteplasser godt skjermet for trafikkstøy. På amfiet er det satt ut sittebenker i marmor fra Fauske og Ureddmonumentet har fått en god plassering. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 15 millioner kroner og er utarbeidet av LANDSKAPSFABRIKKEN AS v/Inge Dahlman. Toalettbygget er tegnet av arkitektene Haugen/ Zohar. Entreprenør var Moldjord bygg og anlegg AS.

Ifølge Steinkjerleksikonet er det også minnesmerker over Uredd ved Håkonsvern, i en minnepark i Dundee, Skottland og på Akershus festning.[7]

Falne

  • Arne Andersen
Oslo
  • Fritz Andersen
Horten
  • Harald Arntzen
Svolvær
  • Per Kåre Austnes
Haramsøy
  • Jack Barker
England
  • Thorvald Brown
Stavanger
  • Wilfred John Cond
England
  • Arne Dahl
Oslo
  • Henry Dahlberg
Bergen
  • Eivind Dahl Eriksen
Fauske
  • Leif Sethne Eriksen
Fredrikstad
  • Erling Ragnvald Fleten
Bergen
  • Per Getz
Oslo
  • Sverre Granlund
Bodø
  • Thorleif Grong
Namsos
  • Kaare Haatvedt
Skien
  • Victor Habgood
England
  • Hans Rohde Hanssen
Glamos
  • Einar Leofred Holm
Oslo
  • Harry Meidell Håkonsen
Haugesund
  • Josef Johannessen
Kragerø
  • Nikolai Kausland
Kleppestø
  • Rolf Kristensen
Husøy i Sem
  • Hugo Laine
Ålesund
  • Nils Nilsen Midttveit
Telavåg
  • Kristian Mortensen
Tofte i Hurum
  • Aksel Nilsen
Tromøysund
  • Paul Kristjern Nygård
Fauske
  • Magnus Otterstad
Masfjord
  • Olav Mandius Rasmussen
Haugesund
  • Rolf Quernheim Røren
Horten
  • Robert Samdal
Bergen
  • Birger Høyer Sjølie
Trondheim
  • Tobias Skog
Mosjøen
  • Finn Walther Smith
Larvik
  • Johan Petter Hansen Synnes
Vigra
  • Trond Evald Thoresen
Ørje
  • Svein Birger Valvik
Dale i Sunnfjord
  • Ole Magne Vikse
Haugesund
  • Christen Wedahl[8]
Sarpsborg
  • Mathias Øen
Dale i Sunnfjord

Uten navneplate

  • Alf Arnold Aarseth[9]
Haram

Referanser

  1. Google Map, søk på «Ureddplassen», sist besøkt 16. september 2020.
  2. Nordlandsposten 19. juni 1987 nr. 138 s. 1 og 2.
  3. På monumentet er det dog kun 41 navneplater, alle gjengitt under avsnittet «Falne». Det kan være at en navneplate forut for Arne Andersen er fjernet. Sammenligner man med navneoversikten i Hegland, Jon Rustung. Undervannsbåten Uredd : et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989, Oslo: Dreyer, 1990, så ser det ut til at det er Alf Arnold Aarseth fra Haram som ikke har navneplate festet på monumentet. Det understrekes at bildene i herværende artikkel ble tatt 29. juli 2020 og at navneplaten for Aarseth kan være satt opp igjen etter denne datoen. Ta kontakt med wikiadministrasjonen i så tilfelle.
  4. Hvis ikke annet er oppgitt bygger avsnittet på informasjonsskiltet som Statens vegvesen/Nasjonaleturistveger.no har satt opp. Avfotografert 29. juli 2020.
  5. Uredd-monumentet nær grensen til Meløy (Digitaltmuseum.no, sist besøkt 16. september 2020).
  6. «Helgelandskysten har fått en ny turistvegattraksjon» (Nasjonaleturistveger.no 24. november 2017.
  7. Per Getz (Steinkjerleksikonet, sist besøkt 16. september 2020).
  8. Er registrert under navnet Christen Weydahl med «y» i Våre falne, se Krigsseilerregisteret.no, sist besøkt 16. september 2020, om dette. Hvorfor han er oppført med Sarpsborg som hjemsted og ikke Horten er ukjent. Foreldrene var opprinnelig fra Tune og Våler i Østfold, men selv var han født i Asker.
  9. Se Hegland, Jon Rustung. Undervannsbåten Uredd : et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989, Oslo: Dreyer, 1990, s. 80.

Litteratur

Eksterne lenker