Til fotografen i uniform. 1691 bilder av eldre norske uniformer (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 18. nov. 2021 kl. 22:10 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
TittelTil fotografen i uniform.
1691 bilder av eldre norske uniformer
Forfatter(e)Strøm, Knud Erik
UtgiverForsvarsmuseet
UtgivelsesstedOslo
Årstall2011
Sideantall2 bind
NoterB.1: Hæren.
B.2 : Marinen, sivile etater, fremmede staters
sendemenn og konsuler, private organisasjoner.
Forsvarsmuseets skrifter, nr. 7
BibliotekkatalogB.1 Oria
B.2 Oria

Knut Erik Strøm (1949–) ga ut Til fotografen i uniform. 1691 bilder av eldre norske uniformer.[1] i Oslo 2011.

Boken inneholder fotografier av personer i militære og sivile uniformer tatt hos fotograf mellom 1840 og 1910. Ifølge anmelderen ligger verdien i boken i at slektsforskeren her kan danne seg et tidsbilde av verden slik den var. Den kan være nyttig for å identifisere uniformer på gamle private fotografier. Personalhistoriske opplysninger er ikke hovedsaken, og er lagt inn i forskjellig grad. Boken har personregister og sammendrag på engelsk.

Olai Ovenstad (1870–1954), stabsfanejunker hos kommanderende general, 1910.

Omtaler og anmeldelser

Carsten Berg Høgenhoff anmeldte Til fotografen i uniform. 1691 bilder av eldre norske uniformer i Genealogen 2012.[2]

«Det er kanskje en bok litt utenom allfarvei for hverdagsgenealogien, dette. I Knut Erik Strøms Til fotografen i uniform viser forfatteren oss først og fremst 1691 bilder av eldre norske uniformer fra perioden ca. 1840 til 1910, som undertittelen lyder. Over 1380 sider, eller 5,4 kilo om du vil, går Strøm gjennom Hærens uniformer i bind 1, og i bind 2 Marinens uniformer og sivile uniformer. Hovedfokuset ligger naturlig nok på de militære, men som forsvarssjef general Harald Sunde sier det i forordet:

For oversiktens skyld er det viktig at fremstillingen inneholder både de militære og de sivile uniformer. Det er intet museum som har ansvaret for hele denne historien, og derfor prisverdig at Forsvarsmuseet her har tatt det samlede ansvar, og utgir dette verket.

Som sagt, dette er ikke den første boken en slektsforsker tyr til. Større nytte i den sammenheng har nok offiseren som er avbildet på side 63 i Til fotografen i uniform, stabsfanejunker Edvard Olai Pedersen Ovenstad. Dette er en mann slektsforskere flest har et forhold til, så det kan jo passe godt å bruke ham som eksempel på hvordan bildene er kommentert – så får Strøm tilgi at vi slektsforskere benytter anledningen til å få med oss litt genealogtrivia i farten:

78. Stabsfanejunker Evard Olai Pedersen Ovenstad Dette fotografiet av Ovenstad er fra Szacinskis etterlatte negativer og er datert 1910, det vil si året da denne uniformen ble erstattet med en uniform lik den til offiserene. Vi ser her uniformen etter at kartusjen var avskaffet. Mer interessant er det at dette fotografiet definitivt viser at snutehatten var i bruk av fanejunkerne helt frem til uniformsendringene i 1910. Det er også verdt å merke seg hvor lyse boullionene på hatten fremstår, hvilket kan sees som en bekreftelse på at disse følger reglementet av 1857, og fremdeles er i sølv, ikke i gull. Ovenstad som var blitt sersjant ved artilleriet i 1896, avanserte allerede i 1904 til stabsfanejunker hos kommanderende general, en stilling han hadde til 1929. Han skrev også det sentrale bokverket med offisersbiografier for alle offiserer i den norske hærs tjeneste før 1814. Noen meget få underoffiserer oppnådde ikke bare å få kongens fortjenestemedalje, men også å bli riddere av 2. klasse av St. Olavs orden. Ovenstad var den eneste som ble ridder av 1. klasse. (Oslo bymuseum).

Andre er omtalt i kortere vendinger, som

244. Menig ved artilleriet Nils Larsen Fotografiet av Nils Larsen er datert så sent som 1887, men han bruker fremdeles trøye med synlige knapper. På dette bildet får vi også et godt bilde av de meniges huggrem på sabelen. (Privat eie).

Det personalhistoriske tilsnittet er helt minimalt. Derfor blir det også uniformene i seg selv som blir det mest interessante også for en slektsforsker. Men det er som det skal være: ved siden av de personalopplysninger og detaljer man klarer å grave frem om anene, er det å danne seg et bilde av verden som den var, et viktig mål for slektsforskeren. Klesdrakten er en vesentlig del av dette bildet. Dessuten: For noen kan det jo rett og slett hende at man finner fotografier av tjukkeste slekta her!

De militære uniformene er selvsagt i klart flertall, men bind to vil for mange nok være vel så interessant som det første bindet om Hæren. I det andre bindet tar Strøm i tillegg til Marinen for seg sivile etater som tollvesen, brannvesen, sporvognselskaper, skogvesen, bergverk osv. Her er også navneregister for begge bindene, både over fotograferte og fotografer.

Forfatteren, Knut Erik Strøm, er et kjent navn blant uniformsinteresserte. Han har siden 1983 vært redaktør av årboken til Norsk Våpenhistorisk Selskap, hvor han har skrevet en rekke artikler om uniformer. I tillegg har han skrevet syv hefter om uniformer i Forsvarsmuseets småskriftserie. 1.

Noe av det første en legger merke til i Til fotografen i uniform, er gjennomgående god repro og solid papir. Dette materialet fortjener det. Svært mange av bildene er tatt hos fotograf, slik man gjorde det på den tiden, og det er også lett å la seg imponere av hvor godt håndverk de gamle fotografmestrene bedrev. Mye av dette var nok stasbildene som hang på veggen, hjemme eller på arbeidsplassen. Andre bilder er av mer ymse kvalitet, men gjengivelsen yter uansett opprinnelsen rettferdighet. Det andre man selvsagt legger merke til, er at det stort sett var menn som uniformerte seg. I den grad det er kvinner med på disse bildene, er de der ofte som hustruer – men i Frelsesarmeen, der er kvinnene godt representert. Endog noen guttunger i uniform finner vi. Buekorps er med, og noen piccoloer.

Som Strøm skriver i innledningen, har han konsentrert seg om det uniformshistoriske. Andre personalhistoriske data enn grad og navn i den grad det har vært tilgjengelig, har ikke ligget innenfor rammene for dette verket – selv om det for en del myndighetspersoners del er gitt litt mer utfyllende data. Stort sett viser boken til den rang personen hadde da bildet ble tatt, og ikke hvilken grad han måtte ha oppnådd senere i karrieren. Noen ganger har navn vært vanskelige å lese, og Strøm opplyser da om det i teksten. For mange mangler personalia overhodet, men så har da heller ikke det vært det sentrale tema for bøkene.

Et omfattende English summary i bind 2 gir en god samlet oversikt med kommentarer til hvert eneste bilde.

Registreringsarbeidet har tatt forfatteren over 30 år, og i tillegg til navneregistrene bringer han en omfattende oversikt over hvilke arkiver og museer som har supplert ham med bilder, med sporingsinformasjon. Han understreker at listen ikke er komplett og at det gjennom 30 år kan ha skjedd endringer ved de ulike arkivene, men oversikten er en god hjelp for å finne tilbake til originalbildene.

Dette er ingen komplett oversikt over alt som finnes av gamle norske uniformer, spesielt ikke når vi ser på det som ligger utenfor de militæres rekker. Men: Det gir et fint innblikk i en verden som har endret seg stort siden den gang. Det er for eksempel lenge siden vi forventet at embedsmenn stilte i uniform til hverdags. Departementsuniformene forsvant i 1905, og gallauniformer for embedsverket generelt ble avskaffet i 1908.

Det første bindet er i sin helhet tilegnet Hæren, med grader fra menig og opp. Bind to har undertemaene Marinen, sivile etater, fremmede staters sendemenn og konsuler samt private organisasjoner. For mange vil som nevnt avsnittet om sivile etater nok være like så interessant som det rent militære – har du en forfader i f.eks. brannvesenet, politi og påtalemyndigheten, jernbanen eller tollvesenet, kan du finne uniformen han bar her. Også kapittelet om private organisasjoner er mangslungent. Buekorps og piccoloer er nevnt allerede, og her er vognmenn, Frelsesarmeen, handelsflåten, sporvognselskaper, kusker, med mer – det er et omfattende materiale Knut Erik Strøm presenterer på de 1380 sidene. Carsten Berg Høgenhoff»

Referanser

  1. Strøm, Knut Erik. Til fotografen i uniform. Forsvarsmuseet, Oslo, 2011.
  2. Høgenhoff, Carsten Berg. «Nytt praktverk om norske uniformer ca. 1840–1910», Genealogen, hefte 1, 2012, s. 46–48.

Litteratur

  • Strøm, Knut Erik (2011). Til fotografen i uniform. 1691 bilder av eldre norske uniformer. Forsvarsmuseet, Oslo –  2 bind.